Plan for arbeidet med mennesker med funksjonshemming i bistanden

Godkjent 10. november 1999

1.Bakgrunn

1.1 Stortingsdokumenter

St prp nr 1 (1998-99) fastslår at Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av hiv/aids-epidemien, malaria, tuberkulose og tiltak for funksjonshemmede. En enstemmig utenrikskomite uttaler i innstillingen til budsjettet at ”Komiteen har merket seg at bistand til funksjonshemmede skal være et satsingsområde framover. Komiteen viser i den forbindelse til behovet for en enhetlig og koordinert satsing, der hensynet til funksjonshemmedes rettigheter inkluderes både i bilateral og multilateral bistand. Komiteen understreker behovet for retningslinjer og en helhetlig plan som sikrer at bistand til funksjonshemmede skjer i tråd med menneskerettslige og faglige prinsipper.”

St meld nr 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 ble behandlet i Stortinget 16. februar 1999. Meldingen slår fast at hensynet til funksjonshemmede må være et universelt prinsipp for alle land uavhengig av utviklingsnivå. Det slås fast at FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal legges til grunn for arbeidet og at arbeidet for funksjonshemmede er en del av menneskerettighetspolitikken. Meldingens kapittel 7, Norsk bistand, vedlegges planen.

En enstemmig Sosialkomite uttaler i innstillingen til St meld nr 8 (1998-99) at ”Komiteen slutter seg til at det må være et mål for norsk utviklingspolitikk å medvirke til at funksjonshemmedes behov og rettigheter blir ivaretatt. Komiteen forutsetter at ressursmiljøer i Norge, som f.eks. Funksjonshemmedes Bistandstiftelse (nå Atlas-alliansen), trekkes med i arbeidet fra norsk side. Komiteen ber om at arbeid med nærmere konkretisering av tiltak for funksjonshemmede i utviklingsland blir prioritert. Komiteen vil legge vekt på at tiltak for funksjonshemmede i utviklingsland planlegges og gjennomføres i tråd med FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Komiteen vil særlig understreke behovet for at tiltak for funksjonshemmede blir en del av det ordinære tjenestetilbudet. Komiteen vil understreke viktigheten av å få etablert et tilfredsstillende rapporteringssystem for bistand til funksjonshemmede, slik at tydeliggjøring og oppfølging muliggjøres.”

I St meld Handlingsplan om menneskerettigheter, som framlegges høsten 1999, legges føringer for arbeidet med rettigheter for mennesker med funksjonshemming. Gjennomføringen av plan for arbeidet med mennesker med funksjonshemming i bistanden vil være retningsgivende for Norges samarbeid med utviklingsland og internasjonale organisasjoner.

1.2 Definisjoner

Utdrag av FNs standardregler:

Hensikten med standardreglene er å sikre at funksjonshemmede jenter, gutter, kvinner og menn, som medborgere, skal ha de samme rettigheter og plikter som alle andre i samfunnet.

Begrepet ”impairment” dekker mange forskjellige typer redusert funksjonsevne som finnes i alle befolkningsgrupper overalt i verden. En person kan være funksjonshemmet på grunn av fysisk skade eller sykdom, intellektuell hemming, sansehemming, medisinsk helsetilstand eller psykiske lidelser. Slik sykdom eller skade, tilstander eller lidelser kan være av permanent eller midlertidig art.

Med begrepet ”disability” menes tap eller begrensning av muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Begrepet beskriver møtet mellom den som er funksjonshemmet og miljøet. Hensikten med dette begrepet er å rette søkelyset mot mangler i nærmiljøet og ved mange aktiviteter som organiseres i samfunnet, for eksempel informasjon, kommunikasjon og opplæring, som hindrer funksjonshemmede i å delta på like vilkår.

Med begrepet ”like muligheter” menes prosessen som gjør tilbud i samfunnet og nærmiljøet, f. eks. tjenester, aktiviteter, informasjon og dokumentasjon, tilgjengelig for alle, og spesielt for funksjonshemmede.

Prinsippet om like rettigheter innebærer at hvert menneske er av like stor betydning. Den enkeltes behov må være utgangspunkt for planlegging av samfunnsystemer, og alle ressurser må anvendes på en slik måte at hvert enkelt menneske gis like muligheter til å delta.

2. Mål

Hovedmålet er sosial integrering av mennesker med funksjonshemming.

Utviklingssamarbeidet skal medvirke til at rettigheter og behov for mennesker med funksjonshemming ivaretas.

Utviklingssamarbeidet skal bidra til at mennesker med funksjonshemming respekteres på linje med den øvrige befolkningen.

Utviklingssamarbeidet skal medvirke til at problemstillinger knyttet til den situasjon mennesker med funksjonshemming befinner seg i klarlegges og tas hensyn til i både bilateral og multilateral bistand.

I nødhjelpsarbeidet skal det tas særlige hensyn til mennesker med funksjonshemming.

Det skal være et mål at tiltak for mennesker med funksjonshemming inngår som del av det ordinære tjenestetilbudet i de ulike sektorer.

Innsatsen for mennesker med funksjonshemming skal styrkes i de prioriterte samarbeidslandene. Innsatsen omfatter både tiltak for funksjonshemmede gjennom det ordinære tjenestetilbudet og særlige tiltak, samt policy-dialog med det enkelte samarbeidsland om prioritering av de funksjonshemmedes rettigheter.

Situasjonen til mennesker med funksjonshemming skal synliggjøres gjennom økt satsing på informasjonstiltak, holdningsskapende arbeid og kompetansegivende tiltak.

3. Innsatsområder

Gjennom bistandssamarbeidet vil det arbeides for at situasjonen for mennesker med funksjonshemming bedres og at deres rettigheter ivaretas på områder som offentlige tjenester, tilgjengelighet, helse, utdanning, sysselsetting, organisering, kulturtiltak, demokratiutvikling og medbestemmelse.

I tråd med at bistanden skal rettes mot de fattigste skal det legges vekt på å utvikle og benytte metoder som bidrar til at disse engasjeres i arbeidet med å forbedre sin egen situasjon. Mennesker med funksjonshemming i utviklingsland er ofte blant de fattigste. Arbeidet for å bedre deres situasjon bør derfor på en særlig måte synliggjøres i arbeidet med fattigdomsorientering av bistanden.

I lys av at hovedmålet er sosial integrering legges hovedvekt på tiltak som integrerer mennesker med funksjonshemming i eksisterende tilbud til befolkningen i lokalsamfunnet. Myndighetenes ansvar for grunnleggende utdanning for alle må ivaretas som en integrert del av utdanningssektoren. Det må legges vekt på myndighetenes ansvar for et tjenestetilbud innen helse- og utdanningssektoren som ivaretar spesielt sårbare grupper. Mer spesialiserte rehabiliteringstiltak må inngå som støttefunksjoner til førstelinjetjenesten og tilpasses behov identifisert her.

Retten til liv og medisinsk behandling er en viktig og integrert del av Standardreglene.

Forebyggende helsetiltak er avgjørende for å sikre en samfunnsmessig likestilling og integrering av mennesker med funksjonshemming. Tilgjengelighet til primærhelsetjenester er avgjørende for å hindre utvikling av varige funksjonshemminger. Tilgang til primærhelsetjenester er viktig for å forebygge alvorlige følgetilstander av etablerte funksjonshemminger.

3.1 Utenriksdepartementets oppfølging

Utenriksdepartementet skal innenfor sine ansvarsområder følge opp St meld nr 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001.

Utenriksdepartementet skal arbeide aktivt for at de internasjonale organisasjonene styrker sitt arbeid for mennesker med funksjonshemming.

Utenriksdepartementet skal bidra til at arbeidet med bistand til mennesker med funksjonshemming gjennom de internasjonale organisasjonene skjer i tråd med menneskerettslige og faglige prinsipper. Atlas-alliansen og andre norske fagmiljøer skal trekkes med i arbeidet.

I samarbeidet med de internasjonale organisasjonene skal det legges vekt på at arbeidet som utføres er godt koordinert med de øvrige FN-organisasjonene. FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming ligger til grunn for innsatsen. Planen skal være retningsgivende for norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner (inklusive multi-bi bistand) på dette området og for dialogen med de internasjonale organisasjonene.

Utenriksdepartementet skal innenfor sine ansvarsområder bidra til oppfølgingen av det sosiale toppmøtet i København og i forberedelsene til spesialsesjonen i Generalforsamlingen i 2000 om oppfølging av toppmøtet. Norge skal være en pådriver internasjonalt og påse at hensynet til mennesker med funksjonshemming ivaretas i dette arbeidet.

Utenriksdepartementet skal bidra til oppmerksomhet omkring situasjonen til mennesker med funksjonshemming og bedre sitt eget rapporteringssystem for bistand til mennesker med funksjonshemming.

I nødhjelpsarbeidet skal Utenriksdepartementet legge til grunn at partene vektlegger hensynet til mennesker med funksjonshemming i samsvar med denne planen.

Støtten for mineofre er et satsingsområde i gjennomføringen av minekonvensjonen. Hensynet til mineofre bør ivaretas ved at det etableres behandlings- og rehabiliteringstilbud gjennom effektivisering og faglig styrking av eksisterende strukturer, åpne for alle mennesker med funksjonshemming.

3.2 NORADs oppfølging(1)

NORAD har et særlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert om forhold av betydning for utviklingssamarbeidet.

NORAD skal innenfor sine ansvarsområder følge opp St meld nr 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001.

Rettighetsarbeidet for mennesker med funksjonshemming skal inngå som en naturlig del av dialogen med samarbeidslandets myndigheter.

NORAD skal utarbeide plan for operasjonalisering og bruk av virkemidler i arbeidet med bilateral bistand til mennesker med funksjonshemming som sikrer at arbeidet skjer i tråd med menneskerettslige og faglige prinsipper.

Salamanca-deklarasjonen (1994, UNESCO – Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education) bør være grunnlaget for bistand innen utdanningssektoren.

NORADs samarbeid med Atlas-alliansen skal videreutvikles. NORAD skal bidra til at Atlas-alliansens bistandsfaglige sekretariatsfunksjon styrkes.

NORAD skal fortsette støtten også til andre frivillige organisasjoner som yter støtte til mennesker med funksjonshemming i samsvar med denne planen. Det skal i denne sammenheng legges vekt på koordinering av bistanden.

NORAD skal sikre at styrings- og rapporteringssystemer tydeliggjør bistand til mennesker med funksjonshemming og bidrar til oppfølging i tråd med departementets retningslinjer.

4. Nordisk konferanse om mennesker med funksjonshemming i bistanden

Det er besluttet at det skal arrangeres en nordisk konferanse om mennesker med funksjonshemming i bistanden i 2000. Det forberedende arbeid skjer i nært samarbeid mellom bistandsmyndighetene og de funksjonshemmedes bistandsorganisasjoner. Fra norsk side er det avsatt midler til dette arbeidet i 1999. Nødvendige midler vil også bli avsatt i 2000.

Som et ledd i arbeidet arrangeres fire forberedende møter i 1999 som fokuserer på henholdsvis helse, utdanning, multilateralt arbeid og kvinner og barn. Norge har et særlig ansvar for helsestudien, som gjennomføres av Seksjonen for medisinsk sosialantropologi ved Institutt for allmenmedisin og samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo.

5. Oppfølging av St meld nr 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001

Rapporteringsarbeidet vil følge det opplegg som en arbeidsgruppe nedsatt av Statssekretærutvalget for den samlede politikken for funksjonshemmede har utarbeidet.

Bistandspolitisk seksjon har det koordinerende ansvar for at det rapporteres om arbeidet.

Lagt inn 23. november 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen