Høringssvar fra Forskerforbundets og Parats lokallag ved NLA Høgskolen

Dato: 23.05.2022

HØRINGSUTTALELSE OM NOU 2022: 2 AKADEMISK YTRINGSFRIHET

§ 5-1 i lov om universiteter og høyskoler lovfester universiteters og høyskolers akademiske frihet. Av premissene for loven framgår det at denne friheten også omfatter retten til ytringsfrihet (se NOU 2006: 19). På oppdrag av Kunnskapsdepartementet har en ekspertgruppe nå avlevert en utredning og foreslått at det tas inn bestemmelser i paragrafen som eksplisitt omtaler den akademiske ytringsfriheten (NOU 2022: 2).

Sikring av akademisk ytringsfrihet er et aktuelt samfunnsansvar (s. 25). Forskerforbundets og Parats lokallag ved NLA vil gi sin tilslutning til at den lovfestes. Vi vurderer det som en god løsning at gjeldende lovbestemmelser ikke endres, men at det tas inn tilleggsbestemmelser i § 5-1.

Gjeldende lov med de premisser som gjelder for denne, viste seg å være et godt vern om NLA Høgskolens institusjonelle akademiske frihet da denne i 2021 ble utfordret av et sakkyndig utvalg nedsatt av NOKUT. NOKUT selv konkluderte med at «NLA Høgskolen oppfyller lovens krav til å fremme og verne akademisk frihet». Vi viser i denne forbindelse til sakens dokumenter, og særlig til den redegjørelsen som ble utarbeidet for NLA Høgskolen av advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding i Ernst & Young Advokatfirma AS. Redegjørelsen og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelig på https://nokut-publicweb-staging.quesnay.com/globalassets/nokut/rapporter/revidering-av-hu/2021/nla-hogskolen_revidering-av-akkreditering-som-hoyskole_2021.pdf.

Press mot akademisk ytringsfrihet

I NOU 2022: 2 påpekes det (s. 57–58) at akademisk ytringsfrihet kan være under press ovenfra, nedenfra, innenfra og utenfra. I denne forbindelsen vil vi uttale:

Ovenfra: Vi er enige i at press ovenfra generelt er et begrenset problem i Norge, men også i at «mer subtil overstyring gjennom politiske erklæringer, forventninger eller myndighetsutsagn og finansieringsprioriteringer fra oppdragsgivere kan være effektive måter å stilne en del akademiske stemmer» (s. 58). Politisk prioriterte oppdrag og programmer kan fungere positivt, ikke minst for å få fram kunnskap på områder som over tid har vært lavt prioritert på institusjonsnivå. Samtidig er det viktig med frie midler til forskning kanalisert både gjennom basisbevilgninger til institusjonene og ubundne midler til Norges Forskningsråd. I og med at private høyskoler fungerer som et supplement og alternativ til de statlige, vil det å justere basisbevilgningene til private høyskoler slik at de kommer på høyde med tilsvarende bevilgninger til statlige institusjoner (se under punktet «Innenfra»), kunne være et bidrag til å styrke forskningen og den faglige formidlingen ved disse institusjonene, og dermed gjøre forskningsformidlingen mer mangfoldig.

Nedenfra: Utvalget viser i NOU 2022: 2 (s. 58 og 61–63) til omtale i medier, og nevner særlig internett og uredigerte medier. Selv om disse ikke formelt begrenser den akademiske ytringsfriheten, vil de reelt gjøre det ved at forskerne kan frykte negativ omtale dersom de publiserer resultater som ikke samsvarer med det som flertallet eller sterke grupperinger står for. Bl.a. av denne grunn støtter vi utvalgets forslag om å lovfeste sikring av opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet.

Innenfra: Her peker utvalget på at «den akademiske ytringsfriheten utfordres, blant annet av tendenser til ideologisk konformisme, ensartet holdningsdannelse og smålighet» (s. 58). I denne sammenhengen vil vi understreke at høyskoler og statlige universiteter og høyskoler med spesielle institusjonelle prioriteringer (omtalt s. 59), bidrar til et vern for den akademiske friheten, herunder også den akademiske ytringsfriheten. En av oppgavene til slike institusjoner vil være å prioritere spesielle fag- og forskningsområder og alternative teorier og metoder innen forskning.

Utenfra: Her framhever utvalget betydningen av internasjonalt samarbeid (s. 58 og 69–71), men sier at dette også følges av sårbarhet. I denne sammenhengen vil vi framheve betydningen av arbeidet på den enkelte institusjon, men også viktigheten av innsats på nasjonalt nivå.

Utvalgets forslag til endring av lovteksten

Utvalget foreslår følgende tilføyelser i § 1-5 i universitets- og høyskoleloven (s. 13):

Nytt punkt 3: Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet.

Vi støtter at en slik bestemmelse tas inn i lovteksten, men vil påpeke at ordet «tilstrekkelig» vil være vanskelig å operasjonalisere, særlig når det her brukes sammen med en bestemmelse om ansvar for å «sikre» slik opplæring. I premissene for loven bør derfor ansvaret presiseres.

Tilføyelse i punkt 4: Innholdet i formidlingen.

Lovfesting av at universiteter og høyskoler ikke kan gis pålegg eller gis instrukser om innholdet i formidlingen er positivt. Slik tilføyelsen er utformet, er det institusjonene som ikke kan instrueres, og dette styrker derved den institusjonelle akademiske friheten på en sakssvarende måte. Kombinert med bestemmelsen som er føyd til i nytt punkt 7, vil det styrke vernet av den akademiske formidlingsfriheten også for den enkelte ansatte.

Nytt punkt 7: Den som er omfattet av femte eller sjette ledd, har rett til og faglig ansvar for å drive formidling.

Retten og plikten til formidling er formulert slik at den vil omfatte både de som underviser og de som er ansatt i bestemte typer av stillinger ved de institusjonene loven gjelder for. Vi støtter at bestemmelsen blir gjort gjeldende for den sistnevnte gruppen, men mener at det er problematisk å la den omfatte alle dem som underviser. Særlig i profesjonsutdanningene vil fagfolk fra praksisfeltet ha undervisningsoppgaver uten at de har sin hovedstilling ved universiteter og høyskoler, og uten at forskning og utviklingsarbeid inngår blant arbeidsoppgavene deres. Det tenkes her særlig på dem som veileder studentene når de er i praksis, men i tillegg kommer at gjesteforelesere og timelærere deltar i undervisningen. Å pålegge alle disse plikt til formidling, vil være problematisk, ikke minst fordi formidlingen vil kunne ha konsekvenser i forhold til deres primære arbeidsplass.

Vår anbefaling er derfor at bestemmelsen om rett og plikt til formidling følger ansettelsesforholdet. I og med at de som har hovedansvaret for undervisningen, vil være ansatt i stillinger hvor forskning eller faglig utvikling inngår i arbeidsoppgavene, vil det enkleste være å la punkt 7 omfatte bare de som omtales i punkt 6.

Kommentarer til noen av de øvrige forslagene

Formidlingsindikator i finansieringssystemet:

Utvalget peker på at i dagens finansieringssystem er det ingen belønning for tradisjonell formidlingsvirksomhet, og mener at dette gjør at formidling blir underkommunisert (s. 93). Vi er enige i dette, og støtter forslaget om at formidling bør være en av indikatorene dersom dagens system videreføres. Vi vil imidlertid fremheve behovet for entydige kriterier og for en enkel form for rapportering dersom enda flere momenter skal innarbeides i dette systemet.

Betydningen av formidling ved vurdering av akademisk karriere, ansettelser og belønningssystemer:

I kapitteldelen «7.4 Institusjonenes ansvar» tar utvalget opp flere vesentlige momenter. I denne forbindelsen vil vi støtte forslaget om at formidling bør kunne tillegges vekt ved ansettelser, lønns- og stillingsopprykk (s. 106–107). Vi vil også gi vår støtte til det som sies om betydningen av å bruke norsk fagspråk i faglig formidling (s. 108–110).

Kristiansand/Bergen 20. mai 2022

For Forskerforbundets lokallag v/NLA Høgskolen
Liv Iren Hognestad
Hovedtillitsvalgt

For Parats lokallag v/NLA Høgskolen
Morten Fjell Rasmussen
Hovedtillitsvalgt