Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Én digital offentlig sektor

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Fokus på nytt livsløp, en forretningskledd mann på vei, i et yrende morgenrush. Tegnet strek omfavner personen og fører til symbolet «Drive en bedrift i en kommune». Streker trukket som nettverk mellom øvrige symboler, viser samspill mellom etatene.
Strategien gjelder for offentlig sektor i perioden 2019–2025. Retningen for arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester ligger fast i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, og strategien er en oppfølging av denne. Strategien gjelder på et overordnet nivå og gir føringer for digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor og eventuelle sektorspesifikke strategier. Strategien er tverrsektoriell og skal både ivareta et helhetsperspektiv og understøtte sektorvise mål for digitalisering av offentlig sektor.

Digitalisering av offentlig sektor skal gi en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor gjennom bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk i offentlige virksomheter og legge til rette for produktivitetsøkning i samfunnet. Hensikten med strategien er å understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i offentlig sektor som helhet. Digital transformasjon betyr å endre de grunnleggende måtene virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi. Det ­innebærer at virksomhetene gjennomgår radikale endringer med mål om bedre bruker­opplevelser og smartere og mer effektiv oppgaveløsning. En slik tilnærming kan føre til at organisasjonen må endres, ansvar flyttes, regelverket skrives om, eller prosesser designes på nytt. Dette handler like mye om endringsledelse, ­kompetanse- og organisasjonsutvikling, forvaltningspolitikk og forvaltningsutvikling som teknologi.

Offentlig sektor må øke sin evne til å jobbe smidig og innovativt slik at nye arbeidsmåter og prosesser kan tas i bruk. Digitaliseringsarbeidet handler ikke bare om hva vi skal digitalisere – men hvordan digitalisering kan skape innovasjon og bidra til effektivisering. Samtidig er det å sette brukeren i sentrum ikke alltid forenlig med effektivisering av offentlig sektor. Denne strategien skal legge til rette for smartere oppgaveløsning i hele offentlig sektor og verdiskaping i næringslivet.

Hovedgrepene i strategien retter seg mot en tydelig brukersentrert tjenesteutvikling og mer effektiv og samordnet utnyttelse av felles IT-løsninger gjennom utvikling av felles økosystem for digital samhandling i offentlig sektor. Strategien forutsetter at digital sikkerhet bygges inn i tjenesteutvikling, drift og forvaltning av felles IT-løsninger, i tråd med målene i Nasjonal strategi for digital sikkerhet.

Mål for arbeidet frem mot 2025:

  • offentlig sektor digitaliseres på en åpen, inkluderende og tillitvekkende måte
  • flere oppgaver løses digitalt, og som sammenhengende tjenester
  • alle innbyggere, næringsdrivende og frivillige organisasjoner som har evne til det, kommuniserer digitalt med offentlig sektor
  • offentlig sektor utnytter potensialet i deling og bruk av data til å lage ­brukervennlige tjenester, og for å bidra til verdiskapning for næringslivet
  • kommunale og statlige virksomheter bygger sine tjenester med utgangspunkt i et felles digitalt økosystem for samhandling
  • kommunale og statlige virksomheter henter gevinster fra digitalisering på en systematisert måte

For å oppnå disse målene og understøtte digital transformasjon, fokuserer strategien på følgende innsatsområder:

  • Brukerne skal settes i sentrum gjennom utvikling av mer sammenhengende tjenester basert på viktige livshendelser
  • Offentlig sektor skal samhandle bedre om digitale tjenester og effektivisere ressursbruken gjennom styrket samordning på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer, og systematisk uthenting av gevinster fra digitalisering
  • Data skal i større grad deles og gjenbrukes i offentlig sektor, og åpne data skal publiseres for innovasjon og verdiskaping i næringslivet
  • Nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling, fellesløsninger og felles arkitekturer, skal etableres i et helhetlig og overordnet styrt og koordinert økosystem
  • Samarbeid med privat sektor på digitaliseringsområdet skal styrkes for å oppnå bedre og mer effektive tjenester og for å legge til rette for innovasjon

Visualisering av mål og innsatsområder i digitaliseringsstrategi

Figur 1.1 Mål og innsatsområder i digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025

Innovasjon i offentlig sektor er et tema for en egen stortingsmelding som etter ­planen skal legges frem i 2020. En nasjonal strategi for kunstig intelligens vil foreligge i løpet av 2019. Digital21-strategien ble utarbeidet av en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe, og foreslår tiltak for økt digitalisering i næringslivet. Forslagene blir delvis fulgt opp i denne strategien. Det gjelder særlig tiltak som handler om viderebruk av data, digitaliseringsvennlig regelverk og offentlig-privat samarbeid.

Bakteppe

Trangere økonomisk handlingsrom og økte forventninger fra brukerne krever at offentlig sektor jobber på nye måter. Samordning og samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer må til for at offentlig sektor skal kunne ta ut gevinster ved bruk av ny teknologi. Vi er godt i gang med digitalisering av offentlig sektor. Vi har et godt utgangspunkt med gode grunndataregistre, godt utbygd digital infrastruktur og høy digital kompetanse i befolkningen.

SSBs undersøkelse om bruk av IKT i husholdningene viser at Norge er i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester. I 2017 hadde 9 av 10 personer i Norge hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året (se figur 1.2 under). Få andre land i Europa har tilsvarende bruk av offentlige nettjenester. I 2018 hadde 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år brukt minst én av tre nettjenester omtalt i undersøkelsen i løpet av de siste tolv månedene. Dette er en økning fra 72 prosent i 2009 og opp fra 83 prosent i 2017. Den vanligste formen for bruk av offentlige nettjenester er å søke etter informasjon. 1

Søylediagram

Figur 1.2 Andel av befolkningen som har brukt offentlige nettjenester

Kilde: Statistisk sentralbyrå

OECD påpeker i sin Digital Government Review of Norway 2 fra 2017, at Norge er et av de landene som har kommet lengst når det gjelder digitalisering, men peker på behov for sterkere styring og samordning av arbeidet. OECD påpeker særlig behovet for sterkere koordinering og tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom sektorer og forvaltningsnivåer. Anbefalingen er at Norge fremover fastsetter ambisiøse og forpliktende mål for å øke effektiviserings- og digitaliseringstakten. Riksrevisjonen har også pekt på forbedringspunkter, blant annet knyttet til gevinstrealisering, utnyttelse av fellesløsningene og behov for sterkere sentral styring.

Boks 1.1 Styring og oppgavefordeling i offentlig forvaltning

Regjeringen er øverste organ i sentralforvaltningen og ansvarlig overfor Stortinget, både når det gjelder saksforberedelser og gjennomføring av Stortingets vedtak. Departementene skal sørge for å gjennomføre vedtatt politikk, ofte gjennom ytre etater som direktoratene. Departementene har videre ansvar for styring og ­oppfølging av underliggende virksomheter (etatsstyring) og statseide selskaper ­(eierstyring).

Kommunene og fylkeskommunene er egne rettssubjekter som kan ta avgjørelser på eget initiativ, og har ansvar og utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer, i praksis regulert gjennom lov/forskrift og budsjettrammer vedtatt av Stortinget. Det kommunale selvstyret er både grunnlovsfestet og nærmere regulert i ny kommunelov vedtatt av Stortinget 22. juni 2018. Begrensninger i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov. I kommuneloven legges det også til grunn at det kommunale selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.

Ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er avgjørende for at offentlig sektor skal lykkes med digitaliseringsarbeidet. Digitaliseringen krever gjennom­gripende endringer i måten offentlig sektor utfører sine oppgaver på, og dermed også hvordan man sikrer og forvalter dokumentasjon. Ambisjonen om økt digitalisering i offentlig sektor betyr at styrking av personvern og informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Personvern og informasjonssikkerhet er grunnleggende i digitaliserings­arbeidet og må være et innebygd element fra starten av. Befolkningens tillit til offentlig sektor er høy i Norge sammenliknet med mange andre land. Økt digitalisering skal ivareta innbyggernes rettssikkerhet og personvern, og sikre at offentlig sektor fortsatt har høy tillit. I januar 2019 la regjeringen frem en nasjonal strategi for digital sikkerhet og en nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse. Det digitale sikkerhetsarbeidet må sees i et helhetlig perspektiv, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og i sammenheng med det øvrige arbeidet for samfunnssikkerhet.

På en rekke viktige områder er det tett samarbeid med EU, som er Norges viktigste handelspartner. Dette gjelder blant annet EUs arbeid med å legge til rette for et digitalt indre marked. Målet er at næringsliv og privatpersoner enkelt og effektivt skal kunne samhandle digitalt over landegrensene. EU skal utarbeide en ny overordnet IT-strategi som vil erstatte den nåværende strategien etter 2020. Norge ­følger prosessen tett, og vil medvirke i utformingen av den nye strategien. Norge vil også samarbeide tett med EU om utformingen av nytt regelverk og rammevilkår for fremtidsrettede teknologier, inkludert kunstig intelligens og blokkjede-teknologi. Norge undertegnet i 2019 deklarasjoner om samarbeid med EU om digitalisering av kulturarven og om kvinner og digitalisering.

Boks 1.2

Digital Europe Program

EU har foreslått å etablere et omfattende digitaliseringsprogram, Digital Europe Programme (DEP), for årene 2021–2027. Det er første gang EU foreslår et eget program dedikert til digitalisering, og programmet signaliserer et taktskifte i satsingen på digital omstilling av Europa. Programmet er foreslått å ha en ramme på 9,2 milliarder euro fordelt på fem hovedområder: High Performance Computing (2,7 milliarder euro), Artificial Intelligence (2,5 milliarder euro), Cybersecurity og trust (2 milliarder euro), Digital Transformation og Interoperability (1,3 milliarder euro) og Digital Skills (0,7 milliarder euro). Regjeringen vurderer Norges mulige tilknytning til DEP.

Digital North

Nordisk ministerråd la i 2017 frem en erklæring med målsettinger om tettere nordisk-baltisk samarbeid om digitalisering. Et tettere samarbeid skal styrke den digitale transformasjonen, men også øke regionens muligheter for å påvirke ­aktuelle prosesser i EU. Samarbeidet skal også gjøre det enklere å utvikle grense­overskridende digitale infrastrukturer. Fra 2018 er samarbeidet utvidet med en ministererklæring om samarbeid om kunstig intelligens og en deklarasjon om utbredelse av 5G-teknologien.

Fotnoter

1.

«Norge i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester», Bruk av IKT i husholdningene, SSB, publisert 16. april 2019
Til toppen
Til dokumentets forside