Høringssvar fra Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

Bruk av helseopplysninger for å lette samarbeid, læring og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten. Etablering av behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter. Høringssvar fra Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus støtter i all hovedsak forslagene til endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven som skal gjøre det enklere å benytte helseopplysninger til læring, samarbeid, utvikling og kvalitetsforbedring av helsetjenestene. Dette er viktig både i normalsituasjonen og i ekstreme situasjoner som under den pågående covid-19-pandemien. Ved hjelp av behandling av strukturerte helseopplysninger og andre personopplysninger i Norsk intensiv- og pandemiregister og sammenstillinger av opplysninger fra en rekke registre i Beredt C19, kan vi overvåke pandemien, framskrive utviklingen og målrette forebyggende tiltak og helsehjelp til grupper og enkeltindivider.

For å sikre tilstrekkelig kvalitet på helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten, hvor vi arbeider tverrfaglig og på tvers av enheter, trenger vi mulighet til å diskutere enkelte pasienter i ulike fora med flere helsepersonell tilstede, og hvor ikke nødvendigvis alle er involvert i akkurat den aktuelle pasientens behandling. Lovverket må tilpasses denne situasjonen, og gi mulighet for deling av nødvendig og relevant informasjon om enkelte pasienter i slike helsefaglige arbeidsfellesskap. Vi støtter derfor forslagene til endringer i helsepersonelloven med ny § 25 a. Opplysninger i helsefaglige arbeidsfellesskap. Vi tror risiko for at opplysningene misbrukes eller kommer på avveier ved denne bestemmelsen er liten. Helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder, og setter begrensninger for bruken av opplysningene.

I prinsippet er det slik at enhver pasient, med sin sykehistorie, behandling og resultat, gir grunnlag for kunnskap og læring som kommer neste pasient til gode, ikke minst i forbindelse med nye sykdomsutbrudd som ved covid-19-pandemien. Det er nettopp ved bruk av store mengder helseopplysninger, inklusive laboratorieresultater, bilder og andre typer opplysninger innhentet i helsetjenesten, at vi kan sikre grunnlag for kunnskap og derved forbedring av helsehjelpen.

Våre helseregistre gir grunnlag for å bruke opplysninger om tidligere pasienter til å yte helsehjelp til senere pasienter på systemnivå, og er godt regulert i helseregisterloven, som vi mener balanserer hensynet til grunnleggende pasientrettigheter forhold til selve helsehjelpen opp mot retten til personlig integritet og personvern. Vi er enig i at tilsvarende bestemmelser til en viss grad bør gjelde for pasientjournalopplysninger.

Muligheten for enkelt helsepersonell til å slå opp i enkelt pasienters journal for å se hvordan deg gikk med pasienten etter ny § 29 c som trer i kraft fra 01.01.2021 kan gi grunnlag for læring på individnivå, men ikke på systemnivå.

Vi er enige i at regelverket bør endres slik at opplysninger om en pasient kan brukes til å gi helsehjelp til andre pasienter i det løpende daglige arbeidet, for eksempel ved at en lege ved ett sykehus kan konsultere med en kollega ved et annet sykehus om hvorvidt de har eller tidligere har hatt lignende pasienttilfeller, og hvilke erfaringer de har gjort seg i den forbindelse. Vi støtter derfor forslaget om ny § 25 b. Opplysninger for å yte helsehjelp til en annen pasient. Vi stiller oss imidlertid spørrende til den praktiske gjennomføringen av bestemmelsen om at «Virksomheten skal til enhver tid ha en oppdatert liste over personer som er utpekt etter første ledd.» Vi mener denne adgangen må tildeles alle leger eller tannleger som har selvstendig behandlingsansvar – typisk overleger ved en sykehusavdeling, og at rollen er definert i det aktuelle EPJ-systemet. Videre er det viktig at pasienten enkelt kan holde oversikt over oppslag i sin journal ved innsyn i logg via helsenorge.no.

Maskinlæring og bruk av kunstig intelligens er på full fart inn i helsetjenestene. Produktene som er under utvikling kan godt betegnes beslutningsstøtteverktøy. For å sikre lovlige og transparente måter å bruke helsedata for utvikling av slike verktøy, er det viktig at eierskapet til data forblir i den offentlig finansierte helsetjenesten og at hensynet til den enkeltes personvern er godt ivaretatt. Helsedata må ikke bli en kommersiell vare som internasjonale, null-skatteytende IKT-selskaper kan tjene store penger på, mens helsetjenesten må betale dyrt for å få tilgang til produktene som utvikles. Vi støtter at helsepersonelloven § 29 første ledd bokstav a tar inn begrepet beslutningsstøtteverktøy i tillegg til øvrige formål vedrørende tilgjengeliggjøring for andre formål enn helsehjelpen til den enkelte pasient, men tror at regelverket må presiseres ytterligere for å sikre eierskapet til dataene. Om den planlagte helseanalyseplattformen kan tjene slike formål vil tiden vise.

Vi støtter også at muligheter til å benytte opplysninger om tidligere pasienter og pasienter som man ikke har behandlingsansvar for i undervisnings- og opplæringsvirksomhet lovreguleres. Vi støtter derfor innholdet i ny § 29 d. Oppslag i journal for undervisningsformål. Om denne muligheten skal forbeholdes leger og tannleger er vi usikre på. Det finnes også andre helsepersonellgrupper som har plikt til å undervise studenter og lære opp helsepersonell – for eksempel fysioterapeuter og genetiske veiledere.

Helse Bergen støtter lovforslaget som vil gjøre det mulig å opprette et behandlingsrettet helseregister for tolkede genetiske varianter. Et slikt register vil gjøre det mulig å yte helsehjelp av høyere kvalitet siden varianttolkning kan diskuteres og koordineres mellom ulike avdelinger for medisinsk genetikk. Ny klassifisering av allerede tolkede genetiske varianter med behandlingsmessige konsekvenser for den enkelte pasient, vil kunne knyttes til tidligere pasienter, og man får ny kunnskap som medfører at tidligere udiagnostiserte pasienter kan få en diagnose. Dette vil bidra til bedre helsehjelp og økt pasientsikkerhet. Vi er enige i at opprettelsen av registeret må lovreguleres slik at opplysningene kan behandles uten samtykke fra den registrerte. Vi støtter derfor endringen i pasientjournalloven § 9 a. Behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter. Som omtalt i høringsnotatet, vil den reelle nytteverdien av et slik register være helt avhengig av at varianter som er tolket før opprettelsen også inkluderes i registeret. Videre er det viktig at de aktuelle pasientene får en reell mulighet til å reservere seg mot at deres opplysninger behandles. Det må derfor utarbeides god kommunikasjon rundt dette, for eksempel ved bruk av helsenorge.no, hvor også reservasjonsadgangen bør ligge.

Vi synes også at det er en god løsning at beskrivelsen av hvilke opplysninger som helseregisteret kan inneholde blir regulert i en forskrift. Forslaget er dekkende for de opplysningene som er nødvendige og tilstrekkelige for å oppnå formålet, og vi støtter forslaget til forskrift om helseopplysninger som kan behandles i et behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter hjemlet i den nye helsepersonelloven § 9 a.

Marta Ebbing, fagdirektør

Renate Grüner, forskningsdirektør