Bakgrunn og prioriterte områder

Ordningene er mottakerstyrt, det betyr at det er mottakerlandets myndigheter som er ansvarlig for planlegging, gjennomføring og oppfølging av prosjekter og programmer. Det er kun aktører lokalisert i mottakerlandet som kan søke om midler. I hvert mottakerland har National Focal Point ansvaret for å etablere et system for nasjonal vurdering og prioritering av søknader som deretter videresendes til Financial Mechanism Office ( FMO) i Brussel. Dette nyopprettede sekretariatet skal deretter gjøre en vurdering av søknadene, eventuelt ved hjelp av konsulentbistand fra relevante fagmiljø. Søknadene sendes deretter videre til en egen beslutningskomité for EFTA-ordningen og Utenriksdepartementet for den norske ordningen.

Prioriterte sektorer for EFTA-ordningen:

• vern av miljøet, herunder menneskers miljø, gjennom blant annet reduksjon av forurensning og fremming av fornybar energi
• fremming av bærekraftig utvikling gjennom forbedret bruk og forvaltning av ressurser
• bevaring av den europeiske kulturarv, herunder offentlig transport og byfornyelse
• utvikling av menneskelige ressurser, blant annet ved fremming av utdanning og opplæring, styrking av forvaltnings- eller tjenesteytingsevnen til lokale myndigheter og deres organer samt de demokratiske prosesser som underbygger en slik utvikling
• helse og barneomsorg
• Akademisk forskning er tilskuddsberettiget i den grad den er rettet mot en eller flere av de prioriterte sektorene i punktene over

Prioriterte sektorer for den norske ordningen

Innenfor den norske ordningen skal midlene stilles til rådighet for prosjekter i de samme sektorene som for EFTA EØS-ordningen, men med hovedvekt på prosjekter på følgende områder:

• gjennomføring av Schengen-regelverket, støtte til nasjonale handlingsplaner innenfor rammen av Schengen-avtalen samt styrking av rettsvesenet
• miljøområdet, bl.a. med vekt på å styrke forvaltningens evne til å gjennomføre det relevante regelverk og investeringer i infrastruktur og teknologi, med hovedvekt på kommunal avfallshåndtering
• regionalpolitikk og regional virksomhet over landegrensene
• faglig bistand til gjennomføring av fellesskapsregelverket

For UFD er det spesielt punktet om utvikling av menneskelige ressurser og forskning innenfor de prioriterte områdene som er relevant. De fleste mottakerlandene har prioritert disse områdene i sine MoU-avtaler.

Med utgangspunkt i disse prioriteringene framforhandles det nå Memorandum of Understanding (MoU), mellom Norge/EFTA og det enkelte mottakerlandene. MoUene inneholder en mer detaljert beskrivelse av prioriteringene. De første MoUene med Polen, Tsjekkia, Estland og Latvia ble undertegnet i oktober og november 2004. MoU-avtalene legges fortløpende ut på Europaportalen ( www.europaportalen.no) og hjemmesidene til sekretariatet for de to finansieringsordningene ( www.eeagrants.org)

Mottakerstyring og muligheter for bidrag fra norske aktører

Et viktig prinsipp for finansieringsordningene er mottakerstyring, og det er mottakerlandets prioriteringer som bestemmer om det er interessant å trekke med norske aktører. Norske myndigheter ønsker imidlertid at finansieringsordningene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom de nye medlemslandene og Norge. Mulighetene vil derfor bl.a. ligge i at norske aktører kjenner til ordningene og kan anbefale dem til sine samarbeidspartnere og kontakter.

Utdannings- og forskningsdepartementet oppfordrer institusjoner og aktører på utdannings- og forskningsområdet å ta kontakt med kontakter og samarbeidspartnere i de nye medlemslandene for å informere om ordningene og de muligheter som åpner seg forfinansiering av prosjekter og programmer.

Norske aktører kan gjerne være bidragsytere i prosjekter, som samarbeidspartnere for prosjekter som får støtte i mottakerlandene. Det vil også være mulig for norske aktører å bidra til kvalitetssikring av prosjektsøknader på oppdrag fra finansieringsmekanismenes sekretariat i Brussel.

KD har utarbeidet en brosjyre om ordningene på engelsk

Lenker til andre sider med informasjon om EØS-finansieringsordningene:

• Norges forskningsråd
• www.europaportalen.no
• www.eeagrants.org
• www.norway.info

UFD har utarbeidet noen forslag til prioriteringer på utdannings- og forskningsområdet. Dette er ideer og tema som er spilt inn til mottakerlandene i forhandlingene om MoU-avtalene.

Mål og overordnet ramme for KD

• Bidra til utvikling av et utvidet EØS-område: Utdannings- og forskningsområdet er svært sentrale for utviklingen av det utvidede EØS-området. Fleksibilitet og skaperevne i arbeidslivet henger nøye samme med utdannings- og forskningssektoren. Finansieringsordningene skal bidra til å fremme utdanning og forskning i de landene som omfattes av avtalen så vel som i Norge.
• Økt mobilitet mellom Norge og søkerlandene: Økt mobilitet innen utdannings- og forskningsområdet bidrar til erfaringsutveksling og dermed muligheter for kvalitetsheving ved den enkelte institusjon. Det er derfor et viktig et mål for finansieringsordningene å bidra til bedre samarbeid og kontakt mellom Norge og de nye medlemslandene.

Lisboa-strategien
EU har i Lisboa-strategien Satt seg som mål å bli den mest kunnskapsbaserte og konkurransedyktige regionen i verden innen 2010.

Som et ledd i denne strategien er det formulert følgende mål for utdanningsområdet: 1) bedre kvaliteten og effektiviteten i utdannings- og opplæringssystemene i EU, 2) gjøre det lettere for alle å få tilgang til utdanning og opplæring, 3) åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omverden. For hvert av disse hovedmålene er det spesifisert flere del mål. Program eller prosjekter som direkte eller indirekte støtter oppnåelsen av disse bør prioriteres.

Forskning er grunnleggende for økonomisk vekst, nyskaping og sysselsetting, og Lisboa-strategien framhever utviklingen av et europeisk forskningsområde som en sentral utfordring for forskningssamarbeidet. EU har vedtatt som ambisjon at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer bør nærme seg tre prosent av BNP innen 2010, hvorav 2/3 bør komme fra næringslivet. Det sjette rammeprogrammet for forskning utgjør første ledd i implementeringen av ERA 1European Research Area. På forskningsområdet bør program eller prosjekt som støtter oppnåelse av disse målene i de nye medlemslandene prioriteres.

Sentrale hovedpunkter i ERA:

• styrket forskningsinnsats og bedre utnyttelse av forskningspotensial gjennom bedre samordning på europeisk nivå for å fremme konkurranseevne for europeisk næringsliv og livskvalitet for den europeiske befolkning
• økt investering i forskning
• styrket rekruttering til forskning, forskermobilitet og vekt på kvalitet

EØS-finansieringsordningene bør prioritere program og prosjekter som bidrar til at de nye medlemslandene i EU når målene i Lisboa-strategien. Norsk utdanning og forskning er tett knyttet til Europa og det er positivt for Norge om kvalitet og effektivitet i sektoren bedres. En av fordelene med kunnskap er at det ikke er et knapphetsgode som må fordels, men et gode det blir mer av jo mer man deler.

Norske erfaringer og mulige samarbeidsområder

Høyere utdanning

Innenfor høyere utdanning er det særlige utfordringer tilknyttet de ulike målene i Bologna-prosessen. Fram mot møtet i Bergen i 2005 legges det vekt på å implementere 3 av målene: ny 3-delt gradstruktur, etablere et system for kvalitetssikring og et system for godkjenning av utdanning og kvalifikasjoner. Prosjekter som støtter opp om disse tre målene bør gis prioritet. I forhold til målet som et felles europeisk utdanningsområde er det viktig med kvalitetssikringssystem som ivaretar et tilfredsstillende kvalitetsnivå for hele området. Dette er viktig for å få et reelt felles utdanningsområde og dermed også fri flyt av arbeidskraft.

Student, lærer og forskerutveksling

Det vil virke positivt for kontakten mellom Norge og de aktuelle medlemslandene å stimulere studenter, lærere og forskere i de nye søkerlandene til å studere/arbeide i Norge gjennom særskilte stipendprogram. Dette vil kunne bidra til å oppnå målene i kvalitetsreformen om økt internasjonalisering.

Det er en viktig utfordring å tiltrekke studenter fra de nye EU-medlemslandene og å få norske studenter til å velge disse som studieland. Det er per i dag et stort underskudd på innreisende studenter til Norge. Om lag 20 000 norske studenter dro ut av landet i fjor, mens ca. 7 000 utenlandske studenter kom hit.

I lys av forslaget om at de nye medlemslandene skal tas ut av kvoteordningen for studenter fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa f.o.m skoleåret 2004-05 aktualiseres et samarbeid for å styrke tilstrømming av studenter fra disse landene. Kvoteordningen erstattes ikke med noen tilsvarende ordning for å stimulere studenter fra disse landene spesielt til å komme til Norge, noe som reduserer denne gruppens mulighet til å studere i Norge. EØS-borgere som er bosatt i, og har arbeidstilknytning til Norge, kan ha rett til utdanningsstøtte gjennom Lånekassen så langt det følger av EØS-arbeidstakerloven. Forholdet er nærmere regulert i Lånekassens forskrifter.

EuroFaculty er et samarbeid i regi av Østersjørådet med universitetene i de tre baltiske statene er vedtatt å fortsette fram til juni 2005. Samarbeidet har fra norsk side vært finansiert under Utdannings- og forskningsprogrammet med kandidatlandene og vil være et egnet prosjekt å videreføre under den nye finansieringsordningen.

Erasmus link og Linking up har etablert viktige nettverk mellom norske UH-institusjoner og institusjoner i kandidatlandene både når det gjelder Utdannings- og forskningsprogrammet og det komplementære programmet til EUs utdanningsprogrammer. Begge disse prosjektene har vært suksesser, både i Norge og kandidatlandene. Omlag 1500 elever, studenter og lærere vært på utveksling mellom Norge og kandidatland gjennom Erasmus link og Linking Up. Gjennom Utdannings- og forskningsprogrammet er det etablert samarbeidsprosjekter for å utvikle felles grader, ”joint degrees” på både bachelor, master og PhD-nivå.

Det er også ønskelig å videreutvikle og utvide utdanningsprosjekt som det er tildelt midler til under Utdannings- og forskningsprogrammet med kandidatlandene. Samtidig vil det være interessant å støtte tilsvarende utdanningsprosjekter i andre nye EU-land.

Det har tidligere vært rettet en konkret en henvendelse fra Latvia til de norske og svenske lånekassene om bistand i forbindelse med eventuell oppretting av en rettighetsbasert låneordning. Det ble i denne forbindelse gitt en generell orientering fra Lånekassen i Norge. Videre samarbeid på dette området kan være av interesse, dersom de nye medlemslandene ønsker slik bistand.

Livslang læring

Voksenopplæring betraktes som et instrument som kan øke balansen mellom økende utdanningsnivåer på den ene siden og bred deltakelse på arbeidsmarkedet på den andre. Det eksisterer en sterk ambisjon i Norge og Norden om å skape et inkluderende "kunnskapssamfunn" der alle skal ha mulighet til å delta. Dette fører blant annet til at nordiske land bruker relativt sett store ressurser på utdanning, forskning og utvikling. Det vil være interessant med samarbeid med de nye medlemslandene på dette området.

Kompetanse og livslang læring er overordnede temaer i Nordisk Ministerråds strategi for utdannings- og forskningssamarbeidet i 2000-2004. Dokumentasjon og verdsetting, eller validering av voksnes realkompetanse er et sentralt spørsmål. Realkompetanse kan betraktes som all kunnskap et individ har tilegnet seg på ulike læringsarenaer. Nordisk Ministerråd behandlet temaet "Validering av realkompetanse" i Tema Nord-rapport 2003:504, som bygger på erfaringer om utgangspunkt og løsningsmodeller for validering av realkompetanse i nordiske land. Rapporten anbefaler videre samarbeid med Baltikum på dette området selv om landene nå bli EU-medlemmer.

Grunnutdanning

Manifestet mot mobbing som ble undertegnet 23. september 2002 setter fokus på de voksnes moralske og faglige ansvar i forhold til mobbing blant barn og unge. De viktigste arenaene for arbeidet mot mobbing er barnehagene, skolene, hjemmene og fritidsmiljøene. Manifest mot mobbing har vakt stor internasjonal interesse. I forbindelse med at OECD planlegger å utvikle en strategi for å redusere omfanget av mobbing og vold i skolen, er Norge bedt om å arrangere en internasjonal konferanse om temaet som en oppstart på dette OECD-prosjektet. Konferansen vil bli arrangert i september 2004.

Det er en internasjonal trend i utdanningspolitikken i retning av å åpne opp skolene for mer innsyn fra myndighetene, foreldrene, media og allmennheten. Kjernen i nye nasjonale vurderingssystemer er gjerne standardiserte prøver i sentrale fag, og at resultatene offentliggjøres for den enkelte skole. Ved å synliggjøres skolens resultater ønsker man i større grad å mobilisere til ansvar på alle nivåer – både internt i skolen og ved hjelp av eksternt trykk. Dette gjøres nå i en rekke land, blant annet Sverige, Island, Danmark, Norge, England, Skottland, Frankrike har startet arbeidet.

Forskning

Forskningssamarbeid vil være sentralt innenfor de ulike prioriterte områdene under de nye finansieringsordningene. Samarbeid innenfor miljøforskning i bred sammenheng peker seg ut som særlig relevant ved siden av forskningssamarbeid knyttet til helse og samfunnsfaglige spørsmål. Polen er særlig sentralt for forskningssamarbeid ved siden av Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og baltiske stater.

Norges forskningsråd (NFR), i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet (UHR), har organisert forskningssamarbeid med kandidatlandene til EU siden første halvdel av 90-tallet. Dette har vært basert på samarbeidsavtaler om forskning og høyere utdanning med Sentral- og Øst-Europa mellom hhv UD og NFR/UHR. Nåværende avtale med kandidatlandene til EU løper fra 2002-2005. Det er satt av totalt 35 mill. kroner til samarbeidsprosjekter innenfor forskning og høyere utdanning. Prioriterte områder er bl.a. miljø, helse og samfunnsfag. Norges Forskningsråd vurderer det som meget interessant å se nærmere på mulighetene for å bygge videre på dette under de nye finansieringsordningene.

Det vil være mulig å ta utgangspunkt i etablerte samarbeidsrelasjoner mellom miljøer i Norge og tiltredelsesland. Man kan også løfte fram prosjekter som ut fra begrensede EU-midler ikke har fått innvilget finansiering under rammeprogrammet til tross for positive kvalitetsvurderinger. I slike tilfeller kan de nye EØS finansieringsordningene fungere som et supplement til EUs finansiering, og bidra til å bygge opp forskningsmiljøer i tiltredelseslandene. Samtidig vil dette styrke det bilaterale samarbeidet mellom forskningsmiljøer i tiltredelseslandene og i Norge. Eventuelt kan det være aktuelt å bygge på ekspertnettverk (NoE) i rammeprogrammet som norske miljøer er involvert i, eller gi støtte til utvikling av samarbeid mellom Norge og utvalgte tiltredelsesland om nasjonale programmer. Sistnevnte kan bli utgangspunkt for et flernasjonalt samarbeid under ERA-net, en ny ordning som er del av 6. rammeprogram for forskning. Ordningen gjelder samarbeid om nasjonale forskningsprogram og ses som et viktig grunnlag for utviklingen av et europeisk forskningsområde.

Miljøalliansen, som er en sammenslutning av norske miljøforskningsinstitutter, har i flere år samarbeidet med miljøinstitutter i bl.a. Polen, Tsjekkia og Baltikum. Flere av tiltredelseslandene til EU står foran store utfordringer mht. å skulle imøtekomme EUs miljødirektiv. Miljøforskning er et område hvor norske fagmiljøer blir regnet blant de fremste i Europa og følgelig er attraktive samarbeidspartnere.

Konkrete prosjekteksempler

Høyere utdanning

• Etablere et forsker- utvekslingsprogram, dvs. opprette bilaterale avtaler på PhD/postdoc/professornivå, om gjensidig utveksling for opp til 3 måneder for å følge et kurs/oppdateres innen sitt fagfelt. Et slikt program eksisterer ikke innenfor 6. rammeprogram eller utdanningsprogrammene. Dette vil være med på å knytte verdifulle kontakter mellom de nye EU-landene og Norge i tillegg til at det er kompetansebygging i landene. Det er viktig å skape arenaer for samhandling etter 1.mai 2004 når fokus vil være mot kolleger i andre EU-land.

• Tilleggsstipendiering til midlene som studenter fra de nye EU-land får gjennom EUs utdanningsprogrammer. Det er et uttrykt ønske om at norske utdanningsinstitusjoner skal tiltrekke seg flere utenlandske studenter. Norge er et høykostland, og et ekstrastipend vil kunne gjøre Norge mer attraktivt for studenter fra land med fravær av offentlige studiefinansieringsordninger. Vi foreslår også at det legges økt vekt på nettverksutvikling og lærerutvekslinger og at dette får en større andel av den totale programprofilen enn det har vært i Linking Up-prosjektene. Lærere er grunnlaget for utdanningssamarbeid.

• Erfaringene fra Eurofaculty og Erasmus link og Linking up bør videreføres og videreutvikles fordi disse vil være komplementære til EUs utdanningsprogrammer. UFD foreslår derfor å prioritere søknader om bilaterale utdanningsprosjekter mellom Norge og de nye medlemslandene. Prosjektene bør inneha elementer av: Felles grader, pensumutvikling, intensive programmer og stipendprogrammer.

• Videreføring av prosjekter under Utdannings- og forskningsprogrammet med kandidatlandene:
• 1. Universitetet i Latvia i samarbeid med høgskolen i Agder og handelshøyskolen i Bergen. Høyere utdanningsreform inne PhD-utdanningen i økonomi.
  2. Universitetet i Vilnius, Universitetet i Vytautas Magnus og Høgskolen i Telemark har et prosjekt om å utvikle et felles mastergradsprogram og nettverk innen matematikk og naturfag.
  3. Riga Tekniske universitet, Handelshøyskolen i Riga og Høyskolen Buskerud et felles mastergradsprogram innen innovasjon og entreprenørskap.

Livslang læring

• Norge har erfaring på realkompetanseområdet som trolig vil være av interesse for flere av de nye medlemslandene. Anerkjennelse av realkompetanse og utvikling av fleksible læringsformer kan bidra til økt kompetanse og bedre arbeidsmarkedstilpasning. Norge kan sammen med andre nordiske landene samarbeide med de baltiske stater om ordninger for å dokumentere realkompetanse. Dette vil bedre mulighetene for kompetanseøkning og for å få arbeid i de enkelte statene, samtidig som det vil kunne gi større mobilitet for studenter og arbeidstakere mellom nordiske og baltiske stater.

Grunnutdanning

• Etablere et program for bilaterale samarbeidsprosjekter innenfor området lærings- og oppvekstmiljø generelt, og spesielt i forhold til arbeidet mot mobbing.

• Kompetanseoverføring og erfaringsutveksling for arbeidet med et nasjonalt vurderingssystem for grunnutdanningen. De erfaringer som er gjort i Norge kan være interessante å trekke på for forvaltningen i EUs nye medlemsland.

• Nettverk for miljølære er et verktøy i arbeidet med miljøopplæring. Nettverket er et samarbeid mellom skoler, miljøvernforvaltningen, forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner - en møteplass hvor skolen både kan hente ut informasjon, og også selv levere egen informasjon som kan komme fellesskapet til nytte. Erfaringene fra dette nettverket kan være interessant for flere av de nye medlemslandene. Fra norsk side kan vi bidra med å etablere nettverk, utvikle læremidler og kompetanseutviklingstiltak på området.

• Vurdere videreføring av "A School for All". Tilpasset opplæring og spesialundervisning er et aktuelt programområde. UFD deltar bl.a. i et prosjekt i de baltiske landene. Dette prosjektet kan brukes som eksempel for mulige nye tiltak under finansieringsordningen. Prosjektet "A School for All" er et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråd. Det overordnede målet for prosjektet er at alle barn skal ha maksimale muligheter for optimal utvikling innenfor rammene av det ordinære skoleverket. Prosjektet startet i 1999 og avsluttes med en konferanse i Vilnius i april 2004. NMR har bedt om at det utarbeides en skisse for videreføring av prosjektet.

Forskning

• Det etableres egne samarbeidsprogrammer innenfor hhv. miljø, helse og samfunnsfag med de tiltredelseslandene som finner dette interessant. Samarbeidsprogrammene kan inkludere forskning, høyere utdanning og mobilitetstiltak i form av stipendordninger.

• Etablere et program for bilaterale samarbeidsprosjekter på bestemte fagområder og med utvalgte land for å styrke samarbeid med tiltredelseslandene innenfor EU-forskningen