EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandels i EØS-komiteen 22. september 2006

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 22. september 2006

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

32005 D 0362 Kommisjonsvedtak 2005/362/EF av 2. mai 2005 om godkjenning av planen for utryddelse av afrikansk svinepest hos villsvin på Sardinia i Italia

Sammendrag av innhold

Rettsakten godkjenner den planen som Italia har lagt frem for Kommisjonen som skal føre til utryddelse av afrikansk svinepest blant villsvin på Sardinia. Rettsakten retter seg bare mot Italia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0375 Kommisjonsvedtak 2005/375/EF av 11. mai 2005 om endring av vedtak 90/255/EØF angående det å føre hanndyr av geit og sau inn i et vedlegg til stambok

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler vilkår for å føre hanndyr av visse raser av småfe inn i et vedlegg i stambok. Når det er ønskelig for å ta vare på genetiske ressurser, kan hanndyr som ikke oppfyller kravene for å bli ført inn i stambok, men som er viktige for bevaring av rasen, føres inn i et vedlegg.

Vedtak 90/255/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0379 Kommisjonsvedtak 2005/379/EF av 17. mai 2005 om avlssertifikater og spesielt for reinavla dyr av storfe, og sæd, egg og embryo fra disse

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler avlssertifikater for reinavla dyr av storfe og sæd, egg og embryo fra disse. Rettsakten beskriver hvilke opplysninger avlssertifikatene skal inneholde.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0392 Kommisjonsvedtak 2005/392/EF av 17. mai 2005 om endring av vedtak 2004/233/EF om liste over laboratorier som er godkjente for å kontrollere effekten av vaksinering mot rabies hos enkelte husdyr av rovdyrslekten

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer selve listen (vedlegg I til vedtaket) over de laboratorier som er godkjent for kontroll av rabiesantistoffer i blodet på rovdyr som skal innføres til land som krever titer-kontroll av dyrene før de kan innføres.

Vedtak 2004/233/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 26/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0393 Kommisjonsvedtak 2005/393/EF av 23. mai 2005 om beskyttelses- og overvåkingssoner i forbindelse med bluetongue og om vilkår for forflytning ut av og gjennom disse sonene

Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever og erstatter kommisjonsvedtak 2003/828/EF. Grunnen til opphevingen er flere tidligere endringer i vedtaket, som omhandler etablering av risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue, og vilkår for unntak fra forbudet i direktiv 2000/75/EF mot visse forflytninger av dyr, sæd, egg og embryo, oppheves.

Formålet med rettsakten er å avgrense de overordnede geografiske områdene hvor medlemsstatene skal opprette risiko- og observasjonssoner i overensstemmelse med direktiv 2000/75/EF og å fastsette betingelser for fritak fra forbudet i samme direktiv mot visse forflytninger av dyr, sæd, egg og embryo ut av eller gjennom risikosoner.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0414 Kommisjonsvedtak 2005/414/EF av 30. mai 2005 om endring av vedlegg I til kommisjonsvedtak 2003/634/EF om godkjenning av programmer for å oppnå status som godkjent sone og godkjent anlegg i ikke-godkjent sone med hensyn til hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN) hos fisk

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer liste over anlegg med programmer for å oppnå status som godkjent anlegg i soner som ikke er godkjent som fri for fiskesykdommene VHS og/eller IHN. Vedlegg I gir en oppdatert liste over programmer for å oppnå status som sone godkjent fri for VHS og/eller IHN.

Vedtak 2003/634/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 94/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste må til enhver tid være tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0434 Kommisjonsvedtak 2005/434/EF av 9. juni 2005 om endring av vedtak 2005/393/EF når det gjelder unntak fra forbudet mot innenlands forflytning av dyr fra restriksjonssoner

Sammendrag av innhold

Rettsakten har bestemmelser om visse endringer i kommisjonsvedtak 2005/393/EF om beskyttelses- og overvåkingssoner i forbindelse med bluetongue og om vilkår for forflytning ut av og gjennom disse sonene. De nye bestemmelsene inneholder spesifikke vilkår dyr må oppfylle for å kunne bli fritatt fra det generelle, innenlandske transportforbudet pga. bluetongue.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0458 Kommisjonsvedtak 2005/458/EF av 21. juni 2005 som gir Italia det unntaket som er gitt i artikkel 3(2) i rådsdirektiv 92/102/EØF om identifisering og registrering av dyr

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir Italia rett til unntak gitt i artikkel 3(2) i kommisjonsdirektiv 92/102/EØF om identifisering og registrering av dyr. Unntaket gjelder fritak fra listeføring av dyrehold med inntil ett svin, dersom dyret er ment til bruk eller konsum av dyreholder og dyret oppfyller kravene gitt i rådsdirektivet før en eventuell flytting.

Direktiv 92/102/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0475 Kommisjonsvedtak 2005/475/EF av 15. juni 2005 om endring av vedlegg I og II i vedtak 2002/308/EF som lister opp godkjente soner og godkjente anlegg med hensyn til en eller flere av fiskesykdommene hemorhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innhold

Rettsakten oppdaterer listen over soner og anlegg som er godkjent som fri for sykdommene VHS og/eller IHN. Vedlegg I gir en samlet liste over soner som er godkjent som fri for VHS og/eller IHN. Vedlegg II gir en samlet liste over anlegg som er godkjent som fri for VHS og/eller IHN.

Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste må til enhver tid være tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0485 Kommisjonsvedtak 2005/485/EF av 22. juni 2005 om endring av vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF når det gjelder liste over grensekontrollstasjoner

Sammendrag av innhold

Rettsakten oppdaterer listen over grensekontrollstasjoner. Dette er med bakgrunn i utviklingen i enkelte medlemsstater og inspeksjoner utført i henhold til vedtak 2001/881/EF. Endringene inkluderer fjerning av eksisterende og oppføring av nye grensekontrollstasjoner samt endring av hvilke kategorier dyr og produkter enkelte grensekontrollstasjoner er godkjent for. Listen inkluderer videre Traces-enhetsnumrene for alle grensekontrollstasjonene. Traces-systemet (Trade Control and Export System) er et meldesystem for eksport og import. Listen over grensekontrollstasjoner i vedlegget til 2001/881/EF erstattes derfor av vedlegg I til denne rettsakten.

Vedtak 2002/459/EF lister opp alle enhetene i Traces-/Animo-nettverket. Denne listen må oppdateres på bakgrunn av endringene i listen over grensekontrollstasjoner. Vedlegget til 2002/459/EF endres derfor i samsvar med vedlegg II til denne rettsakten.

Vedtakene 2001/881/EF og 2002/459/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 157/2002 av 6. desember 2002 og nr. 23/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Norske grensekontrollstasjoner er listet i EFTA Surveillance Authority Decision No 86/02/COL av 24. mai 2002. Noen av kodene, herunder produktkodene (5 og 6) i 2001/881/EF, er endret i forhold til ESA-vedtaket. Dette er imidlertid gjort i tidligere endringsvedtak (2003/831/EF) og ikke i gjeldende rettsakt.

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring, men det må sendes ut en orientering til de norske grensekontrollstasjonene om medlemsstatenes gjeldende lister over godkjente grensekontrollstasjoner, samt over enhetene i Traces-/Animo-nettverket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0515 Kommisjonsvedtak 2005/515/EF av 14. juli 2005 om endring av vedtak 2004/292/EF om innføring av Traces-systemet og endring av vedtak 92/486/EØF

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer dato for obligatorisk registrering av alle felles veterinærdokumenter til bruk ved import av produkter i Traces (Trade Control and Export System) fra 30. juni 2005 til 31. desember 2005. Vedtak 2004/292er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/2005 av 29. april 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i instruks 11. februar 2000 til Statens Dyrehelsetilsyn - distriktsveterinæren (grenseveterinæren) ved tilsyn og kontroll av levende dyr fra land utenfor EØS og instruks 27. oktober 1999 nr. 1166 for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0597 Kommisjonsvedtak 2005/597/EF av 2. august 2005 om godkjenning av systemet for identifikasjon og registrering av sau i Irland i henhold til artikkel 4(2)(d) i rådsforordning (EF) nr. 21/2004

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir en godkjenning av den ordningen for identifikasjon og registrering av sau som er gjennomført i Irland i henhold til forordning (EF) nr. 21/2004 artikkel 4(2)(d) som fullt funksjonsdyktig fra 9. juli 2005. Forordning (EF) nr. 21/2004 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 25/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0598 Kommisjonsvedtak 2005/598/EF av 2. august 2005 om forbud mot å markedsføre til noe formål produkter fra storfe som er født eller oppdrettet i UK før 1. august 1996 og unntak for slike dyr fra visse kontroll- og utrydningstiltak som er fastsatt i forordning (EF) nr. 999/2001

Sammendrag av innhold

Rettsakten setter forbud mot markedsføring av produkter som stammer fra storfe som er født eller oppdrettet i UK før 1. august 1996. Det gjøres unntak for huder til lærproduksjon og melk. Når slike dyr dør, skal alle kroppsdeler behandles i samsvar med forordning (EF) nr. 1774/2002 (biproduktforordningen). Bakgrunnen for rettsakten er uttalelse fra EFSAs ekspertpanel om at storfe født før 1. august 1996 ikke bør inngå i fôr- og næringsmiddelkjeden. Når det gjelder dyr født etter denne datoen innebærer de samme BSE-risiko for forbrukerne som storfe i de øvrige medlemsstatene. Vitenskapelig vurdering innebærer at huder ikke utgjør noen risiko. I forordning (EF) nr. 999/2001 er det ikke restriksjoner på melk og melkebaserte produkter, og derfor bør ikke melk omfattes av markedsføringsforbudet.

Scientific Steering Committee uttalte 11. januar 2002 at sikkerhetsnivået ikke forbedres ved å slakte ned risikodyr om det skulle opptre BSE hos dyr født før 1. august 1996, siden UK har fullstendig fôringsforbud for kjøttbenmel, ordning med destruksjon av storfe eldre enn 30 måneder og påbud om fjerning av spesifisert risikomateriale. Derfor fritas UK for å gjennomføre kravene i forordning (EF) nr. 999/2001 om restriksjoner på de øvrige dyr i besetningen om det diagnostiseres BSE hos dyr født før 1. august 1996. Avkom av hunndyr født to år før sykdommen brøt ut, eller etter at det oppstod kliniske symptomer, skal likevel avlives. Og hvis det er BSE hos dyr født de siste 12 måneder før 1. august 1996, skal kohortdyr født etter 31. juli 1996 avlives.

Rettsakten retter seg mot UK.

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0603 Kommisjonsvedtak 2005/603/EF av 4. august 2005 om endring av vedtak 2005/393/EF når det gjelder restriksjonssoner i forbindelse med bluetongue i Italia

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I til vedtak 2005/393/EF. I delen for sone B, i kolonnen for Toscana, blir Massa Carrara strøket da provinsen anses som fri for bluetongue.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0604 Kommisjonsvedtak 2005/604/EF av 4. august 2005 om endring av vedtak 93/52/EØF når det gjelder erklæring om at visse regioner i Italia er fri for brucellose (B. melitensis) og vedtak 2003/467/EF når det gjelder erklæring om at visse provinser i Italia er fri for bovin brucellose og at regionen Piemonte er fri for enzootisk bovin leukose

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer lister over medlemsstater eller regioner av medlemsstater hvor besetninger er erklært fri for brucellose og enzootisk bovin leukose. Vedlegg II i vedtak 93/52/EØF blir endret i henhold til vedlegg I i gjeldende rettsakt, mens vedlegg II og III til i vedtak 2003/467/EF blir endret i henhold til vedlegg II.

Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 2003/467/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0615 Kommisjonsvedtak 2005/615/EF av 16. august 2005 om endring av vedlegg XI til direktiv 2003/85/EF angående nasjonale laboratorier i enkelte medlemsstater

Sammendrag av innhold

Rettsakten inneholder en liste over nasjonale laboratorier som er godkjent for å håndtere levende munn- og klauvsykevirus. Den erstatter listen i direktiv 2003/85/EF vedlegg XI del A. Endringene angår oppføringer under Tyskland, Danmark, Polen og Slovakia. Nytt er også at rekkefølgen i lista ordnes etter ISO-kode. Direktiv 2003/85/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 118/2004 av 24. september 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0617 Kommisjonsvedtak 2005/617/EF av 17. august 2005 om midlertidig godkjenning av systemene for identifikasjon og registrering av sau og geit i Storbritannia og Nord-Irland i UK etter artikkel 4(2)(d) i rådsforordning (EF) nr. 21/2004

Sammendrag av innhold

Rettsakten godkjenner midlertidig drift (fra 9. juli 2005 og til senest 30. april 2006) av den ordningen for identifikasjon og registrering av sau og geit som er gjennomført i Storbritannia og Nord-Irland etter forordning (EF) nr. 21/2004 artikkel 4(2)(d). Forordning (EF) nr. 21/2004 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 25/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0656 Kommisjonsvedtak 2005/656/EF av 14. september 2005 om endring av vedtak 2004/233/EF når det gjelder listen over laboratorier som er godkjent for undersøkelse av beskyttelseseffekten ved vaksinasjon mot rabies hos visse kjøttetende husdyr

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I til vedtak 2004/233/EF. Vedlegget inneholder liste over de laboratorier som er godkjent for kontroll av antistoffer mot rabies. Kontroll av antistoffnivået er nødvendig for at innførsel av hund og katt kan finne sted til visse medlemsstater og Norge.

Endringen er en følge av at et nytt laboratorium i Den tjekkiske republikk er godkjent. Forrige endring av listen ble fastsatt ved vedtak 2005/392/EF (se dette).

Vedtak 2004/233/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 26/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige vilkår for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0748 Kommisjonsvedtak 2005/748/EF av 24. oktober 2005 om endring av vedtak 2002/300/EF med hensyn til områder ekskludert fra listen over godkjente soner hva angår Bonamia ostreae og/eller Marteilia refringens

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer listen over soner som er fri for skjellsykdommene Bonamia ostreae og/eller Marteilia refringens. Vedtak 2002/300/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som del av norsk forskrift, men oppdatert liste må til enhver tid være tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr.1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0755 Kommisjonsvedtak 2005/755/EF av 25. oktober 2005 om endring av vedtakene 2005/92/EF og 2005/93/EF angående eksport til tredjestater av visse produkter

Sammendrag av innhold

Rettsakten setter krav om at ikke-konforme vareforsendelser til skip i grenseoverskridende transport eller til utgående grensekontrollstasjon for videresending til tredjestat, skal følges av bekreftet tillatelse fra ansvarlig skipsoffiser eller aktuell tredjestats myndighet. Bakgrunnen for dette er bestemmelser i direktiv 2002/99/EF, vedtak 2005/92/EF og vedtak 2005/93/EF.

Etter direktiv 2002/99/EF kreves det at medlemsstatene sikrer at dyrehelsemessige vilkår oppfylles ved produksjon, tilvirkning, distribusjon og import av varer av animalsk opprinnelse fra tredjestater til humant konsum. De samme vilkårene skal være ivaretatt ved innlegging på tollager.

Etter vedtak 2005/92/EF stilles det krav om at varepartier som introduseres til frisoner, frilager og til leverandører til skip som utfører grenseoverskridende transport, fra 1. januar 2005 skal følges av passende dyrehelsesertifikat for å sikre at de oppfyller EUs dyrehelsemessige vilkår. Dette gjelder kjøtt, inkludert vilt og fjørfe, kjøttprodukter, melk og melkeprodukter til humant konsum. Etter rådsdirektiv 97/78/EF kunne slike produkter legges inn på lager i frisone, frilager eller hos leverandører til skip i utenriksfart selv om de ikke oppfyller EUs dyrehelsemessige vilkår, dersom de skal føres ut igjen til en tredjestat, men det ble endret, slik at det sikres at alle varer som legges inn, oppfyller de dyrehelsemessige vilkårene. En overgangsordning tillot at de varepartier som før 1. januar 2005 ble introdusert for denne type lagring, kunne leveres til bestemmelsesstedet i sin helhet eller oppsplittet frem til 31. desember 2005. Etter 1. januar 2006 skal alle gjenværende varepartier som ikke har vært fulgt av passende dyrehelsesertifikat for denne type lagring, destrueres under tilsynsmyndighetens oppsyn. Alle kostnader vedrørende destruksjon skal belastes eier av varepartiet.

Vedtak 2005/93/EF fastsetter overgangsperiode for visse animalske produkter som er innført til godkjente tollagre før 1. januar 2005 og som ikke oppfyller de dyrehelsemessige vilkårene som er fastsatt i direktiv 2002/99/EF. Overgangsperioden tillater at visse animalske produkter inntil 31. desember 2005 går fra et tollager uten krav om å være ledsaget av foreskrevet dyrehelsesertifikat. Fra 1. januar 2006 skal slike varer som fortsatt finnes på lager, destrueres.

I rettsakten påpekes risikoen ved at ikke-konforme varer som er lagret innen Fellesskapet kan representere en alvorlig fare for dyrehelsen både i Fellesskapet og i tilgrensende tredjestater ved at de kan sendes til en tredjestat uten samtykke fra tredjestatens kompetente myndigheter. Det gjøres derfor endringer i vedtakene 2005/92/EF og 2005/93/EF slik at det kreves samtykke før forsendelse.

Rettsakten gjør også endring slik at ansvaret for kostnadene ved eventuell destruksjon av varepartiet flyttes fra eier til den som er ansvarlig for varepartiet.

Vedtak 2005/92/EF og 2005/93/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutninger nr. 138/2005 av 2. desember 2005 og nr. 1/2006 av 27. januar 2006).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Bestemmelsene i direktiv 97/78/EF om at ikke-konforme varer kan legges inn på lager i frisone, frilager eller hos leverandører til skip i utenriks fart, er ikke gjennomført i norsk rett. Norge har derfor ikke lager av den typen som rettsakten omhandler.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0763 Kommisjonsvedtak 2005/763/EF av 28. oktober 2005 om endring av vedtak 2005/393/EF når det gjelder restriksjonssoner i forbindelse med bluetongue i Spania

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg 1 til vedtak 2005/393/EF som angår sone E, Spania. Årsaken til endringen (utvidelse av sonene) er at det i periferien i flere av de eksisterende sonene er oppdaget bluetonguevirus.

Vedtak 2005/393/EF omhandler etablering av risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og vilkår fra forbudet i direktiv 2000/75/EF mot visse forflytninger av dyr, sæd, egg og embryo.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0764 Kommisjonsvedtak 2005/764/EF av 28. oktober 2005 om endring av vedtak 93/52/EØF om godkjenning av provinsen Grosseto i regionen Toscana i Italia som offisielt fri for brucellose (B. melitensis), og vedtak 2003/467/EF som godkjenner Frankrike som fri for brucellose hos storfe

Sammendrag av innhold

Rettsakten føyer visse provinser i Italia til listen over regioner som offisielt er fri for brucellose hos småfe. Den føyer også Frankrike til listen over land som offisielt er fri for storfebrucellose.

I provinsen Grosseto i regionen Toscana er minst 99,8 % av småfebesetningene fri for brucellose (B.melitensis). Den berørte provinsen har dessuten forpliktet seg til å overholde visse andre betingelser i direktiv 91/68/EØF vedrørende prøvetaking. Provinsen erklæres derfor som offisielt fri for brucellose (B. melitensis) i småfebesetninger.

Frankrike erklæres som offisielt fri for storfebrucellose på grunnlag av Kommisjonens vurdering av dokumentasjon fremlagt av medlemsstaten. Dokumentasjon fremholder at de relevante betingelsene i direktiv 64/432/EØF overholdes.

Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 2003/467/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 93/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0768 Kommisjonsvedtak 2005/768/EF av 28. oktober 2005 om endring av vedtak 2001/618/EF for å inkludere departementet Ain, Frankrike, på listen over regioner som er fri for Aujeszky's disease

Sammendrag av innhold

Rettsakten fører departementet Ain i Frankrike opp på liste i vedtak 2001/618/EF over medlemsstater eller områder som er fri for Aujeszky’s disease (AD) og der vaksinasjon mot sykdommen er forbudt. Samtidig strykes Ain på liste i samme vedtak over medlemsstater eller områder der det er godkjent kontrollprogram. Frankrike har hatt utryddingsprogram for AD i mange år og har lagt fram dokumentasjon på at de har lykkes med å utrydde sykdommen i Ain.

Vedtak 2001/618/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0770 Kommisjonsvedtak 2005/770/EF av 3. november 2005 om endring av vedlegg I og II til kommisjonsvedtak 2003/634/EF om godkjenning av programmer for å oppnå status som godkjent sone og godkjent anlegg i ikke-godkjent sone når det gjelder fiskesykdommene hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer listen over land som har godkjente programmer for å oppnå godkjente soner, og listen over anlegg med godkjente programmer for å oppnå status som godkjent anlegg i soner som ikke er fri for fiskesykdommene VHS og/eller IHN. Grunnen til dette er at Finland har gjennomført sitt godkjente program for hele landet når det gjelder IHN og den landfaste delen når det gjelder VHS, og landet kan strykes fra liste i vedlegg I. Et anlegg i Italia har gjennomført sitt program og kan strykes fra liste i vedlegg II.

Vedtak 2003/634/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 94/2004 av 9. juli 2004).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0773 Kommisjonsvedtak 2005/773/EF av 3. november 2005 om oppheving av vedtak 2003/136/EF om godkjenning av planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin og nødvaksinering av villsvin mot klassisk svinepest i Luxembourg

Sammendrag av innhold

Rettsakten opphever vedtak 2003/136/EF om godkjenningen av Luxembourgs planer for utryddelse av klassisk svinepest i villsvinpopulasjonen og nødvaksineringen av villsvin. Dette kan gjøres fordi klassisk svinepest i villsvinpopulasjonen, i henhold til informasjon gitt av Luxembourg, nå er utryddet.

Vedtak 2003/136/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 137/2003 av 7. november 2003).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0813 Kommisjonsvedtak 2005/813/EF av 15. november 2005 om endring av vedlegg I og II til vedtak 2002/308/EF som setter opp lister over godkjente soner og godkjente anlegg når det gjelder en eller flere av fiskesykdommene hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer listene over soner og anlegg som er fri for fiskesykdommene hemorrhagisk virusseptikemi og/eller infeksiøs haematopoietisk nekrose (IHN). Endringen omhandler Finland, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Italia.

Vedtak 2002/308/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2003 av 14. mars 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Listen gis ikke som en del av norsk forskrift, men oppdatert liste må til enhver tid være tilgjengelig på Mattilsynets hjemmesider i tilknytning til forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige betingelser ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0828 Kommisjonsvedtak 2005/828/EF av 23. november 2005 om endring av vedtak 2005/393/EF når det gjelder sperresoner i forbindelse med bluetongue i Spania

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg I til vedtak 2005/393/EF som inneholder en oversikt over sonene som er opprettet i medlemsstatene i forbindelse med bluetongue. Sone E i Spania utvides til å gjelde ytterligere områder hvor det nå er påvist bluetongue-virus.

Merknader

Rettsakten er gjennomført på nasjonalt grunnlag ved forskrift 9. mars 2006 nr. 299 om risiko- og observasjonssoner i forbindelse med bluetongue og betingelser for transport ut av og gjennom disse sonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0214 Kommisjonsforordning (EF) nr. 214/2005 av 9. februar 2005 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 angående overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier hos geiter

Sammendrag av innhold

Rettsakten utvider TSE-overvåkingen av geiter. Bakgrunnen er påvisning av det første naturlige BSE-tilfellet hos småfe. Det innføres økt overvåking av både normalslaktede og selvdøde/avlivede geiter. Overvåkingsprogrammet skal revurderes etter 6 måneders effektiv overvåking og når EFSA har gitt en uttalelse vedrørende en kvantitativ risikovurdering av geitekjøtt og geiteprodukter. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) samt at den gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har pekt på at det er behov for tilpasningstekst i EØS-komitébeslutningen som presiserer prøvetallet av normalslaktende geiter særskilt for Norge. På bakgrunn av størrelsen på den norske geitepopulasjonen, samt BSE-prevalensen i Norge, må det spesifiseres at Norge skal ta ut 5 000 TSE-prøver fra normalslaktede geiter. Det legges opp til at det i vedlegg III, kapittel A, del II punkt 2 b), føres opp: ”Norge 5 000” i tabell A.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 0932 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 932/2005 av 8. juni 2005 om endring av forordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier, når det gjelder forlengelse av perioden for overgangstiltak

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer artikkel 23 i forordning (EF) nr. 999/2001, slik at perioden for overgangstiltak forlenges til 1. juli 2007. Dette gjøres for å sikre juridisk forutsigbarhet og i påvente av en revisjon av permanente tiltak og utarbeidelse av en samlet strategi for TSE. Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) ved at rettsakten gjøres gjeldende som norsk forskrift og de overgangsordninger som gjelder etter forskriften derved forlenges til 1. juli 2007.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1003 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1003/2005 av 30. juni 2005 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 2160/2003 angående Fellesskapets mål for reduksjon av forekomsten av visse serotyper av salmonella i avlsflokker av Gallus gallus og endring av forordning (EF) nr. 2160/2003

Sammendrag av innhold

Rettsakten implementerer zoonoseforordningens (forordning (EF) nr. 2160/2003) artikkel 4 om å sette felles mål for reduksjonen av zoonoser og zoonotiske agens i primærproduksjonen av animalske matvarer. Rettsakten fastsetter slikt felles mål for salmonella i avlsflokker av høns (Gallus gallus). Målsettingen gjelder serotyper av vesentlig betydning for folkehelsen.

Kommisjonen forutsetter at hver enkelt medlemsstat innen 1. januar 2007 har etablert et program for å forebygge, kontrollere og bekjempe salmonella slik at fastsatt mål nås. For verifisering må medlemsstatene gjennomføre en løpende kartlegging, jf. artikkel 1(2). Tekniske spesifikasjoner for denne kartlegging er gitt i vedlegg I til rettsakten. Fastsatt mål skal revurderes etter ett års drift av overvåkingsprogrammene.

Rettsakten endrer zoonoseforordningens vedlegg I ved at 12 måneder endres til 18, dvs. at fristen Kommisjonen har satt for å fastsette et felles mål for reduksjon av salmonella i avlsfjørfe, forlenges med 6 måneder.

Forordning (EF) nr. 2160/2003 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 49/2005 av 29. april 2005).

Merknader

Rettsakten krever gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1091 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1091/2005 av 12. juli 2005 om gjennomføring av bestemmelser i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 om bruk av særlige kontrollmetoder innenfor rammene av nasjonale kontrollprogrammer for salmonella

Sammendrag av innhold

Rettsakten regulerer hvilke metoder som kan, skal eller ikke skal brukes i sammenheng med kontrollprogram for salmonella i kommersielt fjørfehold. I henhold til artikkel 8 i zoonoseforordningen (forordning (EF) nr. 2160/2003) kan Kommisjonen beslutte at visse metoder kan, skal eller ikke skal brukes i sammenheng med kontrollprogrammer for alle zoonoser og zoonotiske agens. Hovedregelen er at det ikke skal brukes antibakterielle midler og at vaksinering kan benyttes.

Det er et generelt forbud mot å bruke antimikrobielle midler for å kontrollere salmonella i voksne avlsfjørfe (Gallus gallus) som inngår i et lands kontrollprogram.

Det vil likevel være tillatt å bruke antimikrobielle midler i følgende situasjoner:

  • dyr som har salmonellainfeksjon med kliniske symptomer som man vil forvente medfører utilbørlig lidelse for dyrene
  • for å ta vare på verdifullt genetisk materiale med henblikk på å bygge opp nye salmonellafrie flokker, herunder «eliteflokker», flokker av truede arter og flokker som holdes i forskningsøyemed
  • etter individuell tillatelse fra ansvarlig myndighet når det foreligger en annen hensikt enn salmonellabekjempelse av en mulig infisert flokk, spesielt etter påvisning av salmonella i rugeri/klekkeri eller i driftsenheten

Bruk av antimikrobielle midler skal godkjennes og være under oppsyn av ansvarlig myndighet.

Det forbys bruk av levende vaksine mot salmonella i nasjonale kontrollprogram med mindre produsenten av vaksinen kan henvise til en bakteriologisk metode hvor vaksinestammen kan skilles fra naturlig forekommende stammer.

Forordning (EF) nr. 2160/2003 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 49/2005 av 29. april 2005).

Merknader

Rettsakten krever gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1292 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1292/2005 av 5. august 2005 om endring av vedlegg IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 angående fôring av dyr

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg IV i TSE-forordningen. Det er gjort følgende endringer i fôringsforbudet:

  • Etter risikovurdering kan den enkelte medlemsstat tillate at det til fôring av produksjonsdyr benyttes rotvekster forurenset med benfragmenter. Fôrvare med innhold av slike forurensede rotvekster kan også tillates. Ved vurderingen skal det tas hensyn til mengde, mulig kilde til forurensningen (for eksempel smågnagere eller fugler) og endelig destinasjon/bruk av fôret
  • Det tillates at blodprodukter fra ikke-drøvtyggere benyttes til fôring av andre produksjonsdyr enn drøvtyggere
  • Det tillates at blodmel fra ikke-drøvtyggere benyttes til fôring av fisk
  • Det tillates at hydrolyserte proteiner fremstilt av huder og skinn fra drøvtyggere brukes som fôr til produksjonsdyr (inklusiv drøvtyggere)

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE), i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer og i forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Den må også gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1739 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1739/2005 av 21. oktober 2005 om fastsettelse av dyrehelsemessige betingelser for forflytning av sirkusdyr mellom medlemsstater

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler dyrehelsemessige betingelser for forflytning av sirkusdyr mellom medlemsstater. Reglene for sirkus skal også gjelde for forestillinger med dyr. Som sirkus regnes omreisende utstilling eller marked/tivoli/messe som inkluderer ett eller flere sirkusdyr. Som sirkusdyr regnes dyr oppført på listen i vedlegg A til direktiv 92/65/EØF som holdes for offentlig utstilling/framvisning i underholdnings- og utdanningsøyemed.

Rettsakten fastsetter at:

Sirkus som reiser fra en medlemsstat til en annen, skal være registrert. For å bli registrert, må den som er ansvarlig for sirkuset, sende skriftlig søknad til vedkommende myndighet i den medlemsstaten hvor sirkuset har sin bostedsadresse eller hvor det holder til, senest 40 arbeidsdager før det drar til en annen medlemsstat.

  1. Etter mottak av søknad skal vedkommende myndighet foreta nødvendig kontroll av hvorvidt vilkårene i forordningen er oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt, skal vedkommende myndighet gi sirkuset et unikt registreringsnummer, samt utstede et registreringsbevis for sirkusdyrene, en reiseplan og pass som skal følge med sirkusdyrene. Myndigheten skal føre register over de utstedte dokumentene
  2. Før et sirkus reiser til en annen medlemsstat, skal den som er ansvarlig for sirkuset, påse at:
    a. registreringsbeviset og reiseplanen er oppdatert,
    b. alle dyrene følges av oppdaterte pass, og
    c. at vedkommende myndighet i det landet sirkuset befinner seg i, senest 10 arbeidsdager før avreise blir informert om at sirkuset har tenkt å dra til en annen medlemsstat

    Den som er ansvarlig for sirkuset, skal i tillegg sørge for at hvert enkelt dyr i sirkuset blir holdt på en måte som forhindrer direkte og indirekte kontakt med dyr som ikke er registrert iht. forordningen, samt at all informasjon i registreringsbeviset og reiseplaner blir oppbevart i minst 5 år
  3. Før et sirkus reiser til en annen medlemsstat, skal offentlig veterinær i det landet sirkuset reiser fra:
    a. verifisere at stedet sirkuset reiser fra, ikke er omfattet av dyrehelserestriksjon på grunn av sjukdom dyrene er mottakelige for;
    b. inspisere alle sirkusdyrene i løpet av de siste 10 arbeidsdagene før avreise for å sikre at de er klinisk friske;
    c. verifisere at registreringsbeviset er oppdatert og komplett;
    d. verifisere at dyrenes pass er oppdatert

    Dersom ovennevnte vilkår er oppfylt, skal den offentlige veterinæren bekrefte at sirkuset har lov til å reise innen 10 arbeidsdager ved å undertegne og stemple reiseplanen
  4. Den som er ansvarlig for sirkuset, skal i løpet av de siste 48 timer før sirkuset reiser fra en medlemsstat til en annen, gi vedkommende myndighet på avreisestedet den informasjon som er nødvendig for å fylle ut samhandelssertifikatet i Traces (Trade Control and Export System)
  5. Vedkommende myndighet på avreisestedet skal ved bruk av Traces varsle vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet og evt. transittland om reisen

Modeller for registreringsbevis for sirkusdyr og reiseplan er vedlegg til rettsakten. Begge dokumentene skal påføres sirkusets registreringsnummer. Hver side i registreringsbeviset skal stemples av offentlig veterinær før det utstedes. Reiseplanen skal undertegnes og stemples av offentlig veterinær før hver reise mellom medlemsstater.

Vedlegg til forordningen er også to modeller for pass. Det ene passet er et individuelt pass som skal benyttes for andre sirkusdyr enn fugler, gnagere, hunder, katter, ildrer og hester. I passet skal det føres inn opplysninger om dyrets eier, dyrets identitet og om evt. eierskifte. Dessuten skal det opplyses om dyrets vaksinasjoner og behandlinger. For visse dyreslag skal det også godtgjøres at dyrene har gjennomgått årlig testing for brucellose (gjelder sauer, geiter, storfe, vannbøffel, bison og kameldyr) og tuberkulose (gjelder storfe, vannbøffel, bison og kameldyr).
I det andre passet, som skal benyttes for fugler og gnagere (flere dyr), skal det opplyses om dyrenes eier, dyrenes identitet og evt. eierskifte. Videre skal det opplyses om tester og vaksinasjoner dyrene har gjennomgått. Det er krav om at duer skal ha gjennomgått årlig vaksinasjon mot Newcastle disease.

Hunder, katter og ildrer skal oppfylle vilkårene for ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (forordning (EF) nr. 998/2003) og følges av kjæledyrpass.

Hester skal oppfylle de dyrehelsemessige betingelsene som gjelder for registrerte dyr av hestefamilien (vedtak 93/623/EF) og følges av hestepass.

Merknader

Rettsakten krever endring i:

  • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien
  • Forskrift 28. desember 2001 nr. 1616 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg
  • Forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin
  • Forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe
  • Forskrift 14. mars 2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe
  • Forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, reptiler, amfibier, bier og humler
  • Forskrift 1. juli 2004 nr. 1105 om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr

I tillegg må rettsakten gjennomføres som norsk forskrift. Det vil antakelig være mest hensiktsmessig å gjennomføre rettsakten ved en ny forskrift og avgrense virkeområdene i de ovennevnte forskriftene mot den nye forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1974 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1974/2005 av 2. desember 2005 om endring av vedlegg X og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til nasjonale referanselaboratorier og spesifisert risikomateriale

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg X og XI til europarlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati. Endringene innebærer at listen over nasjonale referanselaboratorier oppdateres.

Aldersgrensen for å definere virvelsøylen fra storfe som spesifisert risikomateriale (SRM) som skal fjernes før kjøttet selges, endres fra 12 måneder til 24 måneder. Virvelsøyle fra storfe eldre enn 12 måneder har tidligere vært definert som SRM. Rettsakten hever aldersgrensen ut fra den bedrede situasjonen med hensyn til BSE og med økende kunnskap om overføring av BSE-agens.

Videre innfører rettsakten et forbud mot å eksporte hoder og kjøtt fra storfe, sau og geit som innholder SRM til land utenfor EU (tredjestater).

Forordning (EF) nr. 999/2001 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 66/2003 av 20. juni 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE-forskriften), samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Den delen av rettsakten som gjelder fjerning av virvelsøyle fra slakt av storfe eldre enn 24 måneder, ble tatt inn i TSE-forskriften på nasjonalt grunnlag fra 1. januar 2006, ut fra den vurdering at det ikke er noen grunn til å pålegge næringen den ekstrautgift det innebærer å fjerne virvelsøyle fra slakt av dyr mellom 12 og 24 måneder.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II Fôrvarer

32006 L 0013 Kommisjonsdirektiv 2006/13/EF av 3. februar 2006 om endring av vedlegg I og II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i dyrefôr når det gjelder dioksiner og dioksinliknende PCB

Sammendrag av innhold

Rettsakten innebærer endringer mht. grenseverdier og tiltaksgrenser for dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB)i fôr.

Bakgrunnen for endringene er:

I en risikovurdering fra SCF (Scientific Committee for Food=Vitenskapskomiteen for næringsmidler) i 2001 ble det fastsatt en TWI (”tolerable weekly intake”= ”tolerabelt ukentlig inntak”) for dioksiner og dioksinliknende PCB. Det ble også stadfestet at en betydelig andel av den europeiske befolkningen får i seg mer av disse stoffene enn TWI. Den største kilden er maten (90 %) og da hovedsakelig mat av animalsk opprinnelse (80 %). Visse befolkningsgrupper i noen land kan ha større risiko ut fra spesielle matvaner. Hovedkilden til dioksiner og dl-PCB i maten, er fôret.

I en risikovurdering fra SCAN (Scientific Committee for Animal Nutrition=Vitenskapskomiteen for fôrvarer) i november 2000 ble det vist til at de fôrvarene som er mest forurenset av dioksiner og dl-PCB, er fiskemel og fiskeolje, og at den som er nest mest forurenset er animalsk fett. SCAN anbefalte at man skulle konsentrere seg om å redusere mengdene dioksiner og dl-PCB i de mest forurensede varene.

I direktiv 2002/32/EF ble det fastsatt grenseverdier for dioksiner i en rekke fôrvarer. Det ble ikke fastsatt noen grenseverdier for dl-PCB pga. manglende datagrunnlag. Det ble også fastsatt tiltaksgrenser for dioksiner, gitt som en kommisjonsanbefaling (2002/201/EF av 4. mars 2002). Tiltaksgrenser er grenser hvor det fortsatt er lovlig å omsette fôrvaren, men man må sette i gang tiltak for å identifisere kilden til dioksiner og samtidig iverksette tiltak for å redusere muligheten for at slikt kan skje igjen.

Rettsakten innebærer følgende endringer i direktiv 2002/32/EF:

  • Listen over fôrvarer med grenseverdier og tiltaksgrenser blir utvidet til å omfatte mikromineraler, binde- og antiklumpemidler, premikser, vegetabilske produkter og bi-produkter av disse
  • I tillegg til grenseverdier for dioksiner blir det nå også fastsatt grenseverdier for summen av dioksiner og dl-PCB. Disse verdiene avspeiler i hovedsak de bakgrunnsverdier som finnes
  • Det blir også fastsatt tiltaksgrenser for dl-PCB (dvs kun dl-PCB, ikke summen slik det er for grenseverdiene)
  • Tiltaksgrensene for dioksiner blir som før, men overføres fra Kommisjonens anbefaling 2002/201/EF til direktiv 2002/32/EF, vedlegg II
  • Fersk fisk som brukes til pelsdyrfôr er unntatt fra maksimumsgrensene
  • I tillegg blir det i fortalen til direktivet sterkt poengtert at næringen må øke sin innsats i forhold til å rense fiskeolje og at man må jobbe for å finne frem til ny teknologi for å fjerne dioksiner og dl-PCB fra fiskemel og fiskeproteinhydrolysater. Det blir også fremhevet at det er spesielt grenseverdiene for fiskeolje, fiskemel og fiskeproteinhydrolysater som vil bli revurdert og det understrekes at de vil bli markant redusert når grenseverdiene i dette direktivet kommer opp til diskusjon igjen innen 31.12.2008. Grenseverdiene vil reduseres så mye som de kan i forhold til det som er teknologisk mulig. Til tross for at fortalen ikke er juridisk bindende, er dette en sterk oppfordring til næringen om at de må øke innsatsen mht rensing av fôr, og det viser hvilken vei regelverksutviklingen går.

Direktiv 2002/32/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 103/2003 av 26. september 2003).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Siden grenseverdiene stort sett reflekterer det bakgrunnsnivå vi har i dag, vil de ikke medføre noen særlige konsekvenser for næringen i første omgang. I og med at næringen oppfordres til å øke innsatsen mht. rensing av fiskeolje, fiskemel og fiskeproteinhydrolysater, vil dette kunne medføre at næringen bruker økte ressurser på dette området.

Sakkyndige instansers merknader/høringuttalelser

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0249 Kommisjonsforordning (EF) nr. 249/2006 av 13. februar 2006 om endring av forordningene (EF) nr. 2430/1999, (EF) nr. 937/2001, (EF) nr. 1852/2003 og (EF) nr. 1463/2004 som omhandler betingelser for godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôr som tilhører gruppen koksidiostatika og andre legemidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer navnet på eieren av rettighetene til godkjenningen av visse tilsetningsstoffer i fôr som tilhører gruppen koksidiostatika.

Godkjenningen av et tilsetningsstoff gis på betingelsen av at stoffet markedsføres og selges kun av den som har søkt om godkjenning. Navnet på denne oppføres i tilhørende rettsakt. Når rettighetene til et tilsetningsstoff selges til et annet firma medfører det endringer i de rettsaktene der godkjenningen av tilsetningsstoffet er gitt. I dette tilfellet er rettighetene til visse tilsetningsstoffer solgt hhv. fra Hoechst Roussel Vet GmbH og Intervet International BV til Huvepharma NV. Rettighetene ble overført med effekt fra 1. august 2005.

Stoffene det gjelder er følgende:

  • Halofuginon hydrobromid 6 g/kg (Stenorol) som har en godkjenning for ti år for livkylling.
  • Salinomycin natrium 120 g/kg (Sacox 120) som har en godkjenning for ti år for slaktekanin
  • Salinomycin natrium 120 g/kg (Sacox 120 mikroGranulat) som har en godkjenning for ti år for livkylling
  • Salinomycin natrium 120 g/kg (Sacox 120 mikroGranulat) som har en godkjenning for ti år for slaktekylling

Rettsakten medfører følgende endringer i forordningene:

  • I forordning (EF) Nr 2430/1999, vedlegg I, kolonne 2, for stoffet E 764, skal ordene Hoechst Roussel Vet GmbH erstattes med Huvepharma NV.
  • I forordning (EF) Nr 937/2001, vedlegg IV, kolonne 2, for stoffet E 766, skal ordene Intervet International BV erstattes med Huvepharma NV
  • I forordning (EF) Nr 1852/2003, i vedlegget, kolonne 2, for stoffet E 766, skal ordene Intervet International BV erstattes med Huvepharma NV
  • I forordning (EF) Nr 1463/2004, i vedlegget, kolonne 2, for stoffet E 766, skal ordene Intervet International BV erstattes med Huvepharma NV

Forordningene (EF) nr. 2430/1999, (EF) nr. 937/2001, (EF) nr. 1852/2003 og (EF) nr. 1463/2004 er alle en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutninger nr. 60/2001 av 19. juni 2001, nr. 151/2001 av 11. desember 2001, nr. 2/2005 av 8. februar 2005 og nr. 29/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift. Norge har nasjonalt unntak mht. godkjenning av koksidiostatika.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0252 Kommisjonsforordning (EF) nr. 252/2006 av 14. februar 2006 angående permanent godkjenning av visse tilsetningsstoffer i fôrvarer og midlertidig godkjenning av nye bruksområder for visse allerede godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir varig eller midlertidig godkjenning for fem tilsetningsstoffer. Det er sendt søknad om godkjenning innen de frister som går fram av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dokumentasjon som er lagt fram, har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for godkjenning er oppfylt for samtlige. Rettsakten gjelder:

  1. Mikroorganismen Enterococcus faecium NCIMB 10415 (E 1705), handelsnavn Cyclatin til smågris. Tilsetningsstoffet er tidligere midlertidig godkjent og gis nå varig godkjenning
  2. Enzymet 3-fytase (E 1632), handelsnavn Finase, til slaktekylling. Tilsetningsstoffet er tidligere midlertidig godkjent og gis nå varig godkjenning
  3. Enzymet 3-fytase (Nr 28), handelsnavn Finase, gis midlertidig godkjenning i fire år til verpehøns. Tilsetningsstoffet er tidligere gitt varig godkjenning til slaktekylling og smågris
  4. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glucanase og endo-1,4-beta-xylanase (Nr 39), handelsnavn Porzyme 9100, gis midlertidig godkjenning i fire år til avvent smågris. Tilsetningsstoffet er tidligere varig godkjent for bruk til slaktegris
  5. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glucanase, endo-1,4-beta-xylanase, alfa-amylase, bacillolysin og endo-1,4-beta-xylanase (Nr 53), handelsnavn Kenzyme WDRY, gis midlertidig godkjenning i fire år til slaktekalkun. Tilsetningsstoffet er tidligere gitt midlertidig godkjenning til smågris og varig godkjenning til slaktekylling

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0479 Kommisjonsforordning (EF) nr. 479/2006 av 23. mars 2006 om godkjenning av visse tilsetningsstoffer som tilhører gruppen sammensatte sporstoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir en ikke-tidsbegrenset godkjenning av visse produkter som tilhører stoffgruppen sporstoffer. Produktene er alle kjelaterte forbindelser av sporstoffer med glycin. Disse forbindelsene øker opptaket av sporstoffene kopper, mangan, sink og jern fra tarmen. Det er sendt søknad om godkjenning innen de frister som går fram av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dokumentasjon som er lagt fram, har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for godkjenning er oppfylt. EFSA har vurdert produktene og anser dem som akseptable til bruk for alle arter. Produktene er:

  1. Kopperkjelat av glycinhydrat (E4)
  2. Mangankjelat av glycinhydrat (E5)
  3. Sinkkjelart av glycinhydrat (E6)
  4. Jernkjelat av glycinhydrat (E7)

For kopperkjelatet er det krav om at produkter er merket med følgende:

  • For bruk til sau: Når nivået i fôrvarene overstiger 10 mg/kg, kan koppernivået i dette forstoffer gi kopperforgiftning hos sau
  • For bruk til storfe etter at de har begynt å tygge drøv: Når koppernivået i fôrvarene er lavere enn 20 mg/kg, kan det oppstå koppermangel hos storfe på beite når graset har et høyt innhold av molybden og svovel

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har i forbindelse med vurdering av rettsakten uttalt at det anser rettsakten som akseptabel med unntak av at doseringen for smågris opptil 12 uker er satt til 170 mg/kg. Dette er en dosering som er satt for å gi en vekstfremmende effekt. Siden Norge etter EØS-avtalen har unntak for bruk av kopper som vekstfremmende stoff, bør doseringen opprettholdes som nå, 25 mg/kg, som den generelle doseringen i fôr til gris.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0492 Kommisjonsforordning (EF) nr. 492/2006 av 27. mars 2006 om midlertidig og varig godkjenning av visse tilsetningsstoffer til fôrvarer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir midlertidig godkjenning for fire år for ett produkt som inneholder enzymer:

  1. Enzymblandingen endo-1,3(4)-beta-glucanase, endo-1,4-beta-xylanase, (EC nr 64), handelsnavn Biofeed Combi, til slaktekylling og avvent smågris

Rettsakten gir varig godkjenning for to produkter som inneholder mikroorganismer og ett produkt som tilhører gruppen konserveringsmidler:

  1. Mikroorganismen Saccharomyces cerevisiae MUCL 39 885, (E 1710), handelsnavn Biosprint, til slaktedyr storfe
  2. Mikroorganismen Lactobacillus farciminis CNCM MA 67/4R, (E 1714), handelsnavn Biacton, til avvent smågris
  3. Konserveringsmidlet kalium diformat (EC nr 237a), til alle arter og kategorier av dyr

Det er sendt søknad om godkjenning innen de frister som går fram av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dokumentasjon som er lagt fram, har vist at kravene i direktiv 70/524/EØF for godkjenning er oppfylt for samtlige av produktene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, samt at den må gjennomføres som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0545 Kommisjonsforordning (EF) nr. 545/2006 av 31. mars 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1464/2004 når det gjelder vilkårene for godkjenning av fôrtilsetningsstoffet "Monteban", som tilhører gruppen koksidiostatika og andre medisinske stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten reduserer tilbakeholdelsestiden for koksidiostatikumet narasin fra 5 døgn til 1 døgn. Narasin ble ved forordning (EF) nr. 1464/2004 godkjent for bruk i 10 år (til 21. august 2014). Det ble ansett som et eksisterende produkt etter forordning (EF) nr. 1831/2003 og ført opp på Fellesskapets liste over tilsetningsstoffer.

Forordning (EF) nr. 1831/2003 åpner for endring av godkjenningen når den som har den, ber om det. Produsenten av narasin (Eli Lilly and Company Limited) har bedt om en ny vurdering, og EFSA har vurdert bruksbetingelsene til narasin og foreslått en MRL-verdi på 50 mikrogram narasin/kg våtvekt i alle vev fra slaktekylling for produktene Monteban og Monteban G 100). Tilbakeholdelsestid på ett døgn før slakting skal da være tilstrekkelig. Produsenten har bedt om at betingelsene for bruk av disse narasin-holdige produktene endres, slik at MRL-verdien foreslått av EFSA blir tatt inn i regelverket. Av det følger at tilbakeholdelsestiden kan endres.

Det settes krav om at det av bruksanvisningen fremgår:

  • Produktet er farlig for arter av hestefamilien, kalkuner og kaniner
  • Fôrvare med tilsetningsstoffet inneholder et tilsetningsstoff av ionoforgruppen. Det tilrådes ikke å bruke fôret samtidig med visse legemidler (for eksempel tiamulin)

Forordning (EF) nr. 1464/2005 er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 29/2005 av 11. mars 2005).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, og den må gjennomføres som norsk forskrift. Norge har nasjonalt unntak mht. godkjenning av koksidiostatika.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel III Plantesanitære forhold

32005 D 0841 Kommisjonsvedtak 2005/841/EF av 28. november 2005 om midlertidig omsetning av såkorn av arten Triticum durum som ikke oppfyller kravene i rådsdirektiv 66/402/EØF

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir med utgangspunkt i såvaresituasjonen for durumhvete ( Triticum durum ) i Østerrike tillatelse til at medlemsstatene kan omsette såvare av nærmere angitte sorter av denne arten med lavere spireevne (75 %) enn det direktivet fastsetter (85 %).

Dette midlertidige vedtaket skyldes vanskeligheter med å fremskaffe tilstrekkelige mengder såvare med det minimumskrav til spireevne som er bestemt i rådsdirektiv 66/402/EØF.

Rettsakten fastsetter også krav til særlig merking ved omsetning av slik såvare. Tillatelsen gjaldt til og med 15. november 2005.

Direktiv 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0886 Kommisjonsvedtak 2005/886/EF av 9. desember 2005 om fritak for Kypros og Malta for forpliktelsen til å benytte rådsdirektiv 2002/54/EF om omsetning av betefrø

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter at to av EUs nye medlemsland - Kypros og Malta - gis anledning til å ikke gjennomføre bestemmelsene i rådsdirektiv 2002/54 om omsetning av betefrø. Unntatt er bestemmelsen om å tillate omsetning av slik vare uten andre restriksjoner enn det som framgår av direktivet. Rettsakten er fastsatt i henhold til en generell bestemmelse om muligheten for unntak som er nedfelt i direktiv 2002/54/EF. Forutsetningen er at såvare av beter normalt ikke omsettes i medlemslandet, eller at dyrkingen er av ubetydelig økonomisk omfang. Rettsakten er rettet kun til Kypros og Malta.

Direktiv 2002/54/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 D 0947 Kommisjonsvedtak 2005/947/EF av 23. desember 2005 om fortsettelse i 2006 med de sammenliknende EU-prøver på og analyser av frø og formeringsmateriale av Agrostis spp., D. glomerata L., Festuca spp., Lolium spp., Phleum spp. og Poa spp., herunder blandinger, og Asparagus officinalis i henhold til rådsdirektivene 66/401/EØF og 2002/55/EF, som ble påbegynt i 2005

Sammendrag av innhold

Rettsakten fastsetter at de sammenlignende prøver og analyser av frø og formeringsmateriale av artene Agrostis spp. (kvein), D. glomerata L. (hundegras), Festuca spp. (svingel), Lolium spp. (raigras), Phleum spp. (timotei) og Poa spp. (rapp), herunder blandinger, og Asparagus officinalis (asparges), som ble påbegynt i EU-landene 2005, skal fortsette i 2006. Denne prøve- og analyseserien ble opprinnelig fastsatt ved kommisjonsvedtak 2005/5/EF.

Direktivene 66/401/EØF og 2002/55/EF er begge en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92 og EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 L 0090 Kommisjonsdirektiv 2003/90/EF av 6. oktober 2003 om gjennomføringsbestemmelser til artikkel 7 i rådsdirektiv 2002/53/EF med hensyn til kjennetegn som prøvingen minst skal omfatte, og minstekravene til prøving av sorter av plantearter til jordbruksformål

Sammendrag av innhold

Rettsakten er fastsatt med bakgrunn i artikkel 7.2 bokstav a) og b) i rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste over plantearter til jordbruksformål. Nevnte bestemmelser i 2002/53/EF omhandler kjennetegn, og minstekrav ved bruk av disse, ved DUS-testing (nyhetsprøving) av nye plantesorter. Rettsakten gir nærmere bestemmelser om dette.

Rettsakten er en justering av det tidligere kommisjonsdirektiv 72/180/EØF, med senere endringer, som allerede er en del av EØS-avtalen. 72/180/EØF blir opphevet gjennom dette nye direktivet.

DUS-testing av en sort skal foregå i samsvar med særskilte retningslinjer som gir de endelige detaljer om sortskjennetegn og minstekrav for disse. EUs særskilte organ for planteforedlerrrett (CPVO) har utarbeidet slike retningslinjer for en del arter. For at disse retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med DUS-test og sortslisteopptak i det enkelte medlemsland, må dette fastsettes særskilt gjennom et kommisjonsdirektiv som ved denne rettsakten. For de arter der CPVO ikke har fasatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet under UPOV, den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter. Hvilke arter der DUS-testingen skal foregå enten etter EUs eller etter UPOVs retningslinjer, framgår av to vedlegg til rettsakten. For arter utover de som EU og UPOV har retningslinjer for, gjelder nasjonale bestemmelser.

Rettsakten fastsetter også hvilke hovedprinsipper (avlingsmengde, kvalitet m.v.) som skal vurderes ved verdiprøving (VCU-test) av nye sorter.

De faktiske endringene i dette direktivet i forhold til 72/180/EØF gjelder endringer av arter på vedlegg I og II, dvs. hvilke arter som skal DUS-testes etter retningslinjer utarbeidet av hhv. CPVO eller UPOV.

Direktiv 2002/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men det er likevel hensiktsmessig å justere forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter i en større sammenheng, se merknad fra Mattilsynet nedenfor.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har etter sin vurdering av rettsakten uttalt at den norske forskriften om prøving og godkjenning av plantesorter fastsetter under definisjonen av nyhetsprøving (= DUS-test) at dette "som hovedregel" skal gjennomføres i samsvar med UPOVs retningslinjer. Nyhetsprøving i Norge utføres av Mattilsynet. Det gjennomføres for tiden bare nyhetsprøving av sorter av kornarter, noe som hittil har foregått etter UPOVs retningslinjer. For de fleste av disse artene skal nyhetsprøving iht. rettsakten gjennomføres etter retningslinjer fra EU. Dette vil bli lagt til grunn i Mattilsynet for de kommende nyhetsprøvinger. I praksis har imidlertid forskjellen mellom UPOVs og EU retningslinjer for disse artene vært ubetydelige. Nyhetsprøving av øvrige arter kjøpes fra andre land, og er da utført etter UPOVs eller EUs retningslinjer. For disse artene er endringene uansett uten betydning for Norge.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32003 L 0091 Kommisjonsdirektiv 2003/91/EF av 6. oktober 2003 om gjennomføringsbestemmelser til artikkel 7 i rådsdirektiv 2002/55/EF med hensyn til kjennetegn som prøvingen minst skal omfatte, og minstekravene til prøving av sorter av arter av grønnsaker

Sammendrag av innhold

Rettsakten er fastsatt med bakgrunn i artikkel 7.2 bokstav a) og b) i rådsdirektiv 2002/55/EF om omsetning av grønnsaksfrø. Nevnte bestemmelser i 2002/55/EF omhandler kjennetegn, og minstekrav ved bruk av disse, ved DUS-testing av nye plantesorter. Rettsakten gir nærmere bestemmelser om dette.

Rettsakten er en justering av det tidligere kommisjonsdirektiv 72/168/EØF, med senere endringer, som allerede er en del av EØS-avtalen. 72/168/EØF blir opphevet gjennom dette nye direktivet.

DUS-testing av en sort skal foregå i samsvar med særskilte retningslinjer som gir de endelige detaljer om sortskjennetegn og minstekrav for disse. EUs særskilte organ for planteforedlerrrett (CPVO) har utarbeidet slike retningslinjer for en del arter. For at disse retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med DUS-testing og sortslisteopptak i det enkelte medlemsland, må dette fastsettes særskilt gjennom et kommisjonsdirektiv som ved denne rettsakten. For de arter der CPVO ikke har fasatt slike retningslinjer skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet under UPOV, den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter. Hvilke arter der DUS-testingen skal foregå enten etter EUs eller etter UPOVs retningslinjer, framgår av to vedlegg til rettsakten. For arter utover de som EU og UPOV har retningslinjer for, gjelder nasjonale bestemmelser.

Rettsakten fastsetter også hvilke hovedprinsipper (avlingsmengde, kvalitet m.v.) som skal vurderes ved verdiprøving (VCU-test) av nye sorter.

De faktiske endringene i dette direktivet i forhold til 72/168/EØF gjelder endringer av arter på vedlegg I og II, dvs. hvilke arter som skal DUS-testes etter retningslinjer utarbeidet av hhv. CPVO eller UPOV.

Direktiv 2002/55/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men det er likevel hensiktsmessig å justere forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter i en større sammenheng, se merknad fra Mattilsynet nedenfor.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har etter sin vurdering av rettsakten uttalt at den norske forskriften om prøving og godkjenning av plantesorter fastsetter under definisjonen av nyhetsprøving (= DUS-test) at dette "som hovedregel" skal gjennomføres i samsvar med UPOVs retningslinjer. Nyhetsprøving i Norge utføres av Mattilsynet. Det gjennomføres for tiden ikke nyhetsprøving for noen grønnsaksarter. Nyhetsprøving for sorter av slike arter kjøpes fra andre land, og de er da utført etter UPOVs eller EUs retningslinjer. Endringene som gjøres i direktivet er derfor uten betydning for oss.

EU (CPVO) vil trolig etter hvert utarbeide retningslinjer for DUS-test/nyhetsprøving for flere arter. Nyhetsprøving av enkelte grønnsaksarter kan komme opp også i Norge, og det kan derfor uansett være hensiktsmessig å endre någjeldende bestemmelse i forskrift om prøving og godkjenning om at nyhetsprøvingen "som hovedregel" skal utføres etter UPOV-retningslinjer. Det pågår for tiden en generell revidering av denne forskriften, og nevnte bestemmelse vil derfor samtidig foreslås justert.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 L 0091 Kommisjonsdirektiv 2005/91/EF av 16. desember 2005 om endring av direktiv 2003/90/EF om gjennomføringsbestemmelser til artikkel 7 i rådsdirektiv 2002/53/EF med hensyn til kjennetegn som prøvingen minst skal omfatte, og minstekravene til prøving av visse sorter av plantearter til jordbruksformål

Sammendrag av innhold

Rettsakten er en endring av direktiv 2003/90/EF som, med med grunnlag i rådsdirektiv 2002/53/EF om den felles sortsliste over plantearter til jordbruksformål, bl.a. gir detaljbestemmelser om kjennetegn ved DUS-testing (nyhetsprøving) av nye plantesorter.

DUS-testing av en sort skal foregå i samsvar med særskilte retningslinjer som gir de endelige detaljer om sortskjennetegn og minstekrav for disse. EUs særskilte organ for planteforedlerrrett (CPVO) har utarbeidet slike retningslinjer for en del arter. For at disse retningslinjene skal ha gyldighet i forbindelse med DUS-test og sortslisteopptak i det enkelte medlemsland, må dette fastsettes særskilt gjennom et kommisjonsdirektiv som ved denne rettsakten. For de arter der CPVO ikke har fasatt slike retningslinjer, skal det benyttes tilsvarende retningslinjer utarbeidet under UPOV, den internasjonale union for beskyttelse av nye plantesorter. Hvilke arter som skal DUS-testes etter EUs eller etter UPOVs retningslinjer, framgår av to vedlegg til rettsakten. For arter utover de som EU og UPOV har retningslinjer for, gjelder nasjonale bestemmelser.

De faktiske endringene i dette direktivet i forhold til 2003/90/EF gjelder endringer av arter på vedlegg I og II, dvs. hvilke arter som skal DUS-testes etter retningslinjer utarbeidet av hhv. CPVO eller UPOV.

Direktiv 2002/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 40/2003 av 16. mai 2003).

Merknader

Rettsakten medfører ikke direkte behov for regelverksendring, men det er likevel hensiktsmessig å justere forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter i en større sammenheng, se merknad fra Mattilsynet nedenfor.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har etter sin vurdering av rettsakten uttalt at DUS-testing i Norge utføres av Mattilsynet. Det gjennomføres for tiden bare nyhetsprøving av sorter av kornartene hvete, bygg og havre. Med denne siste endringen, hvor også havre nå skal DUS-testes etter EUs retningslinjer, vil all DUS-testing som foregår i Norge skje på grunnlag EU-retningslinjer.

I praksis har imidlertid forskjellen mellom UPOVs og EU-retningslinjer for disse artene vært ubetydelige. DUS-testing for øvrige arter kjøpes fra andre land som da er utført etter UPOVs eller EUs retningslinjer. For disse artene er endringene uansett uten betydning for oss.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

32006 L 0020 Kommisjonsdirektiv 2006/20/EF av 17. februar 2006 om endring av direktiv 70/221/EØF vedrørende brennstoffbeholdere og avskjerming mot underkjøringshinder bak på motorkjøretøy og deres tilhengere

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2006/20/EF er et endringsdirektiv til rådsdirektiv 70/221/EØF, som er et særdirektiv til direktiv 70/156/EØF. Direktivet endrer kun vedlegg til direktiv 70/122/EØF. Hensikten med det nye direktivet er å øke styrken på underkjøringshinderet bak, ved at det blir høyere krav til underkjøringshinderets styrke. Ettersom bruk av kjøretøy med løftelem bak er økende, er det i direktivet tatt hensyn til denne type innretninger. Videre er det tatt hensyn til kjøretøy med luftfjæring. Det vil si at under styrkemessige prøver skal kjøretøy med luftfjæring være i normal kjørestilling. For kjøretøy med løftelemmer er det innført spesielle bestemmelser for hvordan prøvekraften skal måles. Direktivet trer i kraft 11. mars 2007.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 33-1, må endres. De forbedrede kravene vil ikke medføre nevneverdige økte kostnader. Direktivet vil medvirke til økt trafikksikkerhet ettersom kravene til underkjøringshinder er forbedret.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 L 0027 Kommisjonsdirektiv 2006/27/EF av 3. mars 2006 om endring av rådsdirektiv 93/14/EØF om bremser for motorvogner med to eller tre hjul, rådsdirektiv 93/34/EØF om lovfestede preginger for motorvogner med to eller tre hjul, europaparlaments- og rådsdirektiv 95/1/EF om største konstruksjonshastighet samt motorens største dreiemoment og største netto effekt for motorvogner med to eller tre hjul og europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF om visse deler av og egenskaper ved motorvogner

Sammendrag av innhold

Direktiv 93/14/EØF, 93/34/EØF, 95/1/EØF er særdirektiver under typegodkjenningsdirektivet under typegodkjenningsdirektivet 2005/24/EF som gjelder for motorsykler. Direktivet innebærer endringer i nevnte direktivers bilag for motorsykler. I direktiv 93/14/EØF er det foretatt endringer for å harmonisere direktivet i henhold til de siste endringene i ECE-reg.nr. 78 vedr.ørende bremser. Direktiv 93/34/EØF er endret hva gjelder opplysninger på fabrikasjonsplaten for å kunne angi type kjøretøy. Direktiv 95/1/EØF er endret hva gjelder kjøretøyets konstruktive hastighet samt motorens dreiemoment og netto effekt. Direktivet bestemmer at hastighet skal være i km/t og at avviket skal være maks 3 %. I direktiv 97/24/EØF er det foretatt endringer om "e"-merking av komponenter på motorsykkel, samt innført nye krav til bilbelter og bilbeltefester på to- og trehjulede motorvogner. Direktivet trer i kraft 31. desember 2006.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), må endres for å inkludere direktivet i forskriften. Endringene som er foretatt vil gi et høyere sikkerhetsnivå bl.a. ved krav om at deler skal være "e"- merket, og at det blir forbedrede krav til bilbelter på to- og tre hjulede motorvogner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 L 0028 Kommisjonsdirektiv 2006/28/EF av 6. mars 2006 om endring av direktiv 72/245/EØF om kjøretøyers interferens (elektromagnetisk kompatibilitet) og om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om godkjenning av motorvogner og tilhengere

Sammendrag av innhold

Kommisjonsdirektiv 2006/28/EF endrer direktiv 72/245/EØF (elektromagnetisk kompatibilitet) og direktiv 70/156/EØF (typegodkjenningsdirektivet).

I henhold til kommisjonsvedtak 2005/50/EFom harmonisering av radiospektret i 24 Ghz-frekvensbåndet for tidsbegrenset bruk av kortdistanseradarutstyr for kjøretøyer i Fellesskapet, vil bruk av kortdistanseradarutstyr for biler til bruk i 24 GHz-området være tidsbegrenset. Videre skal medlemslandene i henhold til vedtak 2005/50/EF etablere et overvåkningssystem for å kartlegge kjøretøyer som har kortdistanseradarutstyr i 24 GHz-området. Det vurderes å opprette et system for overvåkning av antallet kjøretøy som benytter kortdistanseradarutstyr i 24 GHz-området som er registrert i Norge i tråd med vedtak 2005/50/EF. Dette vil medføre en viss kostnad for det offentlige.

Erfaringen viser at det er mulig å hente inn informasjon om kortdistanseradarutstyr i frekvensområdet 24 GHz på en enklere måte. Det er derfor ut fra et overvåkningshensyn ikke nødvendig med informasjon vedrørende kortdistanseradarutstyr i frekvensområdet 79 GHz. Bakgrunnen er at utstyr i 79 GHz-området ikke virker forstyrrende på annet utstyr.

I henhold til direktiv 2006/28/EF vil det derfor ikke bli spesielle krav i forbindelse med bruk av kortdistanseradarutstyr i 79 GHz-området. Videre er det i direktivet gjort endringer i forbindelse med bruk av kortdistanseradarutstyr i 24 GHz-området. Direktivet har ikke betydning for allerede godkjente kjøretøyer uten kortdistanseradarutstyr i 24 GHz-området. Direktivet trer i kraft 11. mars 2007.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965, kap. 27 må endres for å inkludere direktivet i tråd med EØS-avtalen. Videre er det nødvendig å justere enkelte andre bestemmelser i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel II Jord- og skogbrukstraktorer

32006 L 0026 Kommisjonsdirektiv 2006/26/EF av 2. mars 2006 om endring av rådsdirektiv 74/151/EØF, 77/311/EØF, 78/933/EØF og 89/173/EØF med hensyn til jordbruks- eller skogbrukstraktorer med hjul, med sikte på tilpasning av direktivene til den tekniske utvikling

Sammendrag av innhold

Direktiv 2006/26/EF endrer direktiv 74/151/EØF, 77/311/EØF, 78/933/EØF og 89/173/EØF for å tilpasse direktivene til den tekniske utviklingen. I direktiv 77/151/EØF vedrørende vekter på traktorer er det spesifisert maksimum totalvekt og akseltrykk på de ulike klassene av traktor. I direktiv 77/311/EØF er det endring av prøvemetoden for traktorer når det gjelder støy, i direktivet er bestemmelsene for prøvemetoden harmonisert med prøvemetoden innen OECD og ISO5131:1996. I direktiv er 78/993/EØF det gjort endringer i forbindelse med montering av lykter for å få enklere montering av lykter (lys) og samtidig en forbedring av belysningen. For å beskytte føreren vil det i henhold til direktiv 89/173/EØF bli tillatt med vinduer, unntatt frontvindu, av plast eller polykarbonat. Videre skal mekaniske forbindelser tilpasses ISO 6489-1. Det vil også bli krav om at varme overflater i nærheten av innstigningstrinnene og håndtak som brukes til innstigingen, skal være beskyttet med et deksel. Videre er det krav om at batterier som ikke er jordet, skal være beskyttet mot kortslutning.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), må endres for å inkludere direktivet i forskriften. Endringene som er foretatt vil gi et høyere sikkerhetsnivå for traktorer og direktivene blir harmonisert med gjeldende alternative standarder for traktorer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i EØS-spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XII Næringsmidler

32006 D 0252 Kommisjonsvedtak 2006/252/EF av 27. mars 2006 om endring av vedtak 1999/217/EF som er et register over aromastoffer brukt i eller på mat

Sammendrag av innhold

Vedtak 1999/217/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 56/2000 av 28. juni 2000 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, er et register over aromastoffer brukt i eller på næringsmidler. Aromastoffene i registeret skal evalueres i et eget evalueringsprogram, deretter vil de som er funnet akseptable, vedtas i en positivliste for aromaer.

I det pågående evalueringsprogrammet er det konkludert med at acetamid (Fl 16.047) er kreftfremkallende i både mus og rotter, og selv om årsaken til at mus og rotter får svulster er ukjent, kan muligheten for at stoffet er gentoksisk ikke utelukkes. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har konkludert med at det er uakseptabelt at et slikt stoff skal brukes som aromastoff og som en konsekvens av dette tas stoffet ut av aromaregisteret. Dette medfører at stoffet ikke lenger kan brukes i mat i EU/EØS.

Merknader

Gjeldende regelverk er Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler, og ved gjennomføring av denne rettsakten må forskriften endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 L 0004 Kommisjonsdirektiv 2006/4/EF av 26. januar 2006 om endring av vedleggende til rådsdirektivene 86/362/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdier for restmengder av carbofuran

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer grenseverdiene for restmengder av plantevernmiddelet carbofuran i næringsmidler. Bakgrunnen er at en del medlemsstater ønsket å sette ned sine verdier på grunn av bekymringer for forbrukernes inntak av dette stoffet. Forslag om revurdering av grenseverdiene på EU-nivå ble derfor forelagt Kommisjonen.

Forbrukernes korttids- og langtidseksponering for carbofuran via mat er vurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer. Dette gir grunnlag for å fastsette nye grenseverdier, som sikrer at det ikke skjer uakseptabel eksponering. Der det er relevant, er også den akutte eksponeringen av forbrukerne via hver enkelt av de matvarene som kan inneholde rester, vurdert. Det er konkludert med at rester under eller lik de nye grenseverdiene ikke vil gi toksiske virkninger.

Grenseverdiene er permanente og de fleste er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv. i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 L 0009 Kommisjonsdirektiv 2006/9/EF av 23. januar 2006 om endring av rådsdirektiv 90/642/EØF når det gjelder grenseverdier for restmengder av dikvat

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer grenseverdiene for restmengder av plantevernmiddelet dikvat i næringsmidler. Bakgrunnen er at Kommisjonen har mottatt informasjon om ny eller endret bruk av stoffet.

Forbrukernes livstidseksponering for dikvat via næringsmidler som kan inneholde rester, har blitt vurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer. Beregningene viser at de aktuelle maksimalgrenseverdiene for rester i næringsmidler ikke vil overskride akseptabelt daglig inntak (ADI). Vurderingen av den tilgjengelige informasjonen viser at det ikke er behov for ARfD (akutt referansedose). Det er derfor ikke nødvendig med vurdering av korttidseksponering.

Grenseverdiene er midlertidige, men gjøres permanente etter 4 år dersom ikke det innen da blir framlagt ny dokumentasjon som berettiger fastsettelse av andre verdier. De fleste er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 L 0030 Kommisjonsdirektiv 2006/30/EF av 13. mars 2006 om endring av vedleggene til rådsdirektivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF når det gjelder grenseverdier for restmengder for benomylgruppen

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer grenseverdiene for restmengder av plantevernmidlene benomylgruppen i næringsmidler. Bakgrunnnen er at flere medlemsstater informerte Kommisjonen om at de ønsket å revidere sine nasjonale grenseverdier i lys av bekymring for forbrukernes inntak. Konsumentenes korttids- og langtidseksponering via næringsmidler for de plantevernmidlene direktivet omhandler, er revurdert i henhold til gjeldende EU-prosedyrer. Dette gir grunnlag for å fastsette nye grenseverdier som sikrer at det ikke er noen uakseptabel eksponering for konsumentene.

Den akutte eksponeringen for disse plantevernmidlene via hvert enkelt næringsmiddel som kan inneholde rester, er også vurdert i henhold til de samme retningslinjene. Det er konkludert med at tilstedeværelse av de aktuelle midlene i mengder på eller under de nye grenseverdiene ikke vil forårsake akutt toksisk effekt.

Grenseverdiene er permanente, og mange av dem er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 L 0033 Kommisjonsdirektiv 2006/33/EF av 20. mars 2006 om endring av direktiv 95/45/EF med hensyn til paraoransje (E110) og titaniumdioksid (E171)

Sammendrag av innhold

Rettsakten er endring av kommisjonsdirektiv 95/45/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 23/96 av 26. april 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg II, som gir kriterier for renhet og identitet av fargestoffer godkjent i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF om fargestoffer for bruk i næringsmidler. Formålet med kriterier for renhet og identitet er å sikre at tilsetningsstoffene som omsettes, er i samsvar med de stoffer som er vurdert, og at de ikke inneholder uønskede stoffer i mengder som kan medføre helsefare.

Det er dokumentert at ved bestemte betingelser vil det uønskede stoffet Sudan Rød I dannes under produksjonen av paraoransje (E110). Sudan Rød I er uønsket i mat da det kan medføre helsefare for forbruker. Det er derfor satt en grenseverdi for Sudan rød I i paraoransje (E110) som er lik deteksjonsgrensen for stoffet (0,5 mg/kg).

Titaniumdioksid (E171) kan eksistere i forskjellige struktuer. Strukturen bestemmer hvilken fargeeffekt stoffet gir. I dag er kun strukturen som kalles anatas godkjent for bruk som tilsetningsstoff. Dette direktivet godkjenner også strukturen som går under navnet rutil, som gir en perlemorskimrende effekt. I forkant av godkjenningen har Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) uttalt at den rutile variant av titaniumdioksid ikke medfører helsefare for forbruker.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 L 0034 Kommisjonsdirektiv 2006/34/EF av 21. mars 2006 om endring av vedlegg til direktiv 2001/15/EF med hensyn til oppføring av visse stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegget til direktiv 2001/15/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 51/2002 av 31. mai 2002 om endring av EØS-avtalens vedlegg II. Endringen inkluderer noen nye stoffer til listen over tillatte forbindlelser til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Disse stoffene er kalsium-L-metylfolat, magnesium-L-aspartat og jernbisglycinat. I tillegg endres betegnelsen på folsyre til folat.

Merknader

Rettsakten krever endring i Forskrift 21. desember 1993 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 L 0037 Kommisjonsdirektiv 2006/37/EF av 30. mars 2006 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF med hensyn til oppføring av visse stoffer

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder innarbeidelse av enkelte vitamin- og mineralforbindelser i vedlegg II til direktiv 2002/46/EF (kosttilskuddirektivet), jf. EØS-komiteens beslutning nr. 20/2004 av 19. mars 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II.

Stoffene det gjelder er kalsium-L-metylfolat og jernbisglycinat. I tillegg endres betegnelsen på folsyre til folat i vedlegg II.

Merknader

Gjeldende regelverk er Forskrift 20. mai 2004 nr. 755 om kosttilskudd, og ved gjennomføring av foreliggende rettsakt må forskriften endres.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 1294 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1294/2005 av 5. august 2005 om endring av vedlegg I til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten forlenger unntaksmuligheten som tillater bruk av en andel ikke-økologisk fôr. I dagens regelverk er det en overgangsordning som tillater bruk av en andel ikke-økologisk fôr til økologiske husdyr når økologiske fôrvarer ikke er å oppdrive. Denne unntaksmuligheten utgikk 24. august 2005, da det var forventet at det ville være nok økologisk fôr tilgjengelig i Europa innen 2005. Det har imidlertid vist seg at det fremdeles er problematisk å skaffe nok økologisk fôr både i Norge og i EU. Særlig er det mangel på proteinrikt fôr til enmagede dyr, men også andre typer fôr er mangelvare i enkelte medlemsstater. Unntaksmuligheten blir gradvis utfaset over de neste årene og følgende regler vil gjelde:

  • Maksimalt 5 % ikke-økologiske fôrvarer er tillatt brukt til drøvtyggere og hest fram til 31. desember 2007
  • Maksimalt 15 % ikke-økologiske fôrvarer er tillatt brukt til andre dyreslag fram til 31. desember 2007. Deretter tillates 10 % fra 31. desember 2007 til 31. desember 2009, og til slutt 5 % fra 31. desember 2009 til 31. desember 2011

Prosentandelene regnes i tørrstoff, og gjelder på årsbasis. Maksimal andel ikke-økologiske fôrvarer tillatt brukt på daglig basis er 25 %.

Rettsakten er mindre omfattende enn de tidligere utkastene til den. Det ble ikke oppnådd enighet om endringer i hvilke ikke-økologiske fôrmidler og tekniske hjelpemidler som skal tillates (forordning (EØF) nr. 2092/91, vedlegg II, del C og D), og denne delen av diskusjonen ble derfor utsatt.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1318 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1318/2005 av 11. august 2005 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer forordning (EØF) nr. 2092/91, vedlegg II A og B. Rettsakten inkluderer to nye stoffer i vedlegget og utvider bruksområdet til et tredje stoff.

”Industrikalk fra produksjon av vakuumsalt” blir inkludert på listen over tillatte gjødselstoffer og jordforbedringsmidler (del A).

Det opprettes en ny del B V som får overskriften ”Andre stoffer”. Kalsiumhydroksid til bruk mot bl.a. skurv i fruktdyrking, føres opp på denne listen.

I tillegg tillates etylen til bruk i modning av kiwi og kaki, samt blomsterinduksjon hos ananas. Etylen står allerede på listen over ”Andre stoffer som tradisjonelt brukes i økologisk landbruk” (del B, IV), men med begrenset bruksområde.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1336 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1336/2005 av 12. august 2005 om endring av vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer vedlegg III til forordning (EØF) nr. 2092/91, som omfatter minstekrav ved kontroll samt forebyggende tiltak i henhold til kontrollordningen nevnt i artikkel 8 og 9. Vedlegget inneholder bestemmelser om de viktigste næringsdrivende som er omfattet av den økologiske kontrollordningen og skal sikre at økologiske produkter kan spores gjennom de forskjellige omsetningsleddene, samt at disse produktene oppfyller kravene i forordning (EØF) nr. 2092/91.

Artikkel 8 ble endret ved forordning (EF) nr. 392/2004. Dette innebar at i tillegg til næringsdrivende som produserer, tilbereder eller importerer økologiske landbruksprodukter fra en tredjestat, skal næringsdrivende som lagrer økologiske landbruksprodukter også omfattes av kontrollordningen. Medlemsstatene gis muligheter til å unnta næringsdrivende som selger produkter direkte til den endelige forbruker eller den endelige bruker, forutsatt at de ikke produserer, tilbereder eller lager slike produkter unntatt i forbindelse med salgsstedet, eller ikke innfører like produkter fra tredjestater. Det gis ikke mulighet til å unnta næringsdrivende som setter bort noe av den økologiske virksomheten sin til en tredjeperson. Disse skal også omfattes av den økologiske kontrollordningen.

Som et resultat av endringer i artikkel 8 må vedlegg III tilpasses den nye gruppen, dvs. næringsdrivende som driver lagervirksomhet og som setter bort aktiviteter til tredjepart, samt angjeldende tredjepart. I tillegg er det endringer i vedlegget som omfatter hyppigheten av kontrollbesøk hos tilfeldig utvalgte aktører. Det sies her at disse besøkene bør avpasses etter risikoen for manglende overensstemmelse med forordningen (EØF) nr. 2092/91.

Forordning (EØF) nr. 2092/91 er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 1916 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1916/2005 av 24. november 2005 om endring av vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjon av landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innhold

Det er tillatt å bruke syntetiske A-, D- og E-vitaminer i fôr til drøvtyggere i økologisk husdyrhold, men adgangen utløper ifølge dagens regelverk den 31.12.2005. I enkelte regioner er det vanskelig å skaffe tilstrekkelig tilgang på vitamin A, D og E gjennom fôrrasjonen og det er derfor behov for å videreføre muligheten til å benytte syntetiske vitaminer til drøvtyggere. Rettsakten gjør muligheten til å bruke syntetiske A-, D- og E-vitaminer til drøvtyggere til en fast regel.

Det er bare syntetiske vitaminer identiske med naturlige vitaminer som tillates brukt, og bruken krever forhåndsgodkjenning av myndighetene.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften), samt gjennomføring som norsk forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Kapittel XIII Legemidler

32005 R 0712 Kommisjonsforordning (EF) nr. 712/2005 av 11. mai 2005 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innhold

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I og II til rettsakten (EØF) nr. 2377/1990 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Lasalocid er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (maksimumsgrense for rester av veterinærpreparater). Det er ikke tillatt å bruke stoffet til eggleggende fjørfe.

Bituminosulfonater, ammonium og natriumsalter er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer som ikke trenger MRL. Stoffet er tillatt brukt utvortes til alle pattedyrarter som brukes til produksjon av næringsmidler.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Ingen av de aktuelle stoffene har markedsføringstillatelse i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 0869 Kommisjonsforordning (EF) nr. 869/2005 av 8. juni 2005 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innhold

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I og II til rettsakten (EØF) nr. 2377/1990 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Ivermektin og Carpofen er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer med fastsatt MRL (maksimumsgrense for rester av veterinærpreparater). Ivermektin har fått MRL til alle matproduserende dyr, unntatt til dyr som produserer melk til humant konsum. Carprofen har fått MRL (maximum residue limit) til storfe og hest.

Carprofen er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer som ikke trenger MRL. Dette gjelder kun for storfemelk.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse vil måtte endres.

Ivermektin har markedsføringstillatelse til gris, storfe, sau, hest og rein. Ekstrapoleringen til alle matproduserende pattedyr får ingen konsekvenser for tilbakeholdelsestiden for disse artene, men det gir produsenten mulighet til å søke markedsføringstillatelse til for eksempel geit dersom de ønsker det.

Carprofen har markedsføringstillatelse til storfe. Innplasseringen av carprofen i vedlegg II for melkekyr gir produsenten mulighet til å søke om markedsføringstillatelse til disse dyrene.

Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32006 R 0006 Kommisjonsforordning (EF) nr. 6/2006 av 5. januar 2006 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalske opprinnelse, for dihydrostreptyomycin, natriumtosylkloramid og piceae turiones recentes ekstrakt

Sammendrag av innhold

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I og II til rettsakten (EØF) nr. 2377/1990 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Rettsakten omhandler:

1) dihydrostreptyomycin har blitt inkludert i vedlegg I til å gjelde alle drøvtyggere,

2) natriumtosylkloramid har blitt inkludert i vedlegg II for hest for topikal (hud) bruk,

3) en metode for etablering av MRL (maksimumsgrense for rester av veterinærpreparater) for Piceae turiones recentes ekstrakt er utviklet. Dette stoffet er inkludert i vedlegg II til alle matproduserende arter kun til oralt (administrert via munnen) bruk.

Vedlegg I inneholder liste over farmakologisk virksomme stoffer som har fastsatte grenseverdier med hensyn til rester. Vedlegg II inneholder liste over stoffer som er vurdert til ikke å behøve fastsatte grenseverdier.

Merknader

Gjeldende regelverk er forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forskriften vil måtte endres ved gjennomføring av denne forordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Kjøttbransjens landsforbund, Landbrukssamvirkets felleskontor, Fagsenteret for fjørfe, Fiskeri- og havbruksforeningens landsforening, Tine og Norges veterinærhøgskole. Det har ikke kommet noen innvendinger.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning

32006 R 0205 Kommisjonsforordning (EF) nr. 205/2006 av 6. februar 2006 om endring av vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse, for toltrazuril, dietylenglykolmonoetyleter og polyoksyetylensorbitanmonooleat

Sammendrag av innhold

Rettsakten supplerer/endrer vedlegg I og II til rettsakten (EØF) nr. 2377/1990 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 3 s 509 (St.prp.nr 100 1991-92)) som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Rettsakten omhandler følgende endringer:

1) Toltrazuril er et middel mot protozoer (en type encellede dyr), som er oppført på vedlegg I for svin, kylling og kalkun for muskel, hud, fett, lever og nyrer, unntatt dyr som legger egg til humant konsum. Toltrazuril er også oppført på vedlegg III for storfe muskel, fett, lever og nyrer, unntatt dyr som produserer melk til humant konsum. Studier er nå gjennomført, og toltrazuril overføres fra vedlegg III til vedlegg I for alle pattedyrarter som brukes i produksjon av næringsmidler, inkludert storfe. Unntatt er dyr som produserer melk til humant konsum og for fjærkre, med unntak av dyr som produserer egg til humant konsum.

2) Dietylenglykolmonoetyl er inkludert i vedlegg II for storfe og svin, dette utvides til å gjelde alle drøvtyggere.

3) Polyetylensorbitanmonooleat erstatter polysorbat 80 som er oppført på vedlegg II. Denne generelle betegnelsen dekker både polysorbat 80 og polysorbat 81 for alle arter som brukes i produksjon av næringsmidler.

Vedlegg I inneholder liste over farmakologiske virksomme stoffer som har fastsatt grenseverdier med hensyn til rester. Vedlegg II omfatter liste over stoffer som er vurdert til ikke å behøve fastsatte grenseverdier. Vedlegg III inneholder liste over farmakologisk aktive stoffer som har midlertidig fastsatte maksimumsgrenser for restmengder.

Merknader

Gjeldende regelverk er forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forskriften vil måtte endres ved gjennomføring av denne forordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Kjøttbransjens landsforbund, Landbrukssamvirkets felleskontor, Fagsenteret for fjørfe, Fiskeri - og havbruksforeningens landsforening, Tine, Statens legemiddelverk og Norges veterinærhøgskole. Tine ved helsetjenesten for storfe hadde en merknad til Toltrazuril. Dette er et stoff som brukes i behandling mot koksidiose (sykdom forårsaket av en type protozoer). Koksidier har vist seg å være et økende problem i norske storfebesetninger, og man må regne økt utstrekning av bruk av preparater som inneholder toltrazuril i fremtiden. Denne bruken burde allikevel være uproblematisk, ettersom det er unge dyr fra 1 mnd til 1 år som i størst grad rammes, ikke de melkeproduserende dyrene.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Kapittel XV Farlige stoffer

32006 H 0283 Kommisjonsrekommandasjon 2006/283/EF av 11. april 2006 om risikotiltak for visse stoffer

Sammendrag av innhold

Forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for vurdering av helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer, for senere å kunne foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. De endelige risikovurderingsrapportene og risikoreduksjonstiltaksrapportene for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs gruppe for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes, og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning, f.eks. gjennom begrensningsdirektivet (76/769/EØF).

Stoffene som omfattes, oppføres på en prioritetsliste, og ett land får ansvar for å være rapportør. Det fastsettes krav til produsenter og importører om å sende tilgjengelig dokumentasjon om helse- og miljøeffekter og eksponering for stoffene og eventuelt foreta tester dersom det mangler dokumentasjon (innen 12 mnd etter publisering i EU-tidende). Kravet faller formelt på hver enkelt produsent/importør, men industrien samarbeider om å skaffe til veie dokumentasjon/utføre testing og deler kostnadene ved dette. I praksis er det derfor gjerne en enkelt produsent som foretar eventuell testing.

Rekommandasjon 2006/283/EF omhandler resultatene av risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategier for følgende stoffer: dibutylftalat, 3,4-dikloranilin, etylendiamintetraacetat, metylacetat, tetranatriumetylendiamintetraacetat, diisodecylftalat, 1,2-benzendicarboxylsyre di-C9-11-forgrenet alkylstere C10-rige, diisononylftalat, 1,2-benzendicarboxylsyre de-C8-10-forgrenet alkylestere C9-rige, n-pentan og monokloreddiksyre.

Merknader

Forordning (EF) nr. 793/93 av 4. mai 1995 er implementert gjennom forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer.

Arbeidet som gjøres med risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategier er positivt.

Sakkyndige instansers merknader

Norge deltar i ekspertsamarbeidet under forordningen og er også i kontakt med berørte parter.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for handelsforenkling, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg IV Energi

32004 L 0008 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/8/EF av 11. februar 2004 om fremme av kraftvarme basert på etterspørsel etter nyttevarme i det indre energimarked og om endring av direktiv 92/42/EØF

Sammendrag av innhold

Direktivet er hjemlet i EU-traktatens artikkel 175 som omhandler miljø. Direktivet har som formål å forbedre energieffektivitet og forsyningssikkerhet ved å fremme høyeffektiv kombinert kraft- og varmeproduksjon (kogenerering) der det er en nyttbar varmeetterspørsel. Direktivet inneholder også endringer i direktiv 92/42/EØF om effektivitetskrav for nye varmtvannskjeler, fyrt med flytende eller gassformig brensel.

I bakgrunnen for direktivet pekes det på at det finnes et betydelig potensial for økt bruk av effektive kogenereringsenheter der det eksisterer et varme- eller kjølebehov. Realisering av dette potensialet kan føre til økt energieffektivitet, redusert utslipp av klimagasser, reduserte nettap og økt forsyningssikkerhet. Økt kraft/varme-produksjon representerer et politisk svar på denne utfordring. Direktivet stiller seg nøytralt i forhold til valg av primærenergikilde for kombinerte kraft/varmeverk. Det vil si at kombinert kraft/varme fra både gass, kull og fornybar energi kan være fornuftige alternativer i en miljø- og forsyningssikkerhetssammenheng.

Direktivet har til hensikt å øke andelen av elektrisitet som produseres i kombinerte kraftvarmeanlegg, blant annet gjennom å gjøre det lettere å installere slike anlegg i områder der man kan få avsetning på den varmen ("useful heat demand"=etterspørsel etter nyttevarme) som blir produsert. Det legges til grunn at kombinert kraftvarmeproduksjon kan føre til vesentlig energieffektivisering i forhold til atskilt produksjon av kraft og varme og dermed også medvirke til reduksjon i klimagassutslipp. Direktivet utfyller de direktivforslag som allerede er fremmet om biobrensel og energieffektivitet i bygninger.

Direktivet pålegger medlemslandene å utstede opprinnelsesgarantier for elektrisitetsproduksjon fra høy-effektive kogenereringsanlegg. Opprinnelsesgarantiene skal bl.a. inneholde informasjon om brenselet, utnyttelse av varmen og energieffektiviseringsgevinsten. Hvert land skal også kartlegge det nasjonale potensialet for høy-effektive kraftvarmeanlegg, samt hvilke barrierer som eksisterer for økt bruk av slike anlegg. I tillegg skal medlemslandene hvert fjerde år rapportere om utviklingen i bruken av kogenereringsanlegg i henhold til det nasjonale potensial.

Utformingen av direktivet har flere likheter med bestemmelser i direktivet om fremme av fornybar energi i det indre elektrisitetsmarked, som for eksempel utstedelse av opprinnelsesgarantier. Det er imidlertid ikke utarbeidet noen indikative andelsmål for medlemslandene slik det er gjort i fornybardirektivet. Det er derimot et krav i direktivet om å utarbeide en rapport om nasjonalt potensial for CHP (”combined heat and power”= kraftvarme). Direktivet fastsetter et rammeverk for fremme av høyeffektiv CHP, men tar nasjonale økonomiske og klimatiske forhold i betraktning.

Merknader

Kogenerering av kraft og varme benyttes i liten grad i Norge i dag. Dette har naturlige historiske årsaker. Bruk av kogenereringsanlegg forutsetter blant annet en avtager for varmen, med tilhørende infrastruktur. Slik infrastruktur for fjernvarme eller industriell varme er i liten grad bygd ut i Norge. Økt utbygging av fjernvarmeinfrastruktur, økt bruk av naturgass, biobrensel og biogass/avfalsgass, kan legge til rette for økt bruk av kogenereringsanlegg.

Direktivet ble sendt på høring i Norge flere ganger i løpet av den interne EU-prosessen. Siste høring var i mars 2004 etter at direktivet ble endelig vedtatt i EU. Olje- og energidepartementet har fått flere merknader fra bransjen (Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova, Statnett, LO, Energibedriftenes landsforening, Norsk varmeforening, Statnett, Statoil, Hydro, Oljedirektoratet, KS Bedrift og Kjemisk Forbund.) og alle høringsinstansene som har uttalt seg, ser positivt på at direktivet kan bli gjort gjeldende i Norge. Bransjen ser på direktivet som et viktig bidrag til videreutvikling av norsk stasjonær energiforsyning som vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Det ble også lagt vekt harmoniseringen av grunnlaget for beregning av effektiviteten i kraftvarmeproduksjon i de berørte landene, som til nå har vært vanskelig å beregne. Spesielt Statoil ser positivt på direktivet fordi de jobber med å utvikle industristeder i Norge med kraftvarmeanlegg, som en del av arbeidet med å effektivisere industribruken. Ved å gjøre direktivet gjeldende i Norge, vil konkurransen mot tilsvarende industri innen EU skje på vilkår som er transparente.

Gjennomføring av direktivet i norsk rett krever utarbeidelse av forskrifter for å regulere utstedelsen av opprinnelsesgarantier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for energi, der Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg VI Trygd

32006 D 0203 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 202 av 17. mars 2005 om blanketter som er nødvendige for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 (E 001, E 101, E 102, E 103, E 104, E 106, E 107, E 108, E 109, E 112, E 115, E 116, E 117, E 118, E 120, E 121, E 123, E 124, E 125, E 126 og E 127)

Sammendrag av innhold

Beslutningen endrer de blanketter som skal benyttes i forbindelse med lovvalg, innhenting av og avgivelse av opplysninger og dokumentasjon i forbindelse med helsetjenester m.v. etter forordningens avdeling II og III. Den administrative kommisjon skal i henhold til sitt mandat, jf forordning nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a), behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med denne forordning. Dette omfatter i henhold til gjennomføringsforordningen nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1 å utarbeide de blanketter som er nødvendige for anvendelsen av forordningen.

Merknader

Beslutningen er vedtatt i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav a) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 2 nr. 1. Rådsforordning nr. 1408/71 og rådsforordning nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. De aktuelle tilpasninger for EØS-land er allerede innarbeidet i de felles blanketter. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Den er uproblematisk. Gode, klare og greie blanketter er nødvendige for å sikre at den enkelte mottar rett ytelse til rett tid.

Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel II

32006 L 0029 Kommisjonsdirektiv 2006/29/EF av 8. mars 2006 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF vedrørende fjerning og inkludering av enkelte institusjoner fra anvendelsesområdet

Sammendrag av innhold

Direktivet endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF artikkel 2 (3), der navngitte utenlandske institusjoner unntas fra sistnevnte direktivs anvendelsesområde. Dette er institusjoner som etter bestemmelsene i direktivet 2000/12/EF ville være å anse som kredittinstitusjoner, og som dermed ville falle inn under direktivets anvendelsesområde med mindre de eksplisitt er unntatt.

Merknader

Endringene i direktiv 2000/12/EF medfører at de institusjoner som tas inn under unntaksbestemmelsen i artikkel 2(3), ikke er underlagt de rettigheter og plikter som følger av direktivet. Det er ikke inntatt noen bestemmelser i norsk lov eller forskrift som navngir utenlandske institusjoner som er unntatt fra direktivets anvendelsesområde. Det er således ikke nødvendig med endringer i norsk lov eller forskrift som følge av at Kommisjonsdirektiv 2006/29/EF tas inn i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten hører inn under Finansdepartementets og Kredittilsynets ansvarsområde. Disse finner rettsakten relevant og akseptabel.

32006 L 0031 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/31/EF av 5. april 2006 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter, vedrørende enkelte tidsfrister

Sammendrag av innhold

Direktiv 2006/31/EF utsetter gjennomføringsfristen for direktiv 2004/39/EF. Gjennomføringsfristen i EU for dette direktivet blir med direktiv 2006/31/EF utsatt til 30. januar 2007, med frist for ikrafttredelse 1. november 2007. Samtidig utsettes opphevelsen av direktiv 93/22/EØF til 1. november 2007.

Merknader

Den opprinnelige gjennomføringsfristen i EU for europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF var 30. april 2006. For å sikre en enhetlig gjennomføring av direktivet i medlemslandene var det nødvendig å utarbeide utfyllende regler til direktivet, som vedtas av Kommisjonen. Det er nødvendig med en samtidig gjennomføring og ikrafttredelse av både rammedirektivet og de utfyllende rettsakter. I løpet av arbeidet med kommisjonsrettsaktene ble det klart at men ikke ville ha disse ferdig utarbeidet til å rekke den opprinnelige gjennomføringsfristen 30. april 2006. Det ble derfor vedtatt å utsette fristen, for å muliggjøre samtidig gjennomføring av direktiv 2004/39/EF og kommisjonsrettsaktene.

Direktiv 2004/39/EF vil avløse direktiv 93/22/EØF. Samtidig med utsettelsen av gjennomføringsfristen for direktiv 2004/39/EF er det derfor nødvendig å utsette opphevelsen av direktiv 93/22/EØF.

Direktiv 2004/39/EF er innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 65/2005, 29. april 2005. Rettsakten vil innebære at fristen for gjennomføring av direktiv 2004/39/EF i Norge vil utsettes til 30. januar 2007, med frist for ikrafttredelse 1. november 2007.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten hører inn under Finansdepartementets og Kredittilsynets ansvarsområde. Disse finner rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester

32005 D 0752 Kommisjonsbeslutning 2005/752/EF av 24. oktober 2005 om opprettelse av en ekspertgruppe for elektronisk handel

Sammendrag av innhold

Beslutningen etablerer en ekspertgruppe for elektronisk handel. Bakgrunnen for etableringen er europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni 2000 om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked (direktivet om elektronisk handel). Formålet med etableringen er at ekspertgruppen skal bidra til et fungerende administrativt samarbeid, bl.a. ved at det utveksles informasjon mellom Kommisjonen og medlemsstatene, samt medlemsstatene i mellom.

I ekspertgruppen skal medlemsstatene drøfte problemer i forbindelse med anvendelsen av direktivet om elektronisk handel og nye spørsmål på området. Gruppen skal være et forum for utveksling av synspunkter og informasjon bl.a. om gjennomføringen av direktivet og dets anvendelse i praksis, nasjonale domsavgjørelser, prosedyrer for fjerning av ulovlig innhold og etterfølgende evalueringer av direktivet.

I henhold til direktivet om elektronisk handel artikkel 19 (2) skal medlemsstatene utpeke ett eller flere kontaktpunkter med formål å øke samarbeidet med de andre medlemsstatene. Ekspertgruppen skal være sammensatt av disse kontaktpunktene, samt representanter for Kommisjonen. Kommisjonen kan også invitere andre eksperter til å delta i arbeidet.

Utvalget som er opprettet for å gjennomføre forordning (EF) nr. 2006/2004 om forbrukerbeskyttelsessamarbeide skal holde ekspertgruppen for elektronisk handel løpende orientert om sitt arbeid.

Merknader

Etableringen av ekspertgruppen for elektronisk handel er basert på direktivet om elektronisk handel (2000/31/EF), som er innlemmet i EØS-avtalen i vedlegg 11 (Telekommunikasjoner, § 5h). Følgelig vil EFTA/EØS-landene ha anledning til full deltakelse uten stemmerett i gruppen.

Direktivet om elektronisk handel er gjennomført i Norge ved lov 23. mai 2003 nr. 35 om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsoven).

Nærings- og handelsdepartementet er i ehandelsloven § 14 utpekt som kontaktpunkt etter direktivet artikkel 19 (2) og vil således delta i ekspertgruppen. Kommisjonen legger også til grunn at det i første rekke er forvalter av nasjonal gjennomføringslov som skal delta i ekspertgruppen, men åpner også for at kontaktpunkt utpekt i henhold til artikkel 19 (4) kan møte ved behov. I Norge er Forbrukerombudet og EIC v/Innovasjon Norge kontaktpunkter etter artikkel § 19 (4).

Gjennomføringen av beslutningen om å opprette ekspertgruppen vil ikke kreve endringer i gjeldende lovgivning.

Deltakelse i ekspertgruppen medfører ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Kostnadene dekkes innen de ordinære budsjetter. Det bemerkes imidlertid at rettsakten artikkel 6 om refundering av reiseutgifter til eksperter ikke gjelder for EFTA/EØS-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for kommunikasjoner, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justisdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

EØS-komitébeslutning om tilpasning til rådsforordning (EØF) nr. 881/92 av 26. mars 1992 om markedsadgang i Fellesskapet for godstransport på vei som utføres fra eller til en medlemsstats territorium eller krysser en eller flere medlemsstaters territorium

Sammendrag av innhold

Norge har gjennom EØS-avtalen implementert rådsforordning (EF) nr. 881/92 om godstransport. I medhold av dette kan transportører utføre bilateral transport, transittransport og tredjelandstransport i hele EØS-området med en fellesskapstillatelse. Sveits tar ikke del i det indre marked gjennom EØS-avtalen og har derfor inngått en bilateral avtale med EU på transportområdet. Sveitsiske operatører er også underlagt systemet med tredjelandstillatelser. EFTA-konvensjonen har blitt tilpasset i tråd med dette.

For en begrenset del av tredjelandstransporten er forholdet til Sveits ikke helt parallelt med EØS-systemet for øvrig. Hovedformålet med utkastet til EØS-beslutning er å fullt ut inkludere Sveits i ordningen med tredjelandstransport innen EØS.

EØS-komitébeslutningen vil endre EØS-avtalens vedlegg slik at sveitiske operatører gis rett til å utføre godstransport mellom en EU-stat og en EFTA-stat og motsatt. Samtidig vil den bilaterale avtalen mellom EU og Sveits endres og Avtalen om endring av konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) (Vaduz-konvensjonen) må også endres. Endringene i disse avtalene er gjort gjensidig avhengige av at de øvrige avtalene endres tilsvarende.

Endringene vil innebære følgende:

Sveitsiske operatører gis adgang til å drive tredjelandstransport mellom Norge (eventuelt Island og Liechtenstein) og EU-land, gjennom EØS-komiteens beslutning om endring i EØS-avtalen.

Norske (eventuelt islandske og liechtensteinske) operatører gis adgang til å drive tredjelandstransport mellom EU-land og Sveits, gjennom endring i den bilaterale avtalen mellom EU og Sveits. EU-operatører gis adgang til å drive tredjelandstransport mellom Norge (eventuelt Island og Liechtenstein) og Sveits gjennom endring i Vaduz-konvensjonen.

Merknader

EØS-komitébeslutningen vil ikke få annen betydning enn at den aktuelle tredjelandstransporten faller inn under fellesskapstillatelsen hva gjelder norske og sveitsiske operatører. For EU-operatører medfører ikke endringen annet enn at tredjelandstransport mellom Norge og Sveits blir underlagt samme ordning som gjelder mellom Norge og de øvrige 27 EØS landene. Det anses ikke som noen stor endring å inkludere Sveits i denne ordningen, ettersom slik transport allerede i dag kan gjennomføres basert på bilaterale avtaler mellom Norge og de aktuelle landene.

Det anses hensiktsmessig at denne transporten kan gjennomføres med fellesskapstillatelsene. Ordningen er ryddig administrativt sett og enklere å forholde seg til for transportørene. Reelt vil endringene medføre at Sveits blir fullt ut del i det indre marked på vegtransportområdet uten å være part i EØS-avtalen.

Rådsforordning 881/92 er implementert i norsk rett ved EØS-avtalen, jfr. EØS-avtalen vedlegg XIII om transport, samt ved forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje av 26. mars 2003 nr 402 § 2 første ledd. Forskriften må endres ved at det tas inn en henvisning til EØS-komiteens beslutning i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Samferdselsdepartementet tilrår at EØS-komitébeslutningen innlemmes i EØS-avtalen.

Kapittel V Sjøtransport

32006 R 0336 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 336/2006 av 15. februar 2006 om gjennomføring av den internasjonale norm for sikkerhetsstyring (ISM-koden) innenfor Fellesskapet og opphevelse av rådsforordning (EF) nr. 3051/95

Sammendrag av innhold

Kommisjonen fremmet 11. desember 2003 forslag til en ny forordning vedrørende gjennomføring av ISM-koden (The International Management Code for the Safe Operation of Ships and Pollution Prevention) på passasjer- og lasteskip i EU. Forordningen opphever forordning 3051/95.

ISM-koden ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO i 1993 og er forankret i sjøsikkerhetskonvensjonen SOLAS. ISM-koden stiller bl.a. krav til sikkerhetsstyringssystem på skip og i rederier. Formålet med koden er å få rederier til å ta større ansvar for sikkerhetsarbeidet på skip og sette sikkerhetsarbeidet inn i et system for dermed å øke sikkerheten om bord. ISM-koden er basert på de samme prinsipper som ISO 9000-serien.

Forordningen utvider virkeområdet for ISM-koden i EU til også å omfatte skip i innenriksfart.

Den nye forordningen opphever forordning 3051/95/EF, men kravene i sistnevnte videreføres. EU presiserer tonnasjereglene i forordningen ved å legge 1969-konvensjonen til grunn. Dette innebærer at flere lasteskip i utenriksfart vil omfattes av forordningen, enn etter ISM-koden/SOLAS kapittel IX.

Kapittel VI Sivil luftfart

32006 L 0023 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/23/EF av 5. april 2006 om felles sertifikat for flygeledere

Sammendrag av innhold

Direktivet har som formål å øke sikkerheten, utnytte den disponible flygelederbemanning bedre samt fremme gjensidig anerkjennelse av sertifikater. Direktivet vil gjelde for alle flygeledere samt militære flygeledere som dirigerer sivil luftfart.

Direktivet fastsetter regler for alle ledd i prosessen ved utstedelse av sertifikater, og baserer seg på gjeldende internasjonale standarder. Direktivet tar utgangspunkt i at den myndighet som skal føre tilsyn med at kravene overholdes, må være tilstrekkelig uavhengig av de som driver opplæring. Videre er det vist til at sertifisering av de som tilbyr opplæring, er et viktig element som har betydning for sikkerheten og som bidrar til utdannelsens kvalitet.

Merknader

Det er tre norske forskrifter på området; forskrift av 25. oktober 2003 nr. 1301 har bestemmelser om sertifisering av flygeledere, forskrift av 25. oktober 2003 nr. 1302 har bestemmelser om utdanningsorganisasjoner for flygeledere og forskrift av 11. november 2003 nr. 1345 har bestemmelser om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjenesten. Luftfartstilsynet har opplyst at det norske regelverket pr. i dag i hovedsak er i samsvar med bestemmelsene i direktivet. Det må foretas enkelte mindre endringer i de norske forskriftene.

Direktivet vil ikke ha større økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 2096 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2096/2005 av 20. desember 2005 om fastsettelse av felles krav for yting av flysikringstjenester

Sammendrag av innhold

Ifølge europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2006 av 2. juni 2006) skal det utarbeides harmoniserte, detaljerte krav til utøvelse av flysikringstjenester, og harmoniserte, detaljerte sikkerhetskrav basert på Eurocontrols sikkerhetskrav. De generelle prinsipper er tatt inn i nevnte rettsakt. Kun tjenesteutøvere som oppfyller kravene kan bli sertifisert og få tillatelse (evt. bli utpekt) til å utøve slik virksomhet, med mindre de oppfyller forutsetningene for unntak fra kravene. Utøverne må oppfylle kravene senest 1 år (evt. 1 ½ år) etter at kravene er vedtatt og publisert.

Forordning (EF) nr. 2096/2005 inneholder nevnte detaljerte krav. Det fremgår bl.a. at de som kun driver slik virksomhet på små lufthavner, kan få unntak fra noen av kravene. Kravene er dels felles for alle kategorier av tjenesteutøvere innenfor flysikringstjenesten, og dels spesielle for hver av kategoriene (lufttrafikktjeneste, flyværtjeneste, aeronautisk informasjonstjeneste og kommunikasjons-/navigasjons-/overvåkningstjeneste). De grunnleggende sikkerhetskravene som det henvises til i rettsakten, er de relevante vedleggene til den internasjonale konvensjonen om sivil luftfart.

Det er den nasjonale tilsynsmyndigheten i vedkommende medlemsland som skal foreta sertifiseringen av tjenesteutøverne. Forordningen inneholder bl.a. bestemmelser om fremgangsmåtene for å kontrollere at tjenesteutøverne overholder de fastsatte kravene.

Merknader

Kravene i forordningen tilsvarer kravene i Eurocontrols sikkerhetsregelverk (ESARR 1) som skal være gjennomført innen oktober 2007. Gjennomføring av rettsakten i Norge innebærer at Samferdselsdepartementet må vedta forskrifter med hjemmel i luftfartslovens § 16-1, samt at Luftfartstilsynets forskrifter om flysikringstjenesten må endres. Luftfartstilsynet forutsettes å få oppgaven som norsk tilsynsmyndighet.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har vært vurdert av Luftfartstilsynet, som ikke har vesentlige bemerkninger til forordningen. Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32005 R 2150 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2150/2005 av 20. desember 2005 om fastsettelse av felles regler for fleksibel bruk av luftrommet

Sammendrag av innhold

Ifølge europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2006 av 2. juni 2006) skal det utarbeides harmoniserte krav til gjennomføring av konseptet ”fleksibel bruk av luftrommet”. (Omtales som FUA = ”Flexible Use of Airspace”.) Hensikten med rettsakten er, i tillegg til å gi bedre flysikkerhet, å bidra til bedre kapasitetsutnyttelse av luftrommet i Europa gjennom en bedre koordinering av sivil og militær lufttrafikk. Konseptet innebærer at man ikke skal reservere deler av luftrommet eksklusivt og permanent for bruk av hhv. sivil og militær lufttrafikk, men at luftrommet tildeles sivil og militær lufttrafikk etter det rent faktiske behov (dag til dag / time til time / minutt til minutt).

Forordning (EF) nr. 2150/2005 pålegger medlemsstatene å formalisere samarbeidet mellom sivil og militær luftfartsmyndighet innenfor luftromsstyring i større grad enn det som er tilfellet i dag i Norge. Medlemsstatene ilegges en plikt til å innføre prosedyrer som gjør dette mulig. Der både sivile og militære instanser er involvert i styringen av lufttrafikken, skal dette skje gjennom en felles sivil/militær prosess. Tildeling av luftrommet til hhv. sivile og militær lufttrafikk skal i så fall skje i et felles sivilt/militært koordineringsorgan. Der det opprettes grenseoverskridende luftroms­blokker (som det åpnes for gjennom "Single European Sky" –pakken) forutsettes det iverksatt/opprettet felles prosedyrer og organer mellom berørte medlemsstater for gjennomføring av slik samordning.

Merknader

’FUA’ er et konsept som allerede er utviklet i EUROCONTROL 1Europeisk organisasjon for samarbeid ang. flysikring og luftrafikkstyring. Norge er medlem., og som medlemsstatene i denne organisasjonen forpliktet seg til å gjennomføre innen 31. januar 2001. Denne implementerings­prosessen ble imidlertid forsinket i en rekke av EUROCONTROLs medlemsland. ’FUA’ ble innført i Norge den 23. januar 2003. Forordningen gir ikke detaljerte regler om det operasjonelle innholdet, men kun regler om den mer overordnede systematikken og gjennomføringen. EUROCONTROLs manualer og prosedyrer knyttet til ’FUA’ vil fortsatt være nødvendige verktøy.

I dag baserer ordningen i Norge seg på en avtale mellom Forsvaret og lufttrafikk­tjenesten etter en mal utarbeidet av EUROCONTROL, samt forskrift om fleksibel bruk av luftrommet fastsatt av Luftfartstilsynet 16. januar 2003. Forsvaret kan etter denne avtalen be om at forhåndsdefinerte øvingsområder ”aktiveres” for en bestemt tidsperiode, slik at Forsvarets fly kan øve i området mens sivil lufttrafikk ledes utenfor området etter anvisning fra lufttrafikktjenesten. Disse områdene omtales som ’Temporary Segregated Areas (TSA)’. Gjennom publisering på forhånd av slik ”aktivisering”, vil de sivile aktørene kunne innrette sine flyvinger, og et evt. omdirigeringspåbud vil ikke komme som en overraskelse.

For så vidt angår adm./øk. konsekvenser av denne rettsakten, må nevnte forskrift om fleksibel bruk av luftrommet oppheves og erstattes med en ny gjennomfrøingsforskrift for forordningen om FUA. Gjennomføring av forordningen vil innebære økt arbeidsbelastning for Luftfartstilsynet, som må drive utviklingen av FUA med den foreskrevne involvering av militær luftfartsmyndighet. Mye av dette arbeidet har AVINOR gjort frem til i dag. Ressurser vil også måtte stilles til disposisjon på militær side og i større grad enn det som har vært prioritert fram til i dag. Prosessen frem mot etableringen av taktisk luftromsforvaltning i sanntid vil i tillegg muligens kreve investeringer i teknisk utstyr for å gi tilfredsstillende radio- og radardekning til enhver tid. Forsvaret har anslått merbelastningen til inntil 10 årsverk/3,5 mill NOK. Det antas at kostnadene er tilsvarende tall på sivil side, fordelt på Luftfartstilsynet og AVINOR. De administrative, økonomiske og budsjettmesige konsekvenser vil være avhengig av hvilke løsninger som kan finnes på prosessen med sivil-militær koordinering og i forhold til kravet om sanntidsforvaltning av luftrommet. Det forutsettes at eventuelle økte utgifter dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet, Forsvaret og Avinor har deltatt i en internasjonal konsultasjonsprosess organisert av EUROCONTROL, samt at det har pågått en løpende koordineringsprosess mellom departementet og øvrige nevnte instanser. Luftfartstilsynet og Forsvaret sitter som observatører på uformell basis i Single Sky-komitéen. Det har ikke fremkommet vesentlige merknader fra nevnte instanser til rettsakten slik den nå er utformet. Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

32006 R 0779 Kommisjonsforordning (EF) nr. 779/2006 av 24. mai 2006 om endring av forordning (EF) nr. 488/2005 av 21. mars 2005 om gebyrer og avgifter som pålegges av Det europeiske flysikkerhetsbyrå

Sammendrag av innhold

Endringene bygger på EASAs erfaringer siden gebyrforordningen trådte i kraft i EU 25. mai 2005. EASAs gebyrinntekter, særlig når det gjelder luftdyktighet og godkjennelser av konstruksjonsorganisasjoner, har blitt langt lavere enn først forventet. Videre har enkelte administrative regler vist seg byrdefulle for både brukere og byrået selv, særlig knyttet til igangsetting av en sertifiserings- og/eller godkjenningsprosess og mht. forhåndsestimat av kostnadene for en gitt oppgave (sertifisering og godkjenning). Viktig for EASA er det også at byrået sikres tilstrekkelige inntekter på kort sikt, dvs. i 2006, slik at den daglige drift opprettholdes og at sertifiseringsoppgaver kan ivaretas på forsvarlig måte. Endringen omfatter forordningens art. 2 bokstav g og art. 12. I vedleggene til forordningen er det likeledes omfattende endringer i tabellene som danner grunnlaget for betaling av gebyr.

I art. 2 bokstav g er definisjonen av "indirekte kostnader" gjort mer presis. Det fremgår her at byråets infrastruktur-, organisasjons- og administrasjonskostnader omfattes av begrepet. Det er også angitt at indirekte kostnader således er de elementer som ikke faller innenfor definisjonen av "direkte" og "spesifiserte" kostnader.

I art. 12 nr. 2 opprettholdes utgangspunktet om at arbeidet med utstedelse, opprettholdelse eller endring av sertifisering ikke settes igang før det fulle gebyr er innbetalt. Det gis imidlertid adgang for byrået til å avtale at gebyr først skal betales på et senere tidspunkt. I art. 12 nr. 4 endres prosedyrereglene i de tilfeller der sertifiseringskostnadene er variable. Byrået kan etter forespørsel gi et estimat til søkeren. Estimatet skal endres til fordel for søkeren ved enklere arbeid, eller til ugunst for denne dersom arbeidet viser seg mer komplisert enn byrået med rimelighet først kunne anta. Punktet i den opprinnelige forordningen om at halve beløpet må være innbetalt på forhånd for sertifiseringer med fastpris strykes. Det samme gjelder punktet som omhandler betalingsplanen for sertifiseringer med variable kostnader.

Vedleggene:

Tabell II:
Tabellen gjelder STC (Supplementary Type Certificate= supplerende typesertifikat). Hittil har kun STC klassifisert som "significant" (”betydelig”) vært berammet av fast gebyr i tillegg til timesats fra EASA. Den er endret slik at også STC klassifisert som ”non-significant” (=ikke betydelig) er tatt med, og vil således nå gjelde for alle kategorier av STC. Gebyrene er økt fra det dobbelte til det firedobbelte.

Tabell VI:

Tabellen gjelder gebyr for konstruksjonsgodkjennelse. Gebyrene er økt, men først når organisasjonen har en omsetning på mer enn 78 millioner NOK.

Tabell X:

Tabellen gjelder gebyr for vedlikeholdsorganisasjoner (MOA). Gebyrene har økt i størrelsesorden fra det dobbelte til det firedobbelte.

Tabell XII:

Tabellen gjelder skole/treningsorganisasjoner (MTOA). Gebyrene er endret slik at de mindre bedriftene betaler 4 ganger mer. For de største bedriftene har gebyret blitt senket.

Merknader

Endringene innebærer til dels betydelige økninger av gebyrene. Prinsippet er at brukerne i større grad skal dekke EASAs reelle kostnader. Men det er viktig å være klar over at forordningen i første rekke omhandler gebyrene for luftdyktighetssertifiseringer som EASA utsteder. Det vil si der EASA i henhold til EASA-regelverket er kompetent myndighet innenfor EU (EØS). Hva gjelder godkjennelse av vedlikeholdsorganisasjoner, tekniske skoler mv. vil Luftfartstilsynet fortsatt være kompetent myndighet i forhold til nasjonale aktører i Norge - og tilsvarende i andre EU/EØS-land, mens EASA vil være slik myndighet for 3. lands aktører. (F.eks. aktører utenfor EU-/EØS-området som søker godkjennelse av EASA for å utføre vedlikehold av luftfartøyer hjemmehørende i EU/EØS.) Av den grunn vil forordningen kun medføre endrede økonomiske eller administrative konsekvenser innenfor området luftdyktighet for virksomheter hjemmehørende i Norge. Men det finnes for tiden ingen konstruksjonsorganisasjoner i Norge med så høy omsetning at de blir berørt av gebyrøkningene for luftdyktighetssertifisering. (Dvs. mer enn 78 mill. NOK i omsetning.)

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Luftfartstilsynet, som tilrår at den tas inn i EØS-avtalen. De viser til at gebyrene gjelder for samtlige land som omfattes av EASA-forordningen, og at det kun er EASA som har myndighet til å utstede de aktuelle godkjennelsene når det gjelder luftdyktighetssertifisering. Luftfartstilsynet har Luftfartstilsynet har ikke sendt rettsakten på formell høring, men har hatt uformell kontakt med bransjen om saken. Samferdselsdepartementet slutter seg til Luftfartstilsynets vurdering.

Vedlegg XVIII Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

32004 L 0040 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/40/EF av 29. april 2004 om minimumskrav for helse og sikkerhet for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av fysiske agenser (elektromagnetiske felt) (attende individuelle særdirektiv til rammedirektiv 89/391/EØF art. 16 nr. 1)

Sammendrag av innhold

Rettsakten omhandler beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for helseskadelige elektromagnetiske felt (0HZ – 300GHz) under arbeidet. Kommisjonen la 23.09.92 fram et forslag til særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av tiltak til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet), jf. art. 16 nr. 1. Medlemslandene kom imidlertid til enighet om å dele det opprinnelige direktivforslaget, og heller gå videre med separate forslag. I tillegg til direktiv om beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for elektromagnetiske felt er det vedtatt direktiver om beskyttelse av arbeidstakerne mot eksponering for vibrasjoner og støy. Videre er det fremsatt revidert forslag til direktiv om optisk stråling.

Direktivet tilsvarer i stor grad de øvrige særdirektivene om fysiske agenser. Direktivet inneholder krav om at arbeidsgiveren skal utføre risikovurdering, måling, gjennomføre tiltak for å redusere eksponeringen, samt sørge for opplæring og helseundersøkelse av arbeidstakere. Det oppstilles grenseverdier for eksponering fra elektromagnetiske felt, og det kreves at medlemsstatene oppretter sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av nasjonale bestemmelser som vil følge av direktivet.

Merknader

Det foreligger hjemmel i eksisterende lovverk til gjennomføring av direktivet gjennom sjømannsloven § 40 og sjødyktighetsloven § 42 første ledd bokstav d. Disse lovhjemlene vil bli videreført i lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) jf. Ot.prp. nr. 87 2005-2006. Lovhjemmel for direktivet vil således være skipssikkerhetsloven § 21 bokstav d. Forskriftsverket inneholder i dag ikke bestemmelser som dekker hele innholdet i direktivet. Det vil derfor være nødvendig med en endring av forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip. Blant annet må forskriftsverket endres for å innta bestemmelser om spesifisering av krav til risikovurdering, merking, nivået på action values og grenseverdier og handlingsplaner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for personbevegelighet, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XX Miljø

Kapittel I Allment

32006 D 0194 Kommisjonsvedtak 2006/194/EF av 7. mars 2006 om opprettelse av et spørreskjema i forbindelse med rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsvedtak 2006/194/EF fastsetter spørreskjema for statenes implementering av rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet) for perioden 2006-2008. Kommisjonsvedtak 1999/391/EF om spørreskjema for perioden 1999-2002 oppheves samtidig. For perioden 2003-2005 gjelder spørreskjemaet i kommisjonsvedtak av 26.03.2003.

Spørreskjemaet for perioden 2006-2008 er endret på grunnlag av erfaringer fra det første spørreskjemaet og erfaringer fra utarbeidelsen av skjemaet for 2003-2005. Til sammen vil spørreskjemaene for de tre periodene sikre at det vil foreligge en detaljert oversikt over hvordan medlemslandene har gjennomført alle forpliktelser som følger av IPPC-direktivet.

Formålet med IPPC-direktivet er integrert forebygging og begrensning av forurensning, og direktivets vedlegg I angir hvilke virksomheter som er omfattet av kravene. Dette er forurensende virksomheter innenfor visse bransjer og av en viss størrelse.

Skjemaet er fastsatt i henhold til IPPC-direktivets artikkel 16 og rådsdirektiv 91/692/EF om standardisering og rasjonalisering av rapportering på miljøområdet.

De tre spørreskjemaene for de tre rapporteringsperiodene er ikke vesentlig forskjellig fra hverandre, men dekker tre forskjellige tidsperioder som strekker seg over hele IPPC-direktivets implementeringsperiode. IPPC-direktivet skal være fullt gjennomført for eksisterende industri innen 30. oktober 2007. En betydelig del av arbeidet med den praktiske gjennomføringen av direktivet i forhold til kravsetting til industribedriftene foregår i den siste perioden.

Spørreskjemaet i henhold til kommisjonsvedtak 2006/194/EF omfatter spørsmål om den generelle gjennomføringen av IPPC-direktivet i nasjonalt regelverk og praksis, og om eventuelle ressursmessige problemer med å gjennomføre direktivet.

Spørreskjemaet omfatter rapportering i detalj på antall installasjoner som omfattes fordelt på aktivitet (jf. IPPC-direktivets vedlegg 1 og status for utslippstillatelsene i henhold til IPPC-direktivets krav. Det skal rapporteres om nasjonalt regelverk, administrative systemer og veiledninger som sikrer at direktivets bestemmelser overholdes, fra innhold i søknad om utslippstillatelse til hvordan utslippsgrenser og utslippsvilkår fastsettes, bl.a. om EUs BAT Reference Documents (BREFs) er benyttet. Det skal rapporteres om hvilke type vilkår som settes for at IPPC-direktivets anvisninger om krav til innhold i utslippstillatelser er ivaretatt for en rekke forhold, bla. energieffektivitet og restituering av forurenset grunn.

Det skal rapporteres inn representative data for utslippsgrenser fastsatt for alle typer installasjoner, og hvordan disse er utledet fra bruk av beste tilgjengelige teknikker (nærmere veiledninger om dette blir utarbeidet). Det skal videre rapporteres om hvordan myndighetene holder seg oppdatert på utvikling i beste tilgjengelige teknikker.

Det skal rapporteres om hvordan myndighetene avgjør hvilke endringer i prosesser som er å betrakte som vesentlige endringer og som utløser behandling etter direktivet og hvor mange slike saker som er behandlet i perioden.

Regelverk eller administrativ praksis for hyppighet av oppdatering av utslippstilllatelser skal beskrives, sammen med prosessene ved en slik oppdatering.

Regelverk eller systemer som sikrer at operatørene (bedriftene) leverer utslippsrapporter skal beskrives. Det skal videre beskrives antall inspeksjoner/prøvetakinger og hvilke sanksjoner som iverksettes ved akuttutslipp og brudd på utslippstillatelsen.

Det skal beskrives eventuelle endringer i regelverk o.l fra forrige rapportering som sikrer allmennhetens deltakelse i forbindelse med utarbeidelse av utslippstillatelser, og også om det i perioden har vært tilfeller hvor IPPC-direktivets artikkel 17 om informasjon/samarbeid ved grenseoverskridende forurensning er anvendt.

Endelig skal det gis en beskrivelse av landenes generelle syn på i hvilken grad direktivet er et effektivt virkemiddel, miljømessige gevinster i forhold til administrative kostnader, samt beskrivelse av erfaringen med å regulere gjennom IPPC-direktivets krav til utslippstillatelser parallelt med gjennomføring av en rekke andre bestemte EU-direktiver som gjelder for de samme installasjoner.

Merknader

IPPC-direktivet er gitt med hjemmel i tidligere artikkel 130 s, nå artikkel 175.

IPPC-direktivet er implementert gjennom forurensningsloven og forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Kommisjonsvedtaket gjelder myndighetens rapportering om implementeringen og innebærer derfor ikke nye forpliktelser eller behov for spesielle endringer i Norge utover hva direktivet selv medfører.

Kommisjonsvedtaket forutsetter at det i tillegg til de gjennomførte endringer i lov og forskrifter for den formelle implementering og gjennomføring av IPPC-direktivet, også er etablert administrative systemer, databaser og prosedyrer som sikrer at myndighetene systematiserer saksbehandlingen og resultatene av denne på en slik måte at de etterspurte oversikter lett kan framskaffes.

Viktige administrative systemer og prosedyrer er allerede etablert i Statens forurensningstilsyn (SFT) og hos fylkesmannen, med standardiserte søknadsskjemaer, prosedyrer for saksbehandlingen, standardmal for utslippstillalelser, krav og standardprosedyrer for bedriftenes årlige egenrapportering til SFT/fylkesmannen og SFTs database for bla. utslippsdata og tilsynsaktiviteter.

Kommisjonsvedtaket om spørreskjema for perioden 2006-2008 vil derfor ikke innebære særlige administrative eller økonomiske konsekvenser verken for berørt næringsliv eller forurensningsmyndighetene utover hva implementeringen av IPPC-direktivet i seg selv innebærer.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vedlegg XXI Statistikk

32006 R 0198 Kommisjonsforordning (EF) nr. 198/2006 av 3. februar 2006 om iverksetting av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 om statistikk angående yrkesfaglig opplæring i næringsvirksomheter

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments - og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet er å fastlegge en del detaljer knyttet til spesifikasjon av variabler, utvalgsstørrelse, korreksjon og vekting av data, filformat for overføring av data samt opplegget for kvalitetsrapportering.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge utover de konsekvenser som forordning (EF) nr. 1552/2005 innebærer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

32006 R 0315 Kommisjonsforordning (EF) nr. 315/2006 av 22. februar 2006 om iverksetting av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om Fellesskapets statistikk om inntekt og levekår (EU-SILC) når det gjelder listen av sekundære målvariabler knyttet til boforhold

Sammendrag av innhold

Forordningen knytter seg til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 som er tatt inn i vedlegg XXI til EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å gi en detaljert definisjon av variabler knyttet til boforhold, samt koding av variablene.

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Vedlegg XXII Selskapsrett

32005 L 0056 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/56/EF av 26. oktober 2005 om tverrnasjonale fusjoner mellom aksjeselskaper

Sammendrag av innhold

Direktivet har som mål å gjøre det enklere å foreta fusjoner over landegrensene uten at nasjonale rettsregler skal være til hinder for en fusjon, slik tilfellet er i dag. Direktivet er særlig ment å være et redskap for små og mellomstore bedrifter som ønsker å fusjonere over landegrensene og som ønsker å operere i mer enn én medlemsstat, men ikke i hele Europa, og derfor ikke vil etablere seg som europeisk selskap. Direktivet etablerer en prosedyre for slike fusjoner, og kjernen i dette er at for hvert selskap som deltar i fusjonen, er denne regulert av reglene i selskapets hjemstat (med visse unntak).

Kommisjonen fremmet forslag til et 10. selskapsrettsdirektiv om tverrnasjonale fusjoner allerede i 1984, men forslaget ble ikke videreført på grunn av uavklarte spørsmål knyttet til arbeidstakernes medbestemmelse. Da de tilsvarende representasjonsspørsmål fant sin løsning i SE-forordningen (forordning (EF) nr. 2157/2001 om europeiske selskaper) og SE-direktivet (direktiv 2001/86/EF om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse - SE-direktivet) i 2001, var det grunnlag for å gjenoppta arbeidet med direktivet om grenseoverskridende fusjoner. Direktiv 2005/56/EF om tverrnasjonale fusjoner av selskaper bygger på reglene for ansatterepresentasjon i SE-forordningen.

Et viktig element i direktivet er regler som skal forhindre at man benytter fusjonen til å omgå regler om arbeidstakernes medbestemmelsesrett. Dersom minst ett av de fusjonerende selskapene er underlagt regler om arbeidstakernes medbestemmelsesrett etter nasjonal rett, men det nye selskapet som skapes ved fusjonen ikke er det, er regelen at en forhandlingsprosedyre tilsvarende den som gjelder etter forordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om europeisk selskap og visse artikler i direktiv nr. 2001/86/EF skal gjelde på visse vilkår.

Direktivet gir anvisning på en bestemt prosedyre for tverrnasjonale fusjoner som kommer i tillegg til de nasjonale regler. I henhold til artikkel 5 skal ledelsen i de fusjonerende selskaper utarbeide en felles plan for den tverrnasjonale fusjonen. Fusjonsplanen skal sammen med enkelte nærmere angitte opplysninger offentliggjøres senest en måned før generalforsamlingen skal treffe beslutning om fusjon, jf. artikkel 6.

Merknader

Direktivets formål er å gjøre det europeiske næringslivet mer fleksibelt og derved mer konkurransedyktig. Dette er en del av EUs generelle selskapsrettslige prosjekt i forlengelsen av Kommisjonens ”Action Plan on company law and corporate governance in the European Union”. Dette er målsettinger som man også fra norsk side støtter. For Norge, som ligger i utkanten av Europa, kan på sikt denne generelle utviklingen av den europeiske selskapsretten innebære at det blir nødvendig å ha et sterkere fokus på behovet for å ha en selskapsrett som gjør Norge attraktivt som etableringsland for selskaper som vil utføre virksomhet her.

Fusjon mellom norske aksje- og allmennaksjeselskaper er regulert i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Reglenes anvendelsesområde er begrenset til norske selskaper. Etter lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10 a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) kan et europeisk selskap stiftes ved fusjon av selskaper som er hjemmehørende i ulike medlemsstater. Med unntak av særreglene for europeiske selskap, kan det ikke etter gjeldende rett gjennomføres en fusjon, i ordets rettslige forstand, mellom et norsk og et utenlandsk selskap. Direktivet vil på denne bakgrunn kreve endringer blant annet i aksje- og allmennaksjeloven.

SE-forordningen er gjennomført ved Lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper. Med hjemmel i SE-loven § 3 gjennomførte det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet SE-direktivet i norsk rett ved forskrift 1. april 2005 nr. 273 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper. Forslaget til denne forskriften ble sendt på alminnelig høring. Det kom ingen vesentlige merknader til forslaget, og partene i arbeidslivet deltok i en referansegruppe som vurderte direktivet. Tilsvarende bestemmelser vil måtte fastsettes for å gjennomføre direktiv 2005/56/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for selskapsrett, der Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Utenriksdepartementet, Kredittilsynet og Sjøfartsdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

32006 D 0771 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 771/2006/EF av 11. mai 2005 om et Europeisk år for like muligheter for alle (2007)

Sammendrag av innhold

Prosjektet skal bidra til gjennomføringen av

  • EUs direktiv mot etnisk diskriminering (tilsvarende vår diskrimineringslov)

(direktiv mot diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av alder, funksjonshemning, tro/livssyn og seksuell legning (tilsvarende antidiskrimineringsbestemmelsene i vår arbeidsmiljølov),

  • EUs direktiv om likestilling mellom kjønnene (tilsvarende vår likestillingslov), og
  • antidiskrimineringsbestemmelsen i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, som omfatter kjønn, rase, farge, etnisk eller sosialt opphav, genetiske trekk, språk, religion eller tro, politisk eller annen oppfatning, medlemskap i en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel, funksjonshemming, alder eller seksuell legning.

Prosjektet består av to hoveddeler 1) Fellesskapstiltak 2) Nasjonale tiltak. Begge består av ulike møter, arrangementer, kampanjer og lignende.

Samlet budsjett for 2007 er 9 mill. euro.

Merknader

Prosjektet er tematisk nært knyttet til EUs antidiskrimineringsprogram, hvor AID har ansvaret for Norges deltakelse, og Europarådets ungdomskampanje for mangfold og deltakelse (2006/2007), hvor BLD koordinerer den norske deltakelsen.

EØS/EFTA-landene er invitert til å delta. Norsk kontingent for 2007 vil være om lag 1,5 mill kr. Dette vil bli dekket under budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å delta i programmet. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil lede det praktiske arbeidet.

EØS-komitébeslutning om endringer i EØS-avtalens protokoll 31 for å åpne for Liechtensteins deltakelse i Eures

Sammendrag av innhold

Det europeiske arbeidsformidlingssamarbeidet Eures er et nettverk som knytter sammen EU-kommisjonen og de nasjonale arbeidsmarkedsmyndighetene og partene deres i medlemsstatene. Eures er et effektivt instrument for å bidra til å fremme og muliggjøre mobilitet i EØS-området og formidle jobber på tvers av landegrensene.

Norge deltar i Eures-nettverket gjennom Arbeids- og velferdsetaten. Norge har deltatt fullt ut i Eures-samarbeidet siden 1997 (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 56/2006 av 28. oktober 1996, som trådte i kraft 1. mai 1997).

Liechtenstein har, som det eneste av de tre EFTA/EØS-landene, hittil ikke formelt deltatt i Eures. Grunnen er at Liechtenstein tidligere har hatt spesielle overgangsordninger når det gjelder fri bevegelighet for personer. Disse er nå endret slik at de kun gjelder spørsmål knyttet til bosetting. Det er ikke lenger begrensninger knyttet til adgang til arbeidsmarkedet (med unntak for borgere fra nye medlemsland i samsvar med reglene for overgangsperioder for disse).

Det er i dag 14 000 grensearbeidere som daglig krysser grensen til Liechtenstein. I lys av dette ønsker Liechtenstein å delta i Eures-samarbeidet. Protokoll 31 til EØS-avtalen foreslås endret for å åpne for det.

Merknader

Forslaget har vært vurdert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ikke har hatt merknader.

Protokoll 47 om opphevelse av tekniske hindringer for handel med vin

32005 R 1293 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1293/2005 av 5. august 2005 om endring av forordning (EØF) nr. 2676/90 om fastsettelse av Fellesskapets analysemetoder for vin

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder endring av forordning (EØF) nr. 2676/90.

Endringen omfatter en ny analysemetode for kontroll av overtrykk i perlende vin og musserende vin, som erstatter gjeldende analysemetode. Den nye metoden for kontroll av overtrykket i perlende vin og musserende vin, er enklere og mer nøyaktig. Metoden ble vedtatt av Det internasjonale vinkontoret (OIV) på generalforsamlingen i 2003.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

32005 R 1512 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1512/2005 av 15. september 2005 om endring av forordning (EF) nr. 753/2002 om visse gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 vedrørende beskrivelse, betegnelse, presentasjon og beskyttelse av visse vinprodukter.

Sammendrag av innhold

Rettsakten gjelder endring av forordning (EF) nr. 753/2002. Endringene omfatter:

Endring av artikkel 3: Toleransen for analysen av sann alkoholstyrke tar hensyn til ulike vintyper, og listen over vinene gjøres derfor mer presis.

Endring av artikkel 4: Forlengelse av overgangstiden med 2 år (fra 31.08.2005 til 31.08.2007) for tradisjonelle fremstillingsmåter som er regulert av bestemmelser i produsentlandene. Dette omfatter kvalitetsvin fra bestemte dyrkningsområder (kvbd) som tilsettes vinprodukter som ikke har opprinnelse i angjeldende dyrkningsområde. Det forutsettes at dette kontrolleres spesielt.

Endring av artikkel 19: Krav om notifikasjon innen 2002 av druesorter og deres synonymer som omfatter geografisk betegnelser opphører.

Endring av artikkel 28: Forkortelsen IGT av det italienske uttrykket "indicazione geografica tipica" for geografisk opprinnelse, tillates brukt.

Vedlegg II og III erstattes av nytt vedlegg I. Dette omfatter oppdatering av listen for druesorter og deres synonymer som omfatter en geografisk betegnelse, og listen over tradisjonelle uttrykk.

Vedlegg V erstattes av nytt vedlegg II. Dette omfatter liste over tredjeland som ikke er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på høring hos Vin- og brennevinimportørenes forening, Vinmonopolet og Arcus uten at det har fremkommet merknader.

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.