Høringssvar fra Kunsthøgskolen i Oslo

Dato: 24.06.2022

KUNSTHØGSKOLEN I OSLO

Til Kunnskapsdepartementet
www.regjeringen.no/id2905942

Deres ref. 22/1719

Vår ref. 22/00280

Dato 24.06.2022

Høringsinnspill – Akademisk ytringsfrihet

Kunsthøgskolen takker for invitasjonen til å gi innspill om rapporten fra ekspertutvalget «NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet». Kunsthøgskolen mener at rapporten adresserer relevante, generelle utfordringer på problemstillingen, men at den også har mangler, spesielt når det gjelder å belyse forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og akademisk ytringsfrihet.


Kunstnerisk utviklingsarbeid og akademisk ytringsfrihet

Kunsthøgskolen er en vitenskapelig høgskole i fagområdet kunst. Mer en 90 prosent av kunsthøgskolens fagansatte er ansatt i undervisnings- og forskerstilling basert på kunstnerisk kompetanse. Våre fagansatte utvikler fagområdet kunst gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid basert på kunstneriske metoder og kunstnerisk praksis.

Det er prisverdig at Lov om universiteter og høgskoler gjennomgående er basert på en parallellitet og likeverdighet mellom vitenskapelige metoder og kunstneriske metoder. Dette demonstrerte også Kunnskapsdepartementet ved sitt vedtak 4. januar 2018 om å etablere en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag i Norge. I den forbindelsen skrev Kunnskapsdepartementet at hensikten med opprettelsen var å «gi utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet en rettmessig plass i det høyere utdannings- og forskningssystemet, og anerkjenne de utøvende og skapende kunstfagenes selvstendige bidrag i kunnskapsproduksjon».

I lyset av at ekspertutvalget ikke behandler hvilke konsekvenser denne parallelliteten og likeverdigheten har når det gjelder akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet, mener Kunsthøgskolen at utredningen bør leses med tanke på dette fraværet. Dette poengteres også i utredningen:

«Vi har ikke hatt mulighet til å gå i dybden på de særlige akademiske ytringsfrihetsspørsmål kunstnerisk utviklingsarbeid reiser. Betraktninger og tiltak i denne utredningen gjelder for slikt arbeid så langt de passer.»

På denne bakgrunn mener Kunsthøgskolen at rapporten gir et helhetsbilde av temaet, men at den ikke kan sies å belyse forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og akademisk ytringsfrihet i særlig grad, hvorfor en slik mer konkret utredning vil være av interesse.

Utvalget antyder selv dette ved at påpeke:

«Kunstneriske ytringer er helt sentrale for realisering av ytringsfrihetens begrunnelser generelt, og den akademiske ytringsfrihetens sannhetssøkende mål spesielt.»

Kunsthøgskolen mener at rapporten gir et helhetsbilde av temaet, men at den ikke kan sies å belyse forholdet mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og akademisk ytringsfrihet i særlig grad. En slik mer konkret utredning vil være av interesse.


Kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling

Utredningen fremhever spesielt akademisk ytringsfrihet og formidling. Utvalget mener at

«det er få insentiver fra departementet, for institusjonsledere eller den enkelte vitenskapelig ansatte til å være spesielt opptatt av formidlingsoppdraget.»

Derfor fremmer utvalget et forslag om en «formidlingsindikator». Kunsthøgskolen anerkjenner at en formidlingsindikator kan være en måte å anerkjenne viktigheten av formidling av resultatene fagansattes forskning og kunstneriske utviklingsarbeid.

Når det gjelder kunstnerisk utviklingsarbeid spesielt, gjenkjenner ikke Kunsthøgskolen de utfordringer utvalget baserer sin analyse om formidling på. Formidling er en fullstendig vesentlig komponent i ethvert kunstnerisk utviklingsarbeid, og våre fagansatte driver en utstrakt grad av formidling som del av det kunstneriske utviklingsarbeid. For Kunsthøgskolen vil det være viktig at en eventuell formidlingsindikator innrettes på en måte som tydeliggjør at den inkluderer formidling av resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid, slik at dette viktige formidlingsarbeidet anerkjennes.

Kunsthøgskolen anerkjenner at en formidlingsindikator kan være en mulig vei å gå for å tydeliggjøre verdien av formidling, men vi er likevel i tvil om hvorvidt en slik indikator kan utformes treffsikkert.


Institusjonenes ansvar

Utvalget belyser institusjonenes ansvar for akademisk ytringsfrihet. Dette ansvaret belyses bredt og med gode perspektiv og forslag, både når det gjelder forankring i strategi, ledelsens ansvar, institusjonskultur og opplæring.

Kunsthøgskolen mener at utvalget fremmer gode perspektiv når det gjelder institusjonenes ansvar for akademisk ytringsfrihet.


Kunsthøgskolen ser fram til departementets oppfølging av rapporten fra ekspertutvalget.


Med vennlig hilsen


Markus Degerman

Rektor


Kristel Jæger Skorge

Høgskoledirektør