EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 24. september 2004

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Dato: 14.09.2004

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 24. september 2004

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32003 D 0774 Kommisjonsvedtak 2003/774/EF av 30. oktober 2003 om godkjenning av visse handsamingsmetodar for å hemme utvikling av sjukdomsframkallande mikroorganismar i toskalla blautdyr og sjølevande sniglar

Sammendrag av innholdet

Rettsakten erstatter vedtakene 93/25/EØF og 97/275/EF, idet den kombinerer disse i en ny felles rettsakt med identisk innhold. Vedtak 93/25/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 97/275/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Det opprinnelige vedtaket (93/25/EØF) fastsatte metoder for termisk behandling av toskallede muslinger og havsnegler fra produksjonsområder med status B og C for å hindre framvekst av patogene mikroorganismer i produkter høstet for omsetning uten forutgående gjenutlegging eller rensing. Vedtaket ble gjort etter forslag fremmet av Storbritannia og Spania. Metodene som den gang ble godkjent, var sterilisering, neddypping i kokende vann og koking. Etter forslag fra Nederland ble dampkoking godkjent av Kommisjonen i 1997 som nok en alternativ metode (97/275/EF).

Metodene som er beskrevet i den nye rettsakten, er identiske med de som tidligere er beskrevet i de to tidligere vedtakene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 14. juni 1996 nr. 667 kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer (fiskekvalitetsforskriften).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 D 0828 Kommisjonsvedtak 2003/828/EF av 25. november 2003 om beskyttelses- og kontrollsoner i forbindelse med bluetongue

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har bakgrunn i at det er oppdaget en ny serotype av bluetongue på Sardinia og Korsika, samt en ny serotype 2 i Spania. Som følge av dette foretas det derfor en ny inndeling av overvåkings- og kontrollsonene.

Merknader

Rettsakten er allerede gjennomført i norsk rett ved endring av forskrift 21. januar 2002 nr. 57 om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av bluetongue fra Italia, Frankrike og Hellas.

Sakkyndige instansers merknader

32003 D 0831 Kommisjonsvedtak 2003/831/EF av 20. november 2003 om endring av vedtak 2001/881/EF og 2002/459/EF med omsyn til endringar og tilføyingar i lista over grensekontrollstasjonar

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innebærer en ajourføring av listen over de grensekontrollstasjonene innen Fellesskapet som er godkjent for å føre veterinærkontroll med levende dyr og animalske produkter fra tredjestater, godkjent i vedtak 2001/881/EF. Listen omfatter også ANIMO-nummer for hver enkel grensekontrollstasjon.

Det foretas en oppdatering av fotnoter og opplysninger i listen vedrørende kategorier og kontrollsenter for en rekke allerede godkjente grensekontrollstasjoner i EU.

Listen over ANIMO-enheter i vedtak 2002/459/EF som inneholder ANIMO-nummer for hver enkel grensekontrollstasjon i EU, ajourføres for å ta hensyn til relevante endringer og for å opprettholde en liste som er identisk med listen i vedtak 2001/881/EF.

Vedtak 2001/881/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002). Det samme er vedtak 2002/459/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten krever endringer på listen over norske grensekontrollstasjoner med underliggende kontrollsentra i ESAs vedtak nr. 86/02/COL av 24. mai 2002. De endringer som er gjort i vedtak 2001/881/EF angående fotnoter for godkjente produktkategorier, medfører at den norske listen må tilpasses disse endringene.

Sakkyndige instansers merknader

32003 D 0839 Kommisjonsvedtak 2003/839/EF av 21. november 2003 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF om utarbeiding av lister over godkjende soner og godkjende oppdrettsanlegg med omsyn til hemoragisk virusseptikemi (VHS) eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) eller begge desse fiskesjukdommane

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegg I og II til kommisjonsvedtak 2002/308/EF. Den omhandler godkjenning av soner og akvakulturanlegg i ikke-godkjente soner som er fri for viral hemoragisk septikemi (VHS) og/eller infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN). Vedtak 2002/308/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32003 D 0859 Kommisjonsvedtak 2003/859/EF av 5. desember 2003 om endring av vedtak 2002/106/EF angående etablering av en test for klassisk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedtak 2002/106/EF og innfører en test for klassisk svinepest for å skille mellom vaksinerte svin og svin som er naturlig infisert med klassisk svinepest-virus. Det fastsettes retningslinjer for bruk av testen. Vedtak 2002/106/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 26/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32003 D 0886 Kommisjonsvedtak 2003/886/EF av 10. desember 2003 om fastsettelse av kriterier for informasjon som skal gis etter rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter ensartede kriterier for hvilke opplysninger som i henhold til direktiv 64/432/EØF artikkel 8 skal fremlegges for Kommisjonen hvert år. Opplysningene angår sykdommene bovin tuberkulose, bovin brucellose, enzootisk bovin leukose, infeksiøs rhinotrakeitt, rabies, munn- og klauvsyke, smittsom lungesyke hos storfe, smittsomt blæreutslett hos gris, klassisk svinepest og afrikansk svinepest. Rådsdirektiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32003 D 0904 Kommisjonsvedtak 2003/904/EF av 15. desember 2003 om godkjenning av programma med sikte på å gje soner og oppdrettsanlegg i soner som ikkje er godkjende, status som godkjende med omsyn til fiskesjukdommane hemoragisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN), og om endring av vedlegg I og II til vedtak 2003/634/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten oppdaterer Finlands program for å få status som godkjent sone med hensyn til VHS/IHN. Videre godkjennes Italias program for å få godkjent anlegg i en ikke-godkjent sone med hensyn til VHS/IHN. Vedleggene til kommisjonsvedtak 2003/634/EF oppdateres ved at endringen og godkjenningen tas inn. Kommisjonsvedtak 2003/634/EF er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 94/2004 av 9. juli 2004.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32003 D 0912 Rådsvedtak 2003/912/EF av 17. desember 2003 om endring av vedtak 95/408/EF om dei nærmare reglane for å utarbeide, i ein overgangsperiode, mellombels lister over verksemder i tredjestatar som medlemsstatane kan importere visse produkt av animalsk opphav, fiskerivarer og levande toskala blautdyr frå

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har i utkast til råds- og parlamentsforordning om kontroll av animalske næringsmidler foreslått en ny prosedyre for oppsetting av listen over virksomheter i tredjestater. Denne prosedyren er ment å erstatte bestemmelser gitt i vedtak 95/408/EF, hva angår oppsetting av listen over tredjestatsvirksomheter. Inntil den nye forordningen er vedtatt og trådt i kraft, må gyldigheten av vedtak 95/408/EF forlenges. Rettsakten forlenger gyldigheten fra 31. desember 2003 til 31. desember 2005.

Vedtak 95/408/EF er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998)

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

32003 L 0085 Rådsdirektiv 2003/85/EF av 29. september 2003 om Fellesskapets tiltak for bekjempelse av munn- og klauvsjuke, oppheving av direktiv 85/511/EØF og vedtakene 89/531/EØF og 91/665/EØF og endring av direktiv 92/46/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter minimumstiltak for kontroll av munn- og klauvsjuke (MKS) i Fellesskapet. Dette omfatter:

Krav om meldeplikt samt internasjonal rapportering ved utbrudd av MKS.
Tiltak som skal gjennomføres ved mistanke om eller bekreftet utbrudd av MKS i dyrehold, slakterier, grensekontrollstasjoner og transportmidler, både i det primære dyrehold og i kontaktdyrehold, herunder krav om epidemiologiske undersøkelser utført av spesielt opplærte veterinærer.
Regler om etablering av soner omkring sykdomsutbrudd og hvilke tiltak som skal gjennomføres i etablerte soner, herunder forbud og unntak vedrørende forflytning av dyr og produkter, ”placing on the market” av produkter (ferskt kjøtt, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter, sæd, embryo og ova, og øvrige produkter) fra mottakelige arter og av fôr, og transport av gjødsel.
Regionalisering i restriksjons- og frisoner, identifikasjon og forflytningskrav.
Prinsipper for nødvaksinasjon.
Tiltak i vaksinasjonssonen etter vaksinasjon, i fem faser fram til fristatus for MKS er reetablert.
Reetablering av MKS-fri status, kravene avhenger av om vaksinering er gjennomført eller ikke.
Krav vedrørende laboratorier som håndterer viruset, genom, antigener og vaksiner fra slike antigener. Krav til nasjonale laboratorier for MKS, og hvordan MKS skal diagnostiseres.
Krav til beredskapsplaner, beredskapsøvelser, organisering av sykdomskontroll samt til ekspertgruppe.
Krav vedr. bruk, fremstilling og salg av MKS-vaksine, samt til antigen- og vaksinerbanker.
Tiltak ved utbrudd av MKS hos ville dyr.

Rettsakten oppdaterer og erstatter tidligere MKS-direktiv 85/511/EØF som i hovedsak regulerte de samme prinsipielle forholdene. Samtidig slettes vedtak 89/531/EØF som utpeker et referanselaboratorium for identifikasjon av MKS-virus og som fastsetter laboratoriets funksjoner, og vedtak 91/665/EØF som utpeker Fellesskapets koordinerende institutt for MKS-vaksiner og som fastsetter dets funksjoner.

Rettsakten setter også restriksjoner på forflytning av hest ved utbrudd av MKS.

Direktiv 92/46/EØF om helsemessige bestemmelser vedr. produksjon og salg av melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter sørger for behandling av melk fra dyr innenfor MKS-overvåkingssone (10 km radius). Disse kravene er ikke tilstrekkelige, og krav til behandling av melk og melkeprodukter i hht. OIEs anbefalinger er derfor spesifisert i 2003/85/EF.

Direktiv 85/511/EØF og vedtak 89/531/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det er også vedtak 91/665/EØF og direktiv 92/46/EØF (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer (bekjempelsesforskriften). Det må videre utarbeides instrukser (faglig bekjempelsesplan og administrativ beredskapsplan), samt skjemaer for epidemiologiske undersøkelser.

Sakkyndige instansers merknader

32003 R 1874 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1874/2003 av 24. oktober 2003 om godkjenning av visse medlemsstaters nasjonale skrapesjukekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau etter vedtak 2003/100/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner Sveriges og Danmarks nasjonale kontrollprogram for skrapesjuke. De gis tilleggsgarantier ved handel av småfe og fritar dem fra avlsprogrammet for sau mhp TSE-resistens.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel III Plantesanitære forhold

32004 D 0011 Kommisjonsvedtak 2004/11/EF av 18. desember 2003 om fastsetjing av nærmare reglar for samanliknande fellesskapsforsøk og ‑analysar av frø og økslingsmateriale av visse planteartar til jordbruksføremål og visse grønsakartar og vinstokkar som er nemnde i rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF, for åra 2004 og 2005

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder gjennomføring av sammenlignende prøver og analyser i medlemsstatene i perioden 2004-2005 av frøpartier/settepoteter/plante- og formeringsmateriale av diverse jord- og hagebruksvekster. Landene deltar med frø m.v. av de arter som normalt produseres og omsettes i det enkelte land.

Rettsakten fastsetter budsjett, ansvarlig prøvingsinstans og egenskaper som det skal analyseres for ved prøvene.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32004 D 0057 Kommisjonsvedtak 2004/57/EF av 23. desember 2003 om vidareføring i 2004 av dei samanliknande fellesskapsforsøka og -analysane av frø og økslingsmateriale av Graminae, Triticum aestivum, Brassica napus og Allium ascalonicum i medhald av rådsdirektiv 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/54/EF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF som tok til i 2003

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjelder videreføring av sammenlignende prøver og analyser i medlemsstatene i 2004 av frø og annet formeringsmateriale som ble påbegynt i 2003. Denne prøve- og analyseserien ble opprinnelig fastsatt ved kommisjonsvedtak 2002/756/EF. Serien skal fortsette for diverse grasarter, hvete, raps og sjalottløk. Landene deltar med frø m.v. av de artene som normalt produseres og omsettes i det enkelte land.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32004 D 0266 Kommisjonsvedtak 2004/266/EF av 17. mars om løyve til å påføre pakningar med frø frå fôrvekstrar dei opplysningane som er fastsette, på ein slik måte at dei ikkje kan slettast

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en ny, sammenstilt utgave av det tidligere kommisjonsvedtak 87/309/EØF om tillatelse til å forsyne pakninger med frø fra visse arter fôrvekster med de fastsatte opplysninger, med senere endringsvedtak innarbeidet. Vedtaket er senest endret ved vedtak 97/125/EF.

Rettsakten opphever vedtak 87/309/EØF og to endringsvedtak (kommisjonsvedtakene 88/493/EØF og 97/125/EF) blir opphevet når det gjelder bestemmelser som angår kommisjonsvedtak 87/309/EØF. Kommisjonsvedtakene 87/309/EØF og 88/493/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 97/125/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 80/2002 av 25. juni 2002).

Bakgrunnen for fastsettelse av den nye rettsakten er at det opprinnelige vedtaket ved flere anledninger har blitt endret, og det derfor bør fastsettes på nytt for å gjøre det mer oversiktlig.

Når det gjelder det faktiske innhold i rettsakten, gis det tillatelse til og anvisninger for, merking av pakninger med frø direkte på emballasjen uten å benytte offisiell merkelapp. Dette innebærer bl.a. krav om at merkingen ikke kan viskes ut, og at trykk eller påstempling skal oppfylle de krav som gjelder ved bruk av offisiell merkelapp.

Merknader

Rettsakten er kun en sammenstilt utgave av kommisjonsvedtak 87/309/EØF med senere endringer. Slik det fremstår nå, vil det skape en bedre oversikt over de aktuelle EØS-bestemmelsene.

Det opprinnelige vedtaket med endringer er allerede innarbeidet i norsk regelverk (forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer). Rettsakten medfører således ingen faktiske endringer og krever ikke regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32004 D 0287 Kommisjonsvedtak 2004/287/EF av 24. mars 2004 om mellombels marknadsføring av visse frø frå artane Vicia faba og Glycine max som ikkje stettar krava i høvesvis rådsdirektiv 66/401/EØF og 2002/57/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir med utgangspunkt i frøsituasjonen i Frankrike tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes frø av nærmere angitte sorter av Vicia faba (åkerbønne/bønnevikke) og Glycine max (soya) med lavere spireevne (hhv. 80 % og 75 %) enn det direktivene fastsetter (hhv. 85 % og 80 %). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i direktivene. Tillatelsen gjaldt til og med 30. april 2004.

Rådsdirektiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er rådsdirektiv 2002/57/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Soya, med tilhørende kvalitetskrav, har ikke vært tatt inn i norsk regelverk da arten hittil ikke har vært ansett som aktuell for dyrking her i landet. I den grad frø av arten har vært omsatt, har denne omsetningen tidligere ikke vært regulert i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer. Etter en ny vurdering av dyrkingsmulighetene ble soya tatt inn i såvareforskriften ved endringsforskrift 26. mai 2004 nr. 788.

Det produseres ikke frø til sertifisering av åkerbønne/bønnevikke, og heller ikke av soya, i Norge. Sorter som er omfattet av gjeldende rettsakt, også når det gjelder soya, er i prinsippet tillatt omsatt i Norge i den aktuelle perioden, men sortene er av klimatiske hensyn ikke aktuelle for dyrking i Norge. Rettsakten har ut over dette ikke betydning for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

32004 D 0329 Kommisjonsvedtak 2004/329/EF av 6. april 2004 om mellombels marknadsføring av visse frø frå arten Glycine max som ikkje stettar krava i rådsdirektiv 2002/57/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir med utgangspunkt i frøsituasjonen i Italia tillatelse til at det i medlemsstatene kan omsettes frø av nærmere angitte sorter av Glycine max (soya) med lavere spireevne (75 %) enn det direktivet fastsetter (80 %). Dette skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder frø med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i direktivet. Tillatelsen gjaldt til og med 15. juni 2004.

Rådsdirektiv 2002/57/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

For enkelte av sortene er vedtaket i gjeldende rettsakt i praksis en forlengelse av tidligere vedtak om midlertidig handel gitt i kommisjonsvedtak 2004/287/EF.

Sorter som er omfattet av gjeldende rettsakt er i prinsippet også tillatt omsatt i Norge i denne perioden, men sortene er av klimatiske hensyn ikke aktuelle for dyrking i Norge. Rettsakten har ut over dette ikke betydning for Norge og medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32003 L 0097 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF av 10. november 2003 om typegodkjenning av speil og supplerende systemer for indirekte utsyn og av kjøretøy utstyrt med slike anordninger samt om endring av direktiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2003/97/EF er et særdirektiv under EØF-typegodkjenningsordningen, som definert i direktiv 70/156/EØF. Direktiv 71/127/EØF og senere endringer, som er en del av EØS-avtalen, oppheves og erstattes av direktiv 2003/97/EF.

De viktigste endringene av direktiv 71/127/EØF er følgende:

- På visse kjøretøy skal det monteres ekstra speil (frontspeil på lastebiler, utvendig fører-speil på personbilers passasjerside samt asfæriske (vidvinkel) speil på personbiler og lette lastebiler).

- Visse krav til speil endres i overensstemmelse med den tekniske utviklingen.

- Visse speil erstattes av andre systemer for indirekte utsyn, f.eks. systemer med kamera og monitor.

Direktivet innfører påbudte harmoniserte krav til typegodkjenning av speil og systemer for indirekte utsyn for større motorkjøretøy i EU.

Merknader

Formålet med direktivet er å øke sikkerheten for trafikanter ved hjelp av bestemmelser om bedre førerspeil og raskere innføring av nye teknologier som øker det indirekte synsfeltet for førere av personbiler, busser og lastebiler. Dette bl.a. på bakgrunn av mange alvorlige ulykker i veikryss og rundkjøringer, som er forårsaket av at føreren ikke er klar over at andre trafikanter er svært nær eller allerede på høyde med kjøretøyet.

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 30, setter krav til speil på kjøretøy og har innarbeidet direktiv 71/127/EØF. Kapitlet må endres ved innføring av det nye direktivet.

Direktivet får trolig ingen økonomiske konsekvenser for forbrukere eller offentlig forvaltning utover det at de aktuelle kjøretøytypene kan bli noe dyrere. Norske interesser forventes ikke å bli påvirket, bortsett fra eventuell norsk bilproduksjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel IV Husholdningsapparater

32002 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til husholdningsbruk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Gjennomføringsdirektivet 2002/31/EF åpner for merking av klimaanlegg. Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området.

Merknader

Direktivet vil bidra til å tilrettelegge for like betingelser for de varer som handles i EØS-markedet. Det er også i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Direktivet for klimaanlegg vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1981 nr. 90).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet I Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

31997 D 0830 Kommisjonsvedtak 97/830/EF av 11. desember 1997 om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran

Sammendrag av innholdet

Vedtaket opphever det tidligere kommisjonsvedtaket 1997/613/EF om midlertidig forbud ved import av pistasienøtter eller produkter avledet av pistasienøtter fra Iran, og pålegger istedet spesielle betingelser ved import av disse produktene fra Iran.

For å beskytte folkehelsen skal det ved import følge med resultater av offentlig prøvetaking og analyse av aflatoksin B1 og total mengde aflatoksin, fra alle partier med disse næringsmidlene importert fra Iran. Analysene skal være utført av et offentlig laboratorium i Iran. I tillegg til dette kan ikke forsendelsen importeres uten følge av et helsesertifikat som angitt i vedlegg I til kommisjonsvedtaket. Helsesertifikatet skal være utfylt, signert og verifisert av en representant for generaldirektoratet for beskyttelse og kontroll under det iranske departement for landbruk og landdistrikter.

Import av slike varer kan bare skje over godkjente importsteder i EØS-land, som oppgitt i vedlegg II. Hver forsendelse skal samsvare med en kode som korresponderer med koden på helsesertifikatet og på analyserapporten. Importstedene i medlemslandene skal ta ut prøver for analyse av aflatoksin for å kontrollere om analysene ved import er i overensstemmelse med medfølgende helsesertifikat.

Merknader

Rettsakten er gjennomført i norsk rett i forskrift 16. januar 1998 nr. 70 om import og frambud av pistasjnøtter fra Iran, samtidig ble forskrift 2. september 1997 nr. 955 om midlertidig forbud mot omsetning av pistasjnøtter fra Iran opphevet.

På grunn av gjentatte, meget høye, overskridelser av aflatoksin i pistasienøtter fra Iran, er dette et viktig vedtak. Norge hadde allerede et importforbud for pistasienøtter fra Iran, men forbudet ble erstattet av denne rettsakt da den ble vedtatt i EU.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32003 D 0551 Kommisjonsvedtak 2003/551/EF av 22 juli 2003 om endring av vedtak 97/830/EF om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran

Sammendrag av innholdet

Vedtaket endrer kommisjonsvedtak 1997/830/EF om særlige betingelser ved import av pistasienøtter eller produkter framstilt av pistasienøtter dette fra Iran.

For å beskytte folkehelsen skal alle forsendelser med disse næringsmidlene importert fra Iran gjennomgå offentlig prøvetaking og aflatoksinanalyse før forsendelsen slippes ut på EØS-markedet. Det skal analyseres for aflatoksin B1 og total mengde aflatoksin etter bestemmelsene i rådsdirektiv 98/53/EF. I tillegg til resultater av offentlig prøvetaking og analyse kan ikke forsendelsen importeres uten følge av et helsesertifikat som angitt i vedlegg I til kommisjonsvedtaket. Helsesertifikatet skal være utfylt, signert og verifisert av en representant for generaldirektoratet for beskyttelse og kontroll under det iranske departement for landbruk og landdistrikter. Import av slike varer kan bare skje over godkjente importsteder i Fellesskapet, som oppgitt i vedlegg II. Hver forsendelse skal samsvare med en kode som korresponderer med koden på helsesertifikatet og på rapporten. Vedkommende myndigheter i medlemslandene skal sikre at forsendelser av angjeldende varer blir kontrollert for å sikre at krav til helsesertifikat og prøveresultat er oppfylt. Dersom en sending deles opp, skal kopier av helsesertifikatet og de følgende dokumenter til forsendelsen følge alle deler av sendingen.

Varepartier kan holdes tilbake opp til 15 arbeidsdager ved importstedet før resultater av analyser og en vurdering av disse foreligger.

Merknader

Rettsakten krever endring av forskrift 16. januar 1998 nr. 70 om import og frambud av pistasjenøtter fra Iran.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 L 0089 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/89/EF av 10. november 2003 om endring av direktiv 2000/13/EF vedrørende merking av ingredienser i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2003/89/EF endrer direktiv 2000/13/EF, som er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 107/2001 av 28. september 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II.

Endringen innebærer bedre informasjon om ingredienser. Dermed vil allergikere lettere finne ut om et produkt inneholder stoffer de er allergiske mot. Rent konkret innebærer endringen en fjerning av ”25%-regelen”, som innebærer at det ikke er obligatorisk å merke komponenter i en sammensatt ingrediens når den sammensatte ingrediens utgjør mindre enn 25% av det ferdige produktet. Endringen vil, med noen få unntak, føre til at samtlige ingredienser må merkes. I tillegg omfatter endringen en liste med allergene ingredienser som alltid skal merkes. Disse ingrediensene er :

Glutenholdig korn (hvete, rug, bygg, havre, spelt, kamut/ egyptisk hvete eller hybrider av dette) og produkter fremstilt av glutenholdige korn.
Skalldyr og produkter fremstilt av skalldyr.
Egg og produkter fremstilt av egg.
Fisk og produkter fremstilt av fisk.
Peanøtter og produkter av peanøtter.
Soya og produkter fremstilt av soya.
Melk og produkter fremstilt av melk (herunder laktose).
Nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pecannøtt, paranøtt, pistasienøtt, macadamianøtt) og produkter fremstilt av nøtter .
Selleri og produkter fremstilt av selleri.
Sennep og produkter fremstilt fra sennep.
Sesamfrø og produkter fremstilt av sesamfrø.
Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på 10 mg/kg eller mer eller 10 mg/l uttrykt som SO2.

Bestemmelsene vil også omfatte alkoholholdige varer dersom de inneholder ingredienser fra denne listen. Oppregning av ingredienser i et sammensatt produkt vil ikke bli obligatorisk når den sammensatte ingrediens er fastsatt i medhold av EU-bestemmelser og utgjør mindre enn 2%, med unntak av tilsetningsstoffene. Muligheten til å bruke samlebetegnelsene "kandisert frukt" og "grønnsaker" alene er fjernet. Disse må følges av en opplisting av de inngående ingredienser.

Merknader

Forskrift nr. 1385 av 21 desember 1993 om merking mv av næringsmidler vil måtte endres.

Det antas å gi noe økte kostnader for industrien til endring av merkingen på emballasjen, men en relativt lang frist for ikrafttredelse vil minske kostnadene. Alle produkter skal oppfylle merkekravene innen utgangen av 2005.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 L 0113 Kommisjonsdirektiv 2003/113/EF av 3. desember 2003 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer, eller setter nye, grenseverdier for en rekke plantevernmidler. Disse stoffene er enten nye stoffer på markedet som er blitt godkjent til bruk i EU, dvs. er inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414, (imazamoks, oksasulfuron, etoksysulfuron, foramsulfuron, oksadiargyl og cyazofamid), eller stoffer som allerede var på markedet men som først nå har blitt inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414 (2,4-DB, linuron og pendimetalin).

Grenseverdiene får status som midlertidige, synliggjort med tilleggsmerking p (provisional). Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det 4 år etter at direktivet trådte i kraft ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)), direktiv 86/363/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 512 (St.prp.nr 100 1991-92)) og direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

De fleste grenseverdiene er satt svært lavt, mange ved deteksjonsgrensen. Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referansedose).

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 L 0114 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/114/EF av 22. desember 2003 om endring av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer til bruk i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet er en endring av direktiv 95/2/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II. Endringene er følgende:

Generelt:

I henhold til forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) faller aromaer inn under begrepet ”næringsmidler” og reguleringen av tilsetningsstoffer i disse skal reguleres i tilsetningsstoffdirektivene. Dette endringsdirektivet gir bestemmelser og bruksbetingelser for tilsetningsstoffer i aromaer.

Det godkjennes ett nytt tilsetningsstoff hydrogenert poly-1-decen (E907).

Spesifikt:

Endringsdirektivets artikkel 1 fastsetter at:

Artikkel 1(3)(v) endres slik at definisjonen av stabilisatorer omfatter stoffer som øker næringsmidlets bindekapasitet, herunder dannelse av kryssbindinger mellom proteiner, noe som muliggjør restrukturering av næringsmidler som fisk og kjøtt.

Artikkel 3(1) som sier når innhold av tilsetningsstoffer er akseptabelt, utvides slik at overføring fra aromaer blir godkjent. Tilsetningsstoffet fra aroma skal ikke ha teknologisk funksjon i sluttproduktet. Dersom det er tilfellet skal det regnes som et tilsetningsstoff i sluttproduktet og ikke i aromaen.

I vedlegg I, tilsetningsstoffer som er godkjent med mengdebegrensning q.s. (uten tallfestet mengdebegrensning) blir det godkjent å standardisere E407a med sukker. Tilsetningsstoffene E466 og E469 har fått nye navn, henholdsvis cellulose-gummi og enzymatisk hydrolysert cellulose-gummi.

Tilsetningsstoffet E107 endres slik at kun kalsiumkarbonat er godkjent.

I vedlegg II, næringsmidler der kun en begrenset mengde tilsetningsstoffer fra vedlegg I er godkjent for bruk, er det fastsatt følgende endringer:

E472c blir godkjent for bruk i kakao og sjokoladeprodukter definert i direktiv 2000/36/EF med mengdebegrensning q.s.
E296 blir godkjent for bruk i ferdigpakkede ubearbeidede og skrelte poteter.
E440 og E509 blir godkjent for bruk i kompotter (unntatt eplekompott)
E460ii blir godkjent for bruk i revet og skivet Mozzarella og mysost.
E331 blir godkjent for bruk i UHT-geitemelk
E410, E412 og E415 blir godkjent for bruk i kastanjer nedlagt i væske.

I vedlegg III, konserveringsmidler og antioksidanter er det fastsatt følgende endringer:

Kategorien ”Ferdigpakket halvstekte brød kun til detaljsalg” skal erstattes av ”Ferdigpakket halvstekte brød og energi-redusert brød”.
E200,202-203 og E210-213 blir godkjent for bruk i aromaer og E200, 202-203 blir godkjent i krepsehaler, kokte og ferdigpakkede kalde marinerte muslinger.
E230, E231 og E232 blir ikke lenger godkjent som konserveringsmidler. Dermed oppheves også direktiv 67/247/EF.
E310-312 og E320 blir godkjent for bruk i essensielle oljer og aroma.
Til E315 og E316 blir kategorien ”Halvkonserverte og konserverte kjøttprodukter” erstattet med ”Cured meat products and sausages” (”saltede kjøttprodukter og pølser”)
E1105 blir godkjent i vin som er i samsvar med forordning (EF) nr. 1493/1999. Betingelser for bruk er gitt i forordningen.

I vedlegg IV, andre tillatte tilsetningsstoffer, er det fastsatt følgende endringer:

E338-452 blir godkjent for bruk i aroma.
E338-452 blir ikke lenger godkjent for bruk i eplesider og pæresider.
E416 blir godkjent for bruk i aroma.
E432-436 blir godkjent for bruk i aroma, i flytende røykaroma og aroma basert på krydderoleoresin.
E444 blir tillatt i aromatiserte uklare drikker som inneholder mindre enn 15 % alkohol.
E551 blir godkjent for bruk i aroma
E900 blir godkjent for bruk i aroma.
For E903 blir mengdebegrensningen endret fra q.s. til 200 mg/kg i de produkter det er tillatt, med unntak av sukkervarer inkludert sjokolade (500 mg/kg) og tyggegummi (1200 mg/kg).
E459 blir godkjent for bruk i innkapslede aromaer til bruk i te, instant drikker og snacks. Grenseverdi er i ferdig næringsmiddel der aromaen blir brukt.
E907 blir godkjent som overflatebehandlingsmiddel for sukkervarer, og tørket frukt
E1505,1517, E1518 og E1520 blir godkjent for bruk i aroma med mengdebegrensning fra alle kilder i ferdig næringsmiddel.
E1519 godkjennes for bruk i aroma til bruk i diverse alkoholholdige drikker samt sukkervarer inkludert sjokolade og finere bakervarer, med mengdebegrensning fra alle kilder i ferdig næringsmiddel.

I vedlegg V, bærestoffer og løsningsmidler, blir E555 godkjent til E171 og E172.

I vedlegg VI, tilsetningsstoffer i næringsmidler for spedbarn og små barn, er følgende endringer fastsatt:

En ny introduksjonsnote om overføring av E1450.

Del fire av vedlegg VI får ny tittel ”Tilsetningsstoffer godkjent for bruk i næringsmidler for spedbarn og småbarn for spesielle medisinske formål som definert i kommisjonsdirektiv 1999/21EF” .

I del fire av vedlegg VI blir E472c godkjent for bruk i barnemat fra fødsel og oppover.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 L 0115 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/115/EF av 22. desember 2003 om endring av direktiv 94/35/EF om søtstoffer til bruk i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 94/35/EF (jf. EØS-avtalens vedlegg II, EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001). Det som endres er følgende:

Artikkel 4 endres. Opprinnelig gir den anledning til at det ved komitologiprosedyre kan avgjøres hvorvidt et bestemt produkt eller næringsmiddel som inngår i et direktivets vedlegg og som inneholder søtstoff, er tillatt. Artikkelen endres slik at det i tillegg ved samme prosedyre kan avgjøres hvorvidt et søtstoff som er godkjent quantum satis (dvs. uten tallfestet mengdebegrensning) er brukt i samsvar med søtstoffdirektivets artikkel 2.
Videre gir endringsdirektivet krav til at Kommisjonen innen 29. januar 2006 skal lage en rapport til Europaparlamentet og Rådet om reevaluering av tilsetningsstoffer.
I bruksbetingelsene for søtstoffer endres enkelte næringsmiddelbetegnelser for å samsvare med direktiv 2002/46/EF om kosttilskudd.
Aspartam tillates i spiseoblater.
Direktivet endrer også bruksbetingelsene for cyklaminsyre og cyklamater (E952) som følge av en revurdering av stoffet gjort av EUs vitenskapskomité for næringsmidler (SCF) der stoffets verdi for Akseptabelt Daglig Inntak ble senket.
I aromatiserte vannbaserte drikker, melke- og juicedrikker samt drikker basert på melk eller juice som er energiredusert eller uten tilsatt sukker, senkes mengdebegrensningen for E952 fra 400 mg/l til 250.
Bruk av E954 tillates ikke lenger i sukkerfrie sukkervarer, energiredusert eller sukkerfrie kakaobaserte sukkervarer, sukkerfri tyggegummi, sukkerfrie mikropastiller og energiredusert eller sukkerfri spiseis.
Et nytt søtstoff, sukralose (E955) godkjennes i de fleste næringsmidler som generelt kan tilsettes søtstoffer.
Et nytt søtstoff, salt av aspartam og acesulfam K (E962) godkjennes i de fleste næringsmidler som generelt kan tilsettes søtstoffer. Dette stoffet er en kombinasjon mellom to allerede godkjente søtstoffer; aspartam (E951) og acesulfam K (E950). Mengdebegrensningen for E962 er satt ut i fra de mengdebegrensningen for E951 og E950.
Det er allerede merkekrav til produkter som inneholder aspartam. Dette blir utvidet til også å omfatte salt av aspartam og acesulfam.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler vil måtte endres.

Norge fikk ved innlemmelsen av direktiv 94/35/EF i EØS-avtalen opprettholde sine nasjonale, meget restriktive regler for cyklamat (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001 og St.prp. nr. 12 (2000-2001). Bakgrunnen for unntaket var en planlagt revurdering av stoffet i EUs vitenskapskomité for næringsmidler. Norge førte som argument at de daværende bruksbetingelsene ikke var i samsvar med den nye risikovurderingen og ba med grunnlag i dette om å få opprettholde nasjonalt regelverk (dvs ikke gjennomføre EUs daværende bestemmelser om cyklamat). Kommisjonen hadde da allerede uttalt at dersom revurderingen ville gi grunn til å endre bruksbetingelsene for cyklamat, så ville det bli gjort. Norge fikk derfor også unntak inntil dette var gjort. Revurderingen er nå gjennomført og nye grenseverdier er tatt inn i dette direktivet. Det betyr bl.a. at bruksbetingelsene er redusert kraftig i de gruppene som bidrar mest til inntak, samt at stoffet ikke lenger er tillatt i produkter som tradisjonelt hovedsakelig inntas mest av barn. Med de nye grenseverdiene i dette direktivet antas det at inntaket av cyklamat ikke vil medføre helseskade Det er satt en grenseverdi for mennesker ut fra tilgjengelig vitenskapelig informasjon. På bakgrunn av denne samt tilgjengelige inntaksdata settes en grense i mat med det mål at man ikke skal få helseskade.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 L 0118 Kommisjonsdirektiv 2003/118 av 5. desember 2003 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av acefat, 2,4-D og parationmetyl

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer, eller setter nye, grenseverdier for tre plantevernmidler. Acefat og parationmetyl er besluttet ikke inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414, som vil si at de ikke lenger er godkjent å bruke i EU.

Det settes også en ny grenseverdi for 2,4-D i sitrusfrukter (fra deteksjonsgrensen og til 1 mg/kg) da dette har vist seg nødvendig for å ta hensyn til restmengder i importerte varer.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)), direktiv 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 512 (St.prp.nr 100 1991-92)) og direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

De fleste grenseverdiene settes svært lavt, de fleste ved deteksjonsgrensen. Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være godt innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referansedose).

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 L 0121 Kommisjonsdirektiv 2003/121/EF av 15. desember 2003 om endring av direktiv 98/53/EF som fastsetter prøvetakingsmetoder og analysemetoder for offentlig kontroll av nivåene av mykotoksiner i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2003/121/EF endrer direktiv 98/53/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/1999 av 16. juli 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, og omhandler et tillegg til og noen endringer i beskrivelse av prøvetakingsmetoder og analysemetoder for offentlig kontroll av mykotoksiner i matvarer. Direktiv 2003/121/EF innfører en vurdering av analysesvar i forhold til gjenfinning (recovery) og analyseusikkerhet.

Merknader

Den standardiseringen av vurdering av analysesvar som er innført, vil gjøre tolkningen av analysesvar enklere og mer ensartet.

Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

Gjennomføringen av dette direktivet vil også medføre at analyselaboratorier må informeres og instrueres i hvordan analysesvar skal utformes eventuelt i form av veiledere.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0001 Kommisjonsdirektiv 2004/1/EF av 6. januar 2004 om forbud mot bruk av asodikarbonamid som blåsemiddel

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at diasokarbonamid etter 2. august 2005 ikke lenger kan brukes i materialer i kontakt med næringsmidler, verken som blåsemiddel eller til noe annet bruk.

Det er gitt en relativt lang overgangstid, for at industrien skal få tilstrekkelig tid til å gjennomføre kritiske produksjonsendringer.

Merknader

Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1381 vil måtte endres.

Asodikarbonamid brukt som blåsemiddel ved forsegling av lokk har vist seg å kunne avgi et nedbrytningsprodukt, semikarbasid, til næringsmidler. Konklusjonen fra EFSAs vitenskaplige eksperter er at risikoen for forbruker, om det overhodet finnes en risiko, er svært liten. På bakgrunn av gjennomførte risikovurderinger ser norske myndigheter det likevel som en fordel at asodikarbonamid reguleres ved et forbud hvis ikke ny informasjon som bekrefter trygg bruk av stoffet fremskaffes.

Direktivet, inkludert overgangsfrister, er utarbeidet i forståelse med industrien. Det er noen få multinasjonale leverandører av de forseglingspatentene som er på markedet. Disse leverer også til norsk næringsmiddelindustri. Endringer i matemballasjeforskriften har vært til ordinær høring uten at det har kommet spesifikke kommentarer til forbudet mot bruk av asodikarbonamid som blåsemiddel.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0002 Kommisjonsdirektiv 2004/2/EF av 9. januar 2004 om endring av vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet setter nye grenseverdier for ett plantevernmiddel (fenamifos).

Direktivet endrer vedleggene til direktivene 86/362/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)), direktiv 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 512 (St.prp.nr 100 1991-92)) og direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

De fleste grenseverdiene er satt svært lavt, mange ved deteksjonsgrensen. Inntaket av disse midlene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene er vurdert å være innenfor grensen av det som er helsemessig akseptabelt (overskrider ikke ADI, akseptabelt daglig inntak, eller ARfD, akutt referansedose).

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0004 Kommisjonsdirektiv 2004/4/EF av 15. januar 2004 om endring av direktiv 96/3/EF med unntak fra bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF om tillatte forutgående laster ved bulktransport av flytende oljer, fettstoffer og råsukker i sjøgående fartøy

Sammendrag av innholdet

I henhold til rådsdirektiv 93/43/EØF, (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4A s 153 (St.prp.nr 40 1993-94)), lagt til grunn for forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene, skal tanker, beholdere og annet utstyr for transport av næringsmidler ikke brukes til annen transport, dersom det kan føre til at næringsmidlene blir forurenset. Denne bestemmelsen viste seg å være upraktisk og påla næringsmiddelbransjen urimelig store kostnader, når det gjaldt sjøgående transport av flytende oljer og fettstoffer, beregnet til konsum. Antall sjøgående fartøyer forbeholdt transport av råvarer til næringsmiddelproduksjon var også begrenset.

Et fritak fra bestemmelsene om transportbeholdere utelukkende til bruk for næringsmidler måtte imidlertid skje på bestemte vilkår og betingelser, slik at helsemessige og hygieniske forhold kunne bli ivaretatt på likeverdig måte.

Erfaringer tilsa at forurensning av flytende oljer og fettstoffer kunne unngås, dersom transportutstyret var av et slikt materiale at de var lette å reingjøre. Forurensningsfaren kunne også unngås dersom de tre forutgående laster var av en slik karakter at de ikke etterlater rester av uakseptabel forurensning. Disse forutgående laster skulle fremgå av en liste fastsatt av Kommisjonen, basert på tekniske og vitenskapelige data om stoffene.

Da disse bestemmelsene første gang ble vedtatt ved direktiv 96/3/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 56/97 av 31. juli 1997 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, var listen over stoffer ikke endelig ferdigbehandlet av The Scientific Committee on Food (SFC), slik at listen i dag ikke fullt ut bygger på vitenskapelig råd og anbefalinger. Fritaket var ikke ment å være permanent, og listen over stoffer skulle uansett tas opp og diskuteres innen ett år etter at direktivet trådte i kraft.

Kommisjonen har i mellomtiden anmodet SFC om å gjøre en ny vurdering av stoffene, basert på ny kunnskap om deres toksiske egenskaper. I lys av dette måtte det vurderes om stoffene var egnet for transport i tanker og beholdere i vekselbruk med fett og oljer til bruk som næringsmidler.

Kommisjonen har også bedt FOSFA (Federation of Oils, Seeds and Fats Associations) å fremlegge grunnlagsinformasjon om stoffene, og opplysninger om omfang og behandlingsmåte under transport.

SFC har gjennom sin vurdering kommet frem til at noen av stoffene på listen bør forbys, mens andre behøver nærmere utredning før endelig beslutning tas.

Stoffer som nå forbys, er cyclohexanol, 2,3-butanediol, isp-butanol og nonan, fordi det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om dem og det av den grunn ikke er mulig å gjøre en tilstrekkelig vitenskapelig vurdering.

Methylestere av fettsyrer er eksempel på stoffer som nå er satt inn på listen over tillatte forutgående laster, mens det for andre stoffer (som visse typer alkoholer) ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å gjøre en endelig vurdering. Etter SFCs oppfatning er stoffenes forurensende evne helt marginal, slik at de kan tillates, forutsatt at listen over stoffer tas opp til ny vurdering senest innen utgangen av 2006.

Merknader

Forskrift 12. november 1997 nr. 1239 om næringsmiddelhygiene vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0005 Kommisjonsdirektiv 2004/5/EF av 20. januar 2004 om endring av direktiv 2001/15/EF for å inkludere bestemte stoffer i vedlegget

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer listen i vedlegget til direktiv 2001/15/EF over stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, slik at de stoffer som er tatt inn i vedlegget til dette direktiv inkluderes i listen. Direktiv 2001/15/EF er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 51/2002 av 31. mai 2002.

Hovedkriteriene for å innta stoffer i listen i vedlegg til direktiv 2001/15/EF er sikkerhet, absorpsjon, organoleptiske og teknologiske egenskaper.

Grunnen til at de aktuelle stoffene ikke ble inkludert i listen da direktiv 2001/15/EF ble vedtatt 15. februar 2001, er at de den gang ikke var evaluert og funnet tilfredsstillende av Vitenskapskomiteen for næringsmidler eller av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. Næringsmidler som inneholdt disse stoffene har likevel vært lovlig omsatt i noen av EUs medlemsland på grunn av overgangsordningen i direktiv 2001/15/EF.

Stoffene er nå evaluert slik at listen i vedlegget kan utvides. Konkret er endringene følgende:

Under kategori 2 ”mineraler” tilføres kalsiumsulfat
Under kategori 3 ”aminosyrer” tilføres aminosyrene L-serin, L-arginin-L-aspartat, L-lysin-L-aspartat, L-lysin-L-glutamat, N-acetyl-L-cystein og N-acetyl-L-methionin. Disse aminosyrene tillates bare i næringsmidler til spesielle medisinske formål, og bare i produkter bestemt til personer på over 1 år for N-acetyl-L-methionin.
Under kategori 4 ”karnitin og taurin” tilføres L-carnitin-L-tartrat.

Merknader

Direktivet krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, slik at de aktuelle stoffene blir inkludert.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar 2004 om endring av direktiv 2001/15/EF for å utsette anvendelsen av forbudet mot omsetning av bestemte produkter

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 2001/15/EF slik at omsetningsforbudet i artikkel 3 annet ledd bokstav b) får utsatt ikrafttredelsen fra 1. april 2004 til 31. desember 2006 for næringsmidler som inneholder de stoffene som er gitt i vedlegget til direktivet. Direktiv 2001/15/EF er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 51/2002 av 31. mai 2002.

Den utsatte ikrafttredelse av omsetningsforbudet er gitt på to vilkår:

1) at de aktuelle stoffene ikke får negativ omtale fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og

2) at produktet som inneholder stoffet er omsatt i EU/EØS innen ikrafttredelsesdatoen for direktivet.

Bakgrunnen for endringen er at næringsmidler som inneholder disse stoffene allerede er lovlig omsatt i en del EU-land på grunn av overgangsordningen i direktivets artikkel 3 annet ledd bokstav b).

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov vil bli endret.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0013 Kommisjonsdirektiv 2004/13/EF av 29. januar 2004 om endring av direktiv 2002/16/EF om bruk av visse epoksyforbindelser i materialer og gjenstander ment for kontakt for næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 2002/16/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 100/2002 av 12. juli 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, og forlenger den tillatte bruken av BADGE (2,2-bis(4-hydroksyfenyl)propan bis(2,3-epoksypropyl)eter) med ett år. Forlengelsen aksepteres som en følge av negative resultater fra dyreforsøk med tanke på kreft, og undersøkelser som viser redusert eksponering for BADGE i den europeiske befolkningen.

Direktivet regulerer også adgangen til å erstatte fylledatoen på bokser fylt med næringsmiddel før 1. mars 2003 med ”best før”-dato eller serienummer. Sistnevnte under forutsetning av at informasjonen er sporbar til fylledatoen.

Merknader

Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1381 vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0014 Kommisjonsdirektiv 2004/14/EF 29. januar 2004 om endring av direktiv 93/10/EØF om materialer og gjenstander av regenerert cellulosefilm som er ment for kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer eller oppdaterer direktiv 93/10/EØF, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4A s 137 (St.prp.nr 40 1993-94), for regenerert cellulose på grunn av den teknologiske utviklingen og for å kunne håndtere ”coating" (overflatebelegg) med komposterbar plast. De strengeste bestemmelsene gjelder for stoffer som både er brukt i plastlaget og det regenererte celluloselaget. En del stoffer er fjernet fra positivlistene fordi de ikke lenger er i bruk og fordi nye data om toksikologi er fremskaffet som tilsier at de ikke lenger bør benyttes.

Merknader

Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1381 vil måtte endres.

Regenerert cellulosefilm er en marginal produktgruppe, med liten betydning for norsk næringsliv.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 L 0016 Kommisjonsdirektiv 2004/16/EF av 12. februar 2004 om prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av innholdet av tinn i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet tar for seg metoder for prøvetaking og metoder for analyse i forbindelse med myndighetenes kontroll med uorganisk tinn i næringsmidler. Formålet er at direktivet skal sikre at de laboratoriene som står for kontrollen, anvender analysemetoder med samme yteevne. I tillegg er det viktig at analyseresultatene rapporteres og fortolkes på en ensartet måte for å sikre ensartet håndhevelse i hele EU/EØS-området. Direktivet er spesielt til bruk for myndigheter og andre som jobber med grenseverdiene som er satt for uorganisk tinn i visse næringsmidler (kommisjonsforordning (EF) nr. 242/2004, jf. omtale nedenfor). Offentlig kontroll av tinn i næringsmidler skal følge de kravene som er oppført i direktivets ulike vedlegg. Vedleggene i direktivet tar for seg definisjoner, prøvetakingsplaner, tolkning av prøveresultater og veiledning for laboratoriet ved analyse av uorganisk tinn.

For analyser til beskyttelse eller til referanseformål anvendes nasjonale regler.

Merknader

Det har ikke tidligere vært noe norsk regelverk på dette området. Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler endres ved gjennomføring av direktiv 2004/16/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32003 R 2174 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2174/2003 av 12. desember 2003 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse mykotoksiner og forurensende stoffer i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forordning (EF) nr. 2174/2003 innebærer et tillegg til og noen endringer i forordning (EF) nr. 466/2001, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2002 av 25. juni 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, som har til formål å gi en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder for mykotoksiner og forurensende stoffer i næringsmidler.

Endringer ved forordning (EF) nr. 2174/2003 er følgende:

Grenseverdier innføres for mykotoksinet aflatoksin B1 og sum av aflatoksinene B1, B2, G1 og G2 i mais som skal renses eller sorteres ved annen fysisk behandling før bruk til humant konsum eller brukt som en ingrediens i matvarer. Disse grenseverdiene er satt til 5 mikrogram/kilo for aflatoksin B1 og 10 mikrogram/kilo for summen av aflatoksin B1, B2, G1 og G2. For mais som skal brukes direkte til humant konsum eller som en ingrediens i matvarer, gjelder derimot samme grenseverdi som tidligere, det vil si 2 mikrogram/kilo for aflatoksin B1 og 4 mikrogram/kilo for sum av aflatoksin B1, B2, G1 og G2.

Merknader

Forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler vil måtte endres.

På grunn av vårt kjølige klima produseres det ikke aflatoksiner på mais som er dyrket i Norge. Forekomst av aflatoksiner i denne vare er derfor utelukkende et problem for importert mais.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 R 0242 Kommisjonsforordning (EF) nr. 242/2004 av 12. februar 2004 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 om uorganisk tinn i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forordningen setter grenseverdier for uorganisk tinn i visse næringsmidler (hermetikk). Næringsmidlene som det settes grenseverdier for er:

Hermetiske næringsmidler utenom drikkevarer: 200 mg/kg
Hermetiske drikkevarer, inklusive fruktjuice og grønnsaksjuice: 100 mg/kg
Hermetiske næringsmidler for spedbarn og små barn, unntatt tørkede og knuste produkter, med følgende tre undergrupper:

1) Hermetisk babymat og prosesserte cerealbaserte næringsmidler for spedbarn og små barn: 50 mg/kg

2) Hermetiske morsmelkserstatninger og tilskuddsblandinger, inkludert melk til spedbarn og små barn: 50 mg/kg

3) Hermetiske næringsmidler til spesielle medisinske formål ment spesielt for spedbarn: 50 mg/kg.

Merknader

Det har ikke tidligere vært noe norsk regelverk på dette området. Forskrift 27.september 2002 nr. 1028 om visse forurensende stoffer i næringsmidler vil bli endret ved at forordningen innlemmes i denne forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32004 R 0392 Rådsforordning (EF) nr. 392/2004 av 24. februar 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør enkelte endringer i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91, som er ”hovedforordningen” på økologiområdet. Artikkel 2 i hovedforordningen sier at når det i merking, reklame eller handelsdokumenter for et produkt er brukt betegnelsen økologisk, eller andre betegnelser som kan lede kjøperen til å tro at produktet er økologisk framstilt (bio, øko osv.), er produktet omfattet av forordningen. I gjeldende rettsakt er denne artikkelens ordlyd endret, slik at det ikke skal være mulig å mistolke den.

Virksomheter som produserer, bearbeider eller importerer økologiske produkter, skal kontrolleres. Fordi det har vært oppdaget svindel der ikke-økologiske varer har blitt solgt som økologiske, er det behov for å kontrollere alle virksomheter i kjeden gjennom produksjon og foredling. Rettsakten endrer artikkel 8 slik at alle virksomheter som produserer, bearbeider, lagrer, importerer eller markedsfører (omsetter) økologiske produkter, skal omfattes av kontrollordningen. Kravet gjelder ikke detaljister som selger ferdigemballerte økologiske produkter direkte til forbruker.

I artikkel 9 (7)(b) er det gitt et krav til kontrollmyndighet/kontrollorgan om å ikke bringe videre informasjon og opplysninger som de har fått i kontrollen. I rettsakten er det gjort en tilføyelse etter artikkel 9(7)(b), som pålegger kontrollorganer å utveksle informasjon med andre kontrollorganer, fordi det er viktig å sikre sporbarheten av produkter.

Artikkel 10 angir krav til produkter som merkes med EUs logo for økologisk produksjon. Kommisjonen har nettopp endret sin tolkning av denne artikkel, og mener nå det er lovlig å bruke logoen på importerte produkter. Det er gjort en endring for å presisere at de importerte produktene eller ingrediensene må være produsert og kontrollert i henhold til regler som er vurdert som ekvivalente til EUs.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten ble som forslag vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant den relevant og akseptabel.

Kapittel XIII Legemidler

32003 R 1647 Rådsforordning (EF) nr. 1647/2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2309/93 om fastleggelse av fellesskapsprosedyrer for godkjennelse og overvåkning av human- og veterinærmedisinske legemidler og om opprettelse av Det europeiske kontor for legemiddelvurdering (EMEA)

Sammendrag av innholdet

Forordningen gjør visse endringer i rutinene for EMEAs budsjettrapportering, og innfører EUs forordning om dokumentinnsyn også for dokumenter hos EMEA.

Merknader

Rådsforordning (EF) nr. 2309/93 er gjort gjeldende i Norge ved inkorporasjon i forskrift om legemidler § 7-1 3.ledd. Implementeringen av forordningen vil kunne gjøres ved en henvisning til rettsakten i forskrift om legemidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk er blitt forelagt forordningen og finner den relevant og akseptabelt. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert.

Kapittel XXI Byggevarer

32000 D 0147 Kommisjonsvedtak 2000/147/EF av 8. februar 2000 om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder klassifisering av byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning, og er gjort som ledd i gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedleggg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, som endret ved direktiv 93/68/EØF spesielt artikkel 20.

Merknader

Vedtaket vil ikke kreve endringer i plan- og bygningsloven eller byggeforskriftene. Reglene om generell dokumentasjonsplikt for byggevarers egnethet og attestasjonssystem er inntatt i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kap. V.

Den reelle gjennomføringen vil skje ved den norske innarbeidingen av de harmoniserte standardene og innføringen av europeiske godkjenninger (ETA) etter hvert som de foreligger. Disse vil konkretisere grunnlaget for vurdering av samsvar for de enkelte produkter/produktgrupper.

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Norske byggevareeksperter har, gjennom arbeidet i en fast referansegruppe for byggsektoren og i EUs faste byggeutvalg, deltatt i den prosessen som har resultert i bestemmelsen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 D 0632 Kommisjonsvedtak 2003/632/EF av 2. august 2003 om endring av vedtak 2000/147/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad

Sammendrag av innholdet

Vedtaket gjelder klassifisering av byggevarers egenskaper ved brannpåvirkning. Vedtaket er fattet til gjennomføring av EØS-avtalens art. 23(a), særlig vedlegg II, rådsdirektiv 89/106/EØF om byggevarer, direktivets art. 20(2) og 13(3 og 4).

Merknader

Konsekvensen for norske byggevareprodusenter er at de må underlegge sine produkter de felleseuropeiske reglene. Fra norsk side anses dette som en fordel.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32003 L 0127 Kommisjonsdirektiv 2003/127/EF av 23. desember 2003 om endring av rådsdirektiv 1999/37/EF om registreringsdokumenter for kjøretøyer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2003/127/EF endrer rådsdirektiv 1999/37/EF om registreringsdokumenter (vognkort) for motorkjøretøy. Rådsdirektiv 1999/37/EF stiller krav til utformingen av vognkort for motorvogn. Det ble innlemmet I EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 177/1999 av 17. desember 1999.

Kommisjonsdirektiv 2003/127/EF medfører ingen materielle endringer av rådsdirektiv 1999/37/EF, men gir landene en valgfri mulighet til å innføre og benytte såkalte smartkort, istedenfor det mer tradisjonelle papirvognkortet. Rådsdirektiv 1999/37/EF er endret hva gjelder vedlegg 1 og vedlegg 2, hvor det er satt inn et tillegg for kravene til smartkort. Begrunnelsen for endringen er den økende innføring av elektronisk- og telematikkutstyr i motorvogner.

Merknader

Kommisjonsdirektiv 2003/127/EF medfører ikke behov for materielle endringer i lov og forskrift.

Rådsdirektiv 1999/37/EF ble implementert i norsk lovgivning 1. juni 2004. Det vil i første omgang ikke være aktuelt å innføre vognkort i form av smartkort i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet I Spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XV Statsstøtte

32004 R 0363 Kommisjonsforordning (EF) nr. 363/2004 av 25. februar 2004 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001 om støtte til opplæring

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 88/2002. Forordningen er en videreføring av Kommisjonens arbeid med å gi enklere prosessuelle regler for bestemte typer offentlig støtte.

Den nye forordningen gjør enkelte mindre endringer i forordning 68/2001. For det første skal forordningen om støtte til opplæring benytte den omarbeidede definisjonen av små og mellomstore bedrifter (SMB) som er inntatt i forordningen om endring i kommisjonsforordning 70/2001 (omtalt nedenfor) og som skal tre i kraft 1. januar 2005. I tillegg innføres det nye regler som avklarer den rettslige statusen til løpende saker om opplæringsstøtte. Det er innført en ny og forenklet prosedyre for årlig rapportering av den støtten som er tildelt med hjemmel i forordningen om støtte til opplæring.

Merknader

Forordning (EF) nr. 68/2001 er gjennomført i norsk rett ved forskrift. Gjennomføring av endringsforordningen vil derfor kreve endring i denne forskriften. Denne prosessen er i allerede satt i gang.

Endringsforordningen antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser for lokale/sentrale myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 R 0364 Kommisjonsforordning (EF) nr. 364/2004 av 25. februar 2004 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 for å utvide dens virkeområde til å omfatte støtte til forskning og utvikling

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 88/2002. Forordningen viderefører Kommisjonens arbeid med å gi enklere prosessuelle regler for bestemte typer offentlig støtte.

Forordningen skal deles i tre hoveddeler. For det første innfører endringsforordningen enkelte nye regler i forordning 70/2001 om status for løpende saker og en ny og forenklet prosedyre for årlig rapportering av den støtten som er tildelt med hjemmel i forordningen om støtte til SMB.

Det andre hovedpunktet er at støtte til forskning og utvikling (FoU) for SMB-er er unntatt fra meldeplikten for offentlig støtte. Forordningen viderefører i hovedsak de reglene som gjelder for FoU til SMB i dag, men det skal ikke lenger være nødvendig å få en støtte eller støtteordning godkjent av EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) før slik støtte gis.

Den tredje endringen går ut på å presisere og i noen grad endre dagens definisjon av hvilke foretak som faller inn under betegnelsen SMB. Det nye regelverket utdyper de tre hovedvilkårene om at en SMB skal ha begrenset antall ansatte og økonomisk virksomhet (omsetning/balanse) og være formelt og reelt uavhengig.

Merknader

Forordning (EF) nr. 70/2001 er gjennomført i norsk rett ved forskrift. Gjennomføring av endringsforordningen vil derfor kreve endring i denne forskriften. Denne prosessen er i allerede satt i gang.

Endringsforordningen antas å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for lokale/sentrale myndigheter. Det nye regelverket vil gjøre det enklere å gi offentlig støtte til FoU for SMB-er. Dette er positivt for myndigheter og de berørte foretakene, og kan også gi positive eksterne effekter.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32004 D 0214 Kommisjonsvedtak 2004/214/EF av 3. mars 2004 om endring av vedtak 2000/40/EF med omsyn til det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til kjøleskap skal gjelde

Sammendrag av innholdet

Vedtaket innebærer en forlengelse av tidligere kommisjonsvedtak 2000/40EF vedrørende kriterier for merking av kjøleskap med det europeiske miljømerket "Blomsten". Gyldighetstiden forlenges gjennom vedtaket med ett år til 1. desember 2004 eller til nye kriterier vedtas, senest 1. desember 2005.

Merknader

Kommisjonsvedtak 2000/40/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr.61/2000 av 28. juni 2000. Kriteriene er under revisjon. Det arbeides ut fra at gamle og nye kriteriedokumenter skal overlappe noe i tid, slik at lisensinnehavere kan fortsette å benytte merket også mens revisjonen pågår og produktene tilpasses de nye kriteriene.

Sakkyndige instansers merknader

Stiftelsen Miljømerking deltar som norsk ansvarlig organ for ordningen i arbeidet gjennom Kommisjonens arbeidsgruppe og i European Union Ecolabelling Board og anser rettsakten relevant og akseptabel. Barne- og familiedepartementet slutter seg til dette.

Kapittel III Luft

32004 D 0232 Kommisjonsvedtak 2004/232/EF av 3. mars 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 med hensyn til bruken av halon 2402

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2004/232/EF åpner for fortsatt bruk av halon 2402 til brannslokking og eksplosjonsundertrykking i de ti landene som tiltrådte EU 1. mai 2004 (Kypros, Estland, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia,Tsjekkia og Ungarn) og endrer derved forordning (EF) nr. 2037/2000 om stoffer som bryter ned ozonlaget (ozonforordningen). Ozonforordningen er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21aa ved EØS-komiteens beslutning nr. 134/2002 av 27. september 2002.

I henhold til ozonforordningen er halon fra og med 2004 kun tillatt markedsført og brukt som brannslokkingsmedium til nærmere angitte kritiske bruksområder, jf. artikkel 4 (1) og (4) (v). Kommisjonen skal hvert år gjennomgå de kritiske bruksområdene og om nødvendig vedta endringer i disse, jf. artikkel 4 (4) (iv). Den 3. mars 2004 vedtok Kommisjonen å innføre en spesialbestemmelse for de ti nye medlemslandene i EU, slik at disse landene fortsatt skal gis adgang til å bruke halon 2402 til en rekke ulike bruksområder både innenfor militær og sivil sektor.

Merknader

Kommisjonsvedtaket antas ikke å få konsekvenser i Norge. Det er ikke behov for å gjøre endringer i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften), som gjennomfører ozonforordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Miljøverndepartementet har ikke funnet behov for å sende kommisjonsvedtaket på høring i Norge. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32004 D 0279 Kommisjonsvedtak 2004/279/EF av 19. mars 2004 om veileder til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/3/EF om ozon i omgivelsesluft

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket er en veiledning til implementeringen av direktiv 2002/3/EF om ozon i omgivelsesluft. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 175/2002 av 6. desember 2002. Veiledningen omfatter retningslinjer for planlegging og gjennomføring av kortsiktige tiltak, og målestrategi for ozondannende stoffer. Dette er utdypet i de tre vedleggene til kommisjonsvedtaket:

Vedlegg I: Geografiske aspekter og kortsiktige tiltaksplaner.
Det viktigste i vedlegg I er at det slås fast at de nordiske landene og Irland ikke behøver å utarbeide kortsiktige tiltaksplaner på grunn av liten sannsynlighet for overskridelse av alarmtersklene i direktivet.
Vedlegg II: Omfatter eksempler og erfaring knyttet til kortsiktige tiltak i ulike europeiske land.
Vedlegg III: Gir retningslinjer for å utarbeide en strategi for målinger av ozondannende stoffer i henhold til artikkel 9 nr. 3 i ozondirektivet. Retningslinjene omfatter plassering av den obligatoriske målestasjonen (direktivet stiller krav om minst én slik stasjon), samt anbefalinger i forhold til kildeorienterte målekampanjer og hvilke stoffer det bør måles på.

Merknader

Direktiv 2002/3/EF om ozon i omgivelsesluft er gjennomført i Norge i forskrift om begrensning av forurensning.

Kommisjonsvedtaket vil ikke få rettslige konsekvenser i Norge ut over gjeldende regelverk.

Det er kun deler av vedlegg III i kommisjonsvedtaket som er relevant for Norge. Dette omfatter målinger av ozondannende stoffer og plassering av målestasjon for slik måling. Mens det i vedlegg III til vedtaket anbefales å måle på hele spekteret av VOC som omfattes av vedlegg VI til ozondirektivet, vil det i Norge kun være aktuelt å gjennomføre målinger for enkelte ozondannende stoffer, fordi ozonkonsentrasjonen i Norge generelt er lav. Som det fremgår av vedlegg I til denne vedtaket, er Norge også unntatt fra å utarbeide kortsiktige handlingsplaner. Plassering av målestasjon og avklaring av omfanget av VOC - målinger vil bli innarbeidet ved revisjon av eksisterende veileder til forskrift om lokal luftkvalitet.

Utover dette forventes vedtaket ikke å få administrative konsekvenser i tillegg til det som allerede omfattes av forskrift om begrensning av forurensning.

Det forventes ikke at kommisjonsvedtaket vil medføre økonomiske konsekvenser utover gjeldende regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsvedtaket har ikke vært på høring, men høringsuttalelsene knyttet til implementering av ozondirektivet er relevante i forhold til Kommisjonens veiledning. I forbindelse med obligatoriske målinger av ozonforløpere mente Norsk institutt for luftforskning (NILU) at hele spekteret av VOC’er som er listet i vedlegg VI til direktiv 2002/3/EF, bør måles. Bakgrunn for dette er bl.a. å fange opp en tilstrekkelig andel av kildene. Forslag om måling av alle ozonforløpere fremgår av kommisjonsvedtakets veiledning i vedlegg 3.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel IV Kjemikalier, industrifare og bioteknologi

32004 D 0249 Kommisjonsvedtak 2004/249/EF av 11. mars 2004 om spørreskjema for medlemslandenes rapportering om implementering av WEEE-direktivet

Sammendrag av innholdet

Direktiv om kasserte elektriske og elektroniske produkter, 2002/96/EF (WEEE-direktivet), krever at medlemslandene rapporterer til Kommisjonen/ESA om implementering av direktivet. Direktiv 2002/96/EF ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/2004 av 8. juni 2004. Kommisjonsvedtak 2004/249/EF inneholder en rekke spørsmål som må besvares ved slik rapportering. Formålet er å sikre at alle medlemslandene implementerer WEEE-direktivet på riktig måte.

Merknader

Det er ikke nødvendig med forskriftsendring for å implementere kommisjonsvedtaket. Rettsakten antas ikke å få økonomiske konsekvenser for Norge. Det vil imidlertid bli noe administrativt arbeid med å besvare spørsmålene.

Sakkyndige instansers merknader

Vedtaket er kun en teknisk oppføring av WEEE-direktivet, og det ble derfor ikke ansett mødvendig å sende vedtaket på høring I Norge.

32003 L 0108 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/108/EF av 8. desember 2003 om endring av direktiv 2002/96/EF om kasserte elektriske og elektroniske produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2002/96/EF om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/2004 av 8. juni 2004. Direktivets artikkel 9 andre ledd pålegger produsenter og importører ansvar for finansiering av innsamling og behandling av historisk EE-avfall som kommer fra andre enn husholdninger. Historisk EE-avfall vil si avfall fra EE-produkter som er tilført markedet før 13. august 2005.

I forbindelse med vedtakelse av direktivet så man at denne delen av direktivet kunne bli problematisk for en del produsenter og importører. I en felles erklæring av 10. oktober 2002 uttalte Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen en felles intensjon om å endre direktivets artikkel 9 så snart som mulig. Direktiv 2003/108/EF er en slik endring av artikkel 9.

Ifølge endringen av artikkel 9 andre ledd skal produsentene og importørene bare være ansvarlig for historisk avfall i de tilfellene der avfallsbesitter kjøper en tilsvarende mengde nye produkter. I andre tilfeller vil avfallsbesitteren selv være ansvarlig for kostnadene ved avfallshåndteringen.

Merknader

I forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter av 16. mars 1998 har produsentene og importørene ansvar for historisk EE-avfall uavhengig av nykjøp av tilsvarende produkter. Det norske produsentansvaret går derfor lenger enn det som er vedtatt i EU på dette området.

Direktivet er et såkalt "minimumsdirektiv", og Norge vil kunne beholde dagens ordning med produsentansvar for historisk EE-avfall fra andre enn husholdninger. Direktivet medfører således ikke behov for endringer i det norske regelverket ut over det som må endres for å gjennomføre direktiv 2002/96/EF om kasserte elektriske og elektroniske produkter.

Det forventes ikke at direktivet vil ha administrative, økonomiske, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har ikke vært på høring hos bransjen. Bransjen er imidlertid kjent med WEEE-direktivet og at Norge vil fortsette å ha et produsentansvar for såkalt historisk avfall.
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosialdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel for Norge.

Vedlegg XXI Statistikk

32004 R 0138 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004 av 5. desember 2003 om økonomiske regnskaper for landbruket innen Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å lovfeste økonomiske regnskaper for landbruket basert på de grunnleggende begreper og prinsipper som er fastlagt i forordningen om nasjonalregnskap (rådsforordning (EF) nr. 2223/96). Eurostat har publisert slike regnskaper (Economic Accounts for Agriculture = EAA-data) siden 1964 basert på frivillig levering av opplysninger i henhold til felles metodikk.

Eurostat har de senere år erfart at manglende lovgivning på dette området har medført budsjettkutt i mange medlemsland. Ambisjonene om å opprettholde og forbedre kvaliteten på regnskapsdataene oppfattes dermed truet. God datakvalitet er viktig for å måle og vurdere EUs felles landbrukspolitikk. EAA-dataene brukes også generelt for å analysere den økonomiske situasjonen i jordbruket i EU og som et viktig bidrag ved nasjonalregnskapsberegninger i det enkelte land.

Forordningen innebærer ikke økte krav i forhold til gjeldende vennskapelige overenskomst. Hensikten er å forhindre budsjettmessige og personalmessige kutt med påfølgende risiko for redusert kvalitet på EAA-dataene i nåværende medlemsland, og å gi et klart signal til de kommende medlemsland om at dette er viktig statistikk.

Lovfestingen omfatter landbruksdelen av statistikken. Tilsvarende statistikk for skogbruk og for regional landbruksstatistikk blir ikke lovfestet.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget.

For EU-land innebærer ikke forslaget reelle endringer, kun en beskyttelse av dagens situasjon.

I Norge har det blitt utarbeidet totalkalkyle for jordbruket helt siden tiden etter 2. verdenskrig. Budsjettnemnda for jordbruket har ansvaret for dette med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) som sekretariat, og det finnes tallserier tilbake til 1959.

NILF har siden 1999 deltatt på flere arbeidsmøter i Eurostat vedrørende EAA-data. Hensikten har vært å få en faglig oppdatering og samordning av metoder til bruk i Totalkalkylen for jordbruket som årlig utarbeides av Budsjettnemnda for jordbruket (der NILF er sekretariat). Videre har formålet vært å forberede at Norge skal levere totalkalkyledata til Eurostat, med de fordeler dette gir ved å kunne sammenligne med tilsvarende tall i EU. NILF har i år på frivillig grunnlag levert data til Eurostat inkludert en kort beskrivelse av våre datakilder og metoder, og bedt om en faglig vurdering av dette arbeidet før tall blir publisert av Eurostat. NILF har således foreløpig ikke noen vel etablert rutine for å levere sektorregnskapet til Eurostat.

En juridisk forpliktelse til å levere totalkalkyletall til Eurostat vil medføre en sterkere binding av NILFs ressurser ved at NILF da vil være forpliktet til å levere data til gitte tidsfrister, en forpliktelse til å følge opp anvisninger fra Eurostat om kvalitetsforbedringer, en forpliktelse til å delta på arbeidsgruppemøter i Eurostat mv. Grunnlaget for å levere data til Eurostat vurderes av NILF som gode i og med at det metodemessig er svært mange likhetstrekk mellom den norske Totalkalkylen for jordbruket, EAA-data i Eurostat og også EAA-data til OECD (Norge (v/NILF) har levert EAA-data til OECD i noen år). Likevel er det på enkelte områder metodemessige avvik mellom de tre statistikkene som kan kreve en del ressurser å følge opp. NILF mener fordeler i form av økt kompetanse, kvalitetssikring og mulighet for sammenligninger av jordbruksøkonomien mellom land i Europa, taler for at vi leverer EAA-data til Eurostat. Disse argumentene gjør det relevant og akseptabelt for Norge å slutte seg til rettsakten.

Budsjettnemnda for jordbruket vil for øvrig fortsatt ha beslutningsfunksjon for utformingen av den norske Totalkalkylen for jordbruket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, som finner den relevant og akseptabel. Spørsmålet om å levere totalregnskapstall til Eurostat ble for øvrig av NILF tatt opp med Landbruksdepartementet i brev av 31.05.2002. Landbruksdepartementet svarte i brev av 17.06.2002 at «Landbruksdepartementet støtter forslaget om at NILF bidrar med totalregnskapstall for jordbruket til Eurostat, i samsvar med den felles metodologi som brukes av EU-landene.»

32004 R 0501 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 501/2004 av 10. mars om kvartalsvise finansregnskaper for offentlig forvaltning

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er fra 2005 å gjøre tilgjengelig kvartalsvise finansregnskaper for hele offentlig forvaltning, både et finanstransaksjonsregnskap og et balanseregnskap. Den nye kvartalsstatistikken introduseres trinnvis, dvs. ved at det blir obligatorisk å rapportere statsregnskapet for 1. kvartal 2003 pr. 30. juni 2003, og med utvidelser med kommuneforvaltningen og øvrige stats- og trygderegnskap, samt ytterligere kjennemerker, i løpet av 2004. Strukturen følger i stor grad eksisterende europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002 om kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper for offentlig forvaltning (innlemmet I EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 62/2003 av 16. mai 2003). Videre bygger definisjonene på rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om det europeiske system for nasjonale og regionale regnskaper (ESA 95) (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 13/1999 av 29. januar 1999).

Forordningen omtaler kilder og metoder for sammenstilling av kvartalsvise tall, hvilke data som skal overføres, hvilke sektorer som skal dekkes samt en tidstabell for overføring av kvartalsvise tall.

Bakgrunnen for forordningen er behovet for korttidsstatistikk for offentlige finanser som resulterte i en såkalt aksjonsplan for offentlig forvaltning. Planen ble skissert i tre steg. Det første steget var innføring av en rapportering av kvartalsvise skatter (kommisjonsforordning 264/2000), dernest utbygging av denne i steg to til et fullt inntekts- og utgiftsregnskap på kvartal (rådsforordning 1221/2002). Det tredje og siste steget fullføres nå ved rådsforordning om kvartalsvise finansielle regnskaper.

Merknader

Det har vært tett dialog om dette temaet med Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, og SSB og departementene arbeider sammen om å løse de utfordringer som er knyttet til å oppfylle kravene i forordningen. Finansdepartementet har opplyst at det ikke foreligger planer om å introdusere kvartalsvis balanse for de statlige regnskapsførerne, men at SSB vil få tilgang til et delvis oppdatert balanseregnskap for statlige utenlandske og innenlandske låneopptak. SSB har derfor startet arbeidet med å utnytte lånetransaksjonene i bevilgningsregnskapet. Kommunal- og regionaldepartementet har foretatt de nødvendige forskriftsendringer slik at kommunene er pålagt kvartalsrapportering inkl. kvartalsvis balanse til SSB fom. 2004. Det er etablert et elektronisk opplegg for rapportering av filuttrekk fra kommunenes regnskapssystemer. Filuttrekket er tilsvarende som for årsrapporten, slik at økningen i oppgavebyrde bør være begrenset. Hittil har det likevel vært en del frafall i rapporteringen.

Finansdepartementet vil på sin side lage en mer detaljert kontoplan i sine regnskaper for å muliggjøre rapportering i henhold til den nye forordningen.

Aksjonsplanen for finansstatistikk har medført at de statistikker SSB før har laget på årsbasis på grunnlag av nasjonale behov og hensyn, nå skal utarbeides hvert kvartal. Tidsfrister, krav til kvalitet og metode, samt krav til utarbeiding av dokumentasjon mm. gjør at dette er et arbeide som er relativt krevende. I sum vil aksjonsplanen, som den nye forordningen er en del av, gi et økt ressursbehov i driftsfasen på anslagsvis to-tre årsverk.

Sakkyndige instansers merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt aktivt i drøftingene av forslaget og konsultert med berørte parter i Norge, særlig Finansdepartementet og Kommunal - og regionaldepartementet. De to nevnte departementer og SSB har hatt et godt samarbeide om de problemstillinger og utfordringer den nye forordningen har reist. Den felles forståelse og enighet SSB har kommet fram til sammen med FIN og KRD vil gi et godt grunnlag for a Norge skal kunne imøtekomme de krav forordningen setter.

SSB tar sikte på å rapportere for første gang i henhold til den nye forordningen per 30. juni 2003, men tall fra kommunene mangler foreløpig.

Protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-avtalens protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer

Sammendrag av innholdet

Protokoll 3 omfatter handel med bearbeidede landbruksvarer (pizza, supper, barnemat, bakverk osv.). Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om det frie varebytte, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne prisforskjeller på basislandbruksvarer som inngår i ferdigvaren.

Under EØS-forhandlingene ble protokoll 3 ikke sluttført, og bare deler av protokollen ble iverksatt i 1994. Forhandlingene om en revidert protokoll 3 startet i 1999 og ble sluttført i 2001. Den nye reviderte protokoll 3 ble vedtatt ved EØS-komitébeslutning nr. 140/2001 av 23. november 2001 og iverksatt 1. januar 2002 (jf. St.prp. nr. 29 (2001-2002)). I forbindelse med denne EØS-komitébeslutningen ble det avgitt en felleserklæring hvor Norge og Fellesskapet forpliktet seg til, med unntak for visse produkter, å avvikle eventuell industribeskyttelse (dvs. tollbeskyttelse utover differansen i råvarepriser mellom Norge og EU) i tollsatsene. I felleserklæringen var det nedfelt at forhandlingene om dette skulle sluttføres innen utgangen av 2003, og at tollreduksjonene skulle iverksettes fra 1. juli 2004.

De formelle forhandlingene om avvikling av industribeskyttelsen startet 27. juni 2002, men tok lengre tid enn forutsatt. Forhandlingene ble sluttført 11. mars 2004.

Forhandlingsresultatet innebærer at det gjensidig skal gis lettelser i tollsatsene ved at industribeskyttelsen bortfaller. Dette gjelder produkter som gjær, supper, sauser og tobakksvarer. Ved innførsel til Norge blir det beholdt en betydelig industribeskyttelse på rødt syltetøy. Norge får i tillegg en noe bedret markedsadgang i EU for teknisk sprit. Dagens ubegrensede tollfrihet i protokoll 3 for mineralvann fra Norge til EU vil erstattes med en tollfri kvote under protokoll 2 til den bilaterale frihandelsavtalen mellom Norge og Fellesskapet. Denne kvoten vil være gjenstand for en årlig økning på 10 prosent. En erklæring om at gjensidige tollpreferanser ikke skal undergraves av andre tiltak vil avgis i forbindelse med EØS-komitébeslutningen.

Merknader

Forhandlingsresultatet er fremdeles til formell behandling på EU-siden, men det tas sikte på å sluttføre denne behandlingen, slik at en EØS-komitébeslutning kan tas 24. september 2004. Forventet iverksettelse av de nye tollettelsene i protokoll 3 vil da være 1. oktober 2004. Tollreduksjonen for gjær vil iverksettes først 1. januar 2005.

Reaksjonene fra næringsmiddelindustrien har gjennomgående vært positive. Det har vært viktig for industrien å få en avtale på plass for å få stabile rammebetingelser. For deler av næringsmiddelindustrien vil endrede rammevilkår som følge av avtalen kunne medføre økt konkurranse på hjemmemarkedet. Samtidig vil muligheten for eksport til EU-markedet forbedres for enkelte produkter.

Sakkyndige instansers merknader

Landbruksdepartementet har gitt sin tilslutning til løsningen.

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

EØS-komitébeslutning om deltakelse i delprogrammet innen energi ”COOPENER” 2003-2006

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsvedtak 1230/2003/EF av 26. juni 2003 om et flerårig handlingsprogram på energiområdet: «Intelligent energi for Europa» (2003-2006)

ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen av 7. november 2003 (jf. også St.prp. nr. 7 (2003-2004). Ved beslutningen i EØS-komiteen ble imidlertid delprogrammet "COOPENER" holdt utenfor EØS-avtalen som en følge av signaler fra Kommisjonen om at delprogrammet gjaldt forholdet til tredjeland, og dermed ville ligge utenfor EØS-avtalens virkeområde. Kommisjonen har imidlertid nå åpnet for EFTA/EØS-landenes deltakelse i delprogrammet.

Programmet Intelligent energi for Europa (IEE) (2003-2006) skal støtte en bærekraftig utvikling på energiområdet. Delprogrammet "COOPENER" retter seg inn mot samarbeid med utviklingsland i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Stillehavsområdet om energieffektivisering og økt bruk av fornybar energi. Aktivitetene under "COOPENER" vil fokusere på oppbygging og utvikling av lokal kompetanse i disse landene, med særlig vekt på forvaltningen på ulike myndighetsnivåer. Siktemålet er å styrke landenes evne til å utvikle og gjennomføre konkrete prosjekter og tiltak, eventuelt i samarbeid med EU eller partnere, som kan bidra til mer effektiv energibruk og økt bruk av fornybare energiressurser.

Merknader

Deltakelse i delprogrammet gir norske aktører mulighet til å søke EU om støtte til prosjekter, seminarer og andre tiltak som ligger innenfor rammene av programmet. For å oppnå støtte må tiltakene ha deltakelse fra minst to land i EØS-området. Programmet har derfor en viktig funksjon som brobygger for samarbeid og etablering av kontaktnett over landegrensene.

Norge har tidligere deltatt i delprogrammene SAVE og ALTENER, en deltakelse som er forlenget gjennom innlemmelsen av Intelligent Energi for Europa i EØS-avtalen. Erfaringene fra Norges deltakelse i disse to delprogrammene i perioden 1996-2001 viser at prosjekter med norsk deltakelse mottok til sammen ca 20 mill. kroner i støtte fra EU, mens Norges samlede kontingent til programmene i samme periode var på ca. 18 mill. kroner.

Norske myndigheter og private aktører har gjennom mange års virksomhet opparbeidet betydelig erfaring i å bistå utviklingsland med å styrke deres kompetanse innen energiforvaltning. I lys av denne erfaringen vil Norge kunne yte verdifulle bidrag til EUs satsing på dette området gjennom "COOPENER". Samtidig vil norsk deltakelse gi økt mulighet til å få innsikt i andre lands erfaringer med arbeid rettet mot å styrke denne delen av den energifaglige forvaltningen i utviklingsland. Dette vil være viktig for ytterligere å bedre kompetansen hos myndigheter og private aktører i Norge.

EØS-komiteens beslutning vil forplikte EØS/EFTA-landene til å delta i finansieringen av delprogrammet. Norges andel vil utgjøre ca. 1,4 mill. kroner årlig i perioden 2004-2006 Deltakelse i programmet gir norske aktører mulighet til å søke EU om støtte til forskningsprosjekter, seminarer og andre tiltak som ligger innenfor rammen av programmet.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant delprogrammet relevant og akseptabel.

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 24. september 2004

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32003 D 0774 Kommisjonsvedtak 2003/774/EF av 30. oktober 2003 om godkjenning av visse handsamingsmetodar for å hemme utvikling av sjukdomsframkallande mikroorganismar i toskalla blautdyr og sjølevande sniglar

32003 D 0828 Kommisjonsvedtak 2003/828/EF av 25. november 2003 om beskyttelses- og kontrollsoner i forbindelse med bluetongue

32003 D 0831 Kommisjonsvedtak 2003/831/EF av 20. november 2003 om endring av vedtak 2001/881/EF og 2002/459/EF med omsyn til endringar og tilføyingar i lista over grensekontrollstasjonar

32003 D 0859 Kommisjonsvedtak 2003/859/EF av 5. desember 2003 om endring av vedtak 2002/106/EF angående etablering av en test for klassisk svinepest

32003 D 0886 Kommisjonsvedtak 2003/886/EF av 10. desember 2003 om fastsettelse av kriterier for informasjon som skal gis etter rådsdirektiv 64/432/EØF

32003 L 0085 Rådsdirektiv 2003/85/EF av 29. september 2003 om Fellesskapets tiltak for bekjempelse av munn- og klauvsjuke, oppheving av direktiv 85/511/EØF og vedtakene 89/531/EØF og 91/665/EØF og endring av direktiv 92/46/EØF

32003 R 1874 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1874/2003 av 24. oktober 2003 om godkjenning av visse medlemsstaters nasjonale skrapesjukekontrollprogram, om fastsettelse av tilleggsgarantier og om unntak fra avlsprogrammet med henblikk på TSE-resistens hos sau etter vedtak 2003/100/EF

Kapittel III Plantesanitære forhold

32004 D 0266 Kommisjonsvedtak 2004/266/EF av 17. mars om løyve til å påføre pakningar med frø frå fôrvekstrar dei opplysningane som er fastsette, på ein slik måte at dei ikkje kan slettast

32004 D 0287 Kommisjonsvedtak 2004/287/EF av 24. mars 2004 om mellombels marknadsføring av visse frø frå artane Vicia faba og Glycine max som ikkje stettar krava i høvesvis rådsdirektiv 66/401/EØF og 2002/57/EF

32004 D 0329 Kommisjonsvedtak 2004/329/EF av 6. april 2004 om mellombels marknadsføring av visse frø frå arten Glycine max som ikkje stettar krava i rådsdirektiv 2002/57/EF

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32003 L 0097 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/97/EF av 10. november 2003 om typegodkjenning av speil og supplerende systemer for indirekte utsyn og av kjøretøy utstyrt med slike anordninger samt om endring av direktiv 70/156/EØF

Kapittel IV Husholdningsapparater

32002 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om gjennomføring av rådsdirektiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av klimaanlegg til husholdningsbruk

Kapittel XII Næringsmidler

31997 D 0830 Kommisjonsvedtak 97/830/EF av 11. desember 1997 om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran

32003 D 0551 Kommisjonsvedtak 2003/551/EF av 22 juli 2003 om endring av vedtak 97/830/EF om oppheving av vedtak 97/613/EF og om særskilde vilkår for import av pistasienøtter og visse produkt framstilte av pistasienøtter som har opphav i eller er sende frå Iran

32003 L 0089 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/89/EF av 10. november 2003 om endring av direktiv 2000/13/EF vedrørende merking av ingredienser i næringsmidler

32003 L 0114 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/114/EF av 22. desember 2003 om endring av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer til bruk i næringsmidler

32003 L 0115 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/115/EF av 22. desember 2003 om endring av direktiv 94/35/EF om søtstoffer til bruk i næringsmidler

32003 L 0118 Kommisjonsdirektiv 2003/118 av 5. desember 2003 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for restmengder av acefat, 2,4-D og parationmetyl

32003 L 0121 Kommisjonsdirektiv 2003/121/EF av 15. desember 2003 om endring av direktiv 98/53/EF som fastsetter prøvetakingsmetoder og analysemetoder for offentlig kontroll av nivåene av mykotoksiner i næringsmidler

32004 L 0001 Kommisjonsdirektiv 2004/1/EF av 6. januar 2004 om forbud mot bruk av asodikarbonamid som blåsemiddel

32004 L 0004 Kommisjonsdirektiv 2004/4/EF av 15. januar 2004 om endring av direktiv 96/3/EF med unntak fra bestemmelser i rådsdirektiv 93/43/EØF om tillatte forutgående laster ved bulktransport av flytende oljer, fettstoffer og råsukker i sjøgående fartøy

32004 L 0005 Kommisjonsdirektiv 2004/5/EF av 20. januar 2004 om endring av direktiv 2001/15/EF for å inkludere bestemte stoffer i vedlegget

32004 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar 2004 om endring av direktiv 2001/15/EF for å utsette anvendelsen av forbudet mot omsetning av bestemte produkter

32004 L 0013 Kommisjonsdirektiv 2004/13/EF av 29. januar 2004 om endring av direktiv 2002/16/EF om bruk av visse epoksyforbindelser i materialer og gjenstander ment for kontakt for næringsmidler

32004 L 0014 Kommisjonsdirektiv 2004/14/EF 29. januar 2004 om endring av direktiv 93/10/EØF om materialer og gjenstander av regenerert cellulose­film som er ment for kontakt med næringsmidler

32004 L 0016 Kommisjonsdirektiv 2004/16/EF av 12. februar 2004 om prøvetakings- og analysemetoder til offentlig kontroll av innholdet av tinn i næringsmidler

32003 R 2174 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2174/2003 av 12. desember 2003 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse mykotoksiner og forurensende stoffer i næringsmidler

32004 R 0242 Kommisjonsforordning (EF) nr. 242/2004 av 12. februar 2004 om endring av forordning (EF) nr. 466/2001 om uorganisk tinn i næringsmidler

32004 R 0392 Rådsforordning (EF) nr. 392/2004 av 24. februar 2004 om endring av forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Kapittel XIII Legemidler

32003 R 1647 Rådsforordning (EF) nr. 1647/2003 om endring av forordning (EØF) nr. 2309/93 om fastleggelse av fellesskapsprosedyrer for godkjennelse og overvåkning av human- og veterinærmedisinske legemidler og om opprettelse av Det europeiske kontor for legemiddelvurdering (EMEA)

Kapittel XXI Byggevarer

32000 D 0147 Kommisjonsvedtak 2000/147/EF av 8. februar 2000 om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad

32003 D 0632 Kommisjonsvedtak 2003/632/EF av 2. august 2003 om endring av vedtak 2000/147/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 89/106/EØF med omsyn til klassifisering av byggjevarer når det gjeld ytinga deira ved brannpåverknad

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

32003 L 0127 Kommisjonsdirektiv 2003/127/EF av 23. desember 2003 om endring av rådsdirektiv 1999/37/EF om registreringsdokumenter for kjøretøyer

Vedlegg XV Statsstøtte

32004 R 0363 Kommisjonsforordning (EF) nr. 363/2004 av 25. februar 2004 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 68/2001 om støtte til opplæring

32004 R 0364 Kommisjonsforordning (EF) nr. 364/2004 av 25. februar 2004 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 70/2001 for å utvide dens virkeområde til å omfatte støtte til forskning og utvikling

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32004 D 0214 Kommisjonsvedtak 2004/214/EF av 3. mars 2004 om endring av vedtak 2000/40/EF med omsyn til det tidsrommet som miljøkriteria for tildeling av fellesskapsmiljømerket til kjøleskap skal gjelde

Kapittel III Luft

32004 D 0232 Kommisjonsvedtak 2004/232/EF av 3. mars 2004 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2037/2000 med hensyn til bruken av halon 2402

32004 D 0279 Kommisjonsvedtak 2004/279/EF av 19. mars 2004 om veileder til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/3/EF om ozon i omgivelsesluft

Kapittel IV Kjemikalier, industrifare og bioteknologi

32004 D 0249 Kommisjonsvedtak 2004/249/EF av 11. mars 2004 om spørreskjema for medlemslandenes rapportering om implementering av WEEE-direktivet

32003 L 0108 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/108/EF av 8. desember 2003 om endring av direktiv 2002/96/EF om kasserte elektriske og elektroniske produkter

Vedlegg XXI Statistikk

32004 R 0138 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 138/2004 av 5. desember 2003 om økonomiske regnskaper for landbruket innen Fellesskapet

32004 R 0501 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 501/2004 av 10. mars om kvartalsvise finansregnskaper for offentlig forvaltning

Protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer

EØS-komitébeslutning om endring av EØS-avtalens protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer

Protokoll 31 om samarbeid på områder utenfor de fire friheter

EØS-komitébeslutning om deltakelse i delprogrammet innen energi ”COOPENER” 2003-2006

32004 L 0014 Kommisjonsdirektiv 2004/14/EF 29. januar 2004 om endring av direktiv 93/10/EØF om materialer og gjenstander av regenerert cellulosefilm som er ment for kontakt med næringsmidler