Engerdal kommune - innsigelse til reguleringsplan for Tjønnodden hytteområde (reindrift, fritidsbebyggelse)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Fylkesmannen i Hedmark
Postboks 4034
2306 HAMAR

Deres ref

Vår ref

Dato

03/4570

200302049 -

22.04.04

Engerdal kommune – innsigelse til reguleringsplan for Tjønnodden hytteområde

Vi viser til fylkesmannens oversendelse av 8. oktober 2003.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 27 nr. 2 fordi det foreligger innsigelse til planen fra Områdestyret for reindrift i Sør-Trøndelag og Hedmark. Begrunnelsen for innsigelsen er at økt hyttebygging vil gi uheldige virkninger for reindriften, og at reguleringsplanen avviker fra enighets­grunnlaget mellom kommunen og reindriftsnæringen slik det er tatt inn i revidert arealdel av kommuneplanen.

Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra Områdestyret delvis til følge, ved at antall hytter i planen reduseres fra 68 til 60, mens antall utbyggingsområder ikke reduseres. Hyttene skal plasseres innenfor byggeområdene for fritids­bebyggelse A‑G slik de er vist i planforslaget. Før planen kan sluttbehandles av kommunen, må plankart og regulerings­bestemmelser endres i tråd med dette. Departementet stadfester derfor ikke reguleringsplan for Tjønnodden i Engerdal kommune, slik den er vedtatt av kommunestyret 18. september 2003.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplanen for Tjønnodden hytteområde ble stadfestet av Miljøverndepartementet 14. desember 1998, etter at saken var oversendt på grunn av innsigelser fra Område­styret. Reguleringsplanen la opp til en utbygging av 99 hytter. Byggeområdene for hytter strakk seg noe lenger sør og øst enn i den reviderte planen som nå er til behandling. Planen inneholdt også byggeareal for reiseliv som nå er flyttet ut av planområdet.

Områdestyret mente den gang at antallet hytter var for omfattende og burde begrenses til 60. Miljøverndepartementet vurderte ferdselen fra hyttene og reinens behov for ro i kalvingstiden som den mest kritiske faktoren i saken. Avstanden til kalvingsområdene, samt ulike tidspunkter for kalvingen og tyngdepunktene for hyttebruk, var medvirk­ende til at departementet stadfestet planen. For å redusere konflikter pekte departe­mentet på betydningen av å få til et forpliktende opplegg for tilrettelegging og kanalisering av ferdselen i hele Elgåområdet. Departementet pekte også på at vurderingen av den samlede hytteutbyggingen i området skal skje gjennom kommuneplanens arealdel.

Kommuneplanens arealdel 1999-2010 for Engerdal kommune ble vedtatt av kommunestyret i 2000. Kommuneplanen setter en ramme på 60 hytter innenfor det aktuelle reguleringsplanområdet, kalt område A‑C i planen. Avgrensingen av området ble noe endret i forhold til tidligere stadfestet reguleringsplan, ved at de østre byggeområdene ble tatt ut. Dette tilsvarer det området som nå er tatt inn igjen i revidert reguleringsplan som felt G. Kommuneplanen omfatter også et byggeområde sør for reguleringsplanområdet, med en ramme på 40 hytter. Før dette kan reguleres for hytteutbygging, skal skadevirkningene for reindrift av første byggetrinn vurderes nærmere. Dette ble tatt inn som en del av enighetsgrunnlaget ved mekling hos fylkesmannen, etter at Områdestyret fremmet innsigelse mot opprinnelig kommune­plan. Som en del av meklingsresultatet ble det også enighet om at fylkesmannen, kommunen og reindriftsforvaltningen i fellesskap skal avklare hvordan tilretteleggingen av ferdsel i området skal skje.

Reguleringsplanforslaget slik det nå er oversendt departementet er betydelig endret i forhold til tidligere stadfestet plan, men hovedstrukturen er den samme. Regulerings­bestemmelsene fastsetter antall hytter til 68, mens plankartet viser 83 hytter. Begrunnelsen for denne forskjellen er at en ønsker å vise et fremtidig fortettings­potensiale. Avgrensingen av reguleringsplanen følger i hovedsak første byggetrinn i kommuneplanens arealdel, med unntak av det østligste felt G.

Områdestyret viser i sin innsigelse til meklingsresultatet i forbindelse med kommuneplanens arealdel, og har innsigelse mot de deler av reguleringsplanen som avviker fra dette. Områdestyret legger til grunn at det er uheldig med endringer som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel, særlig når denne bygger på en omforent avtale etter mekling hos fylkesmannen.

Fylkeskommunen har i sin planfaglige uttalelse pekt på at plankartet viser 83 hyttetomter, mens antall tomter i henhold til reguleringsbestemmelsene er 68. Det forutsettes at planen endres slik at det ikke angis mer enn 68 hyttetomter på plankartet.

Det er et helt grunnleggende krav at det er et slikt samsvar mellom kart og bestemmelser.

Fylkesmannen viser i sin oversendelse av saken til sin forståelse for at kommunen ønsker utbygging i område G, som er mer attraktivt for hyttebygging enn tidligere antatt. Fylkesmannen vil samtidig uttrykke forståelse for områdestyrets innvendinger. Det pekes på at problemstillingene tidligere har vært behandlet av Miljøvern­departementet, som stadfestet en reguleringsplan med et større omfang enn den reviderte. Fylkesmannen kan ikke se at det fra innsigelsesmyndigheten er påvist endringer som er av en slik karakter at departementets vurderinger i 1998 nå må endres, og tilrår derfor at departementet stadfester kommunestyrets vedtak av 18. september 2003.

Landbruksdepartementet viser til at reguleringsplanen vil spre hyttebyggingen i forhold til det som er fastsatt i kommuneplanen. Hytteutbyggingen vil kunne medføre ferdsel som vil forstyrre reinen i en kritisk periode på våren, mot kalvingstid. Dette vil kunne skape uro blant reinen, med derpå følgende redusert kalveproduksjon. Det fremheves at det ikke finnes alternative kalvingsområder for rein. Departementet viser også til at det er fremkommet opplysninger om en naturlig trekkveg gjennom deler av felt G. Den viktigste innvendingen gjelder altså den ferdsel hyttene vil generere visse deler av året, mens selve plasseringen av hyttene kommer i annen rekke.

Landbruksdepartementet kan vanskelig se at virkningene for reindriften av en utbygging blir vesentlig forskjellig med eller uten det omstridte felt G. Avstanden mellom de kritiske beiteområdene og hyttefeltet er oppgitt å være 6‑7 km, slik at det neppe er utslagsgivende for ferdselsmønstret om hyttene trekkes 3‑500 meter lenger øst. Det bør heller ikke legges avgjørende vekt på at det går et naturlig trekk gjennom felt G, da det også går slike naturlige trekk for rein gjennom områder som er akseptert utbygd.

Landbruksdepartementet konkluderer med at de ikke anser det påkrevd å ta innsigelsen fra Områdestyret til følge, men at planen bør begrenses til 60 hytter, i tråd med kommuneplanens arbeidsmål for byggetrinn 1. Kommunen og reindriftsnæringen bør fortsatt samarbeide om tiltak for å kanalisere ferdselen.

Miljøverndepartementets vurdering

Departementet viser til at det etter stadfestingen av reguleringsplanen i 1998, er vedtatt en kommuneplan som gir til dels nye rammebetingelser for utbyggingen i området.

Kommuneplanen gir rom for en utbygging i første byggetrinn på 60 hytter innenfor feltene A‑C. Departementet ser ingen grunner til å fravike denne rammen, og mener et slikt første byggetrinn vil tilfredsstille de utbyggingsbehovene som er fremlagt av kommunen. Kommuneplanen legger videre opp til et andre byggetrinn på 40 hytter. Før utbygging av dette området godkjennes, skal virkningene for reindriften av første byggetrinn gjennomgås. Denne betingelsen er ikke formulert som en bestemmelse, og har dermed ikke rettsvirkning. Departementet forutsetter likevel at det gjennomføres en slik gjennomgang, og at resultatene av den legges til grunn i forbindelse med fremtidig revisjon av kommuneplanens arealdel og eventuell regulering.

Kommunen begrunner sitt vedtak om å ta inn igjen felt G i reguleringsplanen, med at dette er en mer attraktivt lokalisering for hytter enn tidligere antatt. Departementet legger vekt på at kommunen ønsker å få til en positiv næringsutvikling i området. Området ble ansett som akseptabelt for utbygging ved stadfesting av forrige regulerings­plan i 1998. Det vises også til at Landbruksdepartementet ikke har merknader til at felt G godkjennes. Det er antallet hytter som genererer ferdsel inn i reindriftsområdene, mens lokaliseringen innenfor området har mindre betydning. På denne bakgrunn finner departementet å kunne akseptere felt G som en del av reguleringsplanen.

Reguleringsplanen slik den er oversendt er ikke entydig, ved at det er vist 83 hytter på plankartet, mens kommunestyrets vedtak gjelder 68 hytter, slik det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene. For at reguleringsplanen skal være rettskraftig, må det være samsvar mellom plankart og bestemmelser. På bakgrunn av dette og merknadene ovenfor må antall innregulerte hytter på plankartet endres fra 83 til 60, og bestemmelsene endres tilsvarende fra 68 til 60.

Miljøverndepartementet finner på bakgrunn av dette ikke å kunne stadfeste foreliggende reguleringsplan. Innsigelsen fra Områdestyret tas delvis til følge.

Vedtak:

I medhold av § 27‑2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke departementet å kunne stadfeste Engerdal kommunestyres vedtak i møte den 18. september 2003 vedrørende revidert reguleringsplan for Tjønnodden hytteområde.

Miljøverndepartementet forutsetter at reguleringsplanen endres slik at antall hytter reduseres til 60, innenfor de angitte byggeområdene for fritidsbebyggelse A‑G. Det oppfordres også til et samarbeid om tiltak for kanalisering av ferdselen i Elgå-området, med vekt på å redusere eventuelle skadevirkninger av hyttebygging for reindriften.

Kommunen er gjort kjent med vedtaket gjennom kopi av dette brev.

Med hilsen
Lars Jacob Hiim

Kopi:
Engerdal kommune
Fylkesmannen i Hedmark
Områdestyret for reindrift i Sør-Trøndelag og Hedmark
Hedmark fylkeskommune, samferdsel, miljø og plan
Landbruksdepartementet