Høringssvar fra Norges Høyesterett

Dato: 04.05.2020

Høring – NOU 2019: 17 Domstolstruktur, og et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev 2. mars 2020 hvor departementet ber om høringsinstansenes syn på Domstolkommisjonens forslag i NOU 2019: 17 Domstolstruktur, og på et alternativt forslag fra departementet. Høyesteretts høringssvar er drøftet i møte med alle dommerne, som enstemmig har sluttet seg til høringssvaret.

Innledning

Høyesterett slutter seg til departementets og Domstolkommisjonens utgangspunkt om at domstolstrukturen i Norge bør tilpasses de utfordringene domstolene nå står overfor.

Domstolkommisjonen behandler inngående utfordringene for tingrettene i kapittel 8 og for jordskifterettene i kapittel 22. Slik det fremstår for Høyesterett, gis det her et dekkende bilde.

Også undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene (dokument 3: 3 (2019-2020)) viser, som departementet peker på, at det er behov for en reform.

Det overordnede formålet med den aktuelle reformen er å styrke rettssikkerheten. Det er grunn til å understreke at betydningen for samfunnet og den enkelte av en rettspleie som har og fortjener høy tillit, knapt kan overvurderes. For å oppnå dette må domstolene være tilgjengelige og levere faglig godt funderte avgjørelser innen rimelig tid.

Høyesteretts oppgave i dagens rettspleie er i første rekke å sørge for rettsavklaring og i noen grad rettsutvikling. En slik oppgavefordeling mellom domstolene forutsetter at underinstansenes avgjørelser gjennomgående er av så god kvalitet at det normalt ikke er behov for at også Høyesterett behandler saken. Avgjørelser av underinstansene som identifiserer uklare rettsspørsmål og behandler dem grundig og innsiktsfullt, vil dessuten styrke Høyesteretts mulighet for å fylle sin funksjon som prejudikatsdomstol på en god måte.

Nedenfor knyttes noen kommentarer til reformforslagene.

Tingrettene

De fleste rettssaker avgjøres med endelig virkning i tingrettene. Det er derfor særlig viktig at tingrettsstrukturen fremmer kyndig, god og effektiv behandling av sakene.

Både Domstolkommisjonen og departementet mener en utvidelse av rettskretsene vil tjene dette målet. Kommisjonens flertall anbefaler en struktur med 22 rettskretser. Mindretallet foreslår seks rettskretser. Departementet slutter seg på dette punktet til flertallet.

En utvidelse av rettskretsene vil gi domstolene større fleksibilitet, og dette fremstår for Høyesterett som ønskelig, særlig med tanke på å øke ressursutnyttelsen og få ned saksbehandlingstiden. Flertallsforslaget tar i større grad enn mindretallsforslaget hensyn til behovet for geografisk nærhet og lokal forankring. For Høyesterett fremstår det som flertallets og departementets forslag på dette punktet balanserer hensynene godt.

Kommisjonsflertallet går inn for at det innenfor de 22 rettskretsene skal være 30 bemannede rettssteder, altså en halvering i forhold til i dag. (Enkelte tingretter bør dessuten etter flertallets syn kunne disponere lokaler på flere rettssteder.) Departementets forslag går ut på å opprettholde alle de bemannede rettsstedene i dagens tingrettsstruktur. Forslaget er begrunnet med et ønske om å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og å sikre brukerne nærhet til domstolene.

De avveininger som ligger til grunn for valget av antall rettssteder, er basert på ulike hensyn. Når Høyesterett uttaler seg, er det ikke ut fra alle slike hensyn, men ut fra hvilken løsning som synes best egnet til å ivareta hensynene til en effektiv og faglig sterk rettspleie.

Høyesterett antar at Domstolkommisjonens forslag vil være best egnet til å sikre et høyt faglig nivå på dommerkorpset og til å ivareta hensynet til en faglig sterk rettspleie, og vil særlig fremheve følgende:

Domstolkommisjonen har lagt stor vekt på behovet for større fagmiljøer for å sikre høy kvalitet. Særlig fremheves den uformelle erfaringsutvekslingen og sosialiseringen som oppstår på en arbeidsplass. Dette krever at rettsstedene har et visst antall dommerårsverk, noe som vil være vanskeligere å oppnå dersom de minste bemannede rettsstedene opprettholdes. Høyesterett er enig i dette.

Utvidelsen av rettskretsene vil medfører økt fleksibilitet og dermed bedre ressursutnyttelse enn i dag også om antall rettssteder opprettholdes. Som departementet påpeker, er imidlertid innsparingspotensialet større ved Domstolkommisjonens forslag.

Høyesterett tar ikke stilling til hvordan disse hensynene skal veies mot hensynet til tilgjengelighet, som Domstolkommisjonen og departementet også fremhever som viktige hensyn, og vil følgelig ikke gi uttrykk for noen konklusjon på spørsmålet om hvilken ordning som alt i alt er den beste.

Jordskifterettene

Domstolkommisjonens beskrivelse av de utfordringene jordskifterettene står overfor, viser at det også for disse er behov for en ny struktur. Høyesterett har ikke innvendinger mot kommisjonens forslag om større organisasjoner som i utgangspunktet følger tingrettsstrukturen.

Lagmannsrettene

Høyesterett har ingen innvendinger mot forslaget i NOU 2019: 17 om å opprettholde den overordnede strukturen i anneninstans eller den justering av rettskretsene som det er enighet om i kommisjonen.

Når det gjelder spørsmålet om overføring av (nye) Buskerud tingrett fra Borgarting lagmannsrett til Agder lagmannsrett, er kommisjonen delt. Høyesterett støtter konklusjonen til mindretallet om ikke å overføre Buskerud tingrett og viser til mindretallets begrunnelse.

Vi er særlig betenkte over virkningen flertallsforslaget – når det sees i sammenheng med det omforente forslaget om å overføre en del av Borgarting rettskrets til Eidsivating – vil få for bredden i saksporteføljen til Borgarting lagmannsrett.

Til støtte for flertallsforslaget om overføring til Agder, blir det blant annet pekt på at dette vil gjøre Agder lagmannsrett til en mer attraktiv arbeidsplass for velkvalifiserte jurister, og at dette igjen vil kunne legge til rette for mer geografisk differensiert rekruttering til Høyesterett.

Det siste kan etter vårt syn vanskelig tillegges vekt idet det er høyst usikkert om den omstridte justeringen av rettskretsene vil ha innvirkning på rekrutteringen til Høyesterett.