3 Støtte og styring for kontinuerlig kvalitetsarbeid

Mål: Barnehagene får god støtte til å utvikle kvaliteten fra eiere, lokale og statlige myndigheter og andre aktører.

3.1 Aktører og roller

For at barnehagene skal lykkes med å gi alle barn et godt tilbud, er det viktig at de ansatte får god støtte og veiledning, at de har faglige diskusjonspartnere, at barnehagene får gode rammebetingelser og at det er tydelige forventninger til barnehagens innhold og de ansattes oppgaver. Dette er først og fremst barnehageeiers ansvar.

Å legge til rette for kvaliteten i barnehagehverdagen forutsetter innsats fra en rekke aktører på alle nivåer i sektoren. Se nærmere omtale av aktører og roller i boks 3.1.

3.2 Muligheter og utfordringer

Barnehagesektoren er mangfoldig, med mange ulike typer eiere og pedagogiske profiler. Mangfoldet gir muligheter for innovasjon og øker foreldrenes valgfrihet. Men mangfoldet gir også noen utfordringer.

Flere rapporter peker på store variasjoner i kapasiteten og kompetansen hos barnehageeiere og kommunen som barnehagemyndighet. Det varierer i hvilken grad barnehagemyndigheten veileder barnehagene og fører tilsyn med om barnehagene drives i samsvar med barnehageloven med forskrifter, herunder rammeplanen. Mange kommuner har et godt samarbeid med private barnehager, men det er eksempler på at både kommuner og private eiere opplever at samarbeidet kan være utfordrende. Konkurranse kan komme i veien for et godt samarbeid.

Kunnskapsgrunnlaget viser også at de private barnehagene ikke alltid er inkludert i det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Stortinget har nylig vedtatt å presisere i barnehageloven at barnehagene har plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester når samarbeid er nødvendig for å gi et bestemt barn et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Boks 3.1 Oversikt over aktører og roller

Barnehageeiere har ansvar for at barnehagetilbudet er i tråd med barnehageloven, rammeplanen og øvrige forskrifter. De skal blant annet sørge for at barnehagene har ansatte med relevant kompetanse, og ha planer for kompetanseutvikling av sine ansatte. Over halvparten av barnehagene er privateid.

Kommunen er eier av kommunale barnehager og lokal barnehagemyndighet for alle barnehagene i kommunen. Kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Den skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet, adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier. Som barnehagemyndighet skal kommunen se til at barnehagene drives i samsvar med regelverket gjennom veiledning, godkjenning, finansiering og tilsyn. I tillegg har kommunen ansvar for å utvikle lokalsamfunnet og ivareta innbyggernes behov for tjenester. Den må blant annet sørge for at barnehagene, uavhengig av eierskap, kan inngå i tverrfaglig samarbeid når det er nødvendig for å ivareta barns behov.

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne har på ulike måter ansvaret for å utvikle og forvalte regelverket og å støtte og veilede barnehager, barnehageeiere og kommuner i å utvikle kvaliteten.

Statped er en statlig støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid for at barn, unge og voksne med varige og/eller omfattende behov for særskilt tilrettelegging får gode, tilpassede barnehage- og opplæringstilbud i inkluderende fellesskap.

Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge og en premissleverandør for samiske barnehagetilbud. Sametinget tar medansvar for kompetanseutviklingen rettet mot både det sørsamiske, lulesamiske og nordsamiske barnehagetilbudet, og bidrar i arbeidet med å rekruttere samiskspråklige barnehageansatte.

Universitetene og høyskolene tilbyr barnehagelærerutdanninger, etter- og videreutdanninger og driver forsknings- og utviklingsarbeid i samarbeid med ulike aktører i sektoren. Universiteter og høyskoler har ansvar for elleve nasjonale sentre som på ulike områder bidrar med kunnskap og støtte til utviklingen av kvalitet i barnehager og skoler.

Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring og offentlige fagskoler. Videregående opplæring tilbyr barne- og ungdomsarbeiderutdanning. Fagskolene tilbyr utdanninger som vektlegger den praktiske yrkesutøvelsen, med utgangspunkt i barnehagens kompetansebehov.

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er et selvstendig rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom hjem og barnehage, og arbeider for å ivareta foreldrenes interesser i barnehagesammenheng.

Organisasjonene i sektoren representerer ulike grupper og deltar i dialoger på ulike nivåer om utviklingen av kvalitet i barnehagene.

3.3 Prioriteringer det neste tiåret

Regjeringen er opptatt av at sektoren organiseres slik at potensialet som ligger i mangfoldet, blir utnyttet på en god måte. Vi ønsker å legge til rette for at vi fortsatt skal ha mange ulike typer eiere og pedagogiske profiler. Det vil kreve at aktørene sammen finner gode løsninger på de utfordringene som er i sektoren.

For å oppnå målene som er er satt for 2030 må det være en felles innsats og kultur for systematisk og kontinuerlig kvalitetsutvikling. Her har barnehageeiere en nøkkelrolle. Kommunene må vurdere hvordan lokale prioriteringer og oppgaveløsing bidrar til å sikre og ivareta kvalitet for alle barn.

3.3.1 Støtte til systematisk arbeid med kvalitetsutvikling

Utdanningsdirektoratet har utviklet kvalitetssystemet Kvalitet i barnehagen ( KiB ) for å gi støtte til systematisk vurdering og utvikling av kvalitet i barnehagen. Kvalitetssystemet inneholder en rekke ressurser og verktøy som skal gi barnehager, barnehageeiere, lokale og nasjonale myndigheter et godt grunnlag for å kunne vurdere og utvikle kvaliteten innenfor sine ansvarsområder. Se boks 3.2.

Siden kvalitetssystemet ble utviklet har det skjedd flere endringer i barnehagesektoren. Blant annet er det kommet ny rammeplan, flere endringer i barnehageloven (herunder krav til internkontroll), og det er innført en regional ordning for kompetanseutvikling. Disse endringene stiller økte krav til barnehagenes og eiernes analyse- og vurderingskompetanse.

Regjeringen mener det er behov for å revidere og videreutvikle de nasjonale virkemidlene for systematisk arbeid med kvalitetsutvikling i lys av den utviklingen som har skjedd.

Det er behov for å videreutvikle virkemidlene innenfor tre gjensidig avhengige områder:

  • et felles kunnskapsgrunnlag om barnehagen
  • støtte til gode prosesser lokalt for å vurdere tilstanden i sektoren
  • gode verktøy og ressurser som kan støtte barnehageeieres og barnehagenes lokale arbeid med kvalitetsutvikling

Virkemidlene må også møte behovene i barnehagetilbudet til samiske barn.

Boks 3.2 System for kvalitet i barnehagen

Kvalitetssystemet Kvalitet i barnehagen (KiB) er en samling verktøy og kunnskapskilder som Utdanningsdirektoratet presenterer digitalt på nettstedet Kvalitet i barnehagen .

Kvalitetssystemet skal blant annet gi:

  • barnehageeiere og styrere informasjon og verktøy til å initiere systematisk kvalitetsarbeid i sine barnehager
  • barnehagene verktøy til å vurdere og reflektere over egen praksis
  • kommunene som lokal barnehagemyndighet informasjon for å vurdere hva de skal føre tilsyn med
  • nasjonale myndigheter et kunnskapsgrunnlag for å sette mål for og utvikle tiltak på ulike områder i barnehagesektoren
  • foreldre informasjon som grunnlag for valg av barnehage, og som grunnlag for dialog om kvaliteten i barnehagen barnet deres går i

Kunnskapskildene er blant annet oppdatert statistikk, indikatorer, forskning og undersøkelser. Verktøyene er blant annet refleksjons- og prosessverktøy og støttemateriell.

Kilde: https://www.udir.no

3.3.2 Veiledning og tilsyn som virkemidler for god kvalitet

Kommunen som barnehagemyndighet skal drive aktiv veiledning av barnehagene i kommunen. Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser at kommuner som har en klar lokal barnehagepolitisk plattform med mål og ambisjoner for barnehagen og for samordning av tjenester til barn, har bedre forutsetninger for å implementere rammeplanen.

Kommunen som barnehagemyndighet har også ansvaret for å føre tilsyn med om barnehagene i kommunen oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter, herunder rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Det tas sikte på at ansvaret for økonomisk tilsyn med private barnehager skal overføres fra kommunene til Utdanningsdirektoratet 1. januar 2022. Kommunen har også ansvar for å føre tilsyn etter folkehelseloven, herunder forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

For at vi skal lykkes med at alle barn får et likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet, er vi avhengige av at kommunenes veiledning og tilsyn fungerer godt og kan bidra til å utvikle kvaliteten i barnehagene. Det er viktig at kommunene har ressurser, kapasitet og kompetanse til disse oppgavene og jobber systematisk med tilsynet.

Kunnskapsgrunnlaget og innspillene viser at kommunen som barnehagemyndighet kan ha nytte av mer systematisk støtte i tilsynsarbeidet. Det er også behov for å skaffe mer kunnskap om hvordan tilsynet fungerer i dag. På bakgrunn av denne kunnskapen vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan vi kan utvikle tilsynet for at det på sikt i større grad skal bidra til å sikre og heve kvaliteten.

3.3.3 Arbeidet med kvalitet i barnehagen skal følges opp i tett samarbeid med sektoren

For å nå målene vi har satt for barnehagekvalitet i 2030, kreves et godt samarbeid mellom aktørene i sektoren og innsats på alle nivåer. I arbeidet med strategien har vi fått viktige innspill som vi vil ta med oss videre i dialogen med sektoren. Regjeringen vil etablere et nasjonalt forum for barnehagekvalitet med sentrale aktører i sektoren for å følge opp strategien. Forumet vil bli ledet av kunnskaps- og integreringsministeren.

Tiltak

Regjeringen vil:

  • etablere et nasjonalt forum for barnehagekvalitet med deltakere fra sentrale aktører i sektoren for å følge opp strategien
  • revidere og videreutvikle de nasjonale virkemidlene for å støtte systematisk arbeid med kvalitetsutvikling
  • videreutvikle støtte til kommunen som barnehagemyndighet i tilsynet etter barnehageloven med forskrifter
  • innhente mer kunnskap om hvordan tilsynet fungerer for å vurdere hvordan vi bør utvikle tilsynet på sikt
  • bidra til et oppdatert og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om barnehagekvalitet