AB Equity AS

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi viser til klage datert 3. mars 2014 fra Asle Bertheussen på vegne av AB Equity AS, som er oversendt fra Foretaksregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet i brev den 22. april 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden og eventuelle ulemper dette har medført.

Klagen gjelder vedtak fattet av Foretaksregisteret 1. mars 2014 om å nekte å registrere nytt aksjeselskap med foretaksnavnet ”AB Equity AS”.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Om saken
Foretaksregisteret mottok 28. februar 2014 melding fra Asle Bertheussen om registrering av et aksjeselskap med foretaksnavn ”AB Equity AS”. Foretaksregisteret nektet å registrere meldingen. Foretaksregisteret begrunnet nektingsvedtaket med at registrering av et slikt foretaksnavn vil være egnet til å villede, jf. lov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn av 21. juni 1985 nr. 79 (foretaksnavneloven) § 2-3.

Klagers beskrivelse av saksforholdet
Klager gjør gjeldende at likhetsprinsippet tilsier at han burde får registrert navnet, da han hevder at det allerede er registrert hundrevis av foretak i Foretaksregisteret med foretaksbetegnelsen ”AB” eller andre foretaksbetegnelser. Ifølge klager er disse selskapene heller ikke utpreget eldre foretak registrert før eventuelle navneregler trådte i kraft. Klager viser til at et konkret foretak med forkortelsen ”AB” i foretaksnavnet ble registrert 14. januar 2014. Videre anfører klager at navnet er utmerket for selskapet, da det er både identifiserende og beskrivende. Bakgrunnen for dette er at ”AB” er klagers initialer, og klager også vil være eneeier i selskapet. Klager anfører at fordelene dermed bør veie tyngre enn at ”AB” er en foretaksbetegnelse som benyttes i Sverige.

Foretaksregisterets behandling av meldingen
Foretaksregisteret viser til at foretaksnavneloven § 2-3 fastsetter at et foretaksnavn ikke må være ”egnet til å villede”. Med dette forstås at foretaksnavnet er av en slik karakter at det er egnet til å gi allmennheten uriktige oppfatninger om foretaket. Videre skriver Foretaksregisteret at avgjørelsen om hvorvidt et foretaksnavn er ”egnet til å villede” må baseres på en skjønnsmessig vurdering av det enkelte konkrete foretaksnavn, og det inntrykk foretaksnavnet er egnet til å gi allmennheten.

Foretaksregisteret fremhever at det er alminnelig kjent i Norge at AB brukes som foretaks­betegnelse for svenske foretak. Registeret skriver at i tillegg til den langvarige og tette alminnelige kontakt mellom både næringsliv og øvrig samfunnsliv i de to landene, er det flere faktiske omstendigheter som viser dette. Registeret påpeker at det er svært vanlig for utenlandske foretak å opprette egen avdeling i Norge, som ofte innebærer at både svenske og finske foretak bruker forkortelsen ”AB”. Foretaksregisteret fremhever at på grunn av denne utviklingen endret registeret i 2011 sin praksis av foretaksnavneloven § 2-3, ettersom bruk av enkelte bokstavkombinasjoner som må anses som alminnelig kjent som utenlandsk foretaksbetegnelse, etter omstendigheten kan anses som villedende.

Foretaksregisteret kommer frem til at foretaksnavn som har foretaksbetegnelsen ”AB” derfor kan gi allmennheten en uriktig oppfatning av enhetens organisasjonsform. I tillegg mener registeret at foretaksnavnet kan skape tvil om hvorvidt selskapet reguleres av norsk eller svensk rett.

Registeret fremhever at de er usikre på hvordan klager har foretatt sitt søk da de ikke har funnet de samme tallene etter å ha søkt i sin database. Kun fem selskaper er registrert med forkortelsen ”AB” etter praksisendringen i 2011. Foretaksregisteret skriver at statistikken på området likevel ikke vil være avgjørende, men at en konkret vurdering må legges til grunn. Foretaksregisteret har avslutningsvis ikke lagt vekt på at ”AB” er klagers initialer, ettersom foretaksnavn skal vurderes isolert sett.

Rettslig grunnlag
Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som finnes hos registerføreren, og kan derfor karakteriseres som en formalkontroll. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaksregisterloven § 6-1. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. foretaksregisterloven §§ 6-1 og 5-2.

Villedende foretaksnavn
For å kunne registreres i Foretaksregisteret må et foretaksnavn oppfylle en rekke krav. Disse er angitt i  foretaksnavneloven §§ 2-1 til 2 -5. Blant annet kan foretaksnavnet etter § 2-3 ikke være ”egnet til å villede”.

Hvorvidt et foretaksnavn er egnet til å villede, vil bero på en konkret vurdering av hvert enkelt foretaksnavn. I forbudet ligger det et krav om at navnet ikke må gi et uriktig inntrykk av foretaket og virksomheten. Dette kan gjelde både foretakets faktiske virksomhet og dets ansvarsform. I forarbeidene, Ot.prp. nr. 50 (1984–1985  s. 66) nevnes eksplisitt at navnet ikke må være ”egnet til å skape uklarhet med hensyn til heftelsesformat i foretaket”. Dette innebærer at ingen skal kunne bruke et foretaksnavn på en slik måte at det gir seg ut for å være noe annet enn det faktisk er. Nervik (Utvalgte emner fra firmaretten, 1999) fremholder i tilknytning til dette at forbudet gjelder spesielt med hensyn til bruk av foretaksbetegnelser som ikke stemmer med de faktiske forhold.

Hovedhensynet bak reglene om utformning av foretaksnavn er at navnet skal gi et riktig inntrykk av foretaket og virksomheten. Bestemmelsene i lovens kapittel to må derfor ses i sammenheng. Ved tolkningen av hva som etter foretaksnavneloven § 2-3 vil være egnet til å villede, kan det derfor ses hen til loven § 2-2. Bestemmelsen oppstiller i 1. til 14. ledd en rekke krav til utformingen av foretaksnavn for ulike foretaksformer. Blant annet følger det av fjerde ledd at foretaksnavn for aksjeselskaper skal inneholde forkortelsen ”AS” eller ordet ”aksjeselskap”. Av bestemmelsens siste ledd følger et forbud mot bruk av flere foretaks­betegnelser enn den som angir foretakets egen ansvarsform. Forbudet må i utgangspunktet antas å ta sikte på å forby bruk av flere norske foretaksbetegnelser i samme foretaksnavn, nettopp fordi dette vil virke villedende.

 Det fremgår imidlertid av forarbeidene at også utenlandske foretaksbetegnelser normalt vil virke villedende dersom de inntas i norske foretaksnavn. I Ot.prp. nr. 50 (1984–1985 ) heter det på side 64 at

Fremmedspråklige betegnelser som "LTD", "S. A.", "AG", "AB" eller dette skrevet fullt ut, har som regel ikke vært tillatt. Bruk av slike betegnelser på norske aksjeselskap vil nemlig vanligvis virke villedende.”

Passusen er inntatt i behandlingen av rettstilstanden før ikrafttredelsen av foretaksnavneloven. Kravet til at et aksjeselskaps foretaksnavn skulle inneholde en betegnelse av ”Selskabets Egenskab af Aktieselskap” fulgte allerede av lov av 17. mai 1890 nr. 6 om Handelsregistre, Firma og Prokura § 9 tredje ledd. Uttalelsen i forarbeidene er en del av behandlingen av utformingen av bestemmelsen som videreførte den eldre bestemmelsen, nemlig foretaksnavneloven § 2-2 om påbudet om å innta betegnelsen ”AS” eller ”aksjeselskap” i foretaksnavnet.

Den ovenfor siterte uttalelsen er derfor relevant for tolkningen av foretaksnavneloven § 2-3 da den viser at utenlandske foretaksbetegnelser også tidligere ble ansett som villedende, selv om det i likhet med i dag også da gjaldt et krav om å innta en betegnelse av selskapsformen i foretaksnavnet. Uttalelsens relevans for tolkningen av dagens lovgivning støttes av at det i de samme forarbeidene fremgår på side 93 at loven § 2-3 var ment utformet slik at den skulle være i overensstemmelse med gjeldende rett.

Det er etter dette slik at et aksjeselskap kun kan registreres dersom forkortelsen ”AS” eller ordet ”aksjeselskap” er en del av foretaksnavnet. I tillegg vil en utenlandsk foretaksbetegnelse som utgangspunkt ikke være tillatt som en del av foretaksnavnet, til tross for at den norske betegnelsen også inngår.

Departementets vurdering
Et foretak har i utgangspunktet stor frihet til å velge sitt foretaksnavn. Foretaksnavneloven     § 2-3 er etter departementets syn en av få begrensninger i retten til å velge foretaksnavn.

Hvorvidt foretaksnavnet ”AB Equity AS” er egnet til å villede, beror på en konkret vurdering, hvor et viktig moment er i hvilken grad navnet kan skape tvil om foretakets organisasjons­form og geografisk tilhørighet.

At det omsøkte foretaksnavnet inneholder forkortelsen ”AS”, gir etter vår vurdering i utgangspunktet en indikasjon på at foretaket er et norsk aksjeselskap. Synspunktet støttes av at det etter foretaksnavneloven § 2-2 siste ledd kun er norske aksjeselskaper som lovlig kan registreres med denne forkortelsen.

Etter departementets vurdering følger imidlertid det motsatte synspunktet av foretaksnavne­lovens forarbeider. Som det er vist til under punktet ”Rettslig grunnlag”, var det allerede før foretaksnavnelovens ikrafttredelse en praksis som innebar at foretaksnavn med utenlandske betegnelser ble nektet registrert med henvisning til at disse normalt vil virke villedende. At betegnelsen ”AB” eksplisitt er nevnt som eksempel på en slik villedende betegnelse, taler etter vår vurdering sterkt for at foretaksnavnet ”AB Equity AS” er i strid med forbudet mot villedende foretaksnavn.

Dette støttes etter vår vurdering av den utvikling som har funnet sted i nyere tid. Det er i dag langt mer vanlig enn tidligere at utenlandske, herunder svenske og finske, foretak oppretter filialer i Norge. Disse registreres normalt som norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), og har per i dag få krav til utformingen av sitt foretaksnavn. Som følge av dette, er det vanlig at slike registreres med det samme foretaksnavnet som benyttes i hjemlandet. Omfanget illustreres av Foretaksregisterets opplysninger som viser at av 3 200 NUF-er der forkortelsen ”AB” eller uttrykket ”aktiebolag” er benyttet, er kun 13 registrert som hjemmehørende andre steder enn i Sverige eller Finland. Den omfattende bruken av ”AB” i svenske foretaksnavn registrert i Norge viser at det er både vanlig og naturlig for NUF-er å registrere seg på en måte som tydelig viser hvor selskapet er hjemmehørende. De hensyn som begrunnet at bruk av betegnelser som ”AB” var villedende før lovens ikrafttredelse i 1988, gjør seg etter vår vurdering desto mer gjeldende i dagens globaliserte samfunn.  Etter vår vurdering, kan en bruk av forkortelsen ”AB” derfor hentyde til at foretaket er en norskregistrert avdeling av et svensk eller finsk aksjeselskap (aktiebolag).

At betegnelsen ”AS” står til slutt i foretaksnavnet kan etter departementets vurdering ikke tillegges betydning. Departementet viser til at selskapsangivelsen kan stå foran eller bak hovedstammen i foretaksnavnet. Det avgjørende i denne forbindelse må etter departementets syn være om foretaksnavnet er egnet til å så tvil om selskapets ansvarsforhold og organisasjonsform, herunder også hvor selskapet er hjemmehørende.

Klager har vist til at Foretaksregisteret tidligere har godkjent flere foretak med lignende foretaksnavn. Ifølge Foretaksregisterets opplysninger har fire lignende foretaksnavn blitt godkjent etter 2011. I samme periode (fra 1.1.2012) har også 42 foretak blitt nektet registrering på samme grunnlag som klager. Dette kan etterlate en uklarhet som i tilfelle er beklagelig, og vi kan se at registerets nektingsvedtak i nærværende sak kan oppleves som vanskelig å forstå når registerets praksis ikke synes konsistent. Hensynet til likebehandling med de foretakene som har fått registrert liknende navn etter 2011 (som klager viser til), kan imidlertid ikke tillegges avgjørende vekt i denne forbindelse. Klager blir i dette tilfellet likebehandlet med de 42 foretakene som er blitt nektet registrering i perioden.

Departementet vil også bemerke at den omleggingen av praksis som Foretaks­registeret foretok i 2011, innebærer at anvendelsen av foretaksnavneloven § 2-3 nå er i tråd med både rettstilstanden før lovens ikrafttredelse og med den hensikten som kommer til uttrykk i lovens forarbeider. Vi viser til det som er skrevet under ”Rettslig grunnlag”. Det viktigste må etter departementets syn være å sørge for en riktig og konsistent praksis når det gjelder håndheving av foretaksnavneloven § 2-3.

Etter det som er skrevet over, er departementet kommet til at foretaksnavnet ”AB Equity AS” er egnet til å villede etter foretaksnavneloven § 2-3. Foretaket kan av den grunn ikke registreres, jf. samme lov § 2-7.

Avsluttende merknader
Departementet vil bemerke at det er bare ved selve registreringen i Foretaksregisteret at selskapet ikke kan anvende bokstavkombinasjonen ”AB”. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at et næringsdrivende foretak i henhold til foretaksnavneloven § 1-1 (3) også kan bruke annet kjennetegn for sin virksomhet, såkalt sekundært kjennetegn. Det er i dag vanlig at foretak bruker en annen (gjerne forkortet) versjon av firmaet i reklame, på forretningsskilter og lignende. Det vanlige er at det sekundære kjennetegnet er et element i firmaet eller en forkortelse av dette. Etter foretaksnavneloven § 1-1 andre ledd, må imidlertid foretakets registrerte primærnavn brukes i underskrift, i rettergang og overfor offentlig myndighet.

 Vedtak
I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets nektingsvedtak av 1. mars 2014 opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.