Høringssvar fra KFUK-KFUM

Dato: 23.03.2020

Høringsinnspill til Etikkinformasjonsutvalgets rapport:
Åpenhet om leverandørkjeder

KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge representerer om lag 30 000 barn og unge engasjert i ulike aktiviteter. Det har vært stort engasjement for åpenhetsloven i våre nettverk helt siden 2013 og vi er derfor svært fornøyde med at regjeringen har utnevnt etikkinformasjonsutvalget til å utarbeide lovforslaget som nå foreligger. Vi mener at lovforslaget er grundig og godt utarbeidet, og er generelt fornøyd med lovforslaget.

Vi legger imidlertid merke til at utkastet mangler noen vesentlige og svært viktige detaljer og presiseringer. Slik denne loven er utformet og gitt det formålet den har, tror vi ikke dette er nok til å sikre etisk produksjon og håndtering av varer solgt i Norge, men at den kan bidra i denne retningen ved å sette fokus på problemstillingen og gi forbrukere mer makt og mulighet til å handle etisk.

Slik det fremgår av lovutkastet, er lovens formål både å «sikre ... tilgang til informasjon», men også å “bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid”. Vi mener lovutkastet gjør en god jobb med å sikre tilgang til informasjon og åpenhet, men at det kan styrkes med hensyn til å sikre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette mener vi i større grad burde inkluderes i lovutkastet for at det skal bli en tydeligere lov som setter menneskerettighetene først, der åpenhet rundt produksjon er helt nødvendig.

KFUK-KFUM-bevegelsen støtter lovutkastet

Vi setter særlig pris på § 7, som gir oss åpenhetsloven slik vi forventet at den skulle være. Ved å gi makt til, og ved å engasjere forbrukerne og ansvarliggjøre virksomheter, legger den et solid grunnlag for økt og økende åpenhet rundt arbeidsforhold. Paragrafen vil kunne brukes aktivt for å øke bevissthet rundt ansvarlige og etiske forbrukerkjøp ved å tydeliggjøre at dette er en rett som forbrukere har, og at det med denne retten kommer et ansvar. § 7 er også meget viktig for organisasjoner og andre aktører som jobber med tematikken, fordi den blir et konkret verktøy for å undersøke og evaluere virksomheter. Derfor er det svært viktig at det legges til rette for åpenhet om produksjonssteder.

Det virker som om lovutkastet har et særlig fokus på arbeidernes rett til å organisere seg. Dette er vi svært positive til og vil henvise til behovet som identifiseres i siste avsnitt på side 27 i rapporten. Vi mener dette er en styrke ved lovforslaget ettersom det gjør loven fleksibel for fremtidige problemstillinger slik de oppfattes av arbeidere, i tillegg til at det bidrar til å redusere den skjeve maktbalansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det må derfor kunne tolkes slik at manglende muligheter til fri fagorganisering må anses som en vesentlig risiko for virksomhetens negative påvirkning, slik det er omtalt i lovutkastets §5. Videre mener vi at det å pålegge selskaper en plikt til å ha kunnskap (§5) og større virksomheters plikt til aktsomhetsvurderinger (§10) vil bidra til ansvarliggjøring og er helt avgjørende for at loven skal være effektiv.

Åpne leverandørlister

Lovens forslag om åpenhet om produksjonssteder er positivt, men det er en reell forskjell på åpenhet om produksjonssteder, som gjør at varer er sporbare, og åpne leverandørlister. I samsvar med lovens formål om å «sikre ... tilgang til informasjon», mener vi at åpne leverandørlister er helt nødvendig. Slik formuleringene er nå, vil det derimot fortsatt være frivillig for bedrifter å dele leverandørlistene, noe loven utvetydig burde stille krav til slik at det gjelder alle selskaper som loven i dag favner, jmf. § 2 og § 3.

Sporbarhet er ikke nok da det ikke gir et helhetlig og sannferdige bilde av leverandørkjeden. Ved å inkludere et krav også til åpne leverandørlister vil loven styrkes i henhold til dens formål. Det vil gjøre det lettere for ulike aktører å samarbeide om å forbedre arbeideres rettigheter og forhindre og rette opp menneskerettighetsbrudd, noe som igjen vil kunne bidra til å styrke bedrifters omdømme.

Vi forstår at paragrafen om åpenhet om produksjonssteder har vært en årsak til dissens i utvalget, der to utvalgsmedlemmer mener det vil være for belastende å oppgi informasjon om hovedproduksjonsstedet. Vi henviser derimot til at både Varner Gruppen og H&M publiserer denne informasjonen på sine nettsider. Dersom to av de største aktørene i det norske tekstilmarkedet kan gjøre dette, er det ikke lenger grunnlag for å hevde at en slik praksis vil være for belastende.

Tidsramme og regnskapsloven

Større virksomheters plikt til aktsomhetsvurderinger og offentliggjøring av informasjon kan inngå i redegjørelse for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c, jfr. § 10-4. Det må i så tilfelle kunne tolkes slik at aktsomhetsvurderingen ikke, under noen omstendigheter, kan være eldre enn 18 måneder (RL §1-7). Et problem kan oppstå dersom aktsomhetsvurderingen ikke inngår her. Da nevner ikke dette lovutkastet spesifikke retningslinjer for hvor ofte aktsomhetsvurderingene burde foretas. Vi mener denne loven burde følge tidsrammene i regnskapsloven slik at aktsomhetsvurderingen aldri blir eldre enn 18 måneder. Vi vil likevel presisere at aktsomhetsvurderingene helst gjøres oftere enn dette, gjerne kontinuerlig, og at de de holder høy kvalitet og gjennomføres på en grundig måte. Dette vil sikre forbrukere og andre beslutningstakere oppdatert og kvalitetssikret informasjon.

Sanksjoner og håndheving

For at loven skal være effektiv ser vi et sterkt behov for å tydeliggjøre sanksjonsmuligheter på flere områder enn dersom informasjonsplikten brytes. Under vil vi trekke fram noen punkter i loven som vi mener er helt nødvendige for dens håndheving.

I lovforslagets § 9-3 defineres et tidsrom på 3 uker som den maksimale tiden det skal ta å få et svar på en forespørsel om informasjon. Her støtter vi lovforslaget og mener det er nødvendig at loven definerer et slikt tidsrom. Dette gjør loven enklere å praktisere og gir mer makt til den som etterlyser informasjon. På samme måte uttrykker vi særlig støtte for § 9-5, siden dette videre muliggjør lovens praktisering og gir flere rettigheter til den som etterlyser informasjon.

Slik lovutkastet er utformet, handler flere av punktene om informasjon og åpenhet, ikke om oppfordringer til å endre dårlig praksis. Selv om en komplett aktsomhetsvurdering inkluderer de tiltakene som selskapet har iverksatt, kan loven bli enda tydeligere på sine forventninger til virksomheters ansvar for anstendig arbeid ved å eksplisitt nevne dette. I § 10-2 c kan det anses å være en oppfordring til handling og tiltak, og det foreslås at større virksomheter skal informere om hvilke tiltak de har iverksatt. Det kreves dermed indirekte at selskapene iverksetter tiltak, men slik formuleringene står, er dette indirekte kravet ikke tilstrekkelig.

Etter § 13-2, kan tvangsmulkt fastsettes ved «overtredelse av informasjonspliktene i §§ 6, 7 og 10» og vi mener det er viktig at det også vil være sanksjonsmuligheter dersom virksomheten ikke gjennomfører tilstrekkelige aktsomhetsvurderinger. Dersom det oppdages brudd på anstendig arbeid, burde det vurderes om selskapet visste om eller burde visst om bruddet. Dersom svaret er «ja» og dette ikke kommer fram i publiseringen av aktsomhetsvurderingen, burde selskapet kunne holdes ansvarlig for feilaktig informasjon og sanksjoneres.

Videre mener vi også ut det burde være sanksjonsmuligheter mot de virksomhetene som ikke respekterer og følger grunnleggende menneskerettigheter, inkludert FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (1948), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966), FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966) og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet, slik det defineres i § 3-d.

Avslutningsvis viser vi til høringsinnspillet til ForUM, mer spesifikt det de skriver om tilsynsmyndighet, og innspillet til Fremtiden i våre hender, mer spesifikt det de skriver om miljøhensyn og behov for evaluering, og stiller oss helt bak deres innspill på disse områdene.

Mvh.

KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge ved,

Fredrik Glad-Gjernes, Daglig Leder KFUK-KFUM Global

Svein Olav Ekvik, Generalsekretær KFUK-KFUM-speidern

Øystein Magelssen, Generalsekretær KFUK-KFUM Norge