4 Organisatoriske og økonomiske rammebetingelser
4.1 Organisatoriske rammebetingelser
For blant annet å gripe muligheter og møte utfordringer knyttet til digitalisering i sektoren, ble det i 2016 etablert et internt prosjekt med mandat å vurdere organiseringen av forvaltningsoppgaver, fellestjenester og felles ressurser i kunnskapssektoren. Organiseringsprosjektet er avsluttet, og regjeringen har besluttet å etablere en ny struktur med to forvaltningsorganer med oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling og et forvaltningsorgan for tjenester til institusjonene. For å styrke insentivene til fornyelse i utdanningene, blant annet gjennom digitalisering av pedagogisk praksis, samles tilskudds- og programforvaltning av kvalitetsfremmende tiltak i et nytt forvaltningsorgan for kvalitetsutvikling bygget rundt det som i dag er SIU (heretter kalt kvalitetsorgan S). Det andre forvaltningsorganet for kvalitetsutvikling, bygget rundt det som i dag er NOKUT (heretter kalt kvalitetsorgan N), vil blant annet også ha kontroll-, og tilsynsoppgaver. Videre skal det etableres et nytt tjenesteorgan som får et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området, og som også får ansvar for leveransen av de IKT-baserte tjenestene i egenregi. Unntaket er felles infrastrukturoppgaver og tjenester innenfor forskningsstøtte som fortsatt skal leveres av UNINETT, tjenesteorganet og NSD.
Kunnskapsdepartementet har opprettet et gjennomføringsprosjekt som skal sørge for at regjeringens og departementets beslutninger i forbindelse med organiseringsprosjektet gjennomføres8.
4.2 Økonomiske rammebetingelser
Kunnskapsdepartementet vil fortsette å bidra til videre styrking og utbygging av statlige virkemidler for kvalitetsutvikling og nasjonal infrastruktur i regi av UNINETT og tjenesteorganet (jf. tidligere satsinger som eCampus-programmet og skyteknologi). Forskningsrådets INFRASTRUKTUR-ordning vil kunne være en relevant finansieringskilde for investeringer i og oppgraderinger av IKT-forskningsinfrastruktur av nasjonal betydning.
Hovedprinsippet for finansiering av IKT-infrastruktur og -tjenester i UH-sektoren må imidlertid være at institusjonene (brukerne av tjenestene) betaler kostnaden ved å utføre oppgavene.
Digitalisering er ikke noe som kommer i tillegg til den normale aktiviteten, men må integreres i denne. Regjeringen har tydelige forventninger til at digitalisering skal føre til løsninger som er mer effektive og bedre møter brukernes behov, gi gevinstrealisering og der i gjennom frigjøre ressurser som ytterligere kan styrke digitalisering for høyere kvalitet. Det er derfor først og fremst finansiering av utvalgte utviklingsprosjekter og spesifikke stimuleringstiltak som søkes løst gjennom en sentral finansiering, mens løpende kostnader til drift, vedlikehold og fornying finansieres ved å prioritere innenfor ordinære budsjettrammer. For mindre og mellomstore virksomheter har regjeringen etablert en medfinansieringsordning som forvaltes av Difi. Statlige virksomheter, herunder de statlige UH-institusjonene, kan søke om støtte for opptil 50 % av prosjektkostnadene. Prosjektene må være samfunnsøkonomisk lønnsomme og gi reell gevinstrealisering.
En vellykket digitalisering av høyere utdanning forutsetter at ledelsen på alle nivåer tar ansvar for at nødvendige midler stilles til disposisjon for å sikre gjennomføringen av ulike anskaffelser og tiltak.