Askøy - Reguleringsendring, Hetlevik (strandsone)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse innsigelsessak, 29.5.2001

Askøy – Reguleringsendring, Hetlevik

Askøy kommune – Innsigelse til endring av reguleringsplan 17-01 - Hetlevik

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 15. februar 2001.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2, nr. 2 oversendt til Miljøvern- departementet for avgjørelse fordi Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland v/miljøvernavdelingen har fremmet innsigelse til at et friområde ved sjøen i Hetlevik omreguleres til boligformål.

Miljøverndepartementet stadfester ikke endring av reguleringsplan 17-01 -Hetlevik. Innsigelsen fra Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland er etter dette tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Saken gjelder omregulering av en tomt på et nes ved sjøen i Hetlevik fra friområde til byggeområde for bolig.

Tomta ble fradelt i 1995. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen ble avslått under henvisning til at området var regulert til friområde. Det ble opplyst at det kunne fremmes søknad om reguleringsendring. Landbruksmyndigheten gav konsesjon for erverv av eiendommen den 16. februar 2000. Det ble i landbruksmyndighetens vedtak vist til at formålet bolig er forenlig med plansituasjonen.

Både fylkeskommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling har fremsatt innsigelse til omreguleringen fra friområde til boligformål. Statens vegvesen er skeptiske til omreguleringen grunnet dårlige naturgitte adkomstforhold og kryssløsningen mot fylkesveg 212 Hetlevikvegen.

Askøy kommune vedtok omreguleringen den 14. desember 2000. Kommunen mener omreguleringen ikke er i konflikt med barn og unges interesser og viser til uttalelse fra skolen om at skolen ikke gjør bruk av området. Det vises også til at barnerepresentanten ikke har hatt innvendinger til forslaget.

Hordaland fylkeskommune har reist innsigelse mot reguleringsendringen i brev av 19. mai 2000. Innsigelsen opprettholdes i brev av 4. oktober 2000. Fylkeskommunen viser til at utviklingen i strandsonen og det generelle presset det er på strandlinjen i sentrale og tettbygde strøk, er et viktig tema i forslaget til fylkesplan som er sendt på høring. I arbeidet med fylkesdelplan for kystsonen er problemstillingene utdypet.

Fylkeskommunen mener det er svært uheldig å gjøre om friområde til boligområde. Bygging på eiendommen vil i all fremtid utestenge folk i nærområdet fra strandarealet. Det fremgår av saken at Hetlevik er tett utbygd og at strandlinjen stort sett er privatisert. Askøy kommune bør beholde friområdet og tilrettelegge det slik at det blir attraktivt. Fylkeskommunen kan heller ikke se at det er funnet erstatningsareal for det tapte friarealet, jfr. RPR om barn og unges interesser i planleggingen. Det arealet som er nevnt som erstatningsareal er etter fylkeskommunen sitt syn ikke fullgodt fordi det ikke ligger til sjø. Fylkeskommunen mener også at planprosessen ikke er i tråd med loven sitt krav til deltaking og prosess, jfr. PBL § 16.

Fylkesmannen i Hordaland v/miljøvernavdelingen har reist innsigelse til omreguleringen i brev av 16. mai 2000. Innsigelsen ble opprettholdt i brev av 2. oktober 2000. Fylkesmannen viser til at planendringen ikke er i samsvar med de krav til prosess og planinnhold som bl.a. går frem av forvaltningsloven § 17 og rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. RPR for barn og unge krever at potensielle brukere av området skal ha anledning til å delta aktivt i slike prosesser, og det må presenteres flere alternativ enn bare boligbygging.

I tillegg viser fylkesmannen til at planendringen er direkte i strid med nasjonal og fylkesregional arealpolitikk. Planendringen er i strid med overordnete politiske mål for forvaltning av strandsonen og det er fremdeles ikke presentert en forsvarlig begrunnelse for planendringen i dette tett utbygde strøket. Etter fylkesmannen sitt syn må det legges stor vekt på at det aktuelle neset er det eneste regulerte friområdet til sjø på vestsiden av Veivågen. Dermed er det også sannsynlig at området, med bedre tilrettelegging, kan ha et potensiale for ny bruk som vanskelig kan erstattes andre steder. Det er ikke godt nok å se på hvordan området blir benyttet i dag.

Fylkesmannen mener det ikke er forsvarlig å gi slipp på det eneste friområdet til sjø på vestsiden av vågen fordi området ikke blir benyttet av skolen og fordi barnerepresentanten ikke har hatt innvendinger til planendringen. Etter det fylkesmannen kan se er erstatningsrealet et eksisterende friområde. Det ligger ikke til sjø og har helt andre egenskaper enn det friområdet som eventuelt skal erstattes. Det er derfor ikke relevant som erstatningsområde.

Advokat Helge Tveit har, i brev av 5. februar 2001 på vegne av tiltakshaverne, vist til at den forutgående behandling av saken i kommunen må tas hensyn til ved vurdering av søknaden om omregulering. Det anføres at tiltakshaverne, ut fra de signaler kommunen gav og fordi landbruksmyndigheten har gitt konsesjon, har hatt grunn til å tro at de hadde kjøpt en tomt som det var kurant å få bebygge.

Fylkesmannen i Hordaland har i sitt oversendelsesbrev av 15. februar 2001 anbefalt at innsigelsene tas til følge. Fylkesmannen vurderer det som prinsipielt viktig å beholde slike gjenværende mindre friområder ved sjøen, særlig i boligområder med utbyggingspress. Det er, slik fylkesmannen vurderer det, ikke skaffet til veie fullverdig erstatningsareal.

Fylkesmannen vil på denne bakgrunnen tilrå at innsigelsene blir tatt til følge av departementet, og at området får beholde sin nåværende status som friområde.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Miljøverndepartementet har ikke funnet det nødvendig å foreta befaring i området, eller forelegge saken til sentral høring. Sakens anses godt nok opplyst gjennom de foreliggende dokumenter.

Konflikten gjelder omregulering av en tomt på et nes ved sjøen i Hetlevik fra friområde til byggeområde for bolig. Tomta ble fradelt ved skylddeling i 1955. I 1999 ble det søkt om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av bolig. Søknaden ble avslått under henvisning til at området var regulert til friområde. Kommunen opplyste om at det kunne søkes om reguleringsendring. Departementet legger etter dette til grunn at søker, av plan- og bygningsmyndigheten, fikk informasjon om at tiltaket ikke var i tråd med reguleringsplanen for området. At landbruksmyndigheten, ved behandlingen av konsesjonssaken, har lagt til grunn et ufullstendig faktum med hensyn til plansituasjonen, kan i denne sammenheng ikke tillegges avgjørende vekt.

I gjeldende arealdel av kommuneplanen (1997 – 2009), vedtatt i Askøy kommunestyre den 22. januar 1998, er Hetlevik vist som byggeområde. Av bestemmelsene til planen følger at kommuneplanen gjelder foran tidligere vedtatte reguleringsplaner. Der arealdelen er sammenfallende med reguleringsplanformålet opprettholdes tidligere vedtatte reguleringsplaner.

Reguleringsformålet friområde i reguleringsplan kan anvendes som underformål til arealkategorien byggeområde i kommuneplan og arealbruksformålet byggeområde i kommuneplanen anses derfor å være sammenfallende med reguleringsformålet friområde i plan 17-01 Hetlevik. Reguleringsplan 17-01 Hetlevik, vedtatt 30. desember 1958, gjelder derfor foran kommuneplanen. Askøy kommune har utarbeidet en oversikt over regulerte friområder i Hetlevik, datert 13. juli 2000. Reguleringsplan 17-01 Hetlevik inngår i denne oversikten.

Miljøverndepartementet viser til at holdningen til bygging i strandsonen er betydelig skjerpet de seinere årene. Fylkesmannen og fylkeskommunen har begge vist til at planendringen er i konflikt med de nasjonale og regionale interesser som gjelder i strandsonen.

Miljøverndepartementet er enig i den vurdering som er gjort av fylkesmannen i hans tilrådning i saken. Det dreier seg om bygging i et strandnært område. Det aktuelle neset er det eneste regulerte friområdet mot sjø på vestsiden av Veivågen. Bebyggelse på eiendommen vil vanskeliggjøre tilgjengeligheten til strandlinjen på denne siden av vågen. Motsatt vil en god tilrettelegging av arealet for allmennhetens bruk gi mulighet for tilgang til strandsonen i dette området.

Miljøverndepartementet viser til at det er et klart nasjonalt mål å bevare strandsonen, for å sikre allmennhetens ferdselsrett og hensynet til landskap og natur. I den forbindelse har departementet i den seinere tiden lansert en rekke tiltak. Blant annet er plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen innskjerpet ved departementets brev av 11. november 1999. Departementet viser også til det pågående arbeidet med fylkesplan for Hordaland og med fylkesdelplan for kystsonen i Hordaland.

Etter en helhetsvurdering har Miljøverndepartementet funnet at de hensyn som taler mot omregulering fra friområde til byggeområde for bolig må veie tyngst i denne saken.

Miljøverndepartementet konkluderer derfor med at det foreligger slike nasjonale og regionale interesser at det er gunnlag for å ta innsigelsene fra Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland v/miljøvernavdelingen til følge.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke Miljøverndepartementet å kunne stadfeste Askøy kommunes vedtak av 14. desember 2000 om endring av reguleringsplan 17-01 Hetlevik.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.