Veilaget Dyrendahl Bro

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi viser til klage datert 13. august 2013 som er sendt med brev fra Foretaksregisteret 26. september 2013. Vi beklager at behandlingen av klagen har tatt lang tid.

Klagen gjelder vedtak fattet av Foretaksregisteret 15. juli 2013 om å nekte registrering av Veilaget Dyrendahl Bro som forening. Meldingen ble nektet registrert fordi Foretaksregisteret fant at vedtektene ikke samsvarer med foreningsrettslige prinsipper.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere begrunnelsen for vedtaket følger nedenfor.

Klagerens fremstilling av saken

Klageren gjør gjeldende at medlemmene i en forening kan ha ulike medlemskap med forskjell i stemmerett og forskjell i rettigheter overfor foreningen. Videre gjør klager gjeldende at foreningens eiendeler kan fordeles mellom medlemmene ved oppløsning av foreningen.

Rettslig grunnlag

Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som finnes hos registerføreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaksregisterloven § 6-1. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. foretaksregisterloven §§ 6-1 og 5-2.

Det er de opplysninger som gis ved meldingen, som danner grunnlaget for Foretaks­registerets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registrerings­meldinger er på et administrativt plan, uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et AS som ikke følger aksjeloven eller et SA som ikke følger samvirkeloven. Om­vendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ANS eller et BA hvis vedtekter og drifts­form viser at selskapet er et AS.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper. I Foreningsrett med samvirkeloven (3. utgave) av Geir Woxholth står det i punkt 2.81 blant annet: ”Ved løsning av foreningsrettslige spørsmål vil man ikke sjelden stå uten noen veiledning i lov og rettspraksis. Ofte vil heller ikke vedtektene gi noe klart svar.” Videre i samme bok står det i punkt 2.83: ”Vi har imidlertid ingen alminnelige, preseptoriske [ufravikelige] regler som eksklusivt gjelder foreningene.”

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Ved­tektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid. I Woxholth Foreningsrett med samvirkeloven i punkt 2.851 står det: ”Det sentrale normgrunnlag i foreningsretten er vedtektene («loven»). Disse kan sies å utgjøre foreningens «forfatning», dvs den sentrale «privatiserte» rettkildefaktor i foreningsretten.” Til tross for små formalkrav må det bl.a. fremgå av vedtektene at det er en forening, og vedtektene kan ikke ha bestemmelser som strider mot foreningsformen. Foreningen må ha minst to medlemmer som forener seg om et bestemt formål. Medlemmene deltar i beslutninger som treffes, men er ikke eiere av formuen i foreningen. Foreninger er altså personsammenslutninger uten eiere og er selveiende.

Det øverste organet i foreninger er generalforsamlingen (årsmøtet). I Woxholth Foreningsrett med samvirkeloven punkt 5.243 står det: ”Det enkelte medlems mulighet til å gjøre sin innflytelse gjeldende på generalforsamlingen viser seg først og fremst gjennom retten til å avgi stemme. Som alminnelig prinsipp gjelder at hvert medlem har én stemme.”

Foreninger har vanligvis ikke noe økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede forenings­retten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger. Woxholth skriver om dette i Foreningsrett med samvirkeloven i punkt 2.5: ”Foreningene deles tradisjonelt i to grupper, de økonomiske (foreninger med økonomisk formål) og de ikke-økonomiske (forening­er med ikke-økonomisk formål). Innen gruppen økonomiske foreninger nevnes ofte samvirke­laget og boligsamvirket som to praktiske eksempler.” I de tilfeller hvor foreningen driver virksomhet med økonomisk formål som gir inntekter, for eksempel utleie av fast eiendom, vil inntektene bli skattepliktige.

Foreningsformuen er knyttet til formålet og er ikke eid av medlemmene, som for eksempel tilfellet er for aksjeeierne er i et aksjeselskap. Foreninger eier altså seg selv. Ved oppløsning av en forening vil midlene som måtte være igjen, ikke gå til medlemmene, på tilsvarende måte som medlemmene heller ikke er ansvarlige for eventuell gjeld. Med mindre styret har opptrådt på en måte som gir grunnlag for erstatning, er styret ikke ansvarlig for eventuell gjeld. De midlene som er til overs ved oppløsning av foreningen, går normalt til en lignende forening, en hovedforening eller til et formål som er fastsatt i vedtektene.

Departementets vurdering

I punkt 8 i vedtektene til Veilaget Dyrendahl Bro står det at nettoformuen ved oppløsning skal fordeles etter andeler. Vedtektene punkt 9 gir en oversikt over fordeling over andeler i laget basert på den enkelte deltakers eiendomsstørrelse og verdi. Vedtektene punkt 8 er ikke i tråd med de foreningsrettslige prinsippene, der eventuelle gjenværende midler ved oppløsning ikke kan deles ut til medlemmene. Videre tilsier vedtektene punkt 8 og 9 at medlemmene har eierandeler i laget. Heller ikke dette er i tråd med de foreningsrettslige prinsippene om at foreninger er selveiende.

Vedtektene til Veilaget Dyrendahl Bro inneholder også andre bestemmelser om rettigheter og plikter som medlemmene har iht. andeler som kan tilsi at laget ikke er en forening. Blant annet følger det av vedtektene punkt 7 at stemmerett på årsmøte er ut fra andel i laget. Som alminnelig foreningsrettslig prinsipp gjelder at hvert medlem i en forening har en stemme. 

Laget kan dermed ikke godkjennes som forening. For å bli registrert som forening må vedtektene til laget endres, slik at de samsvarer med de ulovfestede foreningsrettslige prinsippene også når det gjelder utdeling av eventuelle midler ved oppløsning. Et annet alternativ er at laget søker registrering med en annen organisasjonsform dersom det viser seg at laget reelt sett ikke er en forening. Foretaksregisteret kan eventuelt hjelpe til med å finne ut hva slags organisasjonsform laget reelt sett har.

Vedtak

I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets nektingsvedtak av 15. juli 2013 opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.