Historisk arkiv

Anmodning om omgjøring av endelig vedtak fra Skattedirektoratet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Brev til Subaru Norge AS

Vi viser til brev fra Subaru Norge AS 14. juni 2013 hvor Finansdepartementet anmodes om å omgjøre Skattedirektoratets (SKD) vedtak 3. juni 2013 i klagesak. Anmodningen ble sendt til Skattedirektoratet for uttalelse, og direktoratets brev 10. september 2013 til departementet følger vedlagt.

Departementet finner ikke grunnlag for omgjøring av Skattedirektoratets vedtak.

Bakgrunn
Saken gjelder refusjon av merverdiavgift etter garantireparasjon utført for utenlandske næringsdrivende. Subaru Norge AS utfører garantireparasjoner for Fuji Heavy Industries Ltd., Japan. Subaru Norge AS er også det japanske firmaets fullmektig ved søknader om refusjon av merverdiavgift. Fristen for å søke om refusjon for kalenderåret 2011 var 30. juni 2012. Skattekontoret mottok ikke søknad fra Subaru Norge AS innen fristen. Subaru Norge AS hevder at søknaden ble sendt i tide og at denne må ha forsvunnet i posten eller blitt forlagt hos Skatt øst. Skattekontoret fant ikke å kunne legge dette til grunn og avslo ved vedtak 16. oktober 2012 søknaden om refusjon. Søknad om refusjon for samme forhold ble heller ikke mottatt av skattekontoret innen fristen for kalenderåret 2010, men fristoversittelsen ble da godkjent på ekstraordinært grunnlag. Etter klage over skattekontorets vedtak fattet SKD endelig vedtak om avslag på refusjon i brev 3. juni 2013.

Vi viser for øvrig til tidligere korrespondanse i saken når det gjelder faktum.

Departementets vurdering
Saken er endelig avgjort ved Skattedirektoratets vedtak 3. juni 2013, jf. forvaltningslovens (fvl.) §§ 28 flg. Departementet har på bakgrunn av anmodningen fra Subaru Norge AS likevel vurdert saken, jf. fvl. § 35.

Departementet viser til at det tidligere merverdiavgiftsfritaket for garantireparasjoner for utenlandsk oppdragsgiver i forskrift nr. 53, jf. merverdiavgiftsloven 1969 § 16 første ledd nr. 12, ble opphevet 1. januar 2010. Opphevingen av fritaket innebar at den næringsdrivende i utlandet måtte søke skattekontoret om refusjon av inngående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 10-1. Dette er den generelle ordningen for næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i det norske merverdiavgiftsområdet. Fritaket ble gjeninnført fra og med 1. januar 2012. jf. merverdiavgiftsloven § 6-34.

For kalenderårene 2010 og 2011 måtte den utenlandske næringsdrivende søke om refusjon av inngående merverdiavgift. I merverdiavgiftsforskriften § 10-1-2 er det oppstilt frist for innsending av søknad om refusjon. Fristen er seks måneder fra utløpet av kalenderåret som søknaden gjelder for.

For søknader om refusjon av merverdiavgift på garantireparasjoner utført i 2010, ble det gitt en utvidet frist til 1. april 2012, jf. merverdiavgiftsforskriften § 10-1-2 første ledd. Bakgrunnen for denne særlige fristen var henvendelser fra bransjen som tydet på at en del verksteder mv. ikke hadde vært klar over at fritaket var opphevet og derfor heller ikke hadde beregnet merverdiavgift overfor den utenlandske næringsdrivende. Denne særlige fristen gjaldt kun for søknader knyttet til garantireparasjoner utført i 2010. For søknader knyttet til garantireparasjoner utført i 2011 var fristen 30. juni 2012.

I likhet med Skatt øst og SKD finner departementet å legge til grunn at den aktuelle søknaden ikke ble sendt innen fristen. Vi viser til på dette punkt til Skattedirektoratets vurderinger.

Verken merverdiavgiftsloven eller -forskriften inneholder bestemmelser som gir adgang til dispensere fra fristene som følger av merverdiavgiftsloven § 10-1, jf. merverdiavgiftsforskriften § 10-1-2. Merverdiavgiftsregelverket for øvrig gir også begrensede muligheter for å dispensere fra avgiftsplikt ut fra en helhets- eller rimelighetsvurdering. Vi viser til at dispensasjonsfullmakten i merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd er kun ment som en sikkerhetsventil i situasjoner som ikke er overveid av lovgiver og hvor loven kan få en utilsiktet virkning.   

Fristreglene i merverdiavgiftsloven § 10-1, jf. merverdiavgiftsforskriften § 10-1-2, var for øvrig tema i Finansministerens svar til Stortinget 29. august 2013 på bakgrunn av spørsmål 1640 fra Stortingsrepresentant C. Tybring-Gjedde. Finansministeren uttalte her blant annet at: 

Fristen i merverdiavgiftsforskriften § 10-1-2 er forstått å være absolutt og praktiseres følgelig strengt. Det er ikke hjemmel i regelverket til å gi fristutsettelse i nærmere enkelttilfeller.

Det er flere hensyn som ligger til grunn for absolutte fristregler i skatte- og avgiftsregelverket. Blant annet vil mulighet for å utvide fristen i enkelttilfeller kreve administrative ressurser, bidra til å uthule regelverket og vanskeliggjøre likebehandling. Disse hensynene gjør seg også gjeldende på området for søknad om refusjon av merverdiavgift. Til tross for dette utgangspunkt ble det i forskrift gitt en spesielt gunstig fristregel for garantireparasjoner utført i 2010. Jeg mener derfor at det ikke er grunn til å endre regelverket på dette området.”

Selv om den absolutte fristregelen kan oppleves som streng, ser departementet dermed ikke grunnlag for å kunne ta til følge anmodningen om omgjøring av Skattedirektoratets vedtak. 

Med hilsen

Elisabeth Berge  e.f.
avdelingsdirektør

Vera B. Pedersen
seniorrådgiver

vedlegg: brev fra SKD 10. september 2013

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer