Høringssvar fra Universitets- og høgskolerådet

Dato: 24.06.2022

Universitets- og høgskolerådets høringsinnspill til NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet — God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag

Innledning

Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for invitasjonen til å gi innspill til NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet (Kierulfutvalget). Vi viser ellers til høringsinnspill fra UHRs medlemsinstitusjoner.

Universiteter og høyskoler er avhengige av samfunnets tillit til institusjonenes kunnskapsproduksjon og formidling. Akademisk frihet, kvalitet og uavhengighet er betingelser for denne tilliten. NOU 2022: 2 setter akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet på dagsordenen, drøfter trusler, og foreslår tiltak som kan få betydning både i sektoren og samfunnet. Kierulfutvalget har levert en viktig utredning om et tema som bør være gjenstand for stadig diskusjon og oppmerksomhet, hos den enkelte student og ansatte, på institusjonene, i sektoren og i samfunnet.

Akademisk ytringsfrihet – tolking, avgrensing og begrunnelse

UHR mener at utvalget har gjort en god jobb med å definere og avgrense begrepene ytringsfrihet og akademisk frihet, og at utredningen gir et godt grunnlag for samfunnsdebatten. Derimot er vi i tvil om nytten av begrepet akademisk ytringsfrihet som en delstørrelse av henholdsvis akademisk frihet og ytringsfrihet. Begrepet kan tilføre uklarhet i, og i noen tilfelle begrense, den offentlige diskusjonen. Vi ser at akademisk ytringsfrihet og akademisk frihet brukes om hverandre i utredningen. Et annet eksempel er utvalgets syv begrunnelser for sine forslag. Etter UHRs vurdering er dette begrunnelser for akademisk frihet, og ikke bare akademisk ytringsfrihet. UHR påpekte i Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler, at utviklingen fort går i retning av mer detaljert lovtekst og krav til rapportering. UHR ønsker ikke lovfestede henvisninger til akademisk ytringsfrihet som foreslått i § 1-5.

Akademiske ytringsfrihetsutfordringer

Utredningen tar opp en rekke gjenkjennelige utfordringer som fra ulike hold truer den akademiske friheten. UHR arbeider bredt med flere av utfordringene utredningen tar opp, på institusjons-, sektor- og samfunnsnivå. Akademisk frihet er et prioritert innsatsområde for UHR, som arbeider for å verne og styrke både akademisk frihet og institusjonell autonomi.

UHR vil løfte fram et par utfordringer som ikke er nevnt:

· Utredningen tematiserer ikke fusk og plagiat. Flere medlemsinstitusjoner melder om at studenter er redde for å gjøre feil i forbindelse med siteringer og referanser, noen i så stor grad at de vegrer seg for å ytre seg. Det er viktig at det ikke stilles samme krav til den første ytringen fra en ung student, som til en forskningsartikkel av en erfaren forsker.

· UHR vil også stille spørsmål ved hvorvidt pålegg om å bruke bestemte verktøy i undervisningssammenheng kan innskrenke den akademiske metodefriheten.

Tiltak

Utredningen har forslag til tiltak på ulike nivå. I det følgende kommenteres kun forslagene rettet mot myndighetsnivået. Øvrige forslag vil UHR følge opp i andre fora.

· Til utvalgets forslag om endringer i Universitets- og høgskoleloven, §1-5 Akademisk frihet og ansvar, har UHR disse kommentarene:

UHR vil framheve at utredningens undertittel og grunnleggende budskap er at akademisk frihet (og det utvalget betegner som «akademisk ytringsfrihet») må bygges nedenfra, ved at aktører og institusjoner tar ansvar. Videre presiserer utvalget selv at det er faktiske og ikke rettslige forhold som skaper utfordringene som beskrives i kapittel 6.

o §1-5 (1) Det er universitetenes og høyskolenes ansvar å legge til rette for studenters og ansattes akademiske frihet og ytringsrett, og UHR ser ikke behovet for den foreslåtte lovendringen.

o § 1-5 (3) Det hører til institusjonenes ansvar å sikre ansatte og studenter tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, «akademisk ytringsfrihet» inkludert. UHR ser ikke behov for en lovfesting.

o §1-5 (4) Det er ikke tilstrekkelig begrunnet at formidling skal skilles ut som spesielt lovforankret del av akademisk frihet.

o §1-5 (7) UHR ønsker ikke lovfesting av individuelt faglig ansvar for å drive formidling. Konsekvensene av forslaget er uklare, for eksempel når det gjelder forholdet mellom individuelt og institusjonelt ansvar for formidling.

· Utvalget foreslår formidling som element i utviklingsavtaler, det vil si at mål knyttet til formidling innlemmes som standard i alle UH-institusjoners utviklingsavtaler. UHR støtter ikke forslaget. Utviklingsavtalene skal støtte opp under institusjonenes egne strategier, og er ment å fremme mangfold og differensiering. Formidling hører imidlertid til det samfunnsoppdraget samtlige høyere utdanningsinstitusjoner er pålagt ved lov. Det er viktig at utviklingsavtalene ikke utvikler seg til å bli for detaljstyrende. Forslaget er et skritt i den retning, og ser ut til å være basert på et formidlingsbegrep som er snevrere enn den brede dialogen med samfunnet som universiteter og høgskoler fører i dag (se under).

· Når det gjelder forslaget om en formidlingsindikator i finansieringssystemet, viser UHR til eget høringsinnspill til rapporten fra ekspertutvalget som har vurdert finansieringen av universiteter og høyskoler.

UHR vil ellers bemerke at utredningens formidlingsbegrep framstår litt snevert og tradisjonelt. Kunnskap deles i dag gjennom mange kanaler, og «formidlingsdelen av de akademiske oppgaver» er noe mer og annet enn klassisk formidling. Det arbeides på bred front med å videreutvikle et sterkere samspill mellom akademia og samfunnet, gjennom for eksempel åpen forskning, åpen publisering og åpen innovasjon. Universitetene og høyskolene skal utvikle, dele og overføre kunnskap for bærekraftige framtidige samfunn. Innovasjon som kjerneoppgave er lite vektlagt i utredningen.

· Utvalget anbefaler at rapporteringssystemet for formidlingsvirksomhet bør forenkles og effektiviseres, i forbindelse med overgangen til nytt nasjonalt vitenarkiv og nytt nasjonalt forskningsinformasjonssystem (CRIS). Prosessen rundt nytt vitenarkiv har vært krevende. UHR har, sammen med Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), tatt initiativ til en forsterket dialog med Sikt om å få på plass et velfungerende vitenarkiv i tråd med sektorens og brukernes forventninger. Det er et mål at det nye systemet skal gjøre rapportering av både forskningsvirksomhet og formidlingsvirksomhet mer effektivt for forskerne.

· Under utvalgets forslag til tiltak som angår institusjonenes ansvar og ledelse, sies det lite om intellektuell eiendomsrett. Det er få perspektiver på hvordan den ansattes ytringsfrihet og publiseringsaktivitet kan balanseres mot arbeidsgivers eierrettigheter til IP (patenter, opphavsrettigheter med mer) og muligheter for innovasjon og verdiskaping. UHR vil gjerne at Kunnskapsdepartementet inviterer sektoren til diskusjon rundt denne typen problemstillinger.

· UHR er enige i at opplæring og veiledning er viktig, både for studenter og ansatte. Dette er den enkelte institusjons ansvar i dag, og UHR ønsker ikke lovpålagt ansvar for systemer og rutiner for opplæring i «akademisk ytringsfrihet», som foreslått i § 1-5 (3). Det er bra at studentperspektivet er tydelig i utredningen. Det er spesielt viktig at studentene oppfordres til å ytre seg og utvikle en akademisk stemme.

· Utvalget foreslår en rekke tiltak for å understøtte norsk som fagspråk, blant annet å forskriftsfeste krav om norsk sammendrag i doktorgradsavhandlinger. Norske sammendrag kan være fornuftig, men det bør være opp til institusjonene hvorvidt og hvordan dette gjøres. En forskriftsfesting støttes derfor ikke.

· Utvalget kommer med en rekke råd til myndighetene om nasjonale tiltak, herunder at myndighetene må sikre åpenhet om forskningsresultater og gi rom for at resultater kan formidles, samt å videreføre det pågående arbeidet med åpen forskning. Dette har UHR vært engasjert i over lengre tid. Det er viktig med fortsatt oppmerksomhet om dette fra myndighetenes side. Åpen forskning representerer et paradigmeskifte.

· Utvalget gir også råd om internasjonale tiltak, blant annet at det er et økende behov for å styrke bevisstheten om sikkerhet og eksportkontroll. UHR er bekymret for at sikkerhet er i ferd med å tillegges langt større vekt enn hensynet til akademisk frihet. Utvalget mener at Utenriksdepartementets håndtering av eksportkontroll av kunnskapssamarbeid bør rammes inn av særlige konsultasjons- og beslutningsprosesser der kunnskapssektoren inngår. UHR støtter dette. Internasjonalt samarbeid med forskere og studenter i ikke-demokratiske land må videreføres. UHR vil følge opp det pågående høringsarbeidet om forslaget til eksportkontrollforskrift, samt prosjektet som Kunnskapsdepartementet har gitt til HK-dir og Forskningsrådet om retningslinjer for ansvarlig internasjonalt forskningssamarbeid. UHR vil understreke viktigheten av å styrke akademisk frihet i en internasjonal kontekst. UHR støtter utvalgets tilrådning om å etablere Student at Risk ordningen permanent og støtte til Scholars at Risk-ordningen. Dette er svært viktige ordninger for å styrke studenters og ansattes rettigheter i utsatte situasjoner.

Avslutning

I regjeringens Hurdalsplattform står det at «Vitskap og forsking er under press mange stader i verda, og regjeringa vil hegne om kunnskapens eigenverdi, forskingas integritet og den akademiske fridommen.» UHR ser dette som et godt utgangspunkt for et bredt samarbeid om god ytringskultur, på tvers av aktører og forvaltningsnivå.