Årsrapport 1998 - Kategori 06.20 Rettsvesenet

Domstolene er en av de tre statsmaktene. Domstolene skal i sin dømmende virksomhet behandle de straffesaker som bringes inn for retten, og treffe saksavgjørelser i sivile saker. I tillegg utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene er i sin dømmende virksomhet uavhengige, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Årsrapport 1998

Kategori 06.20 Rettsvesenet

Innledning

Domstolene er en av de tre statsmaktene. Domstolene skal i sin dømmende virksomhet behandle de straffesaker som bringes inn for retten, og treffe saksavgjørelser i sivile saker. I tillegg utfører domstolene flere forvaltningsoppgaver. Domstolene er i sin dømmende virksomhet uavhengige, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

Hovedmålene for Justisdepartementets arbeid for domstolene i 1998 var å:

  • trygge rettssikkerheten og sikre domstolenes uavhengighet
  • bedre domstolenes oppgaveløsning og service til publikum
  • større åpenhet gjennom økt informasjon

Høyesterett er landets øverste domstol, og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer, som til sammen dekker hele landet. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

Herreds- og byrettene omfatter 87 herreds- og byretter, fire byfogdembeter, en skifterett og ett byskriverembete. Forenklet kan man si at byrettene dekker byene og at herredsrettene dekker landdistriktene. I landdistriktene brukes også benevnelsen sorenskriverembeter. Herreds- og byrettene varierer i størrelse fra domstoler med en fast dommer til store kollegiale domstoler. Oslo byrett er den største med 160,5 stillinger, hvorav 62 stillinger er faste dommerstillinger.

Budsjettkapittelet til herreds- og byrettene omfatter også Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms som skal fastsette grenser mellom fast og privat grunn i Nordland og Troms, og avgjøre retten til bruken av området. Bevilgning i 1998 var på 2,7 mill. kroner.

Budsjettkapittelet omfatter videre Rettsvesenets IT- og fagtjeneste (RIFT), hvis hovedoppgaver er utvikling og drift av IT-programmer i rettsvesenet og rutine- og kompetanseutvikling tilknyttet IT-programmer. RIFT er også sekretariat for domstolenes opplæringsråd.

Budsjettkapittelet omfatter også Etterutdanningsrådet for dommere, Opplæringsrådet for funksjonærer, Studiepermisjonsutvalget for dommere og Fagbokutvalget. Etterutdanningsrådet for dommere har ansvaret for utforming og tilrettelegging av etter- og videreutdanningstilbudet for dommere i alle rettsinstanser. Bevilgning i 1998 var på 3,2 mill. kroner. Opplæringsrådet for funksjonærer har ansvaret for utforming og gjennomføring av opplæringstilbudet for funksjonærer i domstolene. Bevilgning i 1998 var på 2,3 mill. kroner. Studiepermisjonsutvalget for dommere skal styrke kompetanseutviklingen for dommere i aktiv tjeneste i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Bevilgning i 1998 var på 1,5 mill. kroner. Fagbokutvalget har som hovedmål å foreta felles innkjøp av norsk og internasjonal juridisk litteratur. Bevilgning i 1998 var på 1,8 mill. kroner.

Samarbeidsrådet for domstolene ivaretar de domstolansattes medbestemmelse i henhold til Hovedavtalen i staten og Tilpasningsavtalen for domstolene. Det legges vekt på bred medvirkning i utviklingsarbeidet. Samarbeidsrådet gjennomførte fem møter i 1998.

IT-rådet for domstolene ivaretar de ansattes medbestemmelse på sentralt nivå på IT-området, og er et forum for diskusjoner om IT-spørsmål mellom representanter for domstolene, RIFT og Justisdepartementet.

Domstolkommisjonen ble oppnevnt ved kgl res 8. mars 1996, og fikk utvidet mandatet og sammensetningen i oktober 1996. Kommisjonen har følgende hovedpunkter i sitt mandat:

  • Organiseringen av den sentrale domstoladministrasjon
  • Utnevnelsesordningen for dommere
  • Disiplinærordningen for dommere
  • Bruken av midlertidige dommere
  • Dommeres adgang til å inneha bierverv

Kommisjonen ledes av høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Innstilling vil foreligge i mai 1999.

Strukturutvalget ble opprettet ved kgl res 10. oktober 1997. Utvalget skal vurdere herreds- og byrettenes organisasjon, herunder hvor mange førsteinstans domstoler det bør være i Norge og hvor disse bør lokaliseres. Utvalget skal spesielt vurdere om det er behov for en ny domstol i indre Finmark, med særlig kompetanse vedrørende den samiske befolkningen. Utvalget skal også vurdere hvilke oppgaver herreds- og byrettene bør ha i framtiden. Strukturutvalget ledes av høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. Utvalgets innstilling forventes å foreligge 1. mai 1999.

Fellestiltak i rettsvesenet

I 1998 ble det gjennomført en del tiltak av betydning for både herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Tiltakene er i hovedsak initiert av Justisdepartementet i samarbeid med representanter for domstolene, og er i stor grad utviklingsrettede tiltak.

Rettsmekling i sivile saker

Seks domstoler har siden 1. januar 1997 deltatt i forsøksordning med rettsmekling. Rettsmekling er en alternativ tvisteløsningsmetode i sivile saker, hvor partene deltar aktivt for å finne en løsning på tvisten. Erfaringene tilsier at ordningen innebærer at domstolen bruker mindre ressurser pr sak, blant annet fordi et meklingsmøte er kortere enn en hovedforhandling. Saksbehandlingstiden har dessuten blitt kortere.

I 1998 ble det avholdt kurs for dommerne ved domstolene som deltar i ordningen. I tillegg ble det avholdt kontaktm¯ter mellom representanter fra domstolene og departementet. Ved oppstarten i 1997 ble det tatt sikte på at fors¯ksordningen skulle vare i to Œr. I 1998 ble forsøksperioden forlenget til 31. desember 2000.

Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøarbeidet i domstolene ble omorganisert fra og med 1998. Den tidligere ordningen med et felles arbeidsmiljøutvalg (AMU) for domstolene ble vurdert som lite hensiktsmessig. Dette gjaldt både i forhold til hvilke saker som ble tatt opp i AMU, i forhold til hvilke saker som ble tatt opp i Samarbeidsrådet og i forhold til gjennomføringen av utvalgets møteaktiviteter. Som nyordning valgte man å knytte arbeidet nærmere til Samarbeidsrådet, hvor både den sentrale ledelsen for domstolene og den sentrale ledelsen for arbeidstakerorganisasjonene er representert.

I tillegg til den sentrale nyorganiseringen ble det vedtatt opprettelse av lokale arbeidsmiljøutvalg for domstoler med mer enn 50 ansatte. For de øvrige ble det anbefalt opprettet lokale arbeidsmiljøutvalg. Ved domstoler som ikke oppretter lokale arbeidsmiljøutvalg skal det normalt avholdes møter mellom domstolleder og verneombud/tillitsvalgt eller representant for de tilsatte fire ganger i året.

Det skal skrives årsmelding fra de lokale arbeidsmiljøutvalgene ved årets slutt. Fra de øvrige domstolene sendes en kortfattet årsmelding til Justisdepartementet om arbeidsmiljøarbeidet ved domstolen.

Domstolenes kompetanseutvikling

I 1997 startet prosjektet «Kompetanseutvikling i domstolene». Mål er å utrede hvilke kompetanseutviklingsbehov herreds- og byrettene og lagmannsrettene vil ha i fremtiden, og hvilke endringer disse behovene vil kreve i dagens organisering av aktivitetene. Rapporter vedrørende behov, innhold, omfang og organisering av tilbudet for dommere og funksjonærer, ble avgitt henholdsvis juni 1997 og november 1998. Rapportene ble sendt ut til alle domstoler, tjenestemannsorganisasjoner og de tre rådene som arbeider med kompetanseutvikling i domstolene. Justisdepartementet har anbefalt at tiltak som kan gjennomføres på lokalt nivå gjennom kurs og seminar følges opp, og at de sentrale rådene vurderer rapportene i sitt arbeid. Justisdepartementet har dessuten fulgt opp ved å diskutere kompetansebehov med domstolene i forbindelse med domstolbesøk.

Informasjonsteknologi

I 1997 ble IT-strategi for domstolene godkjent. I 1998 ble det utarbeidet en handlingsplan for gjennomføring av strategien. Det er store investeringsbehov på IT-området i domstolene, idet det er behov for utskifting både av programvare og utstyr. Moderniseringen er påbegynt. Tempoet i det videre arbeid er avhengig av bevilgninger.

Av de viktigste felles tiltak i 1998 nevnes:

  • Ny teknisk plattform i Oslo tinghus

Høsten 1998 ble det besluttet å iverksette et prøveprosjekt i Oslo tinghus om overføring til ny teknisk plattform. Hensikten er å bedre driftssikkerheten i tinghuset og sørge for at domstolene der har IT-utstyr som tåler overgangen til år 2000. Det meste av prøveprosjektet, evaluering av dette og et eventuelt hovedprosjekt vil bli gjennomført i 1999.

Nytt saksbehandlingssystem for første og annen instans.

1. april 1998 ble det etablert forprosjekt for nytt saksbehandlingssystem for herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Ansvaret for prosjektet ble lagt til RIFT. Prosjektet skal etter planen avsluttes innen utløpet av mai 1999. Tempoet i den videre oppfølging vil være avhengig av bevilgninger

  • Innføring av e-post og internett i domstolene

22. april 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede ulike spørsmål ved innføring av e-post og internett i domstolene. Gruppen leverte en delrapport i november 1998 og vil avslutte sitt arbeid i løpet av første halvår 1999. Det ble videre foretatt noen praktiske forberedelser til innføring av e-post og internett i domstolene. Enkelte domstoler er allerede på internett, og det ble arbeidet med å etablere en struktur med en felles inngang (domstolsportal) til domstolene på nettet.

  • År-2000-problematikken

Det arbeides med å tilpasse domstolenes utstyr og systemer til år 2000. Dette har krevd betydelig planlegging i 1998, ikke minst hos RIFT. Arbeidet videreføres i 1999. Status for arbeidet utført i 1998 viser at domstolenes utstyr og system vil være tilpasset år 2000

høsten 1999.

Domstolenes media og informasjonsvirksomhet

Domstolene bør drive aktiv og planmessig informasjonsvirksomhet. Dette er spesielt viktig i forhold til mediene, som i praksis er hovedformidlere av informasjon fra domstolene. I Oslo tinghus har domstolene gått sammen om å utvikle en felles informasjonstrategi, med bistand fra Statens Informasjonstjeneste. Strategien ble ferdigstilt oktober 1998. Høsten 1998 startet Frostating lagmannsrett forberedende arbeid med sikte på å utvikle en informasjonsstrategi for denne domstolen. Agder lagmannsrett utarbeidet retningslinjer for mediehåndtering.

Etablering av egne hjemmesider på internett er et sentralt informasjonstiltak. Noen domstoler åpnet egen hjemmeside i 1998, se ovenfor om e-post og internett i domstolene.

Kap. 61 Høyesterett

I Kommentarer til Høyesteretts virksomhet i 1998

1 Høyesteretts saksavvikling - forklaringer til forretningsstatistikken

Straffesaker

Antall innkomne straffesaker har økt fra 633 saker i 1997 til 725 saker i 1998. Straffesakene ser ut til gjennomsnittlig å øke noe i kompleksitet. Høyesterett behandlet i avdeling til sammen 61 slike saker, mot 54 saker i 1997, som antas å være det året i overgangsperioden etter innføringen av to-instansreformen med færrest slike saker.

Behandlingstiden fra henvisning i kjæremålsutvalget til Høyesteretts avgjørelse var i gjennomsnitt tre måneder. Antallet uavgjorte saker ved årets slutt var 20 saker mot 24 saker i 1997.

Sivile saker

Antallet innkomne sivile saker har økt fra 837 saker i 1997 til 863 saker i 1998.

Høyesterett har i 1998 behandlet tre plenumssaker. Også for de sivile sakene ser det ut til at de gjennomsnittlig øker noe i kompleksitet. Dette skyldes blant annet en sterkere bruk av internasjonale rettskilder i Høyesteretts dømmende virksomhet. Totalt behandlet Høyesterett 94 saker mot 99 saker i 1997. Behandlingstiden fra henvisning i kjæremålsutvalget til Høyesteretts avgjørelse var i gjennomsnitt 8,8 måneder, mot i gjennomsnitt 11,6 måneder i 1997. Antallet uavgjorte saker ved årets slutt har også sunket noe, fra 62 saker i 1997 til 52 saker i 1998.

2 Domstolens bemanning

I Høyesterett var det pr. 31. desember 1998 19 dommerstillinger og 37 kontor- og funksjonærstillinger, hvorav 14 stillinger er utrederstillinger.

3 Informasjonsforvaltningssystem

Computas AS ble etter anbudsrunde i EØS-området valgt som leverandør og samarbeidspartner ved utvikling av informasjonsforvaltningssystem for Høyesterett. Beslutning om dette ble tatt i desember 1998. Prosjektets økonomiske ramme ble fastsatt til 3,2 mill. kroner. RIFT fikk ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Systemet skal etter planen være utplassert i Høyesterett i løpet av 1999.

II Kommentarer til regnskapet for 1998

Post 01 Driftsutgifter

Overf¿rt fra 1997 1 154 000

S III 1998 41 672 000

St.prp. nr. 65 (1997-98), Innst. S. nr. 252 (1997-98) 1 043 000

Lønnsregulering 378 000

Sum bevilgning 44 247 000

Regnskap 1998 -44 037 780

Mindreutgift 209 220

Adminstrative fullmakter:

Kap. 3061, post 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonsp. 163 225

Total mindreutgift 372 445

Bevilgningen skal dekke Høyesteretts driftsutgifter og utgifter som påløper i forbindelse med skrivingen av Høyesteretts historie. Med unntak av midlene som skal dekke utgiftene til Høyesteretts historie, disponerer Høyesterett bevilgningen i sin helhet.

Av en disponibel bevilgning på 44,41 mill. kr inkl. administrative fullmakter, ble det i 1998 utgiftsført 44,04 mill. kr på kap. 61 post 01. Mindreforbruket i 1998 skyldes dels innsparinger knyttet til Høyesteretts drift og dels innsparinger relatert til Høyesteretts historie. Regnskapstallene samsvarer likevel godt med disponibel bevilgning.

Kap. 405 Lagmannsrettene

I Kommentarer til resultatoppnåelse og administrativ utvikling i 1998

1 Domstolenes saksavvikling

Sivile saker

Det kom inn 1 740 sivile saker til lagmannsrettene. Det er noen færre saker enn året før. Videre har det vært en nedgang i antall uavsluttede saker. Hovedårsaken til denne nedgangen skyldes restansenedarbeidingsprosjektet i Borgarting lagmannsrett.

Det er utarbeidet mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid for lagmannsrettene. I 1998 var målet for saksavviklingstid i sivile saker som følger:

Mål

Gjennomsnittlig saksavviklingstid (veid)

Sivile ankesaker

6 måneder

9,8 måneder

Det er ventet at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for denne sakstypen vil bli redusert i 1999 som følge av restansenedarbeidingsprosjektet i Borgarting lagmannsrett, og en generell styrking av dommerbemanningen i lagmannsrettene ved opprettelse av nye stillinger.

Straffesaker

Det kom inn 2 877 ankeprøvingssaker, mot 2 617 i 1997. Det tilsvarer en økning på 10 prosent. Hovedårsaken til økningen er økt sakstilgang i Gulating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett. I tillegg til økningen i antall saker, indikerer rapporter fra lagmannsrettene at også sakenes tyngde og kompleksitet øker.

Av de sakene som gikk til ankeprøving ble 38 prosent fremmet, 54 prosent nektet fremmet og åtte prosent avsluttet på annen måte. Andelen av saker som blir nektet fremmet varierer fra 53 til 55 prosent.

Tabellen under viser variasjonen mellom de ulike lagmannsrettene.

Fremmet

Nektet fremmet

Avsluttet på

annen måte

Alle lagmannsrettene

38

54

8

Agder lagmannsrett

42

54

3

Borgarting lagmannsrett

37

55

8

Eidsivating lagmannsrett

34

55

11

Frostating lagmannsrett

38

55

8

Gulating lagmannsrett

41

53

7

Hålogaland lagmannsrett

31

54

15

I 1998 var målet for saksavviklingstid i straffesaker som følger:

Mål

Gjennomsnittlig saksavviklingstid (veid)

Straffesaker(meddomsrett)

3 måneder

5,7 måneder

Straffesaker (jury)

3 måneder

6,7 måneder

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ligger godt over målet på 3 måneder. Opptatte forsvarere bidrar i varierende grad til en forlengelse av saksbehandlingstiden. Det er visse problemer med berammingen av straffesaker som følge av at de faste forsvarere er opptatt med saker i første instans, og dermed ikke kan ta berammelser i lagmannsretten. Halvparten av lagmannsrettene viser til at lav kapasitet ved enkelte av statsadvokatembetene medfører problemer med å få berammet saker innen rimelig tid. Dette gjelder spesielt for det sentrale østlandsområdet.

2 Domstolenes bemanning

I lagmannsrettene var det pr. 31. desember 1998 125,4 dommerstillinger og 84,4 kontor- og funksjonærstillinger.

Samtlige lagmannsretter var i 1998 avhengig av utstrakt bruk av tilkalte og ekstraordinære dommere for å kunne avvikle sakene. Dette gjaldt både for sivile saker og straffesaker. Bruken av ikke faste dommere varierte fra 49 prosent av alle rettstimer ved Agder lagmannsrett til 28 prosent ved Borgarting lagmannsrett.

3 Arbeidsmiljø

To av lagmannsrettene har lokale arbeidsmiljøutvalg, mens de resterende har møter etter behov med varierende møtefrekvens.

Tre lagmannsretter har utarbeidet en handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet, en lagmannsrett er i ferd med å utarbeide en slik plan og ved de resterende to lagmannsrettene er håndbok for internkontroll under utarbeidelse.

De vanligste tiltak er justeringer av fysiske forhold på arbeidsplassen.

4 Lokalsituasjonen

Lokalforholdene for Agder og Frostating lagmannsrett er tilfredsstillende. Eidsivating lagmannsrett har hatt svært dårlige lokaler, men flyttet inn i nytt Hamar tinghus i mars 1999. Borgarting lagmannsrett har problemer med rettssalskapasiteten, både når det gjelder antall saler og store saler. Det arbeides med dette i forbindelse med anskaffelsen av tilleggslokaler til Oslo tinghus. Når det gjelder Hålogaland lagmannsrett og Gulating lagmannsrett, sliter begge domstolene med uhensiktsmessige lokaler. Begge har lokaler i forskjellige bygninger, samtidig som lokalene er nedslitte. Departementet arbeider med sakene sammen med domstolene. Når det gjelder Tromsø tinghus, er det bevilget penger til prosjektering av et nybygg i 1999.

II Kommentarer til regnskapet for 1998

Post 01 Driftsutgifter

Overført fra 1997 2 304 000

S III 1998 109 949 000

Lønnsregulering 1 963 000

Sum bevilgning 114 216 000

Regnskap 1998 -115 154 549

Merutgift -938 549

Administrative fullmakter:

Kap 3405, post 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonsp. 997 707

Mindreutgift totalt 59 158

Bevilgningen på posten skal dekke lagmannsrettenes driftsutgifter. Med unntak av en mindre reserve som holdes tilbake sentralt til dekning av uforutsette utgifter, fordeles bevilgningen til lagmannsrettene.

Av en total disponibel bevilgning på 115,21 mill. kr inkl. administrative fullmakter, ble det i 1998 utgiftsført kr 115,15 mill. kr på kap. 405 post 01. Forbruket stemmer meget godt overens med disponibel bevilgning, men viser samtidig at det er nødvendig med streng økonomistyring på budsjettkapitlet, og at det ikke er rom for overskridelser i den enkelte lagmannsrett.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

I Kommentarer til resultatoppnåelse og administrativ utvikling i 1998

1 Domstolenes saksavvikling

Sivile saker

I 1998 kom det inn 12 292 sivile saker til herreds- og byrettene. Dermed fortsetter utviklingen fra de siste årene med en gradvis nedgang i antall innkomne sivile saker. Nedgangen i antall sivile saker har imidlertid ikke medført tilsvarende nedgang i beholdningen. Enkelte domstoler har signalisert at sakene i de senere årene har blitt større og mer arbeidskrevende. Innslaget av småsaker synes å bli stadig færre. Noe av nedgangen i A-sakene skyldes antagelig tvisteløsning utenfor rettsapparatet, og at nytte- og kostnadsanalyse blir foretatt av parter og advokater før sakene igangsettes.

Det ble i løpet av året avsluttet 12 134 saker. Av disse fikk 5 743, eller 43 prosent, en vanlig realitetsbehandling og dom. Siden 1986 har det vært en ordning med forenklet saksbehandling i mindre saker. Gjeldssaker der tvisten gjelder et beløp som ikke overstiger kr 20 000 skal alltid behandles etter disse reglene, og partene kan også avtale forenklet rettergang. I 1998 ble kun 71 saker behandlet etter denne ordningen.

Vedlagte exel-diagram «Sivile saker» skal inn her

Det er utarbeidet mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid for herreds- og byrettene. I 1998 var målet for saksavviklingstid i sivile saker som følger:

Mål

Gjennomsnittlig saksavviklingstid (veid)

Sivile saker (tvistemål)

6 måneder

6,3 måneder

Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for sivile saker ¯kte noe fra 1997 til 1998, men saksavviklingstiden varierer mellom de forskjellige herreds- og byrettene. PŒ landsbasis var 72 prosent av de fullfaglige herreds- og byrettene innenfor normen om seks mŒneders saksavviklingstid. Saksavviklingstiden ved de største domstolene er imidlertid lenger enn gjennomsnittet. Det er derfor bare 64 prosent av alle uavsluttede saker som er innenfor normen.

Straffesaker

I 1998 kom det inn 31 232 forhørsrettsaker og 14 475 meddomsrettsaker. Dette er en økning på henholdsvis tre og seks prosent fra 1997. Enkelte domstoler gir uttrykk for at tilgangen på saker fra politidistriktene har vært ujevn i 1998, noe som antas forklart med innføringen av nytt dataverktøy i politiet samt utskiftninger av ansatte ved påtalesiden i politiet.

Av meddomsrettsakene ble det registrert 526 toinstanssaker (straffesaker med strafferamme over seks år) som er en økning på 61 saker fra året før. Av disse 14 saker satt med forsterket rett. Beholdningen av uavsluttede meddomsrettsaker økte for fjerde året på rad, og var ved utgangen av 1998 på 3 488 saker.

Vedlagte exel-diagram «meddomsrettsaker» skal inn her

I 1998 var målet for saksavviklingstid i meddomsrettsaker og forhørsrettssaker som følger:

Mål

Gjennomsnittlig saksavviklingstid (veid)

Straffesaker (meddomsrett)

3 måneder

2,8 måneder

Forhørsrettssaker

1 måned

0,6 måneder

Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for meddomsrettsaker ¯kte noe fra 1997 til 1998, men et stort flertall av domstolene er innenfor normen på tre måneders gjennomsnittlig saksavviklingstid. I 1998 var 89 prosent av herreds- og byrettene innenfor denne normen. Av de sakene som var uavsluttet ved utgangen av året, var under en av fire saker eldre enn tre måneder. Flere av herreds- og byrettene har påpekt at bruk av pressede advokater med et høyt antall saker gjør det vanskelig å beramme hovedforhandlinger. Videre har noen av domstolene påpekt at det er problemer å beramme saker med statsadvokatembeter. Hovedregelen er at aktor er statsadvokat, selv om det er adgang til at sakene kan aktoreres av en jurist fra politiet. Problemet med å få berammet sakene blir enda større når flere tiltalte er innblandet.

Namsrettsaker

Det kom inn 15 905 namsrettsaker som er en nedgang på syv prosent fra 1997. En domstol påpekte at antallet begjæringer om tvangssalg har økt ved domstolen som følge av at kommunen i større grad benytter dette som middel for å inndrive blant annet kommunale avgifter. Når det gjelder utleggssaker, har flere domstoler begrunnet en nedgang i sakstilfanget med at Statens Innkrevingssentral i 1998 overtok begjæringer om utlegg fra NRK på grunnlag av manglende lisensbetaling.

Ni domstoler har namsmannsavdeling, og til disse kom det inn 48 610 namsmannssaker. 1068 av sakene var gjeldsordningssaker.

Boer

Noen av domstolene har en noe høy saksbehandlingstid i skiftesaker (særlig døds- og konkursboer) som skyldes gamle boer i beholdningen. Noe av begrunnelsen for at boene har blitt gamle, skyldes uenighet mellom partene i saken. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på boene er akseptabel.

Tinglysing

Det ble tinglyst 830 908 dokumenter i 1998, mot 882 989 i 1997. Det tilsvarer en nedgang på seks prosent. Saksbehandlingstiden er kun 1 - 2 dager.

2 Domstolenes bemanning

I herreds- og byrettene var det pr. 31. desember 1998 307 dommerstillinger, 151 dommerfullmektigstillinger og 863 kontor- og funksjonærstillinger.

Justisdepartementet bruker i dag en matematisk modell for å beregne bemannings- behovet ved herreds- og byrettene. Modellen ble utviklet i 1993 som et hjelpemiddel ved fordelingen av ressurser til domstolene. Det er behov for å revidere den, spesielt i forhold til de store fullfaglige domstolene. Departementet vil ta stilling til hvordan revisjonen skal foregå i samråd med domstolene.

3 Arbeidsmiljø

Seks domstoler har lokale arbeidsmiljøutvalg. 30 domstoler (særlig små) gjennomfører kun uformelle samtaler, mens de resterende domstoler har faste møteordninger med sterkt varierende form og frekvens, alt fra personal og kontormøter til allmøter og lunsjmøter.

Ved 45 domstoler har verneombudet gjennomgått opplæring (29 har ikke svart).

25 har faste møter mellom leder og verneombud. 49 domstoler har utarbeidet en handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet.

Mange domstoler framhever lokalforholdene som viktige for arbeidsmiljøet. Flere sliter under vanskelige forhold med små, gamle og slitte lokaler, noe som gir seg utslag i dårligere trivsel og økt fravær/sykemeldinger. De fleste tiltak for forbedringer av arbeidsmiljøet gjelder utbedringer av fysiske forhold på arbeidsplassen. Domstolene med nye lokaler er veldig fornøyd, og påpeker hvordan dette har bedret arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet tillegges også vekt, og mange understreker at de har et godt arbeidsmiljø. Noen nevner problemer med underbemanning og dermed slitasje på de ansatte.

Tiltak utsatt til 1999 går i hovedsak ut på ytterligere forbedringer innenfor ovennevnte områder. Omtrent halvparten av domstolene har innpasset dette i budsjettet for 1999.

4 Informasjonsteknologi

· Nytt saksbehandlingssystem for namsmennene

Riksrevisjonen gjennomførte i 1997 en kartlegging og kontroll av namsmannsfunksjonen ved ni domstoler med egne namssaksavdelinger. Det ble avdekket svakheter ved flere forhold, blant annet ved IT-systemet NAMSAK. Høsten 1998 ble det besluttet å foreta en vurdering av om systemet TORKEL, som brukes av Statens Innkrevingssentral, ved mindre tilpasninger kunne benyttes som nytt saksbehandlingssystem for namsmennene. Vurderingen skal avsluttes tidlig i 1999.

· Gammel grunnbok i nytt format.

I 1998 besluttet Norsk Eiendomsinformasjon as at de ville bekoste digitaliseringen av de gamle grunnboksarkene i herreds- og byrettene, som en sluttføring av det opprinnelige tinglysingsprosjektet. Det ble gjennomført digitalisering av grunnboksark ved tre tinglysingskontorer: Asker og Bærum herredsrett, Sand sorenskriverembete og Hedmarken sorenskriverembete. Kvaliteten ble vurdert, og konklusjonen er at den er tilfredsstillende. Justisdepartementet samarbeider med Norsk Eiendomsinformasjon as og RIFT om løsninger for å gjøre de gamle grunnboksarkene tilgjengelige for domstolene og deres brukere.

5 Servicestandarder i domstolene

En arbeidsgruppe bestående av deltagere fra domstolene og departementet leverte 12. november 1998 en rapport om servicenivået i herreds- og byrettene med forslag til serviceerklæringer. Rapporten ble lagt fram for Samarbeidsrådet i desember 1998, og er sendt ut til høring blant domstolene med frist for merknader til departementet 15. juni.

6 Lokalsituasjonen

Av 93 herreds- og byretter er det 41 domstoler som har fått helt nye eller delvis nye lokaler i årene 1990 til 1997. I 1998 fikk fire domstoler nye lokaler. Dette var sorenskriverne i Fosen, Jæren, Nedenes og Voss. Det ble også foretatt utvidelse og oppussing i større eller mindre grad ved 15 tinghus i 1998. Til sammen er det gjort større eller mindre forbedringer i lokalene til 60 domstoler etter 1990.

Til tross for at det vært gjort mye med lokalene til mange domstoler de siste årene var det i 1998 fremdeles 35 domstoler hvis lokaler i større eller mindre grad var utilfredsstillende. Dette gjelder mangel på rettssaler, birom eller kontorer, mangelfull standard generelt, samtidig som sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt.

I 1998 ble det arbeidet mye med Hamar og Lillehammer tinghus, som ble ferdigstilt primo 1999. Prosjekt for rehabilitering og utvidelse av tinghuset i Kristiansand er igangsatt. Departementet arbeidet videre med nytt tinghus i Tromsø og Moss, samt rehabilitering av Bergen tinghus for førsteinstansdomstolene og nye lokaler for Gulating lagmannsrett. I tillegg ble det arbeidet med å løse lokalproblemene for Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett.

Med bakgrunn i at Strukturutvalget skal komme med sin innstilling medio 1999, er flere saker vedrørende lokaler for mindre domstoler stilt i bero i påvente av behandlingen av innstillingen.

II Kommentarer til regnskapet for 1998

Post 01 Driftsutgifter

Overført fra 1997 24 205 000

S III 1998 677 591 000

St.prp. nr. 65 (1997-98), Innst. S. nr. 252 (1997-98) -1 043 000

Lønnsregulering 14 113 000

Sum bevilgning 714 866 000

Regnskap 1998 -693 954 390

Mindreutgift 20 911 610

Administrative fullmakter:

Kap. 3410, post 03 Diverse refusjoner (St. vedtak av 03.12.97) 4 335 669

Kap. 3410, post 15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 408 104

Kap. 3410, post 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonsp. 7 155 427

Total mindreutgift 32 810 810

Bevilgningen skal i hovedsak dekke herreds- og byrettenes driftsutgifter. I tillegg dekker posten utgifter til Utmarkskommisjonen, RIFT, Fagbokutvalget Etterutdanningsrådet, Opplæringsrådet og Studiepermisjonsutvalget. Det blir også holdt tilbake midler sentralt til dekning av utgifter som domstolene kan føre utenfor rammen, og til utviklingstiltak som er rettet mot samtlige domstoler.

Av en disponibel bevilgning på kr 726,77 mill. kr, inkludert administrative fullmakter, ble det i 1998 utgiftsf¯rt 693,95 mill. kr på kap. 410 post 01. Dette gir et mindreforbruk på 32,81 mill. kr. Av dette utgj¯r innsparinger til domstolene, RIFT, råd og utvalg som er godkjent overf¯rt til 1999, omlag ni mill. kr. Det resterende mindreforbruket skyldes i hovedsak at implementering av et nytt ¯konomisystem har blitt utsatt i påvente av beslutningen om valg av system og regnskapssentral. Dette har alene resultert i en innsparing på nÊrmere 14 mill. kr. I tillegg har forsinkelser knyttet til enkelte byggeprosjekter resultert i at ¯kte husleieutgifter pål¯per senere enn tidligere antatt. For ¯vrig er innsparingen relatert til enkelte mindre prosjekter, og en bevisst tilbakeholdenhet for å m¯te de utfordringene domstolene står overfor i 1999.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

S III 1998 73 086 000

St.prp. nr. 10 (1998-99), Innst. S. nr. 49 (1998-99) 9 000 000

Sum bevilgning 82 086 000

Regnskap 1998 -83 268 733

Merutgift 1 182 733

Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, og bevilgningen er skjønnsmessig anslŒtt. På bakgrunn av forel¯pige regnskapstall ble bevilgningen i l¯pet av 1998 oppjustert med ni mill. kr. Regnskapet for året totalt viser at reguleringen ikke var tilstrekkelig. Regnskapet viser at det ble utgiftsf¯rt 83,27 mill. kr på posten mot en disponibel bevilgning på 82,09 mill. kr. Merforbruket får ingen konsekvenser for domstolenes drift i 1999.

Post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres

Overført fra 1997 4 820 000

S III 1998 26 354 000

St.prp. nr. 65 (1997-98), Innst. S. nr. 252 (1997-98) -10 000 000

Sum bevilgning 21 174 000

Regnskap 1998 -17 419 070

Mindreutgift 3 754 930

Bevilgningen skal i hovedsak dekke investeringer i forbindelse med oppf¯ring av nye tinghus og større utvidelser av eksisterende lokaler. I tillegg blir IT-relaterte utgifter av investeringsmessig karakter f¯rt på posten. Posten disponeres av domstolene og RIFT etter sÊrskilt samtykke fra departementet. Bevilgningen ble vedtatt redusert i 1998 som f¯lge av utsettelsen av byggeprosjektene på Hamar og Lillehammer i forbindelse med vedtaket om å legge til rette for vannbåren varme. Av en disponibel bevilgning i 1998 på 21,17 mill. kr i 1999 ble det utgiftsf¯rt 17,42 mill. kr på posten. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at enkelte byggtekniske og IT-relaterte investeringer ikke har latt seg gjennomf¯re som planlagt i 1998.

Øvrige kapitler under kategori 06.20 Rettsvesenet

Kap. 414 Domsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

S III 1998 47 098 000

St.prp. nr. 10 (1998-99), Innst. S. nr. 49 (1998-99) 4 000 000

Sum bevilgning 51 098 000

Regnskap 1998 -55 188 861

Merutgift 4 090 861

Utgiftene under kap. 414, post 01, er regelstyrte og knyttet til antall behandlede straffesaker og omfanget av disse. Med utgangspunkt i foreløpige regnskapstall, ble bevilgningen vedtatt oppjustert med fire mill. kr høsten 1998. Justeringen var ikke tilstrekkelig. Bevilgningsregnskapet viste et forbruk på 55,2 mill. kr for året totalt. Sammenlignet med en disponibel bevilgning på 51,1 mill. kr resulterte dette i merforbruk på omlag 4,1 mill. kr i 1998.

KAP. 3410 RETTSGEBYR

Post 01 Rettsgebyr

S III 1998 877 101 000

St.prp. nr. 10 (1998-99), Innst. S. nr. 49 (1998-99) 30 000 000

Sum bevilgning 907 101 000

Regnskap 1998 889 055 880

Mindreinntekt 18 045 120

Posten dekker inntekter i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs m.m. Inntektene følger av antall innkomne saker og utførte gebyrpliktige oppgaver innenfor de enkelte saksområder. På bakgrunn av foreløpige regnskapstall ble bevilgningen vedtatt økt med 30 mill. kr høsten 1998. Inntektene for årets siste måneder ble imidlertid lavere enn antatt. For året totalt ble det inntektsført 889,06 mill. kr på posten. Dette var omlag 18 mill. kr lavere enn bevilgningen på 907,1 mill. kr.

Post 03 Diverse refusjoner

Regnskap 1998 4 335 669

Merinntekt 4 335 669

Posten dekker diverse refusjoner som skal brutto inntektsf¯res ved herreds- og byrettene. Posten dekker blant annet refusjoner i forbindelse med energiavregninger, refusjoner i forbindelse med praksisplasser, og refusjoner i forbindelse med oppdrag som RIFT utf¯rer for andre virksomheter. Ved stortingsvedtak av 3. desember 1997 fikk JD i 1998 fullmakt til å overskride vedtatt bevilgning under kap. 410, post 01 tilsvarende det inntektsf¯rte bel¯pet under kap. 3410, post 03. Det ble i 1998 inntektsf¯rt 4,36 mill. kr på posten.

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

S III 1998 106 467 000

St.prp. nr. 65 (1997-98), Innst. S. nr. 252 (1997-98) -13 500 000

Sum bevilgning 92 967 000

Regnskap 1998 92 171 031

Mindreinntekt 795 699

Posten er skjønnsmessig fastsatt og dekker i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger. Inntektsanslaget ble redusert med 13,5 mill. kr i 1998 som f¯lge av vedtak om å la Statens innkrevingssentral overta innkrevingen av misligholdt kringkastingsavgift. For året totalt ble det inntektsf¯rt 92,17 mill. kr på posten. Dette var 0,8 mill. kr lavere enn bevilgningen på 92,97 mill..

Post 15 Refusjon av arbeidsmarkedstiltak

Regnskap 1997 408 104

Merinntekt 408 104

Posten dekker refusjoner som domstolene mottar i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak. I 1998 ble det inntektsf¯rt 0,41 mill. kr på posten.

Post 16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger

Regnskap 1998 7 155 427

Merinntekt 7 155 427

Posten dekker refusjon som domstolene mottar i forbindelse med fødselspermisjoner. I 1998 ble det inntektsført 7,16 mill. kr på posten.

Kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS

Post 80 Utbytte

S III 1998 10 000 000

Regnskap 1998 10 000 000

På posten inntektsføres statens utbytte av aksjene i Norsk Eiendomsinformasjon AS. For regnskapsåret 1997 ble det vedtatt utbetalt et utbytte i 1998 på 10 mill. kr.

Lagt inn 25. mai 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen