Høringssvar fra Forskningsinstituttenes Fellesarena, FFA

Dato: 23.06.2022

Høringsuttalelse fra FFA til NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet

Vi viser til høringsbrev av 1.april 2022 og takker for muligheten til å gi våre vurderinger av NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet.

Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA representerer de 32 selvstendige forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra Forskningsrådet, med til sammen 6500 årsverk og 10,2 mrd kr i årlig omsetning, derav 1,2 mrd kr fra utlandet. Forskningsinstituttenes samfunnsoppdrag er bl.a. beskrevet i Regjeringens Strategi for helhetlig instituttpolitikk (2020), bl.a: Instituttsektoren skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling, gjennom forskning av høy kvalitet og relevans.

Kierulf-utvalgets mandat og sammensetning reflekterer at arbeidet er rettet mot Universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) og deres arbeid med akademisk ytringsfrihet. FFA mener det ville vært en styrke hvis en inkluderte de andre forskningsutførende sektorene og deres forskning i mandatet og i sammensetning av ekspertutvalget. En ville da i større grad kunne kommet frem til allmenngyldige anbefalinger. En slik innretning ville selvsagt skapt større bredde og kompleksitet. Vi har respekt for at det ikke var ønskelig fra oppdragsgivers side i denne omgang. Samtidig innebærer den prioriteringen at utvalgets rapport og anbefalinger i liten grad er relevant for instituttsektoren, som utgjør en vesentlig del av det forskningsutførende Norge.

Utvalgets anbefalinger er dermed i liten grad treffsikre ut over UH-sektoren, men utvalgets omtale av akademisk ytringsfrihet og forutsetninger for den, er langt på vei også gyldig for forskningsinstituttene og deres vitenskapelig ansatte. Bl.a. gis det relevante refleksjoner rundt klok ledelse, som å gi trening og støtte til medarbeidere til å delta i debatter, formidle og stå i mediestorm. Utvalgets diskusjon om medienes rolle er også eksempel på refleksjoner med gyldighet for forskningsinstituttene. Omtale av midlertidighet i UH-sektoren som hemmende for akademisk ytringsfrihet (kap.6.4.3) er interessant av andre grunner, i lys av at norske forskningsinstitutter har svært liten midlertidighet.

Utvalget er et stykke unna praktiske realiteter i instituttsektoren når en omtaler representasjon og tittelbruk (kap.6.3) og bl.a. sier at vitenskapelig ansatte representerer bare seg selv og ikke sine institusjoner. I instituttene generelt og oppdragsforskning spesielt, er det vanlig at forskerne har mindre innflytelse over temaet for forskningen enn i UH-sektoren, og forskningsresultatene er i større grad et resultat av arbeidet i en forskningsgruppe og kommuniseres deretter.

Akademisk ytringsfrihet i forskning basert på ekstern finansiering og oppdragsforskning i instituttene problematiseres i kap.6.4.5. Problemstillingene rundt forskningens frihet i oppdragsforskning er etter vårt syn relevant og krever prosedyrer, bevissthet og kunnskap hos ledere og forskere. FFA mener at denne typen forskning håndteres godt i instituttsektoren, som over lang tid har etablert velprøvde praksiser, bl.a. omtalt i artikkel av Fløtten og Holden i 2018[1].

Vi merker oss ellers at i samme avsnitt peker utvalget på norsk UH-sektors høye direktefinansiering, som i utvalgets forståelse gjør norske UH-institusjoner bedre egnet til å ivareta akademisk ytringsfrihet.

I all hovedsak er rapporten innrettet mot UH-institusjonene og deres rammer for akademisk ytringsfrihet som er lovfestet i UH-loven. I den grad instituttsektoren og instituttenes samfunnsoppdrag og rammevilkår er omtalt, er det innsiktsfullt gjort. Det kan være verd å merke seg at Forskningsetisk utvalg i FFA har utarbeidet et diskusjonsnotat om forskningens frihet i forskningsinstituttene[2]. Diskusjonsnotatet omhandler bl.a. publisering og ytringsfrihet.

FFA mener det viktigste tiltaket for å fremme akademisk ytringsfrihet vil være å holde en løpende diskusjon om forskningens og forskernes frihet for å øke bevissthet og kunnskap blant alle ansatte. Akademisk ytringsfrihet må etter vårt syn være knyttet til forskningsetikk i bredt. En ev erklæring som foreslås av utvalget, bør inngå som en del av de forskningsetiske retningslinjene ved FoU-organisasjonen.

Vennlig hilsen

Lars Holden Agnes Landstad

Styreleder FFA Daglig leder FFA

[1] Forskningsetikk for oppdragsforskning, Tone Fløtten og Lars Holden (2018)

[2] Diskusjonsnotat: Forskningens frihet ved instituttene, FFA januar 2022