Høringssvar fra Akademiet for yngre forskere

Dato: 25.06.2022

Akademiet for yngre forskere (AYF) takker for muligheten til delta i denne høringsrunden. Vi slutter oss til utvalgets valg av undertittel om at god ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.

AYF vil først berømme utvalgets arbeid. Vi vil spesielt takke for at utvalget har vært utadrettet i sitt arbeid og aktivt oppsøkt innspill fra relevante aktører i sektoren. Blant annet sendte vi i AYF vårt innspill til utvalget i november 2021 og det er gledelig at flere av våre innspill gjenspeiles i NOUen. AYFs innspill kan leses på våre nettsider. Vi vil også takke utvalgsleder Anine Kierulf for å ha holdt innlegg på vår vintersamling i fsebruar 2022.

Her følger våre bemerkninger til utvalgte punkter.

Utvalgets mandat og tid

Utredningen er gjennomgående god, og adresserer en rekke betimelige spørsmål. Den beskriver situasjoner som mange yngre forskere kan kjenne seg igjen i. Den har også vært viktig i vårt eget arbeid for å utvikle en politikk om akademisk frihet.

Selv om vi berømmer arbeidet og det har kommet frem en god kartlegging av den akademiske ytringsfriheten skulle vi gjerne sett at utvalget fikk mer tid til sitt arbeid. AYF mener at innspillsrunden på høsten 2021 var svært kort, og generelt har arbeidet hatt preg av at det har vært korte frister til å gi innspill.

Vi skulle gjerne i større grad sett at mandatet og fokuset lå på den akademiske friheten som helhet. Det er i stor grad rettet mot UH-institusjonene, men kunne i større grad også belyst utfordringene knyttet til instituttsektoren.

I tillegg stiller vi spørsmål ved utvalgets fokus på formidling som det helt sentrale ved utredningsarbeidet. Slik utredningen eksemplifiserer under punkt 4.2.2 om utviklingen i utvalgte land, så er det også gjennom undervisning (eksempel: USA) og forskning (eksempel: Danmark, Frankrike) at den akademiske friheten møter motstand. Selv om forholdet mellom akademisk ytringsfrihet og formidling er helt sentralt, skulle vi gjerne sett mer om den akademiske ytringsfrihetens vilkår i norsk forskning og særlig undervisning.

Akademisk ytringsfrihet som begrep

AYF har forståelse for at det er et eget begrep for akademisk ytringsfrihet som stiller kvalitetskrav til de akademiske ytringene. Dette er presisert i vår felles høringsuttalelse sammen med resten av Akademibevegelsen som kan ses i høringsinnspillet fra Det Norske Videnskapsakademi til denne høringen.

Likevel syns vi det har vært utfordrende å skille mellom begrepene akademiske frihet og akademisk ytringsfrihet, og at dette skille kan skape unødvendig forvirring. Vi vil også presisere at forskere er omfattet av den øvrige grunnlovsfestede ytringsfriheten, da også retten til å gjøre ikke-kvalitetssikrede uttalelser.

Departementet bør derfor vurdere om dette er et begrep som bør etableres i UH-lovverket.

Midlertidighet

Nær 44% av ansatte i akademia er midlertidig ansatt. Som nevnt i vårt innspillsbrev fra november er vi bekymret for at midlertidighet og usikre stillingsforhold skaper en «nedkjølingseffekt» som både direkte og indirekte rammer unge forskeres akademiske frihet og dermed også deres ytringsfrihet. Dette rammer i stor grad yngre forskere siden denne gruppen er i større grad representert blant de midlertidige ansatte. Vi har erfart at midlertidige ansatte vegrer seg for å ytre seg i frykt for at det kan påvirke deres arbeidsforhold og muligheter for fast ansettelse. Et eksempel på dette kan ses i intervju med tidl. leder Ingrid Lossius Falkum i Aftenposten august 2021.

AYF støtter derfor oppunder utvalgets forslag om at «(3) Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet»

I tillegg til opplæring, skulle vi sett flere forslag på institusjonelle tiltak for å verne om ansattes akademiske (ytrings)frihet, inkludert rutiner og beredskap, rådgivning og støtte dersom enkeltforskere eller fagmiljøer blir utsatt for press og kampanjer. Institusjonene må stå klare til å bære byrden når den akademiske friheten og ytringsfriheten kommer under press i praksis.

Formidlingsindikator

Vi viser her til vårt høringssvar til Hatlen-utvalget: Vi vil ikke anbefale at det innføres en egen indikator for formidling i finansieringssystemet. Den viktigste årsaken er at formidling er krevende å kvantifisere og det er vanskelig å kvalitetssikre forskjellige typer formidling.

Blant annet vil et for snevert fokus på formidling i media også undergrave annen viktig formidling som f.eks. formidling mot skoler, næringsliv og andre samfunnsgrupper. Vi vil imidlertid anbefale Kunnskapsdepartementet om å framheve viktigheten av formidling i oppdragsbrevene til institusjonene og gjerne oppfordre institusjonene til å finne gode måter å belønne formidling på i sitt eget system (f.eks. lønn, priser, internfinansiering og ansettelsesprosesser og lignende).

Vi stiller oss positive til mange av tiltakene som foreslås for å gi stipendiater opplæring i formidling, slik som medietrening o.l. Vi er derimot skeptiske til forslaget om å innføre et krav om allmennrettet formidling til doktorgradsavhandlinger.

Ytringsvettregler

Vi støtter oppunder utvalgets forslag til ytringsvettsregler og at det er utarbeidet en egen erklæring for akademisk ytringsfrihet.

Departementets arbeid videre

Vi verdsetter at regjeringen har rettet søkelyset på arbeid med å kartlegge den akademiske ytringsfriheten og arbeidet utført av Kierulf-utvalget. Likevel er dette en del av et pågående arbeid som bør kartlegges jevnlig. På lik linje med at man har et studiebarometer, bør man vurdere å ha en ordning med et akademisk frihets-barometer. Dette er blant annet foreslått i Forskerforbundet sitt høringssvar.