Høyringssvar frå Árran julevsáme guovdásj- lulesamisk senter

Dato: 07.04.2021

Svartype: Med merknad

Árran Julevsáme guovdásj- Lulesamisk senter viser til Kulturdepartementets «Høyringsnotat – framlegg til endringar i forskrift 23.mai 2017 nr. 638 om stadnamn».

Árran slutter seg i det vesentligste til forslagene i høringsutkastet. Når det gjelder ordlyden i departementets forslag til § 4 Særleg om samiske stadnamn, slutter Árran seg til ordlyden i første ledd. Unntaket er § 4 andre ledd hvor Árran fremmer et endringsforslag.

Departementets forslag til § 4 andre ledd er:

«Nordsamisk rettskriving skal brukast i Troms og Finnmark og i Nordland til Efjorden i Narvik kommune. Skoltesamiske stadnamn i Sør-Varanger kommune kan likevel følgje skoltesamisk rettskriving. Lulesamisk rettskriving skal brukast frå og med Efjorden i Narvik kommune og sørover til Ranfjorden. Pitesamiske stadnamn frå Saltfjorden til Ranfjorden kan likevel følgje pitesamisk rettskriving».

Når det gjelder de geografiske grensene foreslått for samiske stedsnavn i andre ledd, foreslår Árran:

«Nordsamisk rettskriving skal brukast i Troms og Finnmark og i Nordland til Ballangshalvøya i Narvik kommune. Skoltesamiske stadnamn i Sør-Varanger kommune kan likevel følgje skoltesamisk rettskriving. Lulesamisk rettskriving skal brukast frå og med Ballangshalvøya i Narvik kommune og sørover til Saltenfjorden».

Bakgrunnen for vårt forslag er basert på følgende merknader til det geografiske området for bruk av lulesamisk rettskrivning:

I NOU 1995:6 Plan for helse og sosialtjenester for den samiske befolkning i Norge, er det i punkt 2.4 gjort rede for regional og kulturell differensiering i samiske områder i Norge (s. 39-51). Når det gjelder lulesamisk og pitesamisk område i Midtre Nordland heter det blant annet:

«De lulesamiske bosetningene, som også utgjør et eget kulturfellesskap er lokalisert mellom Saltenfjorden i sør og noe inn i Ballangen kommune i nord. Ballangen er et overgangsområde til det nordsamiske som strekker seg helt opp til Varanger – Kirkenes. Medregnet Ballangen, kan vi si at den lulesamiske befolkning kan deles i tre hovedbosetninger eller grupper. Disse er markebygdbosetingene i Ballangen, fjordbosetningene i Tysfjord, Hamarøy og deler av Sørfold, og til slutt en del spredtliggende bosetninger mot Saltenfjorden. Tysfjord er den største same-kommunen, der samene utgjør ca. 25% av befolkninga. I Ballangen og Tysfjord utgjør bosetningene større og sammenhengende bygder. Sør for Tysfjord er bosetningene meget små og spredtliggende. Særlig i etterkrigstida har mange bosatt seg i byer og tettsteder. Her kan nevnes Ballangen, Kjøpsvik, Fauske og Bodø.» (Punkt 2.4.9 s. 48).

Videre at:

«Det tradisjonelle pitesamiske bosettingsområdet strekker seg fra Saltenfjorden i nord, og i sør til sydhellingene ned mot Ranafjorden. Her står vi overfor en region, hvor vilkår for samisk kultur har vært til dels sterkt forskjellig fra de omkringliggende regioner. (..) Det samiske miljøet i regionen, utgjør noe i underkant av 200 personer, og har særlig tilknytning til kommunene Saltdal, Skjærstad, Beiarn og deler av Fauske.» (s. 49).

Sørgrensen for den nordsamiske rettskrivingen i forhold til lulesamisk er foreslått noe for langt sør med Efjorden i Narvik kommune. Vi tilrår en grense som tar utgangspunkt i Ballangshalvøya. I pkt. 2.2.1 Tillegg om umesamisk og pitesamisk rettskriving, skriver departementet flg:

«Pitesamisk ortografi vart godkjent i august 2019. Departementet viser til at umesamisk og pitesamisk er alvorleg truga språk. Inntil nyleg har det ikkje vore mogeleg å synleggjere umesamisk og pitesamisk, men ettersom Sametinget no går god for rettskrivinga i desse språka, meiner departementet tida er inne for å ta dei i bruk på skilt og kart. Stadnamnlova er eit effektivt og eigna verkemiddel for å synleggjere språklege kulturminne».

Árran støtter dette.

Árran er tildelt museumsansvar for pitesamisk museumsvirksomhet. I perioden 2011-2015 gjennomførte Árran et stedsnavnprosjekt i pitesamisk område i Norge. Formålet var å sette de pitesamiske stedsnavnene på kartet billedlig og bokstavelig talt. Vi dokumenterte og registrerte gamle stedsnavn som ennå ikke fantes på offisielle kart eller i stedsnavnregisteret, og synliggjøre dem. Vi samarbeidet tett med de pitesamiske miljøene. Resultatet var at vi registrerte 200 stedsnavn som hittil ikke hadde vært registrert. Lista er sendt Sametingets stedsnavntjeneste og har siden blitt registrert som navneforslag i Sentralt stednavnsregister. Pga. gjeldende forskrift på den tiden skrev vi de nye forslagene ut ifra lulesamisk rettskriving. Senere oversatte vi samtlige stedsnavn til pitesamisk. Vi formidlet dette ved å utarbeide en bok- Pitesamiske stedsnavn i Salten, en vandreutstilling om stedsnavnene på pitesamisk og norsk, og et kart- kunstkart- Bidumsáme Dáfo av kunstneren Hans Ragnar Mathisen.

Navneforslagene bør gjennomgås med tanke på å godkjennes med pitesamisk rettskriving. Vi har listene og er behjelpelig med dette arbeidet hvis ønskelig.

Det må særskilt bemerkes at det i overgangsområder mellom de ulike samiske språkene også kan eksistere flere samiske stedsnavn. Fauske og Saltdal kommuner, samt sørsiden av Bodøhalvøya inkludert Bodø by er å regne for overgangsområder når det gjelder samisk språk. Det er områder hvor man vil finne både lulesamisk og pitesamisk navnesetting. Bodø by Buvvda (p) og Bådåddjo (l.) er et eksempel.

Vi ser av høringsuttalelsen til Duoddara Ráfe- pitesamisk senter (15.02.2021), at de foreslår å definere klare og tydelige samiske språkområder. Dette bl.a. med henvisning til Qvigstads stedsnavnsregister (Qvigstad 1893, 1928 og 1938). De skriver videre at «Departementets foreslåtte tekst er ikke bare ødeleggende for den pitesamiske revitaliseringen, men kan også skape en splid mellom pitesamer og lulesamer, en situasjon som ikke vil gagne noen av partene». De foreslår videre at «Lulesamisk rettskriving skal brukast frå og med Efjorden i Narvik kommune og sørover til og med Sørfold kommune samt Kjerringøy i Bodø kommune».

Vi ønsker å bemerke at Just Qvigstad i utgivelsen 1893.“Nordische lehnwörter im lappischen” (Nordiske lånord i/på samisk), omtaler det lulesamiske navnet på Bodø. I et foredrag av Bruce Morén-Duolljá, førsteamanuensis ved Nord Universitet 22.nov 2019, viser han til at dagens “Bådåddjo” er lånt fra tidligere “Bodøya” og omtaler Fauske- Bodø området som fra gammelt av som områder hvor det ble brukt Jokkmokksamisk (lulesamisk) og arjeplogsamisk (pitesamisk). I boka Samenes historie fra 1751 til 2010 (Andresen m.fl. red.Cappelen Damm Akademisk 2021, S.35) beskrives pitesamisk område på et kart som å begynne sør for Saltenfjorden. Forfatterne bemerker videre at grensene mellom de ulike språkområdene er ikke skarpe og avklarte. Vi slutter oss til dette.

Árran vil bemerke at vi støtter pitesamisk språkrevitalisering som det fremgår av våre øvrige forslag, men at man ikke fremmer ett samisk språk eller kulturarv ved å frata andre samiske gruppers språkrettigheter i samme område, noe som vil kunne skje hvis det skal defineres klare og tydelige språkområder. Dette vil nettopp kunne skape splid mellom samiske grupper. Skulle Bådåddjo bli foreslått fjernet som stedsnavn på Bodø by ville det være i strid med stadnamnloven. Árran foreslår derfor at forskriften tolkes slik at det åpnes for at både det pitesamiske og det lulesamiske stedsnavnet kan brukes parallelt som offisielt navn på Bodø by.

Avslutningsvis vil vi kommentere at Departementet føreslår eit nytt, femte ledd i forskrift til stadnamn § 4 Særleg om samiske stadnamn:

“Dersom ein eigedom i eit samisk busetjingsområde har eit norsk namn, kan eigaren eller festaren gi eigedomen eit samisk namn i tillegg til eller i staden for det norske namnet. Bruksnamna skal brukast av det offentlege i samsvar med reglane om fleirspråkleg namnebruk”.

Dette vil åpne for at de gamle samiske navnene på eiendommene også kan brukes offisielt. Dette er Árran svært fornøyd med.