Høringssvar fra DIPS AS

DIPS konsernet er Norges ledende leverandør av e-helse til norske sykehus og en av de tre største aktørene i kommunehelsemarkedet. Våre løsninger brukes av over 150 000 helsefaglige ansatte spredt over hele landet.

DIPS imøteser Departementets foreslåtte endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven. Vi støtter opp under forslagene i kapittel 3, men til pkt 3.3.1.6 er det en bekymring for forvaltningskompleksitet ved å vedlikeholde navnelister som kan håndtere anmodninger i store organisasjoner, særskilt ved døgndrift. DIPS foreslår at mottak av anmodning tillegges definerte grupper/roller i organisasjonen (f.eks. overleger) og ikke enkeltpersoner. Vi støtter også opp om forslagene i kapittel 4, men foreslår at tilgangen til å identifisere pasienter for undervisning også bør gjelde for å identifisere pasienter til forskningsprosjekter. DIPS tror behovet for oppslag til undervisning og forskning er tilstede også utenfor sykehus og tannklinikker.

Vi mener at lovendringene i kapittel 5 vil være et viktig skritt i riktig retning for å skape økt verdi av helsedata i form av anvendelse i beslutningsstøtteverktøy, herunder maskinlærende verktøy basert på kunstig intelligens, i helse- og omsorgstjenesten. DIPS mener at enklere tilgang til helsedata vil være avgjørende for at helsevesenet skal kunne levere moderne, kunnskapsbaserte helsetjenester, og at tilgang til helsedata generelt bør kunne gis uten hinder av taushetsplikt til formål slik som listet i forslag til ny helsepersonellov §29a i Prop 63L , og at beslutningsstøtte legges til denne listen. Forutsetningen må være at konfidensialitet sikres på en tilstrekkelig måte, og at det eksisterer en reservasjonsrett.

Det er viktig for oss som industriaktør at det er tydelige føringer for hvordan vi skal gå frem i praksis for å få dispensasjon til å utvikle og ta i bruk beslutningsstøtteverktøy basert på kunstig intelligens. Og videre at det er mulig å få gjennomført utforskende aktivitet for å finne frem til verktøy som effektiviserer og forbedrer pasientbehandling ved prosessering av kliniske fritekster, såkalt NLP. Det er sterkt ønskelig at lovendringen dermed omfatter ikke-superviserte læringsmetoder og utvikling av mer grunnleggende journalfunksjonalitet som kanskje ikke dekkes av begrepet «beslutningsstøtte», men som kan ha stor betydning for brukervennlighet og pasientsikkerhet. Eksempler kan være KI-basert utvikling av søkefunksjoner, automatiske rapporteringsfunksjoner, tekstkorrektur, sammendragsfunksjoner og lignende. I enkelte sammenhenger er samlebegrepet «prosess- og beslutningsstøtte» benyttet, og det synes å dekke behovene bedre.

Det er uklart om avgrensningen til ikke-automatiserte beslutninger er hensiktsmessig, både når det gjelder utvikling og bruk av NLP-baserte verktøy, og i andre sammenhenger der KI er på rask vei inn i helsevesenet. KI-baserte verktøy for pasientlogistikk, dokumenthåndtering, prioritering, mv. vil kunne rammes av denne avgrensningen.

Med vennlig hilsen

DIPS AS