Høringssvar fra OsloMet

Dato: 24.06.2022

Kunnskapsdepartementet

Postboks 8119 Dep

0032 OSLO

Dato: 22.06.2022

Vår ref.: 22/02276-

Unntatt offentlighet: Click here to enter text.

Deres ref.: 22/1719-

Høringssvar fra OsloMet - NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet

OsloMet takker departementet for invitasjonen til å komme med innspill til Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet. Rapporten har vært på høring internt og det følgende utgjør OsloMets svar.

I all hovedsak slutter OsloMet seg til Kierulf-utvalgets rapport. Vi ønsker likevel å komme med noen innspill.

Generelt

OsloMet mener at en av utredningens styrker er tematiseringen av de interne forhold i forskersamfunnet som kan hemme og fremme en god ytringskultur, og kompetanse i å formidle innsikt, både hos ansatte og studenter. Utredningen gir her et solid grunnlag for interne diskusjoner og bevisstgjøring i akademia.

Men, utvalget har lagt for ensidig vekt på de begrensningene som ligger i interne sosiale mekanismer i forskersamfunnet (smålighet osv) og for lite vekt på strukturelle forhold. Samtidig mener OsloMet at en av de alvorligste truslene mot ytringsfriheten i sektoren er den politiserte styringen både av sektoren som helhet, forskningsfinansiering og linjestyring innad i institusjonene, som OsloMet har gjort rede for i delrapporten vår Et ytringsklima under press? Akademisk frihet og ytringsfrihet i en brytningstid (desember 2021).

Ad Formidling og opplæring

Utvalget har i for stor grad absoluttert en bestemt type "formidlerrolle", som ikke er like aktuell i alle fag og forskningsområder, og at man dermed tyr til litt flate tiltak som formidlingspoeng og obligatorisk opplæring i formidling for doktorander.

Passasjen 7.4.3 er sentral for utvalget, fordi den handler om grunnlaget i et av forslagene til lovendring, nemlig at UH-ansatte skal gis “opplæring” i akademisk ytringsfrihet. Her savnes en diskusjon om farene ved å nærmest gjøre akademisk ytringsfrihet til et fag i seg selv. Hvem skal definere hva god formidling er i disse opplæringsoppleggene? Utvalget har et eget syn, som antakelig ikke alle deler. For eksempel, påstanden om at forskere ikke bare kan levere fakta, men må komme med alternative “narrativ”, er diskuterbar. Utvalget går langt i å kreve en type medieforståelse hos forskere som spiller med på medias egne premisser. Forskere skal lære seg ulike plattformers sjangre, algoritmers logikk og ekkokamres språktolkning: “Ulike plattformer har ulik tone, format og «trender». Formidling uten hensyn til dette kan lett gå på tverke.” Vi spør om det er institusjonenes oppgave å forme akademikere som formidler i henhold til all type medielogikk?

Samtidig vil OsloMet anbefale at Kierulf-utvalgets forslag til tilleggspunkt 3 i UH-lovens §1-5, kapittel 7.2.2, side 83, inkluderer forskningsetikk som del av opplæringen innen akademisk frihet, akademisk ytringsfrihet og formidling.

Ad Akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet

Vi deler utvalgets innringning av den akademiske ytringsfriheten som et overlappende felt mellom den allmenne ytringsfriheten enhver borger skal ha, og den akademiske friheten som skal kjennetegne den enkelte akademikers og institusjons profesjonelle virke. Vi mener imidlertid at utvalget burde vært tydeligere på hvordan (og hvorfor) den akademiske ytringsfriheten er en mer avgrenset frihet enn den allmenne ytringsfriheten. Utvalgets utsagn om at

«Ytringsfriheten verner også pinlige, uakseptable, umoralske, ubehagelige, sjokkerende og fornærmende ytringer»

er etter vårt syn en fin formulering av det vide rommet for borgerens allmenne ytringsfrihet. Men, vi mener dette er et problematisk utsagn når utvalget setter det inn i sitt forslag til «Erklæring om akademisk ytringsfrihet» (s 8). At en samfunnsaktør kan bli fornærmet av en saklig ytring fra en akademiker er greit, men på den annen side bør man som akademiker ikke kunne fornærme kolleger med den begrunnelse at det er en rett vernet i den akademiske ytringsfriheten.

Utøvelse av akademisk ytringsfrihet bør primært anses som en integrert del av den faglige og vitenskapelige virksomheten. Etter vårt syn betyr det at etterlevelse av forskningsetiske retningslinjer, krav til saklighet og begrunnelse og ikke minst hvordan andre synspunkter og meningsmotstandere behandles, legger tydelige føringer på hvordan akademikere bør utøve sin ytringsfrihet. Disse føringene vil være begrensninger i forhold til den ytringsfrihet man har som samfunnsborger. Det hadde vært nyttig om utvalget hadde vært tydeligere på disse begrensningene, og drøftet mer inngående hva som gjør ytringsfriheten akademisk.

Vi deler utvalgets understrekning av det ytringsansvaret som akademikere har som kunnskapsbærere. Samtidig kunne det vært understreket tydeligere at akademikerne, som samfunnets presumptivt mest tale- og skriveføre gruppe, og som premissgiver for viktige samfunnsbeslutninger, har et særlig ansvar, også for kvaliteten på det offentlige ordskifte. Det er viktig at samfunnet har bred tillit til de budskap og ytringer som kommer fra forskning og akademia. Nettopp derfor er det viktig at ytringsfriheten som akademikerne benytter, forvaltes slik at samfunnet gis gode grunner til å ha denne tilliten. Det betyr etter vårt syn å etterleve saklighetsnormer, ta et ansvar for at alle relevante argumenter fremstilles, samt bidra til en synliggjøring av at alle berørte interesser kommer fram i det offentlige ordskiftet. Det er med noe undring vi registrerer at utredningen avspiser Arne Næss’ sakslighetslære og Jürgen Habermas’ innflytelsesrike arbeider med en så liten kommentar som den på s.102.

Ad formidlingsindikator i finansieringssystemet

Vedrørende spørsmål fra departementet om å vurdere forslag til formidlingsindikator i UH-sektorens finansieringssystem og bruken av utviklingsavtaler, viser vi til OsloMet sitt høringssvar i forbindelse med Hatlen-utvalgets rapport, slik det er bedt om i høringsbrevet. Vi vil i dette høringssvaret likevel gjenta at OsloMet har erfaring med en formidlingsindikator i vårt interne budsjettfordelingssystem, og mener at det er uhensiktsmessig å innføre en slik indikator på nasjonalt nivå, slik Kierulf-utvalget foreslår. I vårt interne budsjettfordelingssystem har formidlingsindikatoren vært organisert i en lukket ramme og bidratt til å omfordele midler til både kunstnerisk utviklingsarbeid og mer medial formidling slik Kierulf-utvalget er opptatt av.

Med vennlig hilsen

Christen Krogh

Rektor

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ingen håndskrevne signaturer.