Akergren AS

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

1.       INNLEDNING

Vi viser til brev av 15. oktober 2012 med søknad om unntak fra bostedskravet i aksjeloven § 6-11 første ledd for Akergren AS (org.nr. 982 022 568) og til e-postkorrespondanse i perioden 4. til 21. mars 2013. Det søkes om dispensasjon for styrets to medlemmer som er amerikanske statsborgere bosatt i Sveits og USA. Varamedlemmet er amerikansk statsborger, bosatt i USA. Selskapet har ikke daglig leder. Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at søknaden kan innvilges. I det følg­ende gjøres det rede for rettslig grunnlag og departementets vurdering av saken.

2.       RETTSLIG GRUNNLAG

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 6-11 første ledd stiller krav om at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket. Kravet gjelder ikke for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.

Bostedskravet er begrunnet i jurisdiksjonsbetraktninger. Personer som er bosatt i riket kan saksøkes her og er underlagt norsk tvangsmyndighet. Gjennom kongelig resolusjon er Nærings- og handelsdepartementet tildelt myndighet til å gjøre unntak fra bostedskravet i det enkelte tilfellet. Unntaket for EØS-borgere som er bosatt i en EØS-stat er begrunnet ut fra EØS-avtalens ikke-diskrimineringsprinsipper. Sveits har ratifisert Luganokonvensjonen 2007 med virkning fra 1. januar 2011. Dette er en avtale om gjensidig godkjennelse av dommer, noe som innebærer at norske domstoler har jurisdiksjon (domsmyndighet) i Sveits.

I vurderingen av dispensasjonssøknadene legger departementet vekt på tilgjengelig­heten til selskapets ledelse og om norske domstoler har jurisdiksjon i det aktuelle landet. Tilgjengelighet og jurisdiksjon er viktig for myndig­heter, kreditorer, ansatte og andre som må forholde seg til selskapet.

I departementets praksis blir det som hovedregel bare gitt dispensasjon fra bosteds­kravet for enten daglig leder eller styret. I departementets veileder til dispensasjonssøknader etter aksjeloven fremgår det: ”I noen saker har vi imidlertid gitt dispensasjon for styret selv om det ikke er ansatt noen daglig leder (også enestyre). For små selskap med liten virksomhet har det også blitt gitt dispensasjon for både daglig leder og styret. Momenter ved en slik vurdering vil være størrelsen på selskapet, hvor omfattende driften er, om norsk dom kan gjøres gjeldende i bostedslandet, om det finnes advokat eller annen kontaktperson i Norge som kan ivareta selskapets interesser overfor norske myndigheter og om forholdet er midlertidig. I enkelte tilfeller vil det også være relevant om det er tegnet ansvarsforsikring for styret.” I saker der departementet tidligere har gitt dispensasjon for styret (i selskaper uten daglig leder), har selskapene som har fått dispensasjon, som regel vært rene hold­ingselskaper. I denne saken er selskapets formål å eie fast eiendom.

Utgangspunktet i aksjeloven er at reglene for styremedlemmer gjelder tilsvarende for varamedlemmer så langt de passer, jf. aksjeloven § 6-9. Lovavdelingen har slått fast at formalkrav gjelder for varamedlemmer som gruppe, dvs. at minst en halvpart skal være bosatt i Norge eller annen EØS-stat. Videre gjelder bostedskravet for styret og for varamedlemmer hver for seg.

Det er imidlertid en forskjell på styremedlemmer  og varamedlemmer. Dette kommer blant annet til uttrykk når det er aktuelt å trekke medlemmer i et styre til ansvar. En kjennelse i Gulating lagmannsrett 22. januar 2004 legger til grunn at det kreves vara­medlemmets deltagelse i beslutningsprosessen for at denne skal kunne komme i samme ansvar som styremedlemmene. Videre endres ikke status for et varamedlem ved å delta i styrearbeidet. Vedkommende er fortsatt varamedlem.  Det er bare når et styremedlem trer tilbake eller avsettes, at et varamedlem kan rykke opp til å bli styremedlem, jf. aksjeloven §§ 6-7 og 6-8. Dersom et varamedlem rykker opp til fast styremedlem, vil kravet til bosted gjelde tilsvarende. En situasjon hvor bosteds­vilkåret da ikke oppfylles, vil i så fall måtte løses med en ny søknad om dispensasjon. [1]

3.       NÆRMERE OM SØKNADEN

Det fremgår av søknaden at Akergren AS er et eiendomsselskap som eier ¼ av et kontorbygg i Oslo. Selskapet har ingen andre aktiviteter. Det opplyses at selskapet ikke har ansatte og ikke daglig leder. Bygningen som Akergren AS eier ¼ av, administreres av Malling & Co. Vedlikeholdet av bygningen administreres av Enqvist Eiendomsdrift AS. Eiendomssjef Petter Solberg i Malling & Co er selskapets norske kontaktpunkt.

Eierne i Akergren AS er tre brødre som er amerikanske statsborgere. Én er bosatt i Sveits og to i USA. Brødrene har arvet selskapet av sin onkel. En av brødrene har vært involvert indirekte i forvaltningen av bygningen selskapet eier, i over 25 år. Det søkes om dispensasjon slik at to av brødrene kan sitte i styret i selskapet og en av brødrene kan være varamedlem. Brødrene ønsker like muligheter til innflytelse i beslutningsprosesser og like muligheter til oppfølging av selskapet. De tre brødrene har familietilknyt­ning til Norge. Brødrene eier en hytte i Vestfold. Det opplyses også at brødrene ønsker at deres familier skal ha en nær tilknytning til Norge.

Det søkes om dispensasjon slik at John Dennis, amerikansk statsborger bosatt i Sveits og enten René Clark Dennis, amerikansk statsborger bosatt i USA eller Alfred Littleton Dennis, amerikansk statsborger bosatt i USA, kan utgjøre styret i Akergren AS. Den av brødrene som ikke skal sitte i styret, skal være varamedlem.  

4.       VURDERING AV DISPENSASJONSSØKNADEN

Departementet legger i sin vurdering vekt på at selskapets virksomhet er begrenset og at selskapet ikke har ansatte. Det ene styremedlemmet er bosatt i Sveits. Sveits har en forhpdsvis nær geografisk plassering og tilfredsstillende kommunikasjonsforbindelser med Norge. Dette bidrar etter departementets vurdering til å ivareta tilgjengelighetshensynet. Videre kan eiendomsforvalteren dekke tilgjengelighetsbehovet i forbindelse med praktiske formål. På denne bakgrunn finner departementet at tilgjengelighetshensynet er tilstrekkelig ivaretatt i denne saken.

Når det gjelder jurisdiksjon, så kan norsk dom ikke gjøres gjeldende for styremedlemmet som er bosatt i USA. I henhold til Luganokonvensjonen kan imidlertid norsk dom gjøres gjeldende for styremedlemmet som er bosatt i Sveits. Styreansvaret er et individuelt ansvar for hvert enkelt styremedlem. Ved en eventuell sak om f.eks. erstatning må det således gjøres en konkret vurdering av hvert enkelt styremedlem for å se om vedkommende kan holdes ansvarlig. Dersom flere styremedlemmer er ansvarlige, vil de hefte solidarisk.

Det følger av aksjeloven § 6-24 at styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene. Med et styre bestående av to styremedlemmer er det derfor nødvendig at begge styremedlemmene er til stede for at styret skal være vedtaksført. Dette medfører at styremedlemmet fra Sveits må delta i styrebehandlingen for at selskapets styre skal kunne treffe gyldige vedtak. Ved en eventuell erstatningssak eller ved krav fra kreditorer eller myndigheter mot selskapet, vil selskapet videre ha midler (eiendom) i Norge som det kan tas sikkerhet i. Etter departementets oppfatning er nødvendig jurisdiksjon på denne bakgrunn tilstrekkelig ivaretatt gjennom norske domstolers domsmyndighet i Sveits. Departementet mener derfor at myndig­heter, kreditorer, ansatte og andre som må forholde seg til selskapet er tilstrekkelig ivaretatt i denne saken. Dette gjelder også de andre eierne av kontorbygget som Akergren AS eier ¼ av. Alle disse vil kunne forfølge krav mot styret gjennom en rettskraftig norsk dom i Sveits.

For varamedlemmet kan det gis dispensasjon forutsatt at dette ikke reduserer hvor tilgjengelig selskapet er, og hvordan eventuelle krav kan forfølges med rettsmidler.  Departementet anser ordningen med varamedlemmer i første rekke som en praktisk ordning for selskapet for å kunne sikre et vedtaksført styre også når styrets faste medlemmer ikke har anledning til å møte. Dette må tas i betraktning i vurderingen av søknaden om dispensasjon fra bostedskravet for varamedlemmer. Bostedskravet må imidlertid fortsatt oppfylles for hver av gruppene isolert. Det innebærer at vararepresentantenes bosted ikke kan telle med når bostedskravet for styret skal vurderes, og vice versa.  [2

Fordi varamedlemmer bare under spesielle forutsetninger kan stilles til ansvar for selskapets disposisjoner, har departementet kommet til at tilgjengelighet og jurisdiksjon for styret ikke blir påvirket av at det også gis dispensasjon for varamedlemmet.

Etter å ha vurdert hensynet til tilgjengelighet og jurisdiksjon finner departementet at vilkårene for å kunne gjøre unntak fra bostedskravet i aksjeloven er oppfylt.

5.       VEDTAK

Nærings- og handelsdepartementet gjør følgende unntak fra kravet om bosted i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 6-11 første ledd, jf. kgl. res. av 17. juli 1998 nr. 619:

Akergren AS (org.nr. 965 485 902) kan ha styre bestående av John Dennis, amerikansk statsborger bosatt i Sveits og enten René Clark Dennis, amerikansk statsborger bosatt i USA eller Alfred Littleton Dennis, amerikansk statsborger bosatt i USA. Den av brødrene som ikke er styremedlem, kan være varamedlem. Begge styremedlemmene må være tilstede stede eller delta i styrebehandlingen for at styret skal være vedtaksført, jf. aksjeloven § 6-24. Departementet presiserer at det er et vilkår for vedtaket at styremedlemmet bosatt i Sveits deltar i alle styrets avgjørelser.

Ved eventuelle endringer i styresammensetningen må det søkes om ny dispensasjon dersom selskapet fremdeles ikke oppfyller kravet om bosted i § 6-11.

Søknaden er innvilget, men for ordens skyld gjør vi allikevel oppmerksom på at vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI, §§ 28-32. Klagefristen er tre uker, og klagen sendes til Nærings- og handelsdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er mulig å klage til Sivilombudsmannen hvis en klagesak er avgjort av Kongen i statsråd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nhd.no/enkeltvedtak . Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.



[1] Se sak 12/2707 North Ocean II AS

[2] Se sak 12/2707 North Ocean II AS