Høringssvar fra Forskningsrådet

Dato: 24.06.2022

Høringsuttalelse: NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet

Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev av 31.03.2022 om høring knyttet til NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet med tilhørende forslag til endring i universitets- og høgskoleloven § 1-5. Forskningsrådet takker for anledningen til å gi innspill.

Forskningsrådet finansierer grunnleggende forskning og forskning for å håndtere samfunnsutfordringer og fremmer innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet. Forskning finansiert av Forskningsrådet skal bidra til samfunnsdebatt, utvikling av demokratiet og være grunnlag for politikkutforming. Forskningsrådet har dessuten et nasjonalt vedtektsfestet ansvar for forskningsformidling og skal bidra til at resultater fra forskning blir tatt i bruk. Akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet, er en avgjørende faktor for å lykkes med alle aspekter av Forskningsrådets virksomhet og ansvarsområde.

I sitt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, framhevet Forskningsrådet betydningen av akademisk frihet. Uavhengig kunnskapsdannelse er avgjørende i et liberalt samfunn. Forskernes rett til å fritt kunne stille spørsmål, velge metoder, forfølge problemstillinger og formidle resultater er nødvendig for en kritisk samfunnsdebatt og en velfungerende offentlighet. Akademisk frihet sikrer forskning som kan være et uavhengig korrektiv til offentlige myndigheter og andre maktinstanser i samfunnet.

Overordnet høringsinnspill

Forskningsrådet mener NOU-en gir en god overordnet analyse og gode anbefalinger for å håndtere utfordringer knyttet til akademisk ytringsfrihet i Norge. NOU-en har en bred gjennomgang av nåsituasjonen både på systemnivå og for den enkelte forsker. Dette er viktig i arbeidet for å ivareta og styrke den akademiske ytringsfriheten. Forskningsrådet mener det er spesielt viktig at utvalget legger vekt på betydningen av akademias aktive rolle i samfunnsdebatten. Dersom befolkningen skal ha tilgang til kunnskap må forskere kunne produsere og formidle kunnskapen fritt. Forsøk på styring, enten direkte eller gjennom frykt for represalier eller utfrysing, kan føre til at relevant kunnskap og nye perspektiver hindres i å komme ut. Det er positivt at utvalget vektlegger formidlingens betydning i forskningens samfunnsoppdrag, og har konkrete forslag til verktøy for å fremme god ytringskultur ved institusjonene og for den enkelte ansatte.

Kommentarer til enkeltkapitler

Kap 5 Dagens rammeverk

Kapitlet gir en grundig gjennomgang av eksisterende regelverk og andre føringer for akademisk frihet, ytringskultur og formidling. Det er viktig at utvalget peker på utfordringene knyttet til upresis rapportering av formidlingsvirksomhet, og at dette blant annet kan være en effekt av en struktur hvor forskning- og utdanningsvirksomheten har langt større oppmerksomhet ved institusjonene enn formidlingsaktiviteten. Formidlingsaktiviteten er også svært mangfoldig og kan være vanskelig å kategorisere og rapportere på.

I dette kapitlet savner vi imidlertid en beskrivelse både av en endret medievirkelighet og forskningens nye samarbeidsmønstre. Dagens mediebilde med sosiale medier og alternative ytringskanaler gir helt nye rammebetingelser for hvordan forskere skal navigere i samfunnsdebatten og formidle forskning. De raske endringene i kommunikasjonsformer, f.eks. i algoritmestyrte medier er med å legge nye premisser for utøvelse av akademisk ytringsfrihet.

Samfunnets forventninger til mer samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og andre samfunnssektorer og tettere integrasjon mellom forskning og innovasjon skaper også nye rammebetingelser for forskningens plass i samfunnet. Disse har betydning for akademisk ytringsfrihet, og kunne med fordel vært omtalt i NOU-en.

Kap 6 Akademiske ytringsutfordringer

Utvalget gir et godt overblikk over utfordringer knyttet til dagens ytringslandskap både for den enkelte forsker og på institusjonsnivå.

Utvalget drøfter innledningsvis formidlingsbegrepet, og peker der på at formidling i langt større grad enn tidligere er toveis. Likevel legger NOU-en primært vekt på klassisk enveis formidling, og i mindre grad alle nyere dimensjoner av forskningens interaksjon med samfunnet. Vi skulle gjerne ha sett at utvalget nærmere hadde omtalt og problematisert håndtering av endrete kommunikasjonsutfordringer. Med overgangen til åpen forskning vil forskningsdata og -resultater være tilgjengelige på helt nye måter. Åpen forskning endrer hele landskapet når det gjelder både forskning og måten kunnskap formidles på mellom forskjellige aktører. Dette vil sammen med et medielandskap i rask endring utfordre forskernes formidlingsarbeid. Vektleggingen av et enveis formidingsbegrep gjør derfor at NOU-en etter vårt syn ikke i tilstrekkelig grad fanger opp dagens formidlingslandskap.

NOU-en problematiserer at det formidles for lite i dag, men definerer ikke hvilket nivå som vil være tilfredsstillende. Forskningsrådet har i 2015 og 2022 gjennomført undersøkelser om formidlingsaktiviteten blant forskere i Norge. Begge viser at rundt 55 prosent av forskerne har formidlet til allmennheten siste 12 mnd. Den siste undersøkelsen viser at det er større bredde i målgruppene det formidles til, enn tidligere. I større grad enn å problematisere kvantitet, mener Forskningsrådet det er viktigere å diskutere formidlingens kvalitet og utvikling i møte med nye utfordringer som formidlingen står overfor. Dette vil sette nye krav til forskernes kompetanse og institusjonell støtte for å drive god formidling. På samme måte som vi trenger fremragende forskning og fremragende undervisning, trenger samfunnet fremragende formidling av den nyeste kunnskapen.

Kap 7 Tiltak

Forslag til endring av UH-loven

Forskningsrådet er enig i intensjonen som ligger til grunn for utvalgets forslag til endring i UH-loven for å styrke formidlingsoppdraget (jf. forslag til nytt punkt 3 i paragraf 1-5 i UH-loven). Dette vil kunne tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret for å sikre at formidling ivaretas på lik linje med forskning og undervisning. Det er viktig at forutsetningene for et fornyet og forsterket formidlingsoppdrag, blir synliggjort. Som utvalget peker på, tillegger det institusjonene et ansvar for å sikre opplæring av forskere i formidling og akademisk frihet og ytringsfrihet. Dette er ikke minst viktig i dagens komplekse formidlingslandskap. Som utvalget peker på, er det i tillegg viktig å framheve institusjonenes ansvar for å skape rom for formidling slik at akademisk ytringsfrihet kan skje i praksis. En lovfesting slik utvalget foreslår kan være et viktig virkemiddel for å tydeliggjøre dette ansvaret, selv om formidlingsansvaret allerede er formulert i loven.

NOU-en foreslår en lovendring der den som driver forskning og undervisning også skal ha faglig ansvar for å drive formidling (jf. forslag til nytt punkt 7 i paragraf 1-5 i UH-loven). Det kan etter vår oppfatning være mer hensiktsmessig å legge opp til en arbeidsdeling der ressurser og kompetanse utnyttes mer helhetlig på institusjonsnivå. Det bør være institusjonenes ansvar å stimulere til, og sørge for, formidling. Her er etter vår oppfatning et tett samarbeid mellom forskere og kommunikasjonsarbeidere avgjørende for en vellykket oppfølging av utvalgets anbefalinger.

Andre tiltak

Forskningsrådet støtter utvalgets råd til nasjonale og internasjonale tiltak i kap 7.6. I arbeidet med utvikling av retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid i kunnskapssektoren, som koordineres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Forskningsrådet, legges det stor vekt på koordinering med EU, OECD og viktige europeiske forskningsnasjoner, for å bidra til mest mulig likeartet forståelse og praksis i Europa, jf kap 7.6.2 punktene b og c.

I NOU-en trekkes det fram at Forskningsrådet må pålegges å legge ut prosjektssammendrag på norsk i Forskningsrådets prosjektbank. Forskningsrådet har allerede som kontraktsvilkår at alle prosjekter skal legge ut et populærvitenskapelig prosjektsammendrag på norsk i prosjektbank og det er høy grad av etterlevelse på dette punktet.