Høringssvar fra Universitetet i Agder

Dato: 22.06.2022

Høringsuttalelse til Kierulfutvalgets rapport om Akademisk ytringsfrihet fra Universitetet i Agder

Innledning

Universitetet i Agder (UiA) takker for muligheten til å gi innspill til rapporten om akademisk ytringsfrihet (NOU 2022: 2) fra utvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet.

UiA vil innledningsvis uttrykke tilfredshet med at ytringsfrihet innenfor akademia er viet en utredning. Dette er, som utvalget fremholder, resultat av «tendenser i samfunnet», men det er svært viktig at det ses på innenfor rammen av akademia.

Rapporten er på mange måter god lesning. Sammen med flere nylige publikasjoner fra Institutt for samfunnsforskning om ytringsfrihet og ytringsrom, både generelt og innenfor akademia spesielt, gir Kierulfutvalgets rapport utfyllende og verdifulle innspill i en aktuell og viktig debatt. Mange sider ved ytringsfrihet og akademisk frihet blir diskutert og presentert. Vi får mange relevante eksempler og konkrete råd, men utvalgets forslag er etter UiAs mening litt vel forsiktige og vage. Mye blir presentert som «utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring», og slik ender en god rapport opp i litt lite. Rapporten vil likevel være et nyttig bakgrunnsmateriale for departementets arbeid med ny langtidsplan og ny lov om universiteter og høgskoler, slik det står i mandatet.

Både oppdraget og følgelig rapporten opererer med begrepet akademisk ytringsfrihet og diskuterer det i forhold til akademisk frihet og ytringsfrihet. Dette kan synes som et litt mer uklart begrep, og blir av utvalget forstått som en «funksjonell delstørrelse både av den generelle ytringsfriheten og av den individuelle akademiske frihet». Universitetet stiller seg litt tvilende til om det er fruktbart å bruke dette nye begrepet, og om det tilfører noe nytt. Den individuelle akademiske friheten, henger uansett tett sammen med den institusjonelle akademiske friheten og den institusjonelle autonomien, og forholder seg til ytringsfriheten.

Det utvalget setter størst søkelys på, er den akademiske formidlingsfriheten i den brede offentligheten.

Kommentarer til utvalgets forslag.

UiA støtter utvalgets ønsker om økt formidling, selv om man er usikker på om det virkelig står dårlig til? Det man vil ha mer av, må man gi fokus, men UiA deler ikke troen på at en formidlingsindikator vil løse noe. Det har i praksis vist seg vanskelig å få til, og er utredet og forkastet minst to ganger før. Derimot støttes betydningen av tydelige forventninger, bevisstgjøring og aktiv støtte og at det åpnes for at formidlingsaktiviteter legges større vekt på ved ansettelser og opprykk. Dette krever selvsagt klok ledelse, slik utvalget understreker.

Universitetet støtter ikke forslaget om at mål knyttet til formidling skal inngå i utviklingsavtalen. Dette er individuelle avtaler som institusjonene inngår med departementet. Institusjonene har fått i oppdrag å prioritere målene i utviklingsavtalen, det vil derfor være en selvmotsigelse å innføre felles målkrav. Dette vil føre til likere avtaler og dermed redusert mangfold.

Vi støtter forslaget om forenkling av rapporteringssystemet for formidlingsvirksomhet, men dette må gjøres på en måte som sikrer tilgjengelige formidlingsdata.

Utvalget foreslår å få et eksplisitt opplæringsansvar inn i uh-loven, slik at alle i akademia har grunnleggende kunnskaper om den akademiske ytringsfrihetens begrunnelser, og at dette også gjelder ledelse. Universitetet er ikke uenig i dette, men synes tiltakene blir litt formalistiske. Det er viktig å støtte både foreleseres og studenters integritet, men ikke minst vil dette handle om å fortsette å bygge en kultur der det er ufarlig og ok å være uenige, og der det argumenteres på sak og ikke person. Det er jo et av kjennetegnene på akademia at ideer prøves og diskuteres.

Universitetet bifaller understrekingen av at «akademisk ytringsfrihet, allmennrettet faglig formidling og aktiv deltakelse i det åpne ordskiftet, er en selvsagt del av universitetsoppdraget».

Universitetet støtter i hovedsak utvalgets beslutning om å ikke gjøre for mange lovendringer. Vi støtter også vurderingen om at dette ikke først og fremst handler om jus og politikk, men om en kultur som må gripes fatt i innenfor akademia selv. Likevel kunne man ha foreslått å ta inn en bestemmelse i uh-loven som ville tydeliggjort den akademiske friheten og ytringsfrihetsvernet, slik de også har vurdert med modell fra den irske Universities Act – men forkastet.

Problemer knyttet til ytringskultur og press på ytringsfriheten, er som rapporten også viser ikke noe særnorsk, og den internasjonale dimensjonen understrekes. Også her er forslagene noe vage. Riktignok foreslås det å gjøre StaR-ordningen permanent, men ellers ber utvalget regjeringen kun om å «støtte Scholars at Risk-ordningen og ber universitetene og høgskolene om å være aktive i nettverkene». I en ellers ordrik rapport, kan dette synes litt påklistret. Akademia er global, derfor er manglende akademisk frihet i andre land ikke bare en trussel for norsk forskning, akademisk frihet er helt avgjørende for demokratiet. Det er derfor enda mer på spill og flere grunner til å støtte akademisk frihet internasjonalt, enn bare å vise solidaritet.

Universitetet i Agder støtter det utvalget sier om norsk språk i akademia. Norsk fagspråk er helt avgjørende hvis forskning skal formidles til offentligheten, og for at forskning kan trekkes inn i en bred norsk offentlig debatt. Forslagene er i tråd med det som ny språklov og departementets forventninger allerede har understreket.

Alt i alt har utvalget levert et godt innspill i debatten, og både Ytringsvettreglene og Erklæringen om akademisk ytringsfrihet vil helt sikkert bli stående etter utvalget og fungere som gode og nyttige «leveregler» innenfor akademia. Rapportens undertittel, som sier at «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag» oppsummerer kanskje det aller viktigste budskapet.