Europaparlamentets plenumssesjon i Brussel 14. oktober

Rapport fra ambassaderåd Eli Jonsvik og studentpraktikant Anders Sætra, EU-delegasjonen

Flyktningkrisen og det kommende klimatoppmøtet i Paris sto på dagsorden da Europaparlamentet møttes til plenumssesjon i Brussel 14. oktober.

Parlamentspresident Martin Schulz (i midten) under plenumssesjonen 14. oktober. Foto: European Union 2015.

Møtet i Det europeiske råd 15.-16. oktober

Plenumssesjonen foregikk dagen før møtet i Det europeiske råd (DER), og parlamentsmedlemmene ønsket å utrykke sitt syn på sakene på DERs dagsorden. I sin innledning mente kommisjonspresident Juncker at flyktningdramaet ville dominere møtet i DER. Fenomenet ville fortsette lenge og kreve mer enn kortsiktig innsats. Han benyttet nok en gang sitt innlegg i parlamentet til å kritisere EUs medlemsland. EUs institusjoner hadde fulgt opp bedre enn medlemslandene. Det tyngste skytset ble rettet mot mangelen på oppfyllelse av de finansielle løftene som ble gitt på toppmøtet 23. september. Ellers ble betydningen av Tyrkia framhevet. Som søkerland må Tyrkia tas med på lista over sikre opprinnelsesland, ellers kan medlemsskapsforhandlingene like godt avbrytes. EU må se på hvilke flere kapitler som kan åpnes.

De fleste politiske gruppene i parlamentet ønsket seg tydeligere ambisjoner og mer handlekraft fra EUs stats- og regjeringssjefer. Det lekkede utkastet til konklusjoner fra DER ble karakterisert som mangelfullt. Det var alt for sterkt konsentrert om å hindre folk fra å komme til Europa, å sikre retur og å flytte vekk problemene. Det ble oppfordret til forpliktende fremskritt under møtet i DER, også finansielt.

Som under plenumssesjonen i Strasbourg forrige uke, fikk Kommisjonen langt på vei tilslutning til et forsterket samarbeid med Tyrkia. Nesten alle gruppelederne viste likevel til at det er et samarbeid med mange utfordringer. Flere advarte Juncker mot å blande sammen samarbeid om flyktningkrisen og medlemskapsforhandlinger. Sammenlignet med forrige plenumssesjon var det en sterkere understreking av at EU ikke må lukke øynene for brudd på menneskerettighetene i Tyrkia, og kurdernes situasjon ble hyppigere omtalt.

Ellers tok mange til orde for å øke de diplomatiske anstrengelsene for å løse konflikten i Syria og for å styrke den humanitære innsatsen. Nobels fredspris rost av flere. Tunisia ble brukt som eksempel på at problemene er sammensatte og trenger holistiske løsninger.

Lederen for den største konservative gruppen EPP gikk for øvrig ut mot høyrepopulister og kommenterte deres manglende tilstedeværelse under migrasjonsdebatter. Flere av de som følte seg kritisert, svarte at de var stolte over å representere folket.

Den britiske folkeavstemningen om forholdet til EU ble også berørt. Juncker nevnte at han skulle ha en arbeidslunsj med statsminister Cameron. Han ønsket en skikkelig prosess rundt britiske reformkrav, men «it takes two to tango». Han var «150 prosent» for å ha med Storbritannia som et konstruktivt medlemsland, men hans personlige syn var at Storbritannia også trenger EU. Det siste utløste en rekke replikker fra UKIP-medlemmer, særlig når andre briter hadde ordet. Ellers var det få kommentarer fra de politiske gruppene.

Tilleggsbudsjett for å håndtere flyktningkrisen

Det var flertall for Kommisjonens forslag om ekstra støtte på 401,3 millioner euro i 2015-budsjettet for å håndtere flyktningkrisen. Midlene omfatter 100 millioner til de EU-landene som blir hardest rammet av krisen, 300 millioner til de landene utenfor EU som tar imot flest flyktninger og 1,3 millioner til Frontex, det europeiske asylstøttebyrået EASO og Europol.

Klimatoppmøtet i Paris

Parlamentet diskuterte et resolusjonsutkast som slår fast mandatet til deres delegasjon til FNs klimakonferanse i Paris. Utkastet var utarbeidet av parlamentets komite for miljø, folkehelse og matsikkerhet (ENVI).

Saksordfører Gilles Pargneaux (fra S&D) ga i sin redegjørelse uttrykk for at Paris-avtalen må være universell og bindende. Han understreket EUs mål om 40 prosents reduksjon av klimagasser innen 2030. Innen 2050 må man ha nådd nullutslipp og øke energieffektiviteten med 40 prosent. Han etterspurte også et klart veikart fra medlemslandene for hvordan grønne fond skal finansieres og en kraftig økning i karbonpriser for å stimulere næringslivet til å forurense mindre. Klimafinansiering ble trukket frem som hjørnesteinen i Paris-avtalen.

Kommissær Arias Cañete vektla at man måtte få til et majoritetsprosjekt som støttes av alle og gir enighet på samme nivå. Paris-avtalen må være fleksibel nok til at man kan øke ambisjonsnivået over tid. Den må inneholde gode målemekanismer og tilstrekkelig gjennomsiktighet. Neste ukes forhandlinger i Bonn blir svært viktige – skal de lykkes må EU snakke med én stemme. Da må også medlemslandene hoste opp nok penger.

I debatten uttrykte de fleste store gruppene støtte til rapporten. Utenrikskomiteen mente Paris må rette opp fiaskoen i København, og at klimadiplomati må være en del av avtalen. EEAS må arbeide hardere med dette. Paris-avtalen må også inn i TTIP-forhandlingene. Utviklingskomiteen la vekt på at de minst utviklede landene ikke har råd til å dekke kostnadene ved omlegging til lavkarbonsamfunn, disse må bæres av det internasjonale samfunnet. De venstreradikale (GUE/NGL) og de grønne (se pressemelding) uttrykte skuffelse over at luftfartssektoren og maritim sektor var holdt utenfor rapporten. Begge partigruppene mente lobbyistene hadde for mye makt. De trakk også frem Volkswagen-saken som en sak som svekker europeisk miljøkredibilitet. Derfor er det avgjørende med sterke krav til store selskaper.

Den liberale gruppen (ALDE) vektla at avtalen må oppdateres hvert femte år for å ha mulighet til å justere opp målene og holde tritt med teknologiutviklingen. Den største konservative gruppen EPP tok til orde for at rapporten i større grad burde lagt vekt på hvordan klimaarbeidet skal øke konkurransekraften i økonomiene og sa at dette må inn i Paris-avtalen. Britiske konservative fra ECR mente rapporten fokuserer på saker som skiller snarere enn de som forener parlamentet og kunne ikke gi sin støtte. Grønne klimafond og kvotesystemet måtte være et globalt anliggende, ikke bare noe Europa skulle drive frem alene. Den sosialdemokratiske gruppen S&D støttet rapporten (se pressemelding), men ba om at språket i Paris-avtalen blir så konkret som mulig. Hvis ikke ville det bli for lett for industrien å unngå kutt.

Flere representantermente at både rapporten og Paris-avtalen burde gå inn for at subsidier til fossile energikilder må fjernes. Det ble spurt om parlamentet var rede til å stå imot fossillobbyen. Gruppene lengst til høyre (ENF og UKIP-representanter i EFDD) mente det var feil at Europa skal ta kostnaden for en omlegging som tvinges frem av utslipp fra fremvoksende økonomier. Sistnevnte sådde i flere innlegg også tvil om global oppvarming eksisterte. Polske representanter mente en omlegging ville være katastrofalt for Polens kullbaserte økonomi, og fikk støtte fra en representant fra S&D som mente at Polen måtte få hjelp til å bære kostnadene ved omstillingen.

I sitt sluttinnlegg sa kommissær Arias Cañete at over 150 land nå hadde sendt inn sine nasjonale utslippsmål (INDCs). Men selv om mye var oppnådd, var det et godt stykke igjen til togradersmålet. Målet er full dekarbonisering in innen 2100. Kommisjonen legger vekt på at landene bør fase ut fossilsubsidier. Saksordfører Pargneaux avsluttet med å si at dette var «århundrets kamp» og at man måtte gripe muligheten for et paradigmeskifte. Personlig ville han hatt inn referanser til shipping og luftfart i rapporten, men av hensyn til behovet for at parlamentet skulle tale med samlet stemme ble det utelatt.

Resolusjonen med støtte til rapporten ble vedtatt med 436 mot 94 stemmer. Rapporten ber klimatoppmøtet henvende seg til transportsektoren. Den vedtatte versjonen tok også inn en del om at COP21-avtalen bør regulere og angi en øvre grense for utslipp fra internasjonal luftfart og shipping. Se pressemelding fra Kommisjonen her.

Hovedinnholdet er at parlamentet under Paris-forhandlingene ber EU kreve en bindende avtale som faser ut globale karbonutslipp innen 2050 eller kort tid etter og et forsøk på å nå togradersmålet på en kostnadseffektiv måte. I tillegg ønskes det oppdatering av avtalen hver femte år for å unngå at man låser seg til lave ambisjonsnivåer. Resolusjonen ber også om at det gis ny kraft til EUs klimapolitikk, inkludert målene om 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp, 40 prosent økt energieffektivitet og et 30 prosentmål for fornybar energi innen 2030. I tillegg er det en målsetting å redusere utslipp av klimagasser til 80-95 prosent under 1990-nivå innen 2050.

EUs forhandlingsposisjoner til Paris ble vedtatt i september. Parlamentet har ingen formell rolle i EUs posisjonsdannelse til Paris, men spiller likevel en viktig rolle i utformingen av EUs klimapolitikk.

Safe Harbour

EU-domstolens avgjørelse (se rapporten fra forrige plenumssesjon) ble diskutert med kommissær Jourova. Europaparlamentet oppfordret Kommisjonen til å klargjøre den rettslige situasjonen etter avgjørelsen og forlangte rask handling for å sikre effektiv databeskyttelse for EU-borgere.