Høringssvar fra Norsk Journalistlag

Dato: 10.06.2022

Høring – NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet

Innledning

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. Medlemmer i NJ arbeider på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med presseetikken. Vi skal ivareta medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten.

Vi viser til ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet sin utredning ledet av Anine Kierulf (heretter omtalt som Kierulf-utvalget), og ønsker å kommentere de sidene av NOU 2022:2 som berører journalistenes arbeidsmetoder og de redaktørstyrte journalistiske mediene (omtalt som «redigerte medier» i utredningen).

Vårt hovedinntrykk er dessverre at Kierulf-utvalget i stor grad problematiserer forholdet mellom akademikerne og journalistene. Journalister kan alltid bli bedre i sin yrkesutøvelse, og utvalget har definitivt poenger som mediebransjen bør ta inn over seg. Men NJ mener utvalget generelt gir et for kritisk syn på mediene, og vi hadde ønsket oss en mer balansert fremstilling av journalistikken på feltet. Dersom akademikerne skal bli tryggere i det offentlige rom, mener vi en slik balansert fremstilling er essensiell.

Forholdet mellom akademikerne og de redaktørstyrte journalistiske mediene

Kierulf-utvalget gjør i punkt 6.2.5 rede for sitt syn på dagens samarbeid mellom akademikerne og mediene. I beskrivelsen av journalistiske arbeidsmetoder brukes gjennomgående begreper som «tabloide virkemidler som dikotomier, appell til følelser, spissing av budskap, personfokus, nedtoning av nyanser og detaljer og forsterkning eller forstørring av oppsiktsvekkende sitater eller opplysninger».

NJ synes Kierulf-utvalget gir et for ensidig bilde av norske medier, og ikke tar innover seg de store variasjonene i mangfoldet av redaktørstyrte journalistiske medier. Disse er styrt etter de strenge presseetiske normene i Vær Varsom-plakaten, og disse setter rammen for de journalistenes arbeidsvilkårene. Her heter det blant annet i punkt 4.1: «Legg vekt på saklighet og omtanke», og i punkt 4.4: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Vi mener denne presseetiske forankringen i norske medier bør være utgangspunktet når journalistikken på feltet drøftes.

Etter NJs mening publiserer medier som blant annet Khrono, Forskning.no, Universitetsavisa og Universitas samfunnsviktig journalistikk om akademia og kunnskapssektoren. Det samme gjelder en rekke nasjonale redaksjoner. Mediene har et spesielt ansvar for at ulike syn kommet til uttrykk. Som det heter i Vær Varsom-plakaten punkt 1.4: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.» Khrono er et godt eksempel på sistnevnte. Nettavisen eies og finansieres av elleve ulike universiteter og høyskoler rundt om i Norge. Samtidig er det nettopp høyere utdanning og forskning redaksjonen lager journalistikk på. Som Khrono-redaktør Tove Lie uttaler til Medier24 i Pressepodden av 20. mai i år: «– Eierne tenker «det er vår avis, da må dere være ekstra greie med oss», men det er vi ikke. Min melding ut til redaksjonen og våre nye ansatte er at vi er en kritisk avis.» Men hun sier de ikke skal være kritiske bare for å være kritiske. –Vi skal ikke «ta noen» bare for å vise at vi er veldig uavhengige. Men når det virkelig gjelder og ting skjer, så skal vi lage de kritiske sakene på de vi kjenner veldig godt og ser i kantina hver dag.

Utvalget drøfter eksempler der akademikerne har opplevd «ubehagelige medieopplevelser», og det vises til at dette «kan skyldes journalister med klare ønsker om vinkling, «dumme spørsmål», overraskende gjengivelser man ikke kjenner seg igjen i eller korte frister for både uttalelser og sitatsjekk.» Det er trist dersom akademikere har hatt slike erfaringer, og Pressens Faglige Utvalg (PFU) er rette klageinstans dersom man mener presseetikken ikke er fulgt. Denne selvdømmeordningen, som er opprettet av Norsk Presseforbund (NP), har som formål å fremme den etiske og faglige standard i norske medier, gjennom å behandle klager mot disse.

Men utvalgets svært negative omtale av journalistikken på feltet, representerer etter NJs mening ikke befolkningens og akademikernes hovedinntrykk av journalistikken her i landet. Ferske undersøkelser viser at mediene har økt tilliten i den siste femårsperioden, jf. Fritt Ord og Institutt for samfunnsforsknings «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: befolkningens holdninger til ytringsfrihet og informasjonsfrihet i Norge, 26. april 2022. Nordiske Mediedagers Medieundersøkelse fra mars 2022, som ble utført av Respons Analyse som en opinionsundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av befolkningen, samt medlemmer av Forskerforbundet, viser at nordmenn – inkludert forskere – har rekordhøy tiltro til mediene.

Kierulf-utvalget konkluderer på side 62 at «Det er en fordel om mediene viser forståelse for akademikernes mål, arbeidsform og faglige integritetsbehov.» Det er NJ enig i. Men vi mener også at akademikerne bør vise forståelse for de journalistiske arbeidsmetodene. Etter vår mening bør akademikere og journalister ha en felles målsetning: Akademikere bør ytre seg mer i det offentlige rom enn det de gjør i dag. NJ ønsker å bidra til dette. Vi har mulighet til å etablere samarbeidspunkter gjennom journalistiske konferanser og møter med journalistiske lokallag, og forhåpentligvis kan dette bidra til en god dialog, mindre fordommer og en bredere offentlig debatt. Som eksempel kan nevnes at vi har avholdt temakonferanser innen bl. a samferdsel og havbruk. En egen krimkonferanse er under planlegging.

Tiltak - medietrening

Presseetikken stiller høye krav til mediene i møte med utrente kilder. I Vær Varsom-plakaten punkt 3.3 heter det: «Opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet. Misbruk ikke andres (…) manglende medieerfaring.» Etter NJs mening kan det likevel være klokt, som Kierulf-utvalget foreslår i punkt 7.4.3, at institusjonene skal bli ansvarlig for å gi akademikerne medietrening. Med større akademisk formidlingsfrihet i den brede offentligheten, vil befolkningen få en bedre samfunnsdebatt.

Men selv om intensjonen med slik trening er god, opplever vi her at bakgrunnen for forslaget dessverre bygger på en litt nedlatende holdning til journalistene. For som utvalget skriver i sin begrunnelse: «De fleste journalister er ikke dumme, men de er ikke fagfeller.» NJ tenker i stedet at journalister kan litt om mye, mens akademikerne kan veldig mye om litt. Dette bør etter vår mening være et godt utgangspunkt for å få etablert en god dialog med felles ønske om samfunnsviktig journalistikk på feltet.

Råd til myndighetene – åpen forskning

Kierulf-utvalget går i punkt 7.6.1 kort inn på behovet for åpen forskning. NJ hadde ønsket at dette viktige poenget ble bredere drøftet i utredningen, og at utvalget i større grad kunne ha konkretisert hvordan myndighetene kan gjøre forskningen lettere tilgjengelig for allmennheten.

Forskningsvirksomheten er av stor allmenn interesse. Det er etter NJs syn derfor svært viktig å ha et godt regelverk på området som tydeliggjør bestemmelsene om offentlighet som en grunnverdi. Åpenhet får sin verdi ved at informasjon blir formidlet. Lovavdelingen har i to uttalelser – JDLOV-2009-2951 og JDLOV-2010-2008 – vært tydelig på at forskning ved offentlige instanser er omfattet av de alminnelige reglene i offentleglova. Det innebærer at det kun kan gjøres avgrensninger i eller unntak fra innsynsretten når dette er hjemlet i lovverket.

For NJ er det viktig å understreke at åpen tilgang til forskning ikke bare handler om forskningsresultater, artikler og om hvor de publiseres. Tilgang til opplysninger om forskningsvirksomhet er viktig også når forskning planlegges og når den pågår, og dette inngår derfor også i offentlighetslovens innsynsrettigheter. Det innebærer blant annet at når det gjelder muligheten til utsatt offentlighet, gjelder de alminnelige prinsippene i offentleglova § 5 også for forskningsdata, jf. JDLOV-2009-2951 siste avsnitt. Det vil si at bestemmelsens strenge vilkår må være oppfylt for å utsette offentliggjøringen av forskningsdata.

Med vennlig hilsen

Dag Idar Tryggestad

Norsk Journalistlag

leder