Avgjørelse vedr klage på vedtak om avslag av søknad om tilskudd - Grøna - Østre Toten kommune

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Grøna er opprinnelig en gammel skysstasjon og seter med en hovedbygning og stabbur fra 1700-tallet og en låve fra 1800- tallet. Gården ligger i Østre Toten kommune og inngår i ett av to nasjonalt utvalgte kulturlandskap i regionen. Eieren av gården søkte Norsk kulturminnefond om tilskudd til istandsetting av hovedbygningen og låvebygningen på gårdsanlegget. Fondet avslo søknaden med begrunnelse om at det var uklart om tiltaket ville ivareta bygningens kulturminneverdi. Søknadsbeløpet var videre for høyt sett i forhold til privatandelen i budsjettet. Vedtaket ble påklaget av søker og sendt over for endelig behandling i Miljøverndepartementet. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.

Miljøverndepartementet viser til din e-post til Norsk kulturminnefond av 26.9.2012 med klage på vedtak om avslag på søknad om tilskudd til istandsetting av hovedbygningen og låvebygningen på gården Grøna i Østre Toten kommune.

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.  

Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn

Grøna er opprinnelig en gammel skysstasjon og seter med en hovedbygning og stabbur fra 1700-tallet og en låve fra 1800- tallet. Gården inngår i ett av to nasjonalt utvalgte kulturlandskap i regionen og har en høy bevaringsverdi.

Den 1.11.11 søkte gårdseier Per Idar Vingebakken om kr 1 288 000,- i tilskudd fra Norsk kulturminnefond (heretter kalt fondet) for istandsetting av hovedbygningen og låvebygningen på gårdsanlegget. Eier har tidligere fått tilskudd på kr 468 000,-. Gjeldende søknad viser enkelte endringer i utførelsen av prosjektet fra tidligere søknad.

Søknad ble avslått av fondet, den 16.5.2012, med begrunnelse om at det var uklart om omsøkte tiltak fortsatt ville ivareta bygningens kulturminneverdi. Fondet mente videre at omsøkt tilskuddsbeløp var høyt sett i forhold til at privatandelen i budsjettet. Budsjettet hadde videre høye merkostnader knyttet til utfordrende reparasjoner. Anlegget ble dessuten vurdert å ha en privat karakter da det ikke er åpent for allmennheten. Generelt har fondet begrenset med økonomiske midler og har ikke kunne prioritere søknaden i konkurranse med andre prosjekter.

Vedtaket ble påklaget av Per Idar Vingerbakken i e-post av 5.7.2012. Begrunnelse for klagen ble sendt i senere e-post av 26.9.2012 fra klager. Fondet opprettholdt sitt vedtak og sendte saken over til Miljøverndepartementet for endelig behandling den 15.1.2013. Klager har ikke kommet med merknader til oversendelsen.

Klagers anførsler, jf e-post av 26.9.2013

Klager viser til at han ble forsinket med å rapportere grunnet et uventet dødsfall og brann på gården. Frist for ny søknad medførte at han ikke rakk å rapportere. Uansett kunne fondet ha tatt kontakt med ham og fått en forklaring om manglende rapportering.

Vedrørende fondets usikkerhet knyttet til de enkelte tiltakene i prosjektet er klager åpen for å samarbeide med fondet for å finne løsninger alle kan leve med. Klager viser for eksempel til at eksisterende panel kan restaureres men han vil foreta en fargeendring. Klager har generelt i restaureringsarbeidet støttet seg på råd og veiledning fra Mjøsmuseet, Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune, tradisjonsmurer Espen Martinsen og Sivilarkitekt Kåre Sætre.

Klager mener fondet burde ha tatt kontakt med ham for å avklare om enkelte tiltak i søknaden kunne prioriteres for å få ned det høye søknadsbeløpet. For eksempel er det hovedbygningen som er viktigst å prioritere og tiltaket for låven kan utsettes til senere. Klager viser videre til at privatandelen i prosjektet er godt innenfor det kravet som fondet setter. Videre påpeker han at fondets vurdering om at anlegget i hovedsak har en privat karakter ikke ble lagt til grunn i forrige søknadsrunde. Dette til tross for at denne søknad gjelder det samme prosjektet. En viss andel av tiltakene retter seg riktignok bruksmessig mot private behov, men istandsettingsprosjektet i sin helhet bidrar til økonomisk verdiskaping. I tillegg må hensynet til allmennhetens engasjement og motivasjon vektlegges i saken.

Norsk kulturminnefonds merknader, jf oversendelse datert 15.1.2013

Fondet viser til at det i prosjekter som varer i flere søknadsrunder må foretas en nærmere vurdering av gjennomføringsevnen til søker og fremdriftsplanen for hele prosjektet. Fondet har en etablert praksis hvor det settes krav om rapportering før det vurderes å gi nye tilskudd til et prosjekt. Jo større, dyrere og mer komplisert prosjektet er desto viktigere vil en slik rapportering være.

I gjeldende sak har manglende rapportering vanskeliggjort oppfølgning og vurdering av prosjektet Grøna. Fondet har videre ikke blitt informert om tiltakene under utførelsen. Fondet viser til at søker har veldig sent i saksgangen meddelt at han vurderte en annen behandling av det utvendige panelet enn det som var oppgitt i den første søknaden. Fondet forstår at det kan være gode grunner til, under arbeidet med et prosjekt, å finne frem til andre løsninger enn det som opprinnelig er planlagt, men når dette skjer såpass sent i søknadsbehandlingen blir det vanskelig å vurdere saken i en hektisk forberedelse av saker til styrebehandling. Det oppstod således tvil om hvordan de endrede planene ville ivareta hovedbygningens kulturminneverdi.

Omsøkt tilskuddsbeløp er høyt og fondet må hvert år prioritere strengt mellom ulike prosjekter grunnet begrenset med midler og mange søkere. Etter en ny skjønnsmessig- og konkret vurdering av alle sider av saken opprettholder fondet sitt vedtak om avslag i saken.

Departementets merknader

I henhold til forskrift for Norsk kulturminnefond § 14, kan vedtak i saker om fordeling av midler fra Norsk kulturminnefond bare påklages til Miljøverndepartementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Fondets skjønnsutøvelse kan ikke overprøves av Miljøverndepartementet. Denne begrensningen i klageretten er foretatt med hjemmel i forvaltningsloven § 28 femte ledd. Ved klage kan kulturminnefondet selv vurdere alle sider av saken, uansett hva klagen er begrunnet med.

En tiltakshaver kan søke om tilskudd til samme prosjekt i flere søknadsrunder og dele opp totalkostnadene i prosjektet. Fondet må i slike saker, vurdere prosjektet og søknadene under ett. Det innebærer at de omsøkte tiltakene må vurderes opp mot eventuelle tidligere tilskudd som fondet har gitt til prosjektet. Samtidig er kravet til dokumentasjon og rapportering viktig for at fondet skal få en fullstendig og sammenhengende oversikt over hele prosjektet og ikke bare over tiltakene den enkelte søknad gjelder.

Klager har tidligere søkt og fått innvilget tilskudd på kr 468 000,- fra fondet. Forutsetningen for utbetaling av tilskuddet var at søker skulle rapportere om fremdrift og gjennomføring av omsøkte tiltak. Dette følger av akseptskjemaet som klager skal undertegne og sende inn før utbetaling av innvilget tilsagn om tilskudd. At klager ikke følger opp dette, er klagers ansvar. Departementet kan ikke se at fondet burde tatt kontakt med søker for å innhente nødvendige opplysninger om fullførte tiltak i prosjektet.

Fondet har i sin avgjørelse på den nye søknaden lagt til grunn at søknadssummen er svært høy og av den grunn har de ikke kunnet prioritere søknaden i konkurranse med andre prosjekter. Søker har i sin klage vist til at kostnadene i forbindelse med istandsetting av låven kan unntas dersom totalsummen for de omsøkte tiltakene blir for høy. Departementet er enig med klager i at en slik oppdeling av prosjektet kan være fornuftig, men vi kan ikke se at fondet i denne saken burde tatt initiativ til en slik ny vurdering. 

På grunn av en stor søkermasse og begrenset med midler til disposisjon, må fondet hvert år foreta en streng prioriterting blant omsøkte prosjekter. Gjeldende søknad har ikke nådd opp i konkurranse med andre prosjekter.

Departementet kan ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke foreligger feil ved rettsanvendelsen eller saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven (fvl) § 41.

Klagen tas ikke til følge.

 

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Zubair Ali Syed
rådgiver 

Kopi til:

 

 

 

Norsk kulturminnefond

Pb 253 Røros

7361

RØROS