Europaparlamentets plenumsesjon, 27.-28. april 2016

Rapport fra Eli Jonsvik, Simon Jóhannsson, Øyvind Rinbø og Silje Bjellvåg, EU-delegasjonen.

EU og Tyrkia, den fjerde jernbanepakken, barns beste over grensene og brudd på humanitær rett ved angrep på skoler og sykehus, var blant temaene som ble diskutert da Europaparlamentet var samlet til plenum i Brussel 27.-28. april.

Visepresident Frans Timmermans fra Europakommisjonen talte i debatten om EU og Tyrkia. Foto: Europaparlamentet

Debatt om EU og Tyrkia

Gjennomføring, demokratisk kontroll og de juridiske aspektene av overenskomsten mellom EU og Tyrkia var hoveddebatten på plenumssesjonen. Det klare budskapet fra Europaparlamentet (EP) er at EU ikke kan akseptere kjøpslåing om menneskerettigheter eller mediefrihet i Tyrkia. Etter planen skal Kommisjonen komme med sin neste rapport om Tyrkias oppfyllelse av visumkriteriene 3. mai. EP benyttet anledningen til å komme med et klart budskap om at visumliberalisering ikke kan komme i betraktning før Tyrkia har oppfylt de 72 kravene som er stilt tidligere.

Rådsformannskapet, ved den nederlandske integrasjonsministeren Dijkhoff, og Kommisjonen, ved første visepresident Timmermans, sa i sine åpningsinnlegg at dagens løsning er den beste vi kan få til på dette tidspunkt. Timmermans påpekte at dersom medlemslandene hadde gjennomført tiltakene som Kommisjonen har foreslått, ville ikke denne situasjonen ha oppstått. Han uttalte også at vi er vitne til et samarbeid av en kvalitet vi aldri har sett før, og at samarbeidet mellom Hellas og Tyrkia kan bygges videre på i andre sammenhenger. Liberalisering av visum er en framskyndelse av en prosess som har startet for en god stund siden, men det er opp til Tyrkia å oppfylle de 72 kriteriene.

Både lederen for den største konservative gruppen EPP og for den sosialdemokratiske gruppen S&D gjentok sin prinsipielle støtte til overenskomsten. «Avtalen» er nødvendig, og den virker. De seks andre politiske gruppene var svært kritiske. Hovedpunktene var at Tyrkia bedriver utpressing av EU, både angående visum-liberalisering og for mer finansiering, og at Tyrkia kan ikke anses som et trygt tredjeland. EU kan ikke ha avtaler med et udemokratisk land som bryter menneskerettigheter og ytringsfriheten. En talskvinne for den liberale gruppen tok opp Kommisjonens betegnelse på overenskomsten med Tyrkia. Kommisjonen har i det stille byttet ut ordet «agreement» med «statement» på sine nettsider.  Flere representanter stilte spørsmål om «avtalen» er forenlig med folkeretten, særlig EU-rett og Geneve-konvensjonen. Den venstreradikale gruppen GUE/NGL gikk lengst og tok til orde for å klage «avtalen» inn for European Court of Justice.

Den fjerde jernbanepakken

Med et klart flertall og enighet på tvers av alle de store politiske gruppene, stemte parlamentets medlemmer for vedtakelsen av den tekniske delen av Jernbanepakke IV. Saksordføreren sa at fra nå av blir det et felles rammeverk for autorisering av tog og sertifisering av sikkerhet som erstatter lappverket av 26 nasjonale systemer. Pakken har som formål å skape et indre jernbanemarked i Europa der europeiske foretak kan tilby jernbanetjenester uten unødige tekniske og administrative hindringer. Dette skal igjen gjøre jernbanen mer effektiv og forbedre dens konkurranseevne, noe som vil være avgjørende for EUs langsiktige ambisjoner i transportpolitikken. Den tekniske delen av pakken, som består av to direktiver og én forordning, tar for seg hindringer som skyldes ulikheter i nasjonale standarder og prosedyrer. De nye reglene styrker rollen til Det europeiske jernbanebyrået (ERA), som gis myndighet til å utstede sikkerhetssertifikater til operatører og godkjennelser for rullende materiell til produsenter. For øyeblikket må både operatører og produsenter henvende seg til myndighetene i hvert enkelt land, hvilket innebærer at man samlet må forholde seg til et stort antall nasjonale regler. Med Jernbanepakke IV reduseres dette tallet kraftig. En slik «one-stop shop» vil gjøre det tids- og kostnadsbesparende å drive jernbanevirksomhet i et annet EU-land.

Den andre halvdelen av Jernbanepakke IV, den politiske delen, vil formodentlig snart bli stemt over i EPs transportkomite og deretter i plenum innen utgangen av året. Rådet og Parlamentet kom frem til uformell enighet tidligere i april. Denne delen som består av to forordninger og ett direktiv, handler om åpningen av det innenlandske persontrafikkmarkedet. Pakken ble i utgangspunktet lagt frem samlet tidlig i 2013, men siden delt opp for å lette forhandlingene.

Barns beste over grensene

Saken var satt på dagsorden for plenum etter initiativ fra Europaparlamentets petisjonskomite. Petisjonskomiteen har mottatt hundrevis av henvendelser som gjelder grenseoverskridende tvister om foreldremyndighet, bortføring og adopsjon. I forbindelse med den kommende revisjonen av Brussel IIa reguleringen om anerkjennelse og håndhevelse av familierett, stilte komiteen spørsmål til Kommisjonen og utarbeidet et resolusjonsforslag om hvordan man skal fylle juridiske hull og forbedre samarbeid til barnets beste.

Komitelederen, den svenske liberaleren Cecilia Wikström viste i sin innledning til at vitnesbyrd og petisjoner spiller en viktig rolle i å avdekke problemer med gjennomføringen av EUs lovverk. Etter å ha sikret bevegelsesfrihet må man nå ta opp følgene. Det er et behov for mer samarbeid når det gjelder grenseoverskridende rettsaker som involverer familier.

Hovedtyngden i debatten gjaldt forslag til konkrete tiltak for å hindre at barn blir skadelidende ved samlivsbrudd på tvers av grenser og viklet inn i årelange kamper i domstolene på grunn av ulik rettspraksis. De fleste representantene var enige om at det var et gode at nedbygging av grenser har ført til en stor økning i flernasjonale familier. Både lovverk og sosiale tjenester for å håndtere brudd og omsorgssvikt må styrkes. Flere av talerne kritiserte Brussel II-systemet. Det fungerer for konflikter på tvers av to land, men et økende antall saker gjelder flere land.

Flere representanter tok opp konkrete saker om barnevern som har grepet inn og tatt barn fra foreldre med statsborgerskap i et annet EU-land. Storbritannia, Danmark og Tyskland ble nevnt. To parlamentarikere fra EPP tok spesielt opp norsk barnevern og kom med velkjente påstander.  Først stilte en tsjekkisk representant et kritisk spørsmål til et av de grønne komitemedlemmene om man virkelig ikke hadde diskutert tredjeland som Norge. I spontandebatten til slutt kritiserte han den norske behandlingen av Michalakova-saken. I den uformelle runden på slutten av debatten tok en rumensk representant opp saken om den rumenske familien i Naustdal. Han reagerte blant annet skarpt på at man i Norge kan ta barna fra foreldrene uten domstolsbehandling.

Petisjonskomiteens resolusjonsforslag ble vedtatt ved håndsopprekking. Resolusjonen slår fast at det er barn som må betale prisen når EU-landene mislykkes med å samarbeide eller ivareta barns beste i forbindelse med grenseoverskridende omsorgstvister og adopsjoner. EP ønsker at EU-landene oppretter spesialiserte avdelinger i de nasjonale familiedomstolene eller liknende organ for å sikre raskere avgjørelser i grenseoverskridende rettssaker som involverer barn. Det anbefales at de juridiske hullene i Brussel IIa forordningen om familierett stenges når reglene snart skal revideres.   

Angrep på sykehus og skoler er et brudd på internasjonal humanitærrett

Europaparlamentet vedtok en resolusjon som uttrykker sjokk og sterk uro over de daglige angrepene på sykehus, skoler og andre sivile mål som skjer i stadig mer alarmerende takt verden over. Angrepene fordømmes. Videre fordømmer man at parter i væpnede konflikter benytter sykehus og skoler, dette forvandler disse til reelle angrepsmål. EP beklager dypt at et antall av EUs og medlemslandenes partnere grovt krenker internasjonal humanitær rett. EU oppfordres til å bruke alle tilgjengelige bilaterale redskaper til effektivt arbeid for å få EUs partnere til å følge humanitærretten, også gjennom sin politiske dialog. EUs medlemsland oppfordres til å støtte anmodningen fra FNs generalsekretær om å bruke Verdens humanitære toppmøte i Istanbul 23. -24. mai til på nytt å påta seg å beskytte sivilbefolkningen og å verne om menneskerettighetene.

Høyrepresentanten for utenriksspørsmål og sikkerhetspolitikk oppfordres til å innlede et initiativ for at EU skal innføre våpenembargo mot land som har gjort seg skyldige i alvorlige krenkelser av internasjonal humanitær rett. Det understrekes at fortsatte tillatelser til å selge våpen til slike land, bryter mot Rådets felles standpunkt av 8.12. 2008.