EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 28. april 2006

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Dato: 19.04.2006

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 28. april 2006

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32003 R 1053 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1053/2003 av 19. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til hurtigprøver

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer Hellas’ nasjonale referanse-laboratorium for TSE (overførbar spongiform encefalopati). Videre endres listen over hurtigtester som er godkjent for TSE-overvåking:

En av hurtigtestene endrer markedsføringsnavn
Styringskomiteen for vitenskapelige spørsmål anbefaler at to nye tester føyes til listen. Begge produsenter har fremlagt data som viser at testene også kan brukes for å overvåke TSE hos sau

Det tilføyes krav til hurtigtest-produsent for å sikre at godkjent hurtigtest holder samme ytelsesnivå etter godkjenning. Videre tilføyes en prosedyre som må utføres før mulige endringer av testen eller testprotokollen kan gjøres.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever en mindre endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbar spongiform encefalopati (TSE), samt gjennomføring som norsk forskrift. En del av bestemmelsene er gjennomført i Mattilsynets tiltaks- og kommunikasjonsplan ved mistanke om påvisning av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 R 1128 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1128/2003 av 16. juni 2003 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overførbar spongiform encefalopati og fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten forlenger perioden for overgangsordningene i forordning (EF) nr. 999/2001, slik at de ble gjeldende til 1. juli 2005. Bakgrunnen for forlengelsen er at Kommisjonen ikke var ferdig med å avgjøre landenes BSE-status, eller fastsette hvilke kriterier som skulle legges til grunn for en slik stadfestelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten får egentlig ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett. Den er allikevel gjennomført på nasjonalt grunnlag i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), fordi det var ønskelig å bruke de overgangsordningene i vedlegg XI til forordning (EF) nr. 999/2001 som gjelder import av småfe. Den må også gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32003 R 1139 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåkingsprogrammer og spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innhold

Rettsakten åpner for at land kan teste færre småfe enn det som er satt opp i tabell over antall dyr som skal testes for overførbar spongiform encefalopati (TSE). Antallet skal uansett ikke være færre enn 25% av antall avlivede søyer pr. år. Fra 1. oktober 2003 skal et visst antall småfe eldre enn 12 måneder fra infiserte flokker testes mhp. TSE.

Rettsakten endrer bestemmelsene om SRM (spesifisert risikomateriale) i vedlegg XI, blant annet:

Ileum fra alle småfe uansett alder inkluderes som SRM.
Tonsiller hos storfe uansett alder inkluderes som SRM, mot tidligere bare for storfe over 12 mndr.

Rettsakten gir spesifikke krav til nedskjæring av hodekjøtt fra storfe over 12 mnd. enten det skjer umiddelbart etter slakting på slakteri, eller etter evt. lagring og/eller evt. transport til annen virksomhet.

Rettsakten gir myndighetene anledning til å tillate:

at ryggmarg fra småfe over 12 mnd. fjernes i nedskjæringsvirksomheter som har særskilt godkjenning til det
at ryggsøylen fra storfe over 12 mnd. fjernes fra slaktet eller deler av slaktet i dertil særlig godkjente, kontrollerte og registrerte slakterforretninger
at hodekjøtt fra storfe over 12 mnd. tas ut i nedskjæringsvirksomhet som har særlig godkjenning til det

Rettsakten åpner for at myndighetene i ett land kan tillate forsendelse av hoder og slakt som inneholder SRM, til en annen medlemsstat i EØS, forutsatt at denne medlemsstaten har akseptert å motta dette og har godkjent de særlige betingelsene for slik forsendelse. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt at den gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32003 R 1234 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 når det gjelder overførbare spongiforme encefalopatier og fôring av dyr

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedleggene I, IV og XI til forordning (EF) nr. 999/2001 (TSE-forordningen). Fôringsforbudet for bearbeidede animalske proteiner gjøres permanent og vil gjelde alle land, uavhengig av BSE-status. Det er gjort noen endringer i fôringsforbudet, bl.a.:

fastsettelse av forbud mot eksport av bearbeidede animalske proteiner fra drøvtyggere. Innførsel av tilsvarende er tillatt
åpning for bruk av fiskemel i fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere
åpning for bruk av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere til fôr til fisk på visse vilkår

Vedtakene 2000/766/EF og 2001/9/EF oppheves.

Forordningene (EF) nr. 999/2001 og (EF) nr. 1326/2001 er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer og forskriften 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE).

Sakkyndige instansers merknader

32003 R 1809 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1809/2003 av 15. oktober 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til regler for import av levende storfe og produkter framstilt av storfe, sau og geit fra Costa Rica og Ny-Caledonia

Sammendrag av innhold

Rettsakten fjerner Costa Rica fra og føyer Ny-Caledonia til listen over land som unntas visse TSE-relaterte handelsbegrensninger nedfelt i TSE-forordningen. Endringene baseres på råd fra den vitenskapelige styringskomité (SSC). Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

32003 R 1915 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 av 30. oktober 2003 om endring av vedlegg VII, VIII og IX til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med og import av sauer og geiter samt hvilke tiltak som skal treffes etter bekreftelse av overførbar spongiform encefalopati hos storfe, sauer og geiter

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer de vedleggene til forordning (EF) nr. 999/2001 som angår bekjempelse og handel:

Ved funn av TSE hos småfe skal ikke lenger avkom etter positive hanndyr avlives
Medlemsstatene kan tillate at seminokser som står på seminstasjoner og som omfattes av cohort-gruppe (gruppe dyr i forbindelse med funn av BSE som utgjør så stor risiko for å ha fått i seg smitte at de skal avlives og destrueres), ikke avlives og destrueres før etter endt produksjonsperiode
Betingelsene som stilles til genotypestatus før restriksjoner kan oppheves i en sauebesetning hvor TSE er påvist, lempes under forutsetning at det i perioden er økt testing mhp. TSE
Det tillates å forflytte semi-resistente søyer mellom besetninger pålagt restriksjoner pga. TSE
Den perioden som medlemsstatene under gitte betingelser kan velge å utsette avliving av dyr i forbindelse med TSE i en småfebesetning, forlenges fra to til tre år
Vilkårene for handel med småfe presiseres

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten er i påvente av innlemming i EØS-avtalen gjennomført på nasjonalt grunnlag ved at det er gjort endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer og bekjempelsesplan for skrapesyke. Den delen som gjelder bekjempelse av skrapesyke er også tatt inn i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Den må også gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32003 R 2245 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbar spongiform encefalopati hos sau og geit

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder overvåking av TSE hos sau og geit. Det skal testes færre dyr i gruppen normal slakt og flere dyr i gruppen selvdøde/avlivede. Det skal ikke tas prøver av geit til normalslakt.

Ut fra det store antall prøver som er tatt av normalslaktet sau i 2003, har man kunnet beregne prevalensen for skrapesyke på en slik måte at det ikke er grunnlag for å opprettholde et så stort prøvetall. Norge har en sauepopulasjon på ca. 1 100 000 vinterfôrede sauer. Dette tilsvarer antall ”mordyr og bedekkede lam” som er definisjonen i forordningen. I henhold til forordningen kapittel A, II, 2 skal land med en populasjon av mordyr og bedekkede lam på over 750 000 dyr, årlig ta minst 10 000 stikkprøver av slakt beregnet til humant konsum. Norge skal dermed ta 10 000 TSE-prøver av normalslaktet sau årlig.

Overvåkning av et stort antall normalslaktet geit for å finne prevalensen av TSE er vanskelig og upraktisk i de fleste medlemsstatene. Prøvetaking av normalslaktet geit vil derfor ikke videreføres.

Iht. kapittel A del II nr. 3 skal land med sauepopulasjon > 750 000 teste 10.000 selvdøde/avlivede sauer.

Norge har en liten geitepopulasjon på ca. 50 000 vinterfôrede geiter. I henhold til skjema B i forordningen skal Norge dermed ta TSE-prøve av 500 selvdøde/avlivede geiter. Dersom det er vanskelig for en medlemsstat å få tak i et tilstrekkelig antall geiter i denne gruppen, kan medlemsstaten velge å supplere med prøver fra normalslaktede geiter over 18 måneder i forholdet tre normalslaktede geiter for hver død geit.

Medlemsstatene skal etablere et system som skal sikre at selvdøde/avlivede dyr faktisk blir tatt prøve av.

Bestemmelsene for antall genotypeprøver av sau som skal tas, er endret. Det skal tas et visst antall avhengig av populasjonen i landet. Dette kan enten gjøres av dyr som går til slakt eller av selvdøde/avlivede dyr.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 214/2005 utvider TSE-overvåkingen av geiter med bakgrunnen i påvisning av det første naturlige BSE-tilfellet hos småfe. Etter den forordningen skal Norge teste 5 000 normalslaktede og 500 selvdøde/avlivede geiter per år. Forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men Landbruks- og matdepartementet har i samråd med Mattilsynet besluttet å utvide testingen allerede fra 2005.

Rettsakten krever endring i instruks 2. januar 2001 om overvåking av og tiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) ved slakting av nærmere bestemte grupper storfe og småfe og forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

32004 R 0876 Kommisjonsforordning (EF) nr. 876/2004 av 29. april 2004 om endring av vedlegg VIII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til handel med avlsdyr av sau og geit

Sammendrag av innhold

Rettsakten viderefører bestemmelsene i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 999/2001 slik at det ikke legges restriksjoner på handel med avlsdyr av sau og geit som har prionproteingenotype ARR/ARR. Overvåkingskravene for besetninger som skal selge avlsdyr, endres, slik at de avspeiler den nye sterkere innsatsen for å utrydde skrapesyke. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) og forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe, samt at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel II Fôrvarer

32005 R 1810 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1810/2005 av 4. november 2005 om ny godkjenning for 10 år av et tilsetningsstoff, permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og midlertidig godkjenning av ny bruk av visse allerede godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir godkjenning i ti år for en vekstfremmer:

Kaliumdiformiat (E 800), handelsnavn Formi LHS, til avvent smågris og slaktegris

Rettsakten gir varig godkjenning for fire produkter:

Klinoptilolit av sedimentær opprinnelse, (E 568), til slaktegris, slaktekylling og slaktekalkun, storfe og laks
Natriumferrocyanid (E 535), til alle arter og kategorier av dyr
Kaliumferrocyanid (E 536), til alle arter og kategorier av dyr
Enzymet endo-1,4-betaxylanase (E 1613), handelsnavn Salizyme X, til verpehøns

Rettsakten gir midlertidig godkjenning for to produkter som inneholder mikroorganismer:

Mikroorganismen Enterococcus faecium NCIMB 11181, handelsnavn Lactiferm, til slaktekylling
Mikroorganismen Enterecoccus faecium CECT 4515, handelsnavn Fecinor, til slaktekylling

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1811 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1811/2005 av 4. november 2005 om midlertidig og permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer og midlertidig godkjenning av ny bruk av et allerede tillatt tilsetningsstoff i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig godkjenning for to produkter som inneholder enzymer:

Enzymet endo-1,3(4)-betaglukanase (E 1603), handelsnavn Energix, til avvent smågris
Enzymet endo-1,3(4)-betaglukanase (E 1635), handelsnavn Avizyme betaglukanase, til slaktekylling

Rettsakten gir midlertidig godkjenning for to produkter som inneholder enzymer:

Enzymblandingen endo-1,4-betaglukanase, endo-1,3(4)-betaglukanase og endo-1,4-betaxylanase (nr 11), handelsnavn Roxazyme G2, til ender
Enzymblandingen endo-1,3(4)-betaglukanase og endo-1,4-betaxylanase (nr 63), handelsnavn Econase Hvite pluss, til slaktekylling og til slaktekalkun

Rettsaken gir varig godkjenning for to produkter som inneholder mikroorganismer:

Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae NCYC Sc 47 (E 1702), handelsnavn Biosafe SC 47, til melkeku
Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae CBS 493.93 (E 1704), handelsnavn Yea Sace, til melkeku

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

32005 R 1812 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1812/2005 av 4. november 2005 om endring av forordning (EF) nr. 490/2004, 1288/2004, 521/2005 og 833/2005 med hensyn til vilkårene for godkjenning av visse tilsetningsstoffer som tilhører gruppen enzymer og mikroorganismer i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir midlertidig godkjenning for ett produkt som inneholder mikroorganismer med økt minsteinnhold av kolonidannende enheter (CFU=colony forming unit):

Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae CBS 493.93 (No 5), handelsnavn Yea Sace, til hest

Rettsakten gir varig godkjenning for ett produkt som inneholder mikroorganismer med økt minimum antall CFU (colony forming unit):

Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae CBS 493.93 (E 1704), handelsnavn Yea Sace, til kalver og til slaktekyr

Rettsakten gir varig godkjenning for to produkter som inneholder enzymer med økt minimum enzymaktivitet:

Enzymet endo-1,3(4)-betaglukanase, endo-1,4-betaxylanase og subtisilin (E 1623), handelsnavn Avizyme 1202, til slaktekylling
Enzymet endo-1,3(4)-betaglukanase, endo-1,4-betaxylanase (E 1627), handelsnavn Porzyme 9102, til slaktegris

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer i fôrvarer.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel II Jord- og skogsbrukstraktorer

32005 L 0067 Kommisjonsdirektiv 2005/67/EF av 18. oktober 2005 om endring av vedlegg I og II til rådsdirektiv 86/298/EØF, vedlegg I og II til rådsdirektiv 87/402/EØF og vedlegg I, II og III til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF med hensyn til typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktorer, med sikte på vedleggenes tilpasning

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2005/67/EF gir en presisering av hvilke tekniske krav som skal gjelde for bilbelter, ettersom det i direktiv 2003/37/EF bare er angitt at belte/beltefestene skal tilfredsstille kravene i direktiv 76/115/EØF. Det er kun vedleggene, ikke selve direktivteksten, som endres. Direktivet er en konsekvens av at det som direktivet regulerer, dessverre falt utenfor under arbeidet med direktiv 2003/37/EF.

I direktivet er det bestemt at vedlegg I til direktiv 76/115/EØF, som gjelder fororvervendt midtsete i lastebil, skal brukes for traktor med hastighet ikke over 40 km/t. Videre er det bestemt at det også skal vises til gjeldende OECD-krav for traktor. Dette innebærer at direktiv 86/298/EØF, 87/402/EØF og 2003/37/EF må endres ved at det også henvises til tilsvarende OECD-krav. Følgende endringer gjøres i direktiv 2003/37/EF:

- I vedlegg I kap. 4 pkt. 3.6.1 erstattes OECD-reg. 1 eller 2 med OECD-reg. I

- I vedlegg II kap. 1 pkt. 26.2 erstattes ”bilbeltets festepunkter" med "festepunkter". Dette innebærer at det for traktor T1, T2, T3, C1, C2 og C3 skal være minst to festepunkter for belter, i henhold til de krav som er satt til forovervendt midtsete i N3-kjøretøy. Prøvemetodene som er fastsatt for N3 i punkt 5.4.3. og 5.4.4. i vedlegg II til ovennevnte direktiv, vil også gjelde for ovennevnte traktorklasser.

Prøverapporter som er utstedt på grunnlag av OECD-reg. kan brukes som alternativ til prøverapporter som er utstedt på grunnlag av EU-direktiv.

OECD-reg. 3 vedr. førervern (dynamisk test) kan brukes i stedet for dir. 77/536/EØF pkt. 10.1 og dir. 76/115/EØF pkt. 26.1.

OECD-reg. 4 vedr. førervern (statisk test) kan brukes i stedet for dir. 79/622/EØF pkt. 16.1 og dir. 76/115/EØF pkt. 26.1.

OECD reg. 7 vedr. bakmontert førervern kan brukes i stedet for dir. 86/298/EØF pkt. 19.1 og dir. 76/115/EØF pkt. 26.1.

OECD reg. 6 Frontmontert førervern kan brukes i stedet for dir. 87/402/EØF pkt. 21.1. og dir. 76/115/EØF pkt. 26.1.

OECD reg. 8 vedr. prøving av førervern kan brukes i stedet for dir. 76/115/EØF pkt. 26.1.

Videre er det i vedlegg I og II til direktiv 86/298/EØF foretatt endringer slik at det henvises til gjeldende OECD-reg. Det samme gjelder endring av direktiv 87/402/EØF vedlegg 1 og 2.

Merknader

Reglene om EØF-typegodkjenning av jordbruks- og skogsbrukstraktor etter direktiv 2003/37/EF er gjennomført i forskrift 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 5.

Kommisjonsdirektiv 2005/67/EF må gjennomføres ved endring av kjøretøyforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av spesialutvalget for handelsforenkling, der Moderniseringsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32005 L 0063 Kommisjonsdirektiv 2005/63/EF av 3. oktober 2005 om retting av direktiv 2005/26/EF om lista over næringsmiddelingrediensar eller stoff som er mellombels utelatne frå vedlegg IIIa til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF

Sammendrag av innhold

Direktiv 2005/26/EF fastsatte en liste over ingredienser som er midlertidig unntatt fra vedlegg IIIa i direktiv 2000/13/EF, jf. EØS-komiteens publiserte beslutning nr. 107/2001 av 28. september 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II.

Vedlegg IIIa angir ingredienser som har spesielle krav med hensyn til merking fordi de ofte kan utløse allergi. I forbindelse med gjennomføring av vedleggslisten ble det laget en prosedyre for midlertidig unntak for noen stoffer som antagelig ikke vil utløse en allergisk reaksjon. Dette er stoffer som stammer fra de allergene ingrediensene, men som er så bearbeidet at deres evne til å utløse allergi er fjernet. Unntakslisten er utarbeidet etter vurderinger av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). I EFSAs vurdering av 2. desember 2004 ble det konkludert med at bruk av fiskegelatin som bærer for vitaminer og karotenoider, sannsynligvis ikke vil utløse alvorlige allergiske reaksjoner. Karotenoider ble ved en inkurie ikke inkludert i listen i direktiv 2005/26/EF. Direktiv 2005/63/EF tilføyer derfor karotenoider i listen.

Merknader

Gjeldende regelverk er Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler, og ved gjennomføring av dette direktivet vil forskriften måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 L 0070 Kommisjonsdirektiv 2005/70/EF av 20. oktober 2005 om endring av rådsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF med hensyn til grenseverdier for rester av visse plantevernmidler i og på korn og visse produkter av animalsk og vegetabilsk opprinnelse

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer eller setter nye grenseverdier for en rekke plantevernmidler. Disse er enten nye aktive stoffer på markedet som har blitt godkjent til bruk i EU, det vil si inkludert i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF (dimethanamid-P, flurtamon, propoxycarbazon, zoxamid, flazasulfuron, pyraclostrobin, quinoxyfen og mepanipyrim) eller stoffer som allerede var på markedet, men først nå har blitt inkludert i vedlegg I (glyfosat og klorprofam).
Grenseverdiene får status som midlertidige. De gjøres permanente fire år etter at direktivet trer i kraft dersom det innen da ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsettelse av andre verdier.

De fleste grenseverdiene er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader

Gjeldende regelverk er forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler, og ved gjennomføring av dette direktivet vil forskriften måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0074 Kommisjonsdirektiv 2005/74/EF av 25. oktober 2005 om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF med hensyn til de grenseverdier for restmengder av etofumesat, lambdacyhalotrin, metomyl, pymetrozin og tiabendazol som er fastsatt i direktivet

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer direktiv 90/642/EØF når det gjelder de fastsatte grenseverdiene for etofumesat, lambda-cyhalotrin, metomyl, pymetrozin og tiabendazol. Kommisjonen har mottatt opplysninger om nye eller endrete bruksområder for disse stoffene. Grenseverdiene får status som midlertidige. De vil bli gjort permanente fire år etter at direktivet trer i kraft, dersom det innen da ikke er framlagt ny dokumentasjon som berettiger fastsettelse av andre grenseverdier.

Det er også funnet hensiktsmessig å fastsette grenseverdier for en del produkter som er forholdsvis nye i EU, for eksempel papaya og maniok. Listene over eksempler innenfor gruppene i vedlegg I til direktivet, blir derfor også endret.

En del av grenseverdiene er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader

Gjeldende regelverk er forskrift 21.12.1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler, og ved gjennomføring av dette direktivet vil forskriften måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0076 Kommisjonsdirektiv 2005/76/EF av 8. november 2005 om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF og rådsdirektiv 86/362/EØF med hensyn til de fastsatte grenseverdier for restmengder av kresoksimmetyl, cyromazin, bifentrin, metalaksyl og azoksystrobin

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer grenseverdiene for rester av plantevernmidlene kresoksimmetyl, cyromazin, bifentrin, metalaksyl og azoksystrobin. Bakgrunnen for endringene er at Kommisjonen har mottatt informasjon om ny eller endret bruk av disse stoffene. Grenseverdiene for metalaksyl er midlertidige, men gjøres permanent etter fire år, hvis det innen da ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsettelse av andre verdier. For de andre stoffene er grenseverdiene permanente. Et flertall av grenseverdiene er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader

Gjeldende regelverk er Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler, og ved gjennomføring av dette direktivet vil forskriften måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 L 0079 Kommisjonsdirektiv 2005/79/EF av 18. november 2005 om endring av direktiv 2002/72/EF om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innhold

Vedlegg II, III, V og VI til direktiv 2002/72/EF, jf. EØS-komiteens publiserte beslutning nr. 5/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, blir ved direktiv 2005/79/EF endret i henhold til vedlegg I til IV til dette direktivet.

Dette er endringer som kommer som en følge av risikovurderinger fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Endringene i vedleggene består i at stoffer føres opp i lister, begrensninger endres, stoffer flyttes fra en liste til en annen, eller at stoffer slettes.

Det angis også spesielle overgangsordninger for PVC-pakninger i plastlokk som inneholder ESBO (epoksidert soyaolje). Slike pakninger er brukt til å forsegle glass med barnemat, og glass som er fylt før 19. november 2006, kan fortsatt omsettes forutsatt at varen er sporbar til fyllingsdato.

Merknader

Gjeldende regelverk er Forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler, og ved gjennomføring av dette direktivet vil forskriften måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

32005 R 1895 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1895/2005 av 18. november 2005 om bruksrestriksjoner for visse epoksyderivater i materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innhold

Forordningen gir bestemmelser om at materialer og gjenstander ikke skal avgi det kjemiske stoffet BADGE ( 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)propane bis(2,3-epoxypropyl)ether) i mengder som overskrider migrasjonsgrenser gitt i vedlegg I til forordningen. Videre skal de kjemiske stoffene BFDGE ( bis(hydroxyphenyl)methane bis(2,3-epoxypropyl)ethers) og NOGE (novolac glycidyl ethers) ikke brukes eller være til stede i materialer og gjenstander. Epoksyderivater er stoffer som har uønskede helsemessige egenskaper. Av den grunn har man ønsket å begrense avgivelse til næringsmidler med spesifikke migrasjonsgrenser (SMG).

Forordningen stiller krav til skriftlige erklæringer og dokumentasjon.

Merknader

Gjeldende regelverk er Forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler, og ved gjennomføring av denne forordningen vil forskriften måtte endres

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Kapittel XV Farlige stoffer

32005 D 0747 Kommisjonsvedtak 2005/747/EF av 21. oktober 2005 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF om avgrensing av bruk av visse farlege stoff i elektrisk og elektronisk utstyr, for å tilpasse vedlegget til den tekniske utviklinga

Sammendrag av innhold

Elektriske og elektroniske produkter (ee-produkter) inneholder store mengder farlige kjemikalier. Innholdet av kjemikalier i ee-produkter reguleres i direktiv 2002/95/EF - RoHS-direktivet – ”Restrictions on Hazardous Substances”. Fra 1. juli 2006 trer det i kraft en bestemmelse om at nye elektriske og elektroniske produkter som slippes på markedet, ikke skal inneholde bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyletere (PBDE).

Følgende produktkategorier er omfattet: hvitevarer og andre husholdningsapparater, IT- og teleutstyr, forbrukerutstyr (brunevarer), belysningsutstyr og lyskilder, elektrisk og elektronisk verktøy, leketøy og fritids- og sportsutstyr og salgs- og pengeautomater.

RoHS-direktivet inneholder bestemmelser som muliggjør unntak for stoffer og bruksområder som er omfattet av direktiv 2002/95/EF, og i vedlegget til direktivet listes opp bruksområder og stoffer som unntas fra forbudet. Gjennom vedtak 2005/747/EF forlenges denne listen over unntak fra direktivet. Her unntas bruk av bly og kadmium i flere nye bruksområder samt at bruksområdene for en del tidligere unntak endres.

Merknader

Bestemmelsene i direktiv 2002/95 og vedtak 2005/618/EF er gjennomført i norsk regelverk gjennom forskrift nr. 922 av 1. juni 2004 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften). Vedtak 2005/747/EF vil bli gjennomført ved endring av denne forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenriksdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0059 Kommisjonsdirektiv 2005/59/EF av 26. oktober 2005 om 28. endring av direktiv 76/769/EØF om om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater (toluen og triklorbenzen)

Sammendrag av innhold

Direktivet fastsetter følgende:

Toluen:

Toluen skal ikke omsettes eller brukes som et stoff eller bestanddel i produkt i en konsentrasjon lik eller høyere enn 0,1 vektprosent i lim eller spraymaling til vanlig/privat forbruk.

Triklorbenzen:

Triklorbenzen skal ikke omsettes eller brukes som et stoff eller bestanddel i produkter i en konsentrasjon lik eller høyere enn 0,1 vektprosent til vanlig/privat forbruker med noen unntak, bl.a. for mellomprodukter.

Toluen benyttes først og fremst som råvare i synteser av andre kjemikalier, som løsemiddel i mange produktgrupper samt i mange industrisektorer. Toluen kan dessuten oppstå fra bruk og forbrenning av petroleumsprodukter. Toluen er klassifisert som svært brannfarlig, eksplosivt eller oksiderende samt farlig ved innånding. Det er dessuten mistanke om at toluen kan gi skade på fosteret under graviditet.

Triklorbenzen benyttes først og fremst som mellomprodukt i produksjon av bekjempningsmidler og som løsemidler i lukkede prosesser. Triklorbenzen kan også benyttes som bærere av fargestoffer i tekstilindustrien ved pigmenttrykk. Triklorbenzen er klassifisert som farlig ved svelging og irriterende samt meget giftig for vannlevende organismer og kan forårsake skadelige langtidseffekter i vannmiljøet.

Merknader

Triklorbenzen omfattes av nasjonalt resultatmål om at kjemikalier oppført på en prioritetsliste skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, jf. St.meld.nr. 25 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (2002-2003). Norge deltar aktivt i EUs arbeidsgruppe for begrensningsdirektivet som dette direktivet faller inn under.

Gjennomføring vil skje gjennom forskrift om begrensninger i bruk helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

EUs regulering av toluen og triklorbenzen anses som positivt både for helse og miljø. Da EU-kommisjonen presenterte direktivforslaget, bemerket representanter fra industrien at forslaget var uproblematisk og forventet, og at tilbaketrekking fra markedet allerede er påbegynt.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32002 D 0739 Kommisjonsvedtak 2002/739/EF av 3. september 2002 om fastsetjing av reviderte miljøkriterium for tildeling av fellesskapsmiljømerket til innandørs måling og lakk, og om endring av vedtak 1999/10/EF

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 om en revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke (innlemmet i EØS-avtalen – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 139/2001 av 9. november 2001) fastsetter prosedyrene for utarbeiding av kommisjonsvedtak om miljøkriterier for produktgrupper. Kommisjonsvedtak 2002/739/EF endrer kommisjonsvedtak 1999/10/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 98/1999 av 16. juli 1999), og fastsetter strenge miljø- og helsekrav til produktene innendørs maling og lakk, der det er fokusert på blant annet innhold av organiske løsningsmidler og andre miljø- og helsefarlige kjemikalier. Kravene er strengere enn kravene i det såkalte VOC-direktivet (EUs direktiv 2004/42/EF om organiske løsemidler i malings- og lakkprodukter) som ble vedtatt i 2004 og trer i kraft i 2007 henholdsvis i 2010.

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”. Kriteriedokumentet ventes å tas opp til revisjon i løpet av 2006.

Sakkyndige instansers merknader

Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

Barne- og likestillingsdepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

32002 D 0740 Kommisjonsvedtak 2002/740/EF av 3. september 2002 om fastsettelse av kriterier for tildeling av EUs miljømerke til madrasser inkludert rammer og sengebunn

Sammendrag av innhold

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.

Sakkyndige instansers merknader

Barne- og likestillingsdepartementet har, i samråd med Stiftelsen Miljømerking, vurdert rettsakten som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen. Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til kriteriene.

32002 D 0741 Kommisjonsvedtak 2002/741/EF av 4. september 2002 om fastsettelse av kriterier for tildeling av EUs miljømerke til kopipapir og grafisk papir

Sammendrag av innhold

Merknader

EUs miljømerkeordning ”Blomsten” er frivillig, i likhet med den nordiske miljømerkeordningen ”Svanen”.

Sakkyndige instansers merknader

Kapittel III Luft

32005 L 0033 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/33/EF av 6. juli 2005 om endring av direktiv 1999/32/EF med hensyn til svovelinnhold i brennstoffer for skip

Sammendrag av innhold

Svovelinnholdet i marine drivstoff er i dag regulert gjennom rådsdirektiv 1999/32/EF (svoveldirektivet). Dette direktivet setter blant annet grense for innhold av svovel for marine gassoljer som benyttes av skip innenfor EUs territorialgrenser. Direktivet inneholder imidlertid ikke grenser for svovel i marine tungoljer, som har et høyt innhold av svovel i forhold til andre typer drivstoff og som utgjør en stor del av totalforbruket av marine drivstoff.

Direktiv 2005/33/EF omfatter endringer av enkelte av bestemmelsene i rådsdirektiv 1999/32/EF, samt inkludering av nye bestemmelser om innhold av svovel i marine tungoljer som betyr en vesentlig skjerpelse av gjeldende bestemmelser.

I direktivet innføres to nye definisjoner, for hhv. marin gassolje og marin dieselolje, mens tungoljen defineres som før.

Hovedinnholdet i direktivet er som følger:

1. Forbyr bruk av alt marint drivstoff med et svovelinnhold > 1,5 % for alle fartøy av alle flagg i særlig sårbare områder som Nordsjøen, Den engelske kanal og Østersjøen.

2. Forbyr bruk av alt marint drivstoff med et svovelinnhold > 1,5 % for passasjerskip i trafikk til og/eller fra havner i EU-området fra 11.08.2006.

3. Fjerner nåværende grense på 0,2 % svovel for marine dieseloljer som benyttes i EU-farvann. For marine gassoljer beholdes kravet i det nåværende direktiv, dvs. maksimalt 0,2 % svovel (0,1 % fra 1.1.2008).

4. Forbyr salg av marin dieselolje med svovelinnhold > 1,5 % S fra 11.8.2006.

5. Forbyr salg av marine gassoljer med svovelinnhold > 0,1 % fra 1.1.2010.

6. Forbyr bruk av alt marint drivstoff med et svovelinnhold > 0,1 % fra 1.1.2010, som benyttes av skip mens de ligger til kai i havner innenfor EU-området, samt på innenlandske vannveier. Fra forbudet gjøres unntak blant annet for:
- fartøy som er i regulær trafikk og oppholder seg ved kaien mindre enn 2 timer,
- fartøy som har gjeldende internasjonal sertifikat som redningsfartøy,
- fartøy som stanser alle maskiner og bruker elektrisitet fra land mens de ligger ved kai.

7. Fjerner unntak fra svoveldirektivet for skip i internasjonal trafikk, dvs. skip som krysser en grense mellom et tredjeland og et medlemsland.

Unntak fra direktivets bestemmelser gis bl.a. for drivstoff til forskning og testing, til krigsfartøy og redningsfartøy, til fartøy hvor dette er nødvendig på grunn av en skade, inntil denne er utbedret, og til fartøy som benytter godkjent utstyr for reduksjon av utslipp.

Medlemsstatene skal fra 11.8.2006 kreve at hver overgang fra en drivstoffkvalitet til en annen blir registrert med tid i fartøyets loggbok. En korrekt utfylt loggbok skal være en betingelse for anløp av havnene.

Medlemsstatene skal fra 11.8.2006 føre et register over leverandører av marine drivstoff og sikre for alt marint drivstoff som omsettes, at svovelinnholdet i hver leveranse blir dokumentert av leverandøren på leveringsseddelen. Leveringsseddelen skal følges av en forseglet prøve av drivstoffet.

Medlemslandene skal hvert år (innen 30.6.) rapportere om total mengde drivstoff og gjennomsnittlig svovelinnhold av de ulike typer drivstoff som ble benyttet innenfor landets grenser foregående år og som faller innenfor direktivets virkeområde.

Merknader

Svovelinnholdet i marine gassoljer er regulert i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004. I henhold til forskriften skal gassolje som brukes som drivstoff i sjøfartøy i trafikk mellom havner i EØS-området ikke overstige 0,10 vektprosent svovel. Fram til 31.12.2007 tillates likevel bruk av gassolje med maksimalt 0,20 vektprosent svovel. Forskriften gjennomfører rådsdirektiv 1999/32/EF i norsk rett. Det er ikke fastsatt krav til svovelinnholdet i marine gassoljer som selges i Norge. Det stilles ikke krav til svovelinnhold i tyngre marine drivstoff.

Det legges i Norge en SO2-avgift på alle mineraloljer til innenlands bruk som inneholder mer enn 0,05 vektprosent svovel. Avgiften har bl.a. den effekt at det i liten grad benyttes tungolje i innenriks sjøfart. Det er utført ulike vurderinger av de økonomiske konsekvenser ved gjennomføring av direktivet, av Kommisjonen for EU og av SFT for Norge. Kommisjonens studie er fra 2002 og både prisnivå og forskjell mellom ulike drivstofftyper har endret seg betydelig.

SFT har beregnet de økonomiske konsekvensene for norsk innenriks sjøfart på basis av opplysninger om innenlands omsetning av olje fra SSB og oljepriser fra Norsk Esso for 2005.

Gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/33/EF krever endring i forskrift av 1. juni 2004 nr 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 8, om svovelinnhold i ulike oljeprodukter. Videre vil enkelte av bestemmelsene i direktivet bli gjennomført i forskrift til lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed (sjødyktighetsloven). Gjennomføringen av direktivet vil bli sett i sammenheng med gjennomføringen av vedlegg VI til MARPOL (Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip).

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens forslag av november 2002 om endring av direktiv 1999/32/EF om innhold av svovel i marine drivstoff (KOM(2002) 595 endelig) samt et høringsnotat ble sendt på høring til 59 norske instanser/organisasjoner av SFT 15.3.2004.

Forskjellene mellom Kommisjonens forslag og det vedtatte direktivet er ikke vesentlige. Høringen som er gjennomført anses derfor som tilstrekkelig for å innhente synspunkter fra berørte instanser. Høringsbrevet ble besvart av 24 av høringsinstansene, hvorav 8 hadde kommentarer til direktivforslaget. Disse er i det følgende sammenfattet og kommentert av SFT.

Innføring av en begrensning på 1,5 % S for alle typer marin drivstoff i sårbare områder (identisk med den tilsvarende bestemmelsen i MARPOL-konvensjonens vedlegg VI):

Flere høringsinstanser; Norges miljøvernforbund, Aust-Agder Fylkeskommune og Nasjonalt folkehelseinstitutt, ønsket å gå lenger og sette en grense på 0,5 % svovel for drivstoff benyttet i sårbare områder. Norsk Petroleumsinstitutt (NP) støtter både MARPOL vedlegg VI og hele forslaget til endring av EU-direktivet. Finansdepartementet har pekt på at kostnadsøkningen for produsenter og brukere av drivstoff som følge av disse bestemmelsene, 45 % på drivstoff og 4-14 % på kapital- og driftskostnader, er betydelig. SFT påpekte at direktivforslaget på dette punktet vil ha små konsekvenser utover MARPOLs vedlegg VI som Norge har ratifisert og som vil gjelde fra 19.05.2005 og danner referansebanen. MARPOL vedlegg VI forutsetter et maksimalinnhold av S på 1,5 % fra 19.05.2006 i Østersjøen og november 2007 for Nordsjøen, Den engelske kanalen og et område vest for Storbritannia.

Innføring av en grense på 0,2 % (0,1 % fra 1.01.2008) for svovel i marine drivstoff som benyttes av skip mens de ligger i havn:

Dette ble av Norges Rederiforbund ansett som det største problemet ved dette forslaget, spesielt for skip fra utenfra EU-området. Oslo kommune mente at kravet kunne være en dramatisk overgang, men måtte forventes å gi en miljøforbedring i havnens omgivelser.

SFT mente at en bør se mer konkret på de praktiske konsekvenser av kravet om bruk av drivstoff med maksimalt 0,2 hhv 0,1 % S. Kravet vil gjøre det nødvendig for havnene å ha denne drivstofftypen tilgjengelig for salg, og skipene som er utstyrt for tungolje, vil trenge ekstra tanker for drivstoff med maksimalt 0,1 % S og maskiner som kan bruke dette drivstoffet. Dette kan kreve en del investeringer. Situasjonen er imidlertid den samme i EU-landene slik at skip som kommer utenfra EU-området vil møte samme problemet der.

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel V Avfall

32005 D 0673 Rådsvedtak 2005/673/EF av 20. september 2005 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer

Sammendrag av innhold

Vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy fastsetter unntak fra forbud mot bruk av bly, kvikksølv, kadmium og hexavalent krom i kjøretøy.

Kommisjonsvedtak 2005/673/EF endrer noen av disse unntakene. Enkelte av unntakene fra forbudet forlenges ikke, da bruken nå kan unngås. Visse materialer og komponenter med innhold av gjeldende metaller gis imidlertid fortsatt unntak, da bruken av disse stoffene fortsatt ikke kan unngås.

Merknader

Gjeldende norsk regelverk og politikk på området:

- Produktforskriften av 1. juni 2004 § 3-15 om kjøretøy – utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt.

- Avfallsforskriften av 1. juni 2004 kapitel 4 om kasserte kjøretøy, jf. vedlegg 1 pkt. 6.

Forslaget forventes å få rettslige konsekvenser i Norge ved at vedlegg 1 i produktforskriftens § 3-15, jf. vedlegg 1 pkt. 6 til avfallsforskriftens kapitel 4 må endres. Vedlegg II oversettes til norsk og settes inn i produktforskriften vedlegg I tilsvarende, avfallsforskriften vedlegg 1 pkt. 6 endres til å kun gjelde demonteringskrav. Det er i dag to like tabeller som står i de norske forskriftene. Det skaper misforståelse hos aktørene.

Vedtaket forventest ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser i Norge utover endringen av forskriftene.

Sakkyndige instansers merknader

Vedlegg XXI Statistikk

32005 R 1158 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1158/2005 av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å gjøre en del endringer i rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk. Bakgrunnen er de erfaringer en har fått på grunnlag av eksisterende forordning og de drøftinger som har funnet sted av handlingsplanen for økonomisk korttidsstatistikk i ulike sammenhenger og de behov som den europeiske sentralbanken har uttrykt.

Forordningen innfører for det første en mulighet for gjennomføring av utvalgsundersøkelser på europeisk nivå med sikte på å lage anslag for alle landene samlet.

Forordningen fører videre til en del endringer i vedleggene til forordningen om korttidsstatistikk når det gjelder variabler, referanseperiode og tidsfrister for levering av data. For noen variabler blir det økt hyppighet ved overgang fra kvartal til måned. Dette gjelder blant annet produksjonsindeks for bygg og anlegg. På noen området blir tidsfrister for datalevering kortet ned. Dette gjelder for eksempel antall sysselsatte i industri, bygg og anlegg og tjenestenæringer der kravet til produksjonstid kortes ned fra 90 dager til 60 dager etter utløpet av kvartalet.

Det skal også gjennomføres enkelte studier for å vurdere muligheten for produksjon av statistikk på enkelte nye områder: Produsentpriser innen bygg og anlegg, kvartalsvis indeks for timeverk og lønn innen detaljhandel og tjenestenæringene, overgang fra kvartalsvis til månedlig omsetningsstatistikk for tjenestenæringer.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Forordningen stiller betydelige krav til omlegging og utvikling av statistikk. På noen områder er dette løst ved utvikling av nye metoder for fortsatt å kunne bruke eksisterende administrative data (moms-data). De største utfordringene knytter seg til utvikling av nye prisstatistikker for tjenestenæringen, og hvordan dette skal løses er fortsatt under utredning. Et foreløpig anslag tyder på at disse kan medføre en årlig merkostnad på mellom 2,5 og 4 mill. kroner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1161 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1161/2005 av 6. juli 2005 om sammenstilling av kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper etter institusjonell sektor

Sammendrag av innhold

Formålet med forordningen er å utarbeide et felles rammeverk som grunnlag for sammenstilling av kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper etter institusjonell sektor. Slike kvartalsvise regnskaper er ansett å være nødvendig for analysen av variasjoner i et lands økonomiske utvikling og som grunnlag for økonomisk politikk, både innen de enkelte land og på europeisk nivå.

Forordningen spesifiserer hvilke data som skal oversendes, samt krav til aktualitet. Den angir også hvordan tidstabellen for overføring av de ulike delene av regnskapet og eventuelle unntak og overgangsordninger skal iverksettes.

Forordningen knytter seg til rådsforordning (EF) nr. 2223/96 om nasjonalregnskap, som er tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XXI, og bygger på de definisjoner, standarder og regnskapsregler som denne fastlegger. Forordningen følger opp tidligere vedtak som omfattet deler av disse leveransene, som kvartalsvise hovedtall for offentlig forvaltning og hovedstørrelser for husholdningenes inntekter.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget, og har dessuten deltatt i en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Det uttrykte formålet med forordningen er å skaffe datagrunnlag for kvartalsvise regnskaper for EU og eurosonen totalt. Norske data er ikke nødvendige for dette formålet. Imidlertid har denne kvartalsvise rapporteringen stor nasjonal egeninteresse. Deler av dataleveransene er allerede obligatoriske.

Når det gjelder kravene til dataleveranse i artikkel 2 nr. 5, vil det for Norge ikke bli beregnet dataserier lenger tilbake enn 1. kvartal 2004 fordi et egnet datagrunnlag mangler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32005 R 1445 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1445/2005{0>of 5 September 2005<}100{><0} av 5. september 2005 om fastsettelse av egnede kriterier for kvalitetsvurdering og innhold i kvalitetsrapporten for avfallsstatistikk i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallsstatistikk, som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å beskrive innholdet i en kvalitetsrapport knyttet til avfallsstatistikken og kvalitetskriterier som skal legges til grunn. Rapporten skal blant annet inneholde beskrivelse av kvalitetsaspekter som relevans, nøyaktighet, aktualitet, tilgjengelighet og sammenlignbarhet.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32005 R 2106 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2106/2005 av 21. desember 2005 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskapsstandard (IAS) 39

Sammendrag av innhold

Etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2106/2005 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS – nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser fra International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tolkning – nyere) og Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning – eldre).

Forordning (EF) nr. 2106/2005 setter inn en endring i IAS 39 ”Finansielle instrumenter – innregning og måling” som tillater at foretak under visse omstendigheter øremerker en forventet konsernintern transaksjon uttrykt i en utenlandsk valuta som sikringsobjekt i konsernregnskapet.

Merknader

Forordningen er fastsatt som norsk forskrift ved forskrift 13. januar 2006 om endring av forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader

Regnskapslovutvalget har i NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven vurdert hvordan forordning (EF) nr. 1606/2002 og kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslo at forordning (EF) nr. 1606/2002 fastsettes som norsk lov og at det samtidig gis lovhjemmel til å fastsette kommisjonsforordninger gitt i medhold av denne som forskrifter. Forordning nr. 1606/2002 er fastsatt som lov ved regnskapsloven § 3-9 første ledd. Lovhjemmel som nevnt er gitt i regnskapsloven § 3-9 annet ledd.

32006 R 0108 Kommisjonsforordning (EF) nr. 108/2006 av 11. januar 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 1, 4, 6 og 7, internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 1, 14, 17, 32, 33 og 39 samt tolkning nr. 6 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC)

Sammendrag av innhold

Etter forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b) skal Kommisjonen, med bistand av en komité for regnskapsregulering, avgjøre hvordan internasjonale regnskapsstandarder skal få anvendelse i Fellesskapet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 108/2006 er fastsatt etter denne prosedyren. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1725/2003. De internasjonale regnskapsstandardene består av standarder som benevnes International Financial Reporting Standards (IFRS - nyere) og International Accounting Standards (IAS – eldre) samt offisielle tolkningsuttalelser fra International Financial Reporting Interpretation Committee (IFRIC-tolkning - nyere) og Standards Interpretation Committee (SIC-tolkning - eldre).

Forordning (EF) nr. 108/2006 setter inn:

IFRS 7 ”Finansielle instrumenter — opplysninger”. Med denne standarden innføres nye krav til forbedring av den informasjon om finansielle instrumenter som skal gis i foretakenes finansregnskap.
Endringer av IFRS 1 ”Førstegangsanvendelse av internasjonale standarder for finansiell rapportering” og IFRS 6 ”Leting etter og evaluering av mineralressurser”, for å presisere ordlyden i et unntak som gis førstegangsbrukere av IFRS-er som velger å anvende IFRS 6 før 1. januar 2006.
En endring av IAS 1 ”Presentasjon av finansregnskap — opplysninger om kapital”, der det innføres krav til opplysninger om et foretaks kapital.
Endringer i IAS 39 ”Finansielle instrumenter — innregning og måling” og IFRS 4: ”Forsikringskontrakter — finansielle garantikontrakter”. Disse endringene skal sikre at utstedere av finansielle garantikontrakter tar med de forpliktelsene som følger av slike kontrakter, i balansen.
IFRIC-tolkning 6 ”Forpliktelser som oppstår av deltakelse i et særskilt marked — avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr”. Tolkningen presiserer hvordan forpliktelser knyttet til avfallshåndteringsutgifter skal regnskapsføres.

Merknader

Forordningen er fastsatt som norsk forskrift ved forskrift 6. februar 2006 om endring av forskrift 17. desember 2004 nr. 1852 om gjennomføring av EØS-regler om vedtatte internasjonale regnskapsstandarder.

Sakkyndige instansers merknader