Bergen - Boligfelt, Nils Langhellesvei, Fyllingsdalen (friluftsliv/barn og unge)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 28.9.2001

Bergen - Boligfelt, Nils Langhellesvei, Fyllingsdalen

Bergen kommune - Innsigelse til reguleringsplan for boligfelt i Nils Langhellesveis forlengelse. Bystyresak 297/00

Det vises til oversendelse av 18.05.01 fra Fylkesmannen i Hordaland.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det er fremmet innsigelse fra Fylkesmannen i Hordaland på grunn av at planen er i strid med nasjonale miljømål og retningslinjer.

Ut fra nasjonale mål for friluftslivsarbeidet mener Miljøverndepartementet at det ikke er grunnlag for å stadfeste nevnte plan. Innsigelsen fra fylkesmannen tas til følge.

Bakgrunn for saken:

Reguleringsplanen er fremmet som en privat reguleringsplan og legger opp til utbygging av 40 boliger, de fleste eneboliger, i forlengelsen av Nils Langhellesvei i Fyllingsdalen. Arealet som beslaglegges av boligtomter og veger/parkering er ca 50 da. Området med boliger er vesentlig redusert i forhold til det opprinnelige planutkastet som ble fremmet på slutten av 1980-tallet. Planområdet er lokalisert i utkanten av byfjellsområdet Løvstakken.

Kommuneplanens arealdel for Bergen 1996-2007 viser det aktuelle området som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Bergen kommune har nylig utarbeidet forslag til forvaltningsplan for byfjellene. I dette arbeidet er byggegrensen mot byfjellene vurdert på nytt og denne konkrete utbyggingsplanen er omtalt. Det er bl.a. vist til at de grøntfaglige argumentene mot utbygging i dette området er sterke, men forvaltningsplanen er ikke sluttbehandlet av bystyret. Bystyret har fattet et prinsippvedtak om utbygging i området og dermed valgt å legge opp til at den detaljerte fastsettelsen av "byfjellgrensen" for dette området skal skje gjennom behandlingen av omhandlede reguleringsplan.

Innsigelsen fra Fylkesmannen i Hordaland mot planforslaget er begrunnet med følgende punkter:

  • "Verdifullt areal for barn og unges lek og aktivitet blir nedbygget og erstatningsareal er ikke vist. Dette er i strid med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen."
  • "Planen medfører omfattende nedbygging av byfjellsområdet med friluftsverdi av nasjonal/regional verdi."

Hordaland fylkeskommune har i forbindelse med fylkesmannens oversendelse til departementet uttalt seg til saken. De understreker at sakens hovedpunkt er grensedragningen mellom byggeområde og byfjellsområde. Ut fra vektlegging av hensynet til viktige allmenne friluftsinteresser kommer fylkeskommunen med en klar tilråding om at planen ikke bør stadfestes.

Befaring ble gjennomført 21.06.01 med representanter fra grunneier, Nils Langhellesvei og Dyrdalen velforening, Bergen Turlag, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet.

I forbindelse med Miljøverndepartementets saksbehandling er følgende uttalelse innhentet:

Direktoratet for naturforvaltning (DN) uttaler i brev av 05.07.01 at det omstridte området er meget viktig, godt egnet og mye brukt som nærturområde, aktivitetsområde for barn og unge, for barnehagers og skolers bruk og som adkomstområde til byfjellsområdet Gullsteinen/Løvstakken. Den planlagte utbyggingen vil legge beslag på den delen av området som ligger som nærområde mot Fyllingsdalen. Området vil bli ødelagt som nærturområde og aktivitetsområde for barn og unge. Det finnes ikke andre områder i eller ved bydelen som kan erstatte dette området. En utbygging vil også øke avstanden for dem som bor i Fyllingsdalen til byfjellsområdet med ca 0,5 km og derved "heve terskelen" vesentlig for folk til å komme seg ut på korte og lange turer. DN påpeker at byfjellsområdene er Bergens "markaområder", og at det er av nasjonal interesse å sikre områdenes størrelse, funksjon og kvalitet. Det er også en nasjonal interesse å ivareta barn og unges tilgang til leke- og aktivitetsområder av god kvalitet. Det anbefales at innsigelsen tas til følge.

Miljøverndepartementets vurderinger:

Det er kommunen som har ansvaret for at den økonomiske utviklingen av lokalsamfunnene ivaretas i arealplanleggingen. En viktig oppgave for kommunen er i den sammenheng å sikre at boligbehovet kan bli dekket. Normalt vil det skje med utgangspunkt i den overordnede kommuneplanleggingen.

Foreliggende planforslag er fremmet som et privat forslag om regulering. Behovet for utbyggingen er ikke begrunnet i forhold til kommunens boligbyggingsprogram eller andre overordnede utbyggingsstrategier. I forbindelse med den politiske behandlingen i kommunen

legges det vekt på at det har vært en langvarig og omfattende reguleringsplanprosess, og at utbyggingen nå har fått et redusert omfang i forhold til tidligere framsatte forslag.

DN understreker i sin uttalelse at byfjellsområdene er Bergens "markaområder", og at det er av nasjonal interesse å sikre områdenes størrelse, funksjon og kvalitet. De mener at planområdet har kvaliteter som gjør det verdifullt som friluftsområde og lekeområde, og anbefaler at det inngår som en del av Løvstakken byfjellsområde.

Området er lokalisert på en relativt flat terrasse i et ellers bratt og ulendt terreng. Det ligger eksponert mot vest og har gode solforhold. Selv om området utgjør en liten del av byfjellsområdet, er det på grunn av sine kvaliteter meget verdifullt og viktig for at bymarka skal kunne dekke de funksjoner den er ment å ha. Selve utbyggingen beslaglegger ikke hele terrassen. De spesielle kvalitetene vil derfor ikke gå tapt i sin helhet ved en eventuell utbygging, men bli vesentlig redusert. Området er også en innfallsport til Løvstakken. Utbyggingen vil ikke stenge denne innfallsporten, men forbindelsen mellom den tett befolkede Fyllingsdalen og marka vil bli svekket ved at ca. 500 meter av adkomststien vil bli en boliggate.

Det sentrale spørsmålet i denne saken er om byfjellsgrensa skal fastsettes ut fra private utbyggingsinteresser eller på grunnlag av overordnede målsettinger om best mulig tilrettelegging for utøvelse av friluftsliv og lek i naturområder.

Utbygger legger meget stor vekt på at det ved vurderingen av saken må tas hensyn til at planarbeidet startet opp allerede i 1987, og at bystyret har gitt sin prinsipielle tilslutning til utbyggingen før arbeidet med Forvaltningsplan for byfjellene ble igangsatt. Grunnlaget for departementets vurderinger og avgjørelse vil imidlertid være gjeldende nasjonal politikk og de målsettinger som blant annet er nedfelt i stortingsmeldinger og rikspolitiske retningslinjer.

Sikring av befolkningens mulighet til å drive friluftsliv er et sentralt mål for Regjeringen. I St meld nr 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er det blant annet formulert følgende nasjonale resultatmål:

  • Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares.
  • Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Videre vektlegges det i denne meldingen at grøntområder som binder tett bebygde områder sammen med omkringliggende naturområder har stor betydning for interessen for og muligheten til å drive friluftsliv i hverdagen. Arbeidet med å sikre en tilfredsstillende grønnstruktur i byer og tettsteder og sikring av friluftsområder i nærmiljøene, har derfor høy prioritet.

I St meld nr 39 (2000-2001) Friluftsliv – en veg til høgare livskvalitet understrekes ytterligere betydningen av å ivareta mulighetene for friluftsliv i byer og tettsteder. Regjeringen legger vekt på at det ikke bør være lettvint å bygge ned områder for friluftsliv når en trenger nye areal til utbygging. Det må stilles strenge krav om fortetting innenfor eksisterende byggeområder før en kan ta natur- og friluftslivsområder i bruk til andre formål. Ved valg av utbyggingsareal må kommunen legge vekt på å ta vare på områder med stor verdi for friluftslivet.

Et sentralt prinsipp i arealforvaltningen er altså at før arealer som er verdifulle for friluftslivet bygges ut, skal arealøkonomisering/fortetting og alternative utbyggingsretninger vurderes. Departementet kan ikke se at det er gjort i denne saken.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen klargjør nasjonale interesser på området for å sikre at disse interessene blir ivaretatt i den kommunale planleggingen. Retningslinjene gir Regjeringens syn på hvilke forhold det skal legges særlig vekt på og hvordan avveininger i konfliktsituasjoner skal skje. Retningslinjene skal legges til grunn når det treffes bindende planvedtak, uavhengig av om planprosessen startet opp før retningslinjene ble gjort gjeldende.

Retningslinjene stiller krav om at det i nærmiljøet skal finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok, egner seg for lek og gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider.

Ved omdisponering av arealer som er egnet for lek skal det skaffes fullverdig erstatning. Kravet til erstatning vil ikke gjelde ethvert areal som er egnet for lek, men skal sikre at slike områder ikke blir tatt til utbygging før en har forvisset seg om at de generelle kravene til lekemuligheter omtalt over kan oppfylles.

Selv om planforslaget innebærer nedbygging av ca. 50 da skogsareal som er godt egnet til lek, vil det fremdeles være igjen tilstrekkelig skogsareal egnet til lek i umiddelbar nærhet. Departementet mener at retningslinjenes generelle krav til lekemuligheter vil kunne oppfylles, og at hensynet til barn og unges interesser alene ikke er tilstrekkelig til å overprøve bystyrets vedtak om utbygging i denne saken.

Miljøverndepartementet mener at det er viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til sikringen av størrelsen og kvaliteten på byfjellsområdene i Bergen. Foreliggende reguleringsplan innebærer en omdisponering av en relativt liten del av Løvstakkenområdet, men arealet har kvaliteter som er viktige for bruken av dette markaområdet. Departementet mener at reguleringsplanen ikke er i samsvar med nasjonale målsettinger slik de er nedfelt i nevnte stortingsmeldinger. Etter en samlet vurdering har Miljøverndepartementet kommet til at det ut fra nasjonale og regionale friluftslivsinteresser er grunnlag for å ta innsigelsen til følge.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 nr 2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke Miljøverndepartementet å kunne stadfeste bystyrets vedtak i møte 04.12.00 om reguleringsplan for boligfelt i Nils Langhellesveis forlengelse.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.