Høringssvar fra Norges musikkhøgskole

Dato: 23.06.2022

Høringsuttalelse fra Norges musikkhøgskole om NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet

Norges musikkhøgskole (NMH) gir med dette sin høringsuttalelse om NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet. To punkter er også kommentert i NMHs høringsuttalelse om rapporten Finansiering av universiteter og høyskoler, og disse kommentarene er også gjengitt nedenfor.

Akademisk ytringsfrihet generelt

  • NMH støtter fullt ut Kierulf-utvalgets hovedbudskap om retten til å uttale seg. NMH støtter at medarbeidere som undertegner med en akademisk tittel og med tilhørighet til en utdanningsinstitusjon må kunne uttale seg om det de ønsker, så lenge de ikke uttaler seg på vegne av institusjonen.
  • NMH merker seg at journalistiske og akademiske logikker av og til kolliderer når budskap må spisses, vi står vi i fare for å miste detaljer, og enkeltmomenter blir forstørret. NMH stiller seg bak ønsket om at media og akademia bør lære hverandre bedre å kjenne, både i tenkemåter og kultur. NMH vil bidra til dette i vårt formidlingsarbeid og i opplæringen.

Konkrete forslag til endringer i uh-loven og i styringen av institusjonene

  • NMH støtter ikke de foreslåtte endringene i universitets- og høgskolelovens §1-5. Dette begrunnes dels i at formidling etter vår mening allerede er godt dekket av de generelle prinsippene for akademisk frihet, og dels i at noen av forslagene til endringer, slik de nå foreligger, er for detaljerte sammenliknet med øvrig detaljeringsnivået i uh-loven.
  • NMH støtter ikke forslaget om at formidling skal inn som obligatorisk element i alle utviklingsavtaler. Vi støtter generelt økt oppmerksomhet om formidling, men mener det er uheldig om formidling, som det eneste temaet, skal være obligatorisk i utviklingsavtalene.
  • NMH sier klart nei til forslaget om å innføre en formidlingsindikator i finansieringssystemet. Det vil, for det første, være umulig å utvikle en relevant og dekkende formidlingsindikator. NMH er et eksempel på en institusjon som driver meget omfattende formidlingsvirksomhet, i form av blant annet konserter, men hvor en forsvinnende liten del vil fanges opp av en slik indikator som utvalget foreslår. For det andre går dette forslaget helt på tvers av forslagene om forenkling av finansieringssystemet, gitt av Hatlen-utvalget.

Akademisk ytringsfrihet og kunstnerisk utviklingsarbeid

  • NMH registrerer at utredningen har viet kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) kun fire setninger. Her konkluderes det med at KU er en særskilt del av akademisk virksomhet men at utvalget «ikke har hatt muligheten til å gå i dybden» på dette, og at de generelle betraktningene og tiltakene i utredningen «gjelder for slikt arbeid så langt det passer» (NOU 2022: 2, s. 25). NMH minner om at KU er sidestilt med forskning i universitets- og høgskolelovens, sammen med faglig utviklingsarbeid. NMH vil uttrykke skuffelse over at en viktig del av akademia har fått så lite oppmerksomhet.
  • At KU vies lite oppmerksomhet illustreres av at utvalget i sin egen omtale av mandatet beskriver det som rettet mot «vitenskapelig ansatte» (NOU 2022: 2, s. 7), samtidig som mandatet departementet har gitt ikke bruker et så snevert begrep (s. 14 og 15). «Vitenskapelige ansatte» er, så langt vi vet, ikke offisiell språkbruk i lover og forskrifter.
  • Det er spesielle forhold ved KU og ytringsfrihet det er nødvendig å undersøke, og som kunne og burde vært synliggjort under NOUens kapittel 6 om akademiske ytringsfrihetsutfordringer. Ytringsfrihet forutsetter at noe blir anerkjent og forstått som en ytring. Her ligger det spesifikke utfordringer med KU som bør tas i vare arbeidet med akademisk ytringsfrihet. Dette gjelder særlig det som kan oppfattes som kontroversielle ytringer av kunstnerisk art. Generelt behandler utvalget det som kan oppfattes som kontroversielle ytringer på en grundig måte. Samtidig registrerer NMH at utvalget avgrenser til verbale eller skriftlige, tradisjonelt akademiske ytringer. NMH vil peke på at kunstneriske ytringer i enkelte tilfeller kan være mer kontroversielle, mer grensesprengende og mer utfordrende enn verbale og skriftlige ytringer ofte er. Denne problematikken nevnes ikke av utvalget, men kan med fordel løftes frem.

Departementet ba særleg om synspunkter på hvilke av de foreslåtte tiltakene som kan og bør følges opp på departementsnivå. Som det fremkommer over mener NMH at verken forslag om endring av uh-loven, formidling som del av utviklingsavtalen eller formidlingsindikator i finansieringssystemet bør følges opp videre. NMH ønsker derimot en videre utredning av forhold som angår akademisk ytringsfrihet og kunstnerisk utviklingsarbeid, og en gjennomgang av utfordringer knyttet til dette.

Med vennlig hilsen

Astrid Kvalbein, rektor

Tove T. Blix, direktør