Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Dato: 24.06.2022

Utdanningsforbundet avgir med dette høringssvar til NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet. Vi støtter ellers høringsuttalelsen fra UNIO, som vi også har bidratt inn i.

I herværende høringssvar kommenterer vi spesielt: begrepet akademisk ytringsfrihet (dets begrunnelse, avgrensning mot akademisk frihet og ytringsfrihet generelt, og tilknytningen til formidlingsoppdraget), forslaget om en formidlingsindikator, de foreslåtte endringene i §1.5 i universitets- og høgskoleloven, forslaget om at formidling kan vektlegges mer ved ansettelser og opprykk, noen av forslagene som er motivert av behovet for å styrke norsk som fagspråk, samt «Erklæring om akademisk ytringsfrihet» og «Ytringsvettreglene».

I forbindelse med oppfølgingen av universitets- og høyskoleutvalgets forslag (Prop 111L (20-21)) uttalte departementet at de ville «… sette ned en ekspertgruppe som skal få i oppgave å utrede bestemte aspekter ved faglig frihet og ansvar». Denne ekspertgruppa er utvalget som har avgitt herværende NOU.

Utdanningsforbundet er positive til den avgrensningen utvalget gjør av akademisk ytringsfrihet som noe annet enn akademisk frihet allment og noe annet enn ytringsfrihet generelt. Basert på den problembeskrivelsen utvalget ble gitt - der «polarisering av samfunnsdebatten» og behovet for å sikre høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet var de viktigste momentene – støtter vi utvalgets vurdering av at formidling, forstått som opplysning til publikum utenfor akademia, er avgjørende viktig, og at det må legges til rette for at denne økes.

Vi er også positive til utvalgets vurdering av at sannhetssøken er den sentrale begrunnelsen for den akademiske ytringsfriheten, og at denne ytringsfriheten kjennetegnes ved spesielle krav til kvalitet med hensyn til både innhold (vitenskapelig metode, representativitet m.m.) og form (saklighet, redelighet). Utdanningsforbundet deler utvalgets bekymring for en gryende polarisering av samfunnsdebatten og ser utfordringene utredningen beskriver med hensyn til relativisering og devaluering av kunnskap. Selv om dette i norsk kontekst er tendenser snarere enn karakteristiske trekk i norsk kontekst, anser vi at dens underliggende ambisjon om sannhetssøken underbygger den økte betydningen av akademisk ytringsfrihet.

Utdanningsforbundet støtter ikke forslaget om en egen formidlingsindikator i den resultatbaserte delen av finansieringen til de høyere utdanningsinstitusjonene. Vi finner at dette verken er i tråd med vår generelle politikk om å styrke basisfinansieringen til institusjonene på bekostning av finansiering basert på resultater, eller med forslagene fra utvalget som nylig har sett på finansieringen av høyere utdanning (Hatlenutvalget). Sistnevnte utvalg foreslo å redusere antallet resultatindikatorer i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet, og begrunnet dette med at det ville gi en bedre samlet måloppnåelse for sektoren. Utdanningsforbundet støtter generelt opp om en utvikling i retning av mindre detaljstyring av institusjonene, og mener at innføring av en ny indikator i finansieringssystemet trekker i motsatt retning.

Hatlenutvalgets utredning anbefaler også at det heretter bør legges større vekt på utviklingsavtaler med de enkelte institusjonene i systemet for finansiering av høyere utdanning. Utdanningsforbundet er positive til å gi utviklingsavtaler en større rolle i styringen av institusjonene, men ønsker ikke at finansieringen av institusjonene skal legges inn i disse avtalene, først og fremst fordi det vil gi mindre transparens rundt kriterier og prosesser for ressurstildeling. Når det herværende utvalget skriver at «Utvalget forslår at utviklingsavtalene til de statlige universitetene og høyskolene skal inneholde mål knyttet til formidling. Slike mål kan være kvalitative eller kvantitative og variere mellom institusjonene.», vil vi likeledes understreke at disse målene ikke bør knyttes direkte til finansieringen av institusjonene. Vi ønsker et transparent finansieringssystem, og vil ikke støtte forslag som kan fremme en utvikling i retning av en forhandlingsøkonomi i sektoren.

Utdanningsforbundet støtter de foreslåtte endringene i UH-lovens § 1.5. Vi stiller oss bak ambisjonene om å løfte fram formidling som en viktigere del av det akademiske oppdraget, og finner at lovendringene vil bidra i så måte. Vi vil samtidig påpeke at både en generell økning i formidlingsaktiviteten og den «opplæring i (…) forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet» som ligger inne i forslaget til lovendring, er innsatser som krever ressurser. For å oppnå de ønskede resultater bør derfor basisfinansieringen til institusjonene økes slik at de settes i stand til å kunne prioritere disse oppgavene.

UH-lovutvalget var spesielt opptatt av det institusjonelle ansvaret for å sikre vitenskapelig ansattes akademiske frihet. Dette svarer det herværende utvalget spesielt ut gjennom forslaget til det ovenfor nevnte nye punkt/ledd 3: «Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet.» Behovet for opplæring er en rød tråd i utredningen, og både kurs i allmennrettet formidling i opplæringsdelen av doktorgradsløp, opplæring i akademisk ytringsfrihet som del av ansattes kurs i forskningsetikk og medietreningskurs diskuteres. Utdanningsforbundet vil oppfordre til at det det tas sentrale grep for å sikre en felles forståelse hos institusjonene av hvordan «tilstrekkelig opplæring» kan gjennomføres.

Samtidig er vi usikre på om selve begrepet «akademisk ytringsfrihet» bør tas inn i lovteksten (punkt/ledd 3) i forslaget til ny paragraf. Begrepet «akademisk frihet» er allerede et begrep hvis innhold diskuteres i og utenfor sektoren , og å innføre et nytt begrep vil kanskje ikke være klargjørende utover denne konkrete konteksten.

Forslaget om at formidling kan vektlegges mer ved ansettelser og opprykk i vitenskapelige stillinger kan fungere som en påminnelse, men representerer etter vårt syn ikke noe nytt. Institusjonene i høyere utdanning har allerede i dag muligheter til å vektlegge formidlingsarbeid ved ansettelser og vurderinger for opprykk.

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å gjøre det obligatorisk å utstyre både doktorgradsavhandlinger og prosjekter i NFRs prosjektbank med sammendrag på norsk. Etter vårt syn kan norske sammendrag være et tiltak som, med begrenset ressursinnsats, både har en formidlingseffekt i seg selv, og som kan være et bidrag til å styrke norsk som fagspråk.

Utdanningsforbundet vurderer utvalgets «Erklæring om akademisk ytringsfrihet» og «Ytringsvettregler» som nyttige bidrag til å bringe diskusjonen om akademisk ytringsfrihet videre, og som grunnlag for en sterkere synliggjøring av akademisk ytringsfrihet og allmennrettet faglig formidling i institusjonenes strategier. Utvalget kaller selv erklæringen og reglene for «et tilbud» og en «huskeliste», og framholder at de ikke skal knyttes til fordringer og pålegg, og som sådanne mener Utdanningsforbundet at de er positive bidrag til å fremme akademisk ytringsfrihet og en sterkere ytringskultur.