Høringssvar fra Kristian Gundersen, professor, Universitetet i Oslo

Dato: 24.06.2022

Utvalget har behandlet en rekke spørsmål som ligger utenfor mandatet. Kjernen i mandatet er imidlertid akademisk ytringsfrihet. Fordi ytringsfrihet generelt står sterkt og er beskyttet av grl §100 og EMK blir spørsmålet om akademisk ytringsfrihet må gis et innhold som gir et mer omfattende vern enn disse bestemmelsene.

Utvalget siterer her ytringsfrihetsekspert Vidar Strømme: «Det er på det rene at ytringsfriheten skal være større i akademia enn for offentlig ansatte generelt. Lovgivning og norsk og internasjonal rettspraksis levner ingen tvil om det».

Det er imidlertid lite spor av denne erkjennelsen i utvalgets forslag.

Det er etter min vurdering to elementer som er særegne for akademisk frihet sammenlignet generell ytringsfrihet:

· Institusjonens plikt til å beskytte og vise omsorg den ansatte under opphetet debatt for eksempel ved forsøk på kansellering.

· Beskyttelse mot angrep fra egen institusjon.

Det første punktet synes å være ivaretatt gjennom at utvalget foreslår et nytt siste ledd (kursivert) i §1-5 (1): Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet, og de som utøver denne.

Det andre punktet som utvalget omtaler som «Den akademiske ytringsfriheten innad i akademi» er ikke godt ivaretatt av utvalget. Det er oppsiktsvekkende når det skriver «Hvor vidt utfordringene med dagens regulative løsning av balansegangen ytringsfrihet- lojalitetsplikt kan avhjelpes med lovfesting, og hvordan den eventuelt skulle se ut, har utvalget ikke synspunkter på.» Dette var jo nettopp kjernen i utvalgets mandat.

I Norge har de skarpeste konfliktene om akademisk ytringsfrihet vært mellom den ansatte som ytrer seg og institusjonelle reaksjoner på dette, et eksempel er Eikremsaken ved NTNU. Det er åpenbart at institusjonene kan ha egne interesser knyttet til for eksempel politisk strategi, omdømme, eller fordi de knytter seg til bestemte skoleretninger i et fag, og derfor kan sette ansatte under press.

Mens generell ytringsfrihet med noen unntak beskytter mot straff for ytringer, har institusjonene som arbeidsgiver betydelige maktmidler overfor sine ansatte, og det som bør karakterisere akademiske institusjoner ,må være at de gis en ytterste begrenset mulighet til å bruke sin maktposisjon for å hindre ytringer, eller bidra til såkalt nedkjøling.

Arbeidsgivers plikt til å sikre et godt arbeidsmiljø brukes ofte vikarierende eller reelt som argumenter i saker der institusjonen reagerer på ansattes bruk av sin ytringsfrihet.. Utvalget drøfter her det problematiske i at trakassering for eksempel i likestillingsloven er definert i forhold til den subjektive opplevelsen av å bli trakassert. Utvalget burde i tråd med mandatet ha funnet en løsning som styrker den akademiske friheten i forhold til annet lovverk som potensielt innskrenker den.

Utvalget drøfter om en bestemmelse tilsvarende den irske universitetsloven kunne brukes:

«A member of the academic staff of a universityshall have the freedom, within the law, in his or her teaching, research and any other activities either in or outside the university, to question and test received wisdom, to put forward new ideas and to state controversial or unpopular opinions and shall not be disadvantaged, or subject to less favourable treatment by the university, for the exercise of that freedom».

Etter mitt skjønn er dette en meget god bestemmelse, og utvalget har mest formalistiske innvendinger mot å ta inn et lignende meningsinnhold i den norske loven. Departementet bør vurdere om man etter norsk lovtradisjon kunne ta ett kort nytt ledd i §1-5 (1) etter «…de som utøver denne.» som lyder:

«Den akademiske friheten omfatter også beskyttelse mot inngrep fra egen institusjon for den enkelte ansatte som uøver sin akademiske frihet