Veiledning - Organisering av opplæring i og på tegnspråk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Jagland
Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Brosjyre/veiledning | Dato: 13.08.1997
Veiledning - Organisering av opplæring i og på tegnspråk
Forord
Departementet har utarbeidet denne veiledningen til hjelp i arbeidet med å tilrettelegge opplæringen etter § 2-4 i forskrift for grunnskolen: "Rett og plikt til opplæring for hørselshemma" (Gsl § 8 nr 7, jf § 12).
Med hørselshemmede elever som har tegnspråk som førstespråk, menes elever som har behov for tegnspråk i sin kommunikasjon med omgivelsene og for å innhente informasjon. Funksjonelt tospråklige elever kan tilhøre denne målgruppen. Begrepene "hørselshemmede som har tegnspråk som førstespråk" og "døve elever" er bruk synonymt både i denne veiledningen og i læreplanene for fagene.
Veiledningen er utformet med tanke på å kunne gi noen konkrete forslag til praktiske og organisatoriske løsninger for å tilpasse opplæringen i og på tegnspråk i en overgangsperiode. Innholdet bygger på Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen og utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Veiledningen inneholder fem kapitler. Første kapittel gjengir Rundskriv F-91-97 om organisering av opplæringen for døve elever etter L97.
Andre kapittel tar for seg timefordelingen i Norsk for døve og Tegnspråk som førstespråk. Tredje og fjerde kapittel gir eksempler på praktiske løsninger når det gjelder organisering av tegnspråkopplæringen. Eksemplene viser ulike organiseringsmåter. Femte kapittel gir eksempler på årsplanlegging av tegnspråkfaget.
Da forutsetningene for å kunne gi opplæring i og på tegnspråk er vesentlig forskjellige i kommunene og i egne skoler/klasser for døve, har en valgt å gi egne eksempler for hver av disse to situasjonene.
Egne læreplaner for fagene for hørselshemmede elever som har tegnspråk som førstespråk, er både ut fra et historisk og et faglig perspektiv et nybrottsarbeid. Innføring av planene må betraktes som et utviklingsarbeid både når det gjelder fagutvikling og når det gjelder å finne gode praksismodeller.
Departementet vil følge dette arbeidet og etablerer en gruppe for oppfølging av læreplanene for hørselshemmede elever som har tegnspråk som førstespråk.
Oslo, juli 1997
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Innhold
- Rundskriv F-91-97 Organisering av opplæringen for døve elever etter L97
- Timefordeling i Norsk for døve og Tegnspråk som førstespråk
- Eksempler på organiseringsmodeller for døve elever som får opplæring på bostedsskolen i egen kommune
- Eksempler på organiseringsmodeller for døve elever (§ 2-4) som får opplæring i egne skoler/klasser for hørselshemmede
- Eksempler på årsplaner - barnetrinn og ungdomstrinn
1. Rundskriv F-91-97 Organisering av opplæringen for døve elever etter L97
Med L97 innføres nye læreplaner spesielt for døve elever; tegnspråk som førstespråk, tegnspråk fordypning, norsk for døve, engelsk for døve, engelsk fordypning for døve og drama og rytmikk for døve. Læreplanene i tegnspråk og tegnspråk fordypning er innarbeidet i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. De øvrige læreplanene er lagt inn på Internett (http://skolenettet.nls.no/) og skal trykkes og distribueres av Nasjonalt læremiddelsenter som Egne læreplaner for døve elever L97.
Læreplanen for tegnspråk som førstespråk innføres fra skoleåret 1997-98 på alle klassetrinn, tilpasset elevenes forutsetninger. Innføringen av de øvrige læreplanene følger innføringstakten ved elevens skole.
Retten til opplæring i tegnspråk, i samsvar med læreplan gitt av departementet, og retten til opplæring på tegnspråk i alle øvrige fag er nedfelt i § 2-4 Rett og plikt til opplæring for hørselshemma i forskrift for grunnskolen (Gsl §8 nr 7, jf §12).
Tegnspråk som førstespråk og norsk for døve
Faget tegnspråk som førstespråk er det grunnleggende kunnskaps-, redskaps og holdningsfaget for døve elever. Sammen skal opplæring i tegnspråk som førstespråk og norsk for døve gi god språklig kompetanse og bidra til funksjonell tospråklighet. Det nasjonale fellesstoffet i faget norsk for hørende er for døve fordelt mellom norsk for døve og tegnspråk som førstespråk. Disse fagene må derfor sees i sammenheng og koordineres for det enkelte opplæringstrinnet.
Engelsk for døve
Progresjonen i faget engelsk for døve er endret i forhold til engelskfaget for hørende fordi opplæring i engelsk forutsetter grunnkunnskaper både i norsk og tegnspråk. Opplæring i engelsk for døve gis på norsk tegnspråk. Faget inkluderer innføring i det engelske tegnspråket British Sign Language (BSL). Kurs i British Sign Language iverksettes gjennom et samarbeidsprosjekt mellom statens utdanningskontor i Telemark og Telemarksforskning.
Drama og rytmikk for døve
Faget drama og rytmikk for døve erstatter musikkfaget for hørende elever. Det nasjonale fellesstoffet fra musikkfaget er begrenset til et utvalg som gir mening og er nyttig også for døve elever.
Tegnspråk fordypning og engelsk fordypning for døve
Som alternativ til tilvalgsspråk på ungdomstrinnet kan døve elever velge tegnspråk fordypning eller engelsk fordypning for døve. Fagene skal gi elevene mulighet til å arbeide med områder de er spesielt interessert i eller ønsker å styrke og gi kompetanse utover den obligatoriske opplæringen i fagene. Elevene kan innenfor engelsk fordypning for døve velge å fortsette med BSL eller å få en innføring i American Sign Language (ASL).
Fag- og timefordelingen
Døve elever som begynner på skolen eller som er elever i grunnskolen, har til nå fått en uensartet opplæring i tegnspråk. Det er derfor i en overgangsperiode nødvendig å tilpasse opplæringen til elevenes ulike forutsetninger når det nye planverket tas i bruk. Dessuten bør organiseringen også tilpasses lokale forhold ut fra praktiske hensyn og elevenes situasjon.
| 1.-4. klasse | 5.-7. klasse | 8.-10. klasse | Sum | |
| Tegnspråk | 849 | 459 | 342 | 1650 |
| Norsk | 697 | 459 | 494 | 1650 |
| Til fordeling | 310 | 228 | 228 | 766 |
| Sum årstimer | 1856 | 1146 | 1064 | 4066 |
Jf læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) side 84.
Læreplanen i tegnspråk gjelder for elever som har tegnspråk som førstespråk. Elevene skal ellers ha samme fag og timetall som hørende elever, med tilleggstimer for opplæring i faget tegnspråk. 766 årstimer kan fordeles etter individuelle behov. Timerammen har som utgangspunkt å sikre alle elever en likeverdig opplæring. Dette medfører at elever med tegnspråk som førstespråk får et timetall utover den ordinære timerammen for L97.
Et timetall ut over ordinær skoletid kan by på visse pedagogiske og praktiske problemer knyttet til skoledagens lengde, skoleskyss m v. På grunnlag av sakkyndig vurdering og i samråd med foreldrene, kan derfor statens utdanningskontor godkjenne unntak fra fag- og timefordelingen i L97 etter søknad fra kommunen. Blant annet kan det være hensiktsmessig å flytte timer i tegnspråk fra ungdoms- og mellomtrinnet til småskoletrinnet, og/eller foreta en mindre reduksjon i timetallet på grunn av overlapping mellom fagene/fritak sidemål (jf §2-4 i forskrift for grunnskolen og veiledning om organisering av opplæringen for døve elever).
Veiledning om organisering av opplæringen for døve elever
Veiledningen vil bli lagt ut på Internett og dessuten sendt kommunene, statens utdanningskontorer og andre aktuelle instanser for grunnskoleopplæringen for døve elever.
Forøvrig viser vi til rundskriv F-13-96 og F-99-96.
2. Timefordeling i Norsk for døve og Tegnspråk som førstespråk
"Læreplanen i teiknspråk gjeld for høyrselshemma elevar som har teiknspråk som førstespråk. Læreplanen er lagt opp etter ei 10-års ramme, på same måten som ordinære læreplanar for fag. Elevane skal elles ha same fag- og timetal som for høyrande elevar, men tilleggstimar for opplæring i faget teiknspråk. Timetalet for teiknspråk og norsk skal vere totalt 4066 årstimar, fordelte slik: 2033 + 2033. 18 % av dette samla timetalet kan fordelast etter dei individuelle behova elevane har i dessa faga. På ungdomssteget kan høyrselshemma elevar velje fordjuping i teiknspråk framfor fordjuping i andre framandspråk." (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, s 84)
Dette betyr i praksis en økning på 2033 årstimer i forhold til den ordinære fag- og timefordelingsplanen.
Forskjellen i timer mellom L97 ordinær plan og L97 for elever med tegnspråk som førstespråk:
| KLASSETRINN | Brutto års-timer | Gj snittliguketime-tall | Tillegg for døve elever | Brutto årstimer totalt for døve elever | Gj snittlig uketimetall (38 uker) for døve |
| 1.-4. klasse | 3040 | 20 | 944 | 3984 | 26,2 |
| 5.-7. klasse | 3078 | 27 | 557 | 3635 | 31,8 |
| 8.-10. klasse | 3420 | 30 | 532 | 3952 | 34,6 |
| Brutto årstimer totalt | 9538 | 2033 | 11571 |
Som tabellen viser, betyr dette at hørselshemmede elever med tegnspråk som førstespråk vil få en vesentlig lengre skoleuke enn andre elever.
Dersom en fordeler årstimene gjennomsnittlig på trinnene, vil en få følgende fordeling i Tegnspråk som førstespråk og Norsk for døve:
| 1.-4. klasse | 5.-7. klasse | 8.-10. klasse | Sum | |
| Tegnspråk | 849 | 459 | 342 | 1650 |
| Norsk | 697 | 459 | 494 | 1650 |
| Til fordeling 18 % | 310 | 228 | 228 | 766 |
| Sum årstimer tegnspråk og norsk | 1856 | 1146 | 1064 | 4066 |
Timerammen har som utgangspunkt å sikre alle elever en likeverdig opplæring. Hørselshemmede elever som begynner på skolen, og elever i grunnskolealder har til nå fått ulik opplæring og har svært ulik bakgrunn og kompetanse i tegnspråk. Det er derfor nødvendig å tilpasse opplæringen til elevenes individuelle forutsetninger når L97 innføres.
2.1 Opplæringssituasjonen - en kort situasjonsbeskrivelse
Hørselshemmede elever med tegnspråk som førstespråk får i dag sin opplæring enten ved egne skoler/klasser for døve eller på sin bostedsskole som vanligvis eneste døve elev i klassen eller på skolen. Rammene for å kunne gjennomføre L97 for hørselshemmede elever med tegnspråk som førstespråk vil i disse to situasjonene være vesentlig forskjellige.
Departementet har valgt å dele målgruppen i to og komme med eksempler på aktuelle løsninger for hver av de to målgruppene.
Kommunale tilbud til enkeltelever
Gjennomføring av egne læreplaner vil være en betydelig utfordring både organisatorisk og faglig. Systematisk språkopplæring i tegnspråk forutsetter både et tegnspråklig miljø og en god lærerkompetanse. Det høyere timetallet tilsier at strukturen på skoledagen for døve elever vil måtte avvike fra strukturen for øvrige elever. Det blir viktig å gjøre visse tilpasninger slik at en unngår organisatoriske og praktiske vansker og uheldige sosiale konsekvenser for elevene.
De fleste elevene som går på bostedsskolen, befinner seg på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. På ungdomstrinnet går de fleste elevene på døveskolene, og tallet på landsbasis er bare på ca 5-10 elever som fremdeles går på bostedsskolen.
Statlige og kommunale tilbud i egne skoler/klasser for døve
Utgangspunktet for å gjennomføre L97 ligger godt til rette ut fra både et faglig og et organisatorisk synspunkt. Fagkompetansen finnes tilgjengelig, og den enkelte skole bør kunne prøve ut nye måter å strukturere skoledagen på innenfor de retningslinjer som er gitt for opplæringen for døve elever.
En høyere timetallsramme skaper ingen vesentlige problemer på småskoletrinnet og mellomtrinnet. På ungdomstrinnet vil skoledagen bli lang, spesielt i forhold til daglige eller ukentlige hjemreiser. Det kan her være behov for å tilpasse/redusere timetallsrammen noe.
Et timetall ut over ordinær skoletid kan by på visse pedagogiske og praktiske problemer knyttet til skoledagens lengde, skoleskyss m v. På grunnlag av sakkyndig vurdering og i samråd med foreldrene, kan derfor statens utdanningskontor godkjenne unntak fra fag- og timefordelingen i L97 etter søknad fra kommunen. Dette gjelder også for L97 Samisk.
2.2 Noen forutsetninger
Som grunnlag for departementets forslag til praktiske løsninger har en lagt følgende føringer:
- Kompetansesentra skal være en base for tegnspråkopplæringen for elever som går på bostedsskolen.
- Det er en forutsetning at kommunene benytter deltidsopphold på kompetansesentra for å kunne gjennomføre undervisning etter § 2-4.
- Deltidsopphold på kompetansesentra skal planlegges og gjennomføres ut fra elevens behov for opplæring i tegnspråk.
- Sidemålsopplæring på ungdomstrinnet (§ 2-4 pkt. 2) kan velges bort og erstattes med tegnspråk.
- For elever på bostedsskolen bør de to uketimene til individuelle behov (18 % av timetallet i norsk og tegnspråk) komme i tillegg til klassens uketimetall.
- Der det geografisk er mulig, kan kommunene tenke interkommunale løsninger (§ 2-4 pkt 5).
På grunn av det høye timetallet vil en måtte foreta noen valg og gjøre noen kompromisser alt etter elevens opplæringsbehov. Det er derfor meget viktig at foreldrene er med i planleggingen og gir sitt samtykke til løsninger som avviker fra "normen". Timeplanlegging bør tilrettelegges på en fleksibel måte ut fra lokale forutsetninger og behov.
Det forutsettes et nært samarbeid mellom den enkelte skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fylkesaudiopedagog-tjenesten og kompetansesenteret for å kunne tilrettelegge en opplæring i kommunen som kan gjennomføres i praksis.
Variabler som kan legges til grunn for ulike organiseringsmodeller
- På grunn av noe overlapping mellom læreplanene i Norsk for døve og Tegnspråk som førstespråk er det mulig ut fra et faglig synspunkt å foreta noe reduksjon av det totale timetallet.
- Det er mulig å utvide skoleåret med en 39. uke hvor kompetansesentra tilbyr studie-/kursopphold/aktivitetsuke relatert til læreplanen i tegnspråk.
- Det er naturlig at skolene i kommunene i noen grad tilbyr tegnspråkopplæring f eks innenfor Skolens og elevenes valg.
- Tilvalgsfag på ungdomstrinnet kan eventuelt reduseres noe/samordnes med tegnspråkopplæring.
- Der det er mulig, kan en knytte noe tegnspråkopplæring organisatorisk til skolefritidsorgningen (SFO).
Som praktiske løsninger har en valgt å liste opp ulike variabler som en mener er tjenlige for hovedtrinnene. Ut fra disse har en satt opp eksempler for hvert trinn på hvordan kommunene og skolene praktisk og organisatorisk kan tilpasse opplæringen ut fra den enkelte skoles muligheter.
3. Eksempler på organiseringsmodeller for døve elever som får opplæring på bostedsskolen i egen kommune
Læreplanen i Tegnspråk som førstespråk understreker betydningen av tegnspråkopplæring tilknyttet et tegnspråkmiljø.
" Ettersom tegnspråk er både et redskapsfag og et fag som skal gi elevene kunnskaper og holdninger, er avlesnings- og opplevelsesaspektet sentralt. Elevene må være i aktiv kommunikativ samhandling med andre. Det forutsetter aktiv dialog med andre tegnbrukere..." (L97 s 134).
Dette lar seg vanskelig gjennomføre på elevens bostedsskole. En har derfor skissert noen forslag til modeller som kan ivareta den døve elevens rettigheter og opplæringsbehov så langt det er praktisk mulig.
Forutsetninger
- En forutsetning for de ulike eksemplene er at eleven får deltidsopphold på et kompetanse-senter for hørselshemmede et visst antall uker hvert skoleår - f eks fem uker. Der vil eleven få bruke og utvikle sine tegnspråkferdigheter i samhandling med andre. Tegnspråkopplæring knyttet til kultur- og fritidsaspektet vil også bli ivaretatt under deltidsopphold.
- En annen forutsetning er at 18 % (to uketimer) til individuelle behov i Norsk for døve og Tegnspråk som førstespråk, legges til elevens bostedsskole med tegnspråkkyndig pedagog og kommer i tillegg til klassens timetall.
Variabler i de ulike modellene
- Tegnspråkplanen og norskplanen har noe overlappende emner. Dette kan eventuelt nyttes til en mindre reduksjon av timerammen.
For et døvt barn på egen bostedsskole vil det være formålstjenlig at øvrige elever i klassen/skolen får et innblikk i tegnspråk for å lette kommunikasjonen med den døve eleven. Det vil være naturlig å bruke noe av timerammen for "Skolens og elevenes valg". - Et utvidet skoleår - 39. skoleuke knyttet til kompetansesenteret - kan organiseres som aktivitets-/studieuke der tegnspråkopplæring knyttes til kulturelle emner i planen og tema-/prosjektarbeid som arbeidsmåte vil være sentralt.
Organisatoriske løsninger vil være ulike ut fra lokale forhold.
Nedenfor følger for hvert trinn
- timerammen for trinnet
- variabler knyttet til de ulike forslag til modeller
- eksempler som eventuelt kan være til hjelp for den enkelte kommunen
3.1 Småskoletrinnet 1.-4. klasse
Småskoletrinnet vil være preget av en satsing i forhold til tilegnelse av tegnspråk.
Tegnspråk 849 årstimer - norsk 697 årstimer - til fordeling (18 %) 310 årstimer = sum årstimer: 1856.
På småskoletrinnet vektlegges utvikling av språklig selvtillit, det å oppdage grunnleggende trekk ved språkene og egenproduksjon av tekster.
Timerammen for trinnet
|
Variabler knyttet til de ulike modellene
- Timeressurser organisatorisk tilknyttet SFO.
- Interkommunalt samarbeid/samlinger mellom flere elever.
- Utvidet skoleår knyttet til kompetansesenter (39. uke).
- Reduksjon av uketimerammen med 1-2 timer der tegnspråkopplæring knyttes til "Skolens og elevenes valg".
- Reduksjon av uketimerammen/årstimerammen i forhold til overlappende emner i tegnspråkplanen og norskplanen .
Med de forutsetninger som er gitt innledningsvis, er følgende eksempler ment som et idégrunnlag for kommuner og skoler til å lage lokale modeller ut fra egne behov.
EKSEMPEL 1
Økningen av timetallet for døve elever i forhold til øvrige elever er på 228 årstimer pr klassetrinn og kan f eks brukes slik:
|
76 årstimer 76 årstimer 30 årstimer 30 årstimer 16 årstimer |
| Totalt | 228 årstimer |
Kommentarer til eksempel 1. Småskolen 1.-4. klasse
76 årstimer til individuelle behov er tenkt til styrkingstiltak i tegnspråk og/eller norsk og kan nyttes slik:
- styrke begrepsinnlæring i tegnspråk og norsk
- avlesningstrening
- trening i å gjengi, forklare, formidle
- styrke lese- og skriveopplæringen med utgangspunkt i forholdet mellom bokstavenes håndform og skriftbilde
- leseteknikk og leseforståelse
- produsere videobrev - kontakt med andre døve, eventuelt andre skoler
- kommunikasjon ved hjelp av tale
- innføring av selvstendig bruk av teknisk utstyr som f eks FM-utstyr, video, IT, CD-rom, teksttelefon o l
76 årstimer lagt til SFO kan nyttes slik:
- "tegnspråkverksted" med skolekamerater i tegnspråklek (håndformer)
- litteraturformidling på tegnspråk
- gjennom lek danne grunnlaget for begrepsutvikling i andre fag
- tegnspråk - mime - pantomime
- "døv/hørende" - likheter og forskjeller
30-60 årstimer knyttet til tegnspråkopplæring under deltidsopphold ved kompetansesenter kan nyttes slik:
- styrke læreplanens hovedmomenter som omhandler muntlig samhandling med andre tegnspråklige barn og voksne
- arbeide med emner som er spesielt knyttet til språk- og kulturkunnskap og utvikling egen identitet, tekstskaping på tegnspråk og kulturelle opplevelser knyttet til døvemiljøet
16 årstimer knyttet til lokal/regional tilpasning kan nyttes slik:
- bruk av tema-/prosjektarbeid som arbeidsmåte knyttet til lokal tilpasning i forhold til egen identitet som døv og med tilhørighet til lokalsamfunnet (f eks lokale tilbud til døve, jeg og mitt språk, jeg og min kamerat)
- eventyrprosjekt
(se læreplanverket s 137-141)
Et alternativ til eksempel 1 kan f eks være å øke tegnspråkressursen i forhold til SFO og interkommunalt samarbeid mot ikke å ha et utvidet skoleår (39. uke).
EKSEMPEL 2
Økningen av timetallet for døve elever i forhold til øvrige elever er på 228 årstimer pr klassetrinn. Dersom en velger å bruke 38 årstimer i tegnspråk knyttet til "Skolens og elevens valg" og i tillegg velger å redusere med 38 årstimer på grunn av overlappende emner i tegnspråk og norsk, vil økningen i timetall for den døve eleven være 152 timer på årsbasis pr klassetrinn (228 årstimer - 76 årstimer=152 årstimer). De 152 årstimene pr klassetrinn kan f eks disponeres slik:
|
76 årstimer 30 årstimer 10 årstimer 36 årstimer |
| Totalt | 152 årstimer |
3.2 Mellomtrinnet 5.-7. klasse
Mellomtrinnet vil være preget av en jevn fordeling av ressursene i tegnspråk og norsk. Tegnspråk 459 årstimer - norsk 459 årstimer - til fordeling (18 %) 228 årstimer = sum årstimer: 1146.
På mellomtrinnet vektlegges tospråklighetsperspektivet, dvs å bruke språket til å dele opplevelser/"løse problemer" og arbeide med leseferdigheter.
Timerammen for trinnet
|
Variabler knyttet til de ulike modellene
- Interkommunalt samarbeid/samlinger mellom flere elever.
- Utvidet skoleår knyttet til kompetansesenter (39. uke).
- Reduksjon av årstimerammen med 38 årstimer der tegnspråkopplæring knyttes til "Skolens og elevenes valg".
- Reduksjon av årstimerammen i forhold til overlappende emner i tegnspråkplanen og norskplanen som nyttes til f eks formidling av norsk litteratur på tegnspråk.
Med de forutsetninger som er gitt innledningsvis, er følgende eksempler ment som et idégrunnlag for kommuner og skoler til å lage lokale modeller ut fra egne behov.
EKSEMPEL 1
Økning i timetall for døve elever i forhold til andre elever er på 185,7 årstimer pr klassetrinn og kan f eks brukes slik:
|
76 årstimer 30 årstimer 10 årstimer 32 årstimer 38 årstimer |
| Totalt | 186 årstimer |
Et alternativ til dette eksemplet kan være å knytte noe av tegnspråkopplæringen til resten av klassen i forbindelse med "Skolens og elevenes valg".
Et forbruk på 38 årstimer til dette vil gi eleven et merforbruk i forhold til øvrige elever på 147,7 årstimer (3 uketimer)i stedet for 185,7 årstimer.
EKSEMPEL 2
Økning i timetall for døve elever i forhold til øvrige elever er på 185,7 årstimer pr klassetrinn. Dersom en velger å bruke 38 årstimer til "Skolens og elevenes valg", og samtidig reduserer med 38 årstimer på grunn av overlappende emner i tegnspråk og norsk, vil økningen i timetallet bare utgjøre 109,7 årstimer (185 årstimer - 76 årstimer=109,7 årstimer). De 109,7 årstimene pr klassetrinn kan f eks disponeres slik:
|
76 årstimer 25 årstimer 10 årstimer |
| Totalt | 111 årstimer |
Kommentarer til eksempel 2 mellomtrinnet 5.-7. klasse
76 årstimer til individuelle behov er tenkt til styrkingstiltak i tegnspråk og/eller norsk og kan nyttes slik:
- for å bedre leseteknikk, lesefart og leseforståelse
- for å øke tegnspråkbegreper knyttet til andre fag
- for å bevisstgjøre/tydeliggjøre forskjeller og likheter i tegnspråk og norsk
- språklæreøvelser
25 årstimer knyttet til deltidsopphold på kompetansesenter kan nyttes slik:
- arbeide med kultur- og identitetsaspektet i tegnspråkplanen
- arbeide med muntlig samhandling i tegnspråkplanen med andre tegnspråklige barn og voksne
10 årstimer knyttet til interkommunale samlinger kan nyttes slik:
- lokale/regionale tilpasninger i forhold til hovedmomentet "Språk og kulturkunnskap"
38 årstimer "Skolens og elevenes valg" kan nyttes slik:
- tegnspråkopplæring til elevens klasse/trinn/skole
38 årstimer reduksjon på grunn av overlappende emner i tegnspråk og norsk kan nyttes slik:
- litteraturformidling via tegnspråktekster (video) og skrift.
3.3 Ungdomstrinnet 8.-10. klasse
På ungdomstrinnet vil hovedvekten ligge på norskfaget i forhold til tegnspråkfaget fordi den primære tegnspråkopplæringen skjer på de lavere trinnene. Tegnspråk 342 årstimer - norsk 494 årstimer - til fordeling (18 %) 228 årstimer = sum årstimer: 1064.
På ungdomstrinnet vektlegges tegnspråkets utvikling og historie - sjangerkunnskap og det å arbeide med litteratur.
Timerammen for trinnet
|
Variabler knyttet til de ulike modellene
- Reduksjon av årstimerammen i forhold til fritak i sidemålsopplæring § 2-4 pkt 2.
- Utvidet skoleår knyttet til kompetansesenter (39. uke).
- Studieopphold i forbindelse med tema-/prosjektarbeid eller kulturarbeid.
- Interkommunalt samarbeid/samlinger.
- Reduksjon av årstimerammen i forbindelse med tegnspråkopplæring knyttet til språklig fordypning som en del av rammen for tilvalgsfag - f eks 38 årstimer.
Med de forutsetninger som er gitt innledningsvis, er følgende eksempler ment som et idégrunnlag for kommuner og skoler til å lage lokale modeller ut fra egne behov.
EKSEMPEL 1
Økningen i timetallet for døve elever i forhold til øvrige elever er på 171 årstimer pr klassetrinn og kan f eks brukes slik:
|
76 årstimer 23 årstimer 15 årstimer 38 årstimer |
| Totalt | 152 årstimer |
Totalt 151,5 årstimer gir en rest på 19,5 timer som kan reduseres i forhold til sidemålsopplæring eller knyttes til Skolens og elevenes valg, Tilvalgsfag, interkommunalt samarbeid eller knyttes til tema-/prosjektarbeid.
4. Eksempler på organiseringsmodeller for døve elever (§ 2-4) som får opplæring i egne skoler/klasser for hørselshemmede
Læreplanen i tegnspråkfaget understreker betydningen av tegnspråkopplæring tilknyttet et tegnspråkmiljø.
"Ettersom tegnspråk er både et redskapsfag og et fag som skal gi elevene kunnskaper og holdninger, er avlesnings- og opplevelsesaspektet sentralt. Elevene må være i aktiv kommunikativ samhandling med andre. Det forutsetter en dialog med andre tegnbrukere..." (L97 s 134).
Tegnspråkopplæringen må derfor for en stor del være samhandlingsorientert fordi det er døves muntlige språk.
Egne skoler/klasser for hørselshemmede er godt egnet når det gjelder gjennomføring av intensjonene i læreplanene for døve på grunn av tegnspråkmiljøet, stor fagkompetanse og mulighet for å ta i bruk ulike organiseringsmodeller.
De overordnede prinsippene for grunnskolen i L97 relaterer til et opplæringsbegrep som er langt videre enn tradisjonell undervisning i et klasserom.
Det er en forutsetning at organisering av hele skoledagen og skoleåret sees under ett, og at organiseringen av opplæringen utvikles på en fleksibel måte.
Variabler knyttet til de ulike modellene
- Læreplanene i tegnspråk og norsk har som mål en tospråklig og tokulturell kompetanse. Det er derfor en forutsetning å se de to planene under ett. Noen emner er f eks overlappende.
- 18 % (2 uketimer) til individuelle behov fordeles til tegnspråk og norsk.
- Et utvidet skoleår med en 39. skoleuke i form av studie-, kurs- eller aktivitetsuke relatert til hovedmomentene i læreplanen i tegnspråk - spesielt relatert til kulturmomentene.
- Tilvalgsfag på ungdomstrinnet kan eventuelt reduseres/erstattes med tegnspråkopplæring for å redusere timerammen noe.
Det forutsettes at hver skole/klasse finner løsninger ut fra formålstjenlige variabler etter lokale forhold og behov.
Nedenfor følger for hvert trinn
- timerammen for trinnet
- tiltak
- eksempler som eventuelt kan være til hjelp for den enkelte skolen/klassen
4.1 Småskoletrinnet 1.-4. klasse
Småskoletrinnet vil være preget av en satsing i forhold til tilegnelse av tegnspråk. Tegnspråk 849 årstimer - norsk 697 årstimer - til fordeling (18 %) 310 årstimer = sum årstimer: 1856.
På småskoletrinnet vektlegges utvikling av språklig tillit, det å oppdage grunnleggende trekk ved språkene og egenproduksjon av tekster.
Timerammen for trinnet
|
Det er rimelig at egne skoler og klasser for hørselshemmede gjennomfører hele årstimetallet på småskoletrinnet. Det kan knyttes til f eks følgende arbeidsmåter:
- Verkstedpedagogikk
- Tema- og prosjektbasert opplæring (som også skjer utenfor tradisjonell skoletid)
- "Formidlingsoppgaver" knyttet til hjem-skolesamarbeid
- Studieturer - knyttet til tema-/prosjektarbeid
4.2 Mellomtrinnet 5. - 7. klasse
Mellomtrinnet vil være preget av en jevn fordeling av ressursene i tegnspråk og norsk. Tegnspråk 459 årstimer- norsk 459 årstimer - til fordeling (18 %) 228 årstimer = sum årstimer: 1146.
På mellomtrinnet vektlegges tospråklighetsperspektivet, det å bruke språket til å dele opplevelser/"løse problemer" og å arbeide med leseferdigheter.
Timerammen for trinnet
|
Det er rimelig at egne skoler og klasser for hørselshemmede gjennomfører tilnærmelsesvis hele årstimetallet på mellomtrinnet . Det kan f.eks. knyttes til følgende arbeidsmåter:
- Tema- og prosjektbasert opplæring som også skjer utenfor klasserom og utenfor tradisjonell skoletid.
- Opplæring utenfor klasserommet tilknyttet målene i språkfagene (f eks: besøk i døveforeninger, deltakelse på Døves kulturdager, teaterbesøk o l).
- "Formidlingsoppgaver" knyttet til hjem-skolesamarbeid.
- Studieturer - leirskoleopphold knyttet til tema-/prosjektarbeid.
- En langdag pr uke knyttet til tilvalgsfag/skolens og elevenes valg.
- Arbeidsoppgaver knyttet til yngre elever som f eks SFO.
4.3 Ungdomstrinnet 8.-10. klasse
Ungdomstrinnet vil være preget av en hovedvekt på norskfaget i forhold til tegnspråkfaget, fordi den primære språkopplæring skjer på de lavere trinnene. Tegnspråk 342 årstimer - norsk 494 årstimer - til fordeling (18 %) 228 årstimer = sum årstimer: 1064.
På ungdomstrinnet vektlegges tegnspråkets utvikling og historie, sjangerkunnskap og arbeid med litteratur.
Timerammen for trinnet
|
På grunn av den høye årstimerammen er det et ønske at egne skoler/klasser for døve i innføringsfasen skal kunne stå noe fritt til å prøve ut organiseringsmåter i praksis ut fra lokale forhold og behov.
Lokale variabler for tegnspråkopplæring på ungdomstrinnet kan være
- Tema- og prosjektbasert opplæring (som også skjer utenfor klasserom og utenfor tradisjonell skoletid).
- Formidlingsoppgaver relatert til emner i læreplanene knyttet til yngre elever (f eks på SFO eller "etter skoletidsklubb").
- Opplæring utenfor skoledagen tilknyttet målene i tegnspråkplanen (f eks besøk i døveforeninger, dektakelse under døves kulturdager, teater/foredrag-besøk o l).
- Studieopphold knyttet til tema-prosjektopplæring.
- Organiserte "midttimer" (i form av tegnspråkverksteder).
- Reduksjon av timerammen med f eks 1 uketime i forhold til tegnspråkopplæring som del av tilvalgsfag.
- Utvidet skoleår knyttet til kulturemnene i læreplanen (39. uke).
- En langdag pr uke knyttet til kulturemnene i læreplanene.
- Reduksjon av årstimerammen i forhold til emner/perioder som tilsier fritak i sidemålsopplæring.
5. eksempler på årsplaner - barnetrinn og ungdomstrinn
Som nevnt innledningsvis i veiledningen er opplæringssituasjonen for døve elever vesentlig forskjellig om eleven får sin opplæring på bostedsskolen eller i egne skoler/klasser for hørselshemmede. Av den grunn har en valgt å presentere to forslag til årsplaner i faget tegnspråk - et forslag for bostedsskole - barnetrinn, og et forslag for egne skoler/klasser for hørselshemmede - ungdomstrinn. Forslaget til årsplaner er kun tenkt som eksempel på hvordan lærestoffet i tegnspråkplanen kan fordeles i løpet av et skoleår.
Lokale forutsetninger og behov vil selvfølgelig være avgjørende for hvordan hver enkelt skole velger å organisere opplæringen. For elever som får sin opplæring hjemme på bostedsskolen, men som også benytter deltidsopphold på kompetansesenter, er det en forutsetning at opplæringen på bostedsskolen og kompetansesenteret samkjøres.
5.1 Forslag til årsplan for barnetrinnet - bostedsskole
Skoleåret er valgt inndelt i 6-7 ukers perioder med ulike hovedtema som skal dekke hovedmomentene i læreplanen. Temaene har fått ulike tiltler som er tenkt kunne være samlende temaer med beslektede momenter også for de øvrige elevene i klassen. F eks er tema "Hånden med det rare i" tenkt å belyse/fokusere på hvordan tegn dannes og produseres samtidig med lese- og skriveopplæring pågår. Her vil det f eks være gode muligheter for sammenlignende metodikk (se veiledning som kommer).
2. KLASSE
| UKE 1-6 | UKE 7-13 | UKE 14-19 | |
| TEMA | "HÅNDEN MED DET RARE I" | *Deltidsopphold ved kompetansesenter
"DET VAR EN GANG" |
"FORAN PUBLIKUM" |
| Hovedmomentene i tema |
|
|
|
| UKE 20-26 | UKE 27-32 | UKE 33-38 | |
| TEMA | *Deltidsopphold ved kompetansesenter
"TEGNROMMET" |
"I SKOGEN" | "HER ER JEG OG DER ER DU" |
| Hovedmomentene i tema |
|
|
|
* Deltidsopphold ved kompetansesenter er tenkt av 2-3 ukers varighet i løpet av hver periode. Oppholdene bør først og fremst ivareta språkinnlæring, litteraturformidling og samhandling på tegnspråk. Parallelle tema kan med fordel foregå for de øvrige elevene mens den døve eleven er på deltidsopphold. Dette vil kunne ivareta en helhetlig kontinuitet i opplæringen.
5.2 Forslag til årsplan for ungdomstrinnet - egne skoler for hørselshemmede
9. KLASSE
| UKE 1-6 | UKE 7-13 | UKE 14-19 | |
| TEMA | "SPRÅKET MITT I INTERNASJONALT PERSPEKTIV" | "SPRÅKETS VANDRING I HISTORIEN" | "FORFATTERE- HVEM?" |
| Hovedmomentene i tema |
|
|
|
| UKE 20-26 | UKE 27-32 | UKE 33-38 | |
| TEMA | "POESI" | "TEGNSPRÅK OG NORSK - NOE TIL FELLES?" | "FRA BARN TIL UNGDOM" |
| Hovedmomentene i tema |
|
|
|