Fastlegeordningen etter to og et halvt år

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Hovedtrekk i fastlegeordningen etter to og et halvt år – foreløpig oppsummering av statusrapport

Helsedepartementet nærmer seg sluttføringen av en rapport om erfaringer med fastlegeordningens første 2 ½ år – fra innføringen 1. juni 2001 til 31. desember 2003. Tallene og annen informasjon i dette oppsummeringsnotatet er basert på registerdata fra Rikstrygdeverket, data fra Statistisk sentralbyrå, rapporter fra forskningsbasert evaluering av fastlegeordningen som koordineres av Norges forskningsråd med mer (jf. vedlagt referanseliste).

Som hovedkonklusjon kan det sies at fastlegeordningen fungerer meget bra. Hittil har ca. 98 % av innbyggerne fått en adresse for ansvar for allmennmedisinsk hjelp. Fastlegeordningen som organisatorisk system/listesystem er etablert og fungerer i hovedsak som forutsatt. Rikstrygdeverkets forvaltning av listesystemet innebærer blant annet en sikkerhet for å få ny lege etter kort tid i forbindelse med flytting, og en enkel måte å kunne bytte lege på.

Selv om hovedinntrykket er positivt, er det også avdekket svakheter. Disse vil bli fulgt opp, dels av departementet selv og dels av andre aktører. En del forhold er av en slik karakter at de vil måtte gå seg til lokalt.

1 Innføringsperioden

  • 91,7 % av befolkningen fikk innfridd ett av tre legeønsker ved fordelingen i mai 2001.
  • 67 % av legenes lister var på samme tidspunkt åpne, slik at byttemulighetene var gode.
  • Legedekningen var inne i en positiv utvikling fra 349 ubesatte fastlegehjemler i januar 2001 til 277 ved innføringstidspunktet. Dette kan tilskrives at rammeverket for fastlegeordningen var kommet på plass (forskrift, sentralt avtaleverk), utdanningskapasiteten var økt fra begynnelsen av 1990-tallet, statlig regulering av legefordelingen var etablert fra 1. januar 1999 og det var satt i gang en rekke tiltak med statlige tilskuddsmidler fra 1998 for å øke rekrutteringen til og bedre stabiliteten i legetjenesten i utsatte områder.

2 Status etter to og et halvt år (per 31.12.03)

2a Positive forhold

  • Det er skjedd en generell styrking av allmennlegetjenesten. Fra 2000 til 2002 økte antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten med 342 (fra 3 809 til 4 151). Veksten skjedde i hovedsak innenfor det kurative arbeidet (327 årsverk).
  • Ledige fastlegehjemler er redusert fra 277 ved innføringen til 110 per 31.12.2003 (per 31. mai i år: 105).
  • 99,5 % av befolkningen deltar i fastlegeordningen, mens 21 000 innbyggere (0,5 %) har valgt å stå utenfor ordningen.
  • 98,3 % av deltakerne har nå en fast lege. Kontinuitet i lege-pasientforholdet vurderes høyt av mange, spesielt av eldre og personer med dårlig egenvurdert helse.
  • 68 000 personer (1,5 %) står på en liste betjent av vikar. Antallet er redusert fra 200 000 (4,5 %) i juni 2001.
  • Pasientenes tilfredshet med allmennlegetjenesten er merkbart bedre. Generelt økte andelen svært fornøyde fra 32 til 44 % fra 2000 til 2003. Utviklingen har vært positiv for tilgjengelighetsaspekter som ventetid på time, ventetid på legekontoret, tid i konsultasjonen, stabilitet i legedekningen og tilgang til øyeblikkelig hjelp.
  • Økningen i andelen svært fornøyde er størst i mellomstore og store kommuner.
  • En mindre undersøkelse blant fastlegene antyder at ventetidens lengde primært avhenger av legekontorets timetildelingspraksis. I dette ligger et potensial for å korte ned ventetid.
  • Flere undersøkelser viser at minst 2/3 av fastlegene er positive til ordningen. En større undersøkelse viser at 35 % av legene er mer fornøyde med arbeidssituasjonen enn før fastlegeordningen.
  • 60 % av fastlegene er fornøyd med listelengden, mot 48 % ved innføringen av ordningen; dette som resultat av at det har skjedd en omfordeling av innbyggere mellom fastlegene (gjennom endring av listetak og gjennom befolkningens legebytter).
  • Fastlegene vektlegger blant annet som positivt: kontinuitet i lege-pasientforhold med bedre mulighet til å utføre godt medisinskfaglig arbeid, det utvidede ansvaret for innbyggerne på sine lister og bedre økonomiske vilkår.
  • Mannlige leger synes å være mer positive enn kvinnelige.

2b Forhold som kan forbedres

  • Tilstrekkelig legedekning er en forutsetning for å kunne innfri pasientrettighetene i fastlegeordningen, og flere små- og utkantkommuner sliter fremdeles med rekruttering og ustabilitet. Sogn og Fjordane er det fylket som har pekt seg ut som mest sårbart over tid. Ved årsskiftet var 9,6 % av stillingene ubesatt mot 2,9 % i landet som helhet.
  • Ved utgangen av 2003 var to kommuner suspendert, Gildeskål i Nordland og Solund i Sogn og Fjordane. Suspensjonen i Solund ble opphevet i løpet av første kvartal i år. Totalt har 11 kommuner vært suspendert.
  • Muligheten for legebytte er for dårlig i en del kommuner. Ved årsskiftet hadde til sammen 103 kommuner én eller ingen lister med ledig kapasitet.
  • Helsemyndighetene har mottatt en del henvendelser fra personer som finner det vanskelig å slippe til hos andre leger enn sin fastlege. Spesielt gjelder dette tilgang til fastlege i andre kommuner hvor man midlertidig oppholder seg, blant annet for studenter. Det er usikkert hvor mange dette dreier seg om.
  • Veksten i årsverk innenfor allmennmedisinsk offentlig legearbeid har vært mindre enn ønsket (fra 458 til 489 årsverk fra 2000 til 2002, dvs. 31 årsverk). Dette gjelder særlig i sykehjemmene, men også i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • Kommunene har ikke fullt ut utnyttet den muligheten den individuelle fastlegeavtalen gir til å styrke allmennmedisinsk offentlig legearbeid.
  • Større mulighet for kontinuitet i lege-pasientforhold er ett av målene med fastlegeordningen. Ca. 500 000 innbyggere har måttet bytte fastlege pga. avsluttet praksis og ca. 50 000 pga. at fastleger reduserte sine lister fra 1. juli 2001 til og med 31. desember 2003.
  • Færre var svært fornøyde med telefontilgjengeligheten etter innføringen av fastlegeordningen (24 % i 2003 mot 30 % i 2000).

2c Forhold som det bør ses nærmere på

  • Det er registrert en meget svak økning i henvisninger til spesialist/sykehus. Samtidig viser en mindre undersøkelse (fokusgruppeintervjuer med 81 fastleger) at fastlegene i større grad enn før opptrer som pasientens hjelper (advokat) og i mindre grad ønsker å ivareta samfunnsøkonomiske hensyn. Dette forklares med økt konkurranse legene i mellom og endrede holdninger/større forventninger hos pasientene. Knyttet til endring i maktbalansen i lege-pasientforholdet er det blitt mer problematisk for legene å fungere som portvakt i forhold til å begrense unødvendig bruk av helsevesenets ressurser.
  • Det er registrert at en relativt stor andel av fastleger som avslutter sin praksis er yngre enn 40 år (41,7 %) og at andelen er størst blant kvinnelige leger (51,4 % mot 36,9 % av mennene). Dette kan redusere muligheten for stabilitet i tjenesten og til å få flere kvinner til å etablere seg i allmennmedisinen. Imidlertid har vi per i dag ikke data som skiller mellom avslutning og flytting av praksis.
  • Fra 1998-2002 er det registrert en reduksjon i gjennomsnittlig konsultasjonstid (registrert som økning i antall pasientkontakter per time med 1,37 flere konsultasjoner per lege). Dette kan være en fordel ved at flere pasienter slipper til hos lege. Imidlertid har vi foreløpig ikke data på hvordan fastlegeordningen fungerer for såkalt ”utsatte grupper” eller mennesker med sammensatte problemer, som blant annet kjennetegnes ved at de ofte trenger mye tid hos legen.

2d Kostnader

Staten

  • Fra 2000 til 2002 økte trygdens utgifter til kontorpraksis av allmennleger med kommunalt ansettelses- eller avtaleforhold med 42,0 % (fra 1 260 mill. kroner til 1 789 mill. kroner). Endringene i finansieringsordningene i forbindelse med fastlegereformen, samt takstoppgjørene og egenandelsjusteringene i 2001 og 2002, var forutsatt å gi en samlet økning i refusjonsutgiftene på knapt 30 prosent i perioden. Antall årsverk av leger med drifts-/fastlegeavtale, fastlønnsleger og turnusleger økte med 14,1 % fra 2000 til 2002 (fra 3 323 til 3 790 årsverk). Sammenlagt skulle dette tilsi en utgiftsøkning på 48 %. Utgiftene er altså blitt noe lavere enn forventet etter innføringen av fastlegereformen.

Kommuner

  • Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten økte med 9 % fra 1999 til 2002 målt i faste kroner (Bruttoutgifter per innbygger økte fra 567 til 738 kroner). I samme periode økte antall allmennlegeårsverk med ca. 10 %.
  • Kommunenes nettoutgifter, korrigert for prisstigning, økte med 11 % (fra 458 kroner i 1999 til 610 kroner i 2002).
  • Små kommuner har gjennomgående høyere utgifter per innbygger enn store kommuner. Eksempelvis hadde kommuner med mindre enn 2000 innbyggere i overkant av 2 300 kroner i utgifter per innbygger i 2002, mot 478 kroner i kommuner med 30 – 40 000 innbyggere (lavest kostnader).
  • Det forventes en lavere kostnadsvekst i årene som kommer. Med innføringen av fastlegeordningen økte andelen leger som inngikk avtale med kommunen slik at utgiftene til basistilskudd økte. 2002 var det første hele budsjettåret med fastlegeordning.
  • Kommunenes utgifter til fastlegeordningen er etter innføringen forutsigbar ved at per capitatilskuddet i fastlegeordningen er knyttet til antallet av kommunens innbyggere som står på fastlegenes lister (kr 299 per innbygger i inneværende avtaleår).

3 Justeringer eller igangsatte tiltak foretatt av myndighetene og partene (KS/Oslo kommune, Legeforeningen) etter innføringen

3a Statlig nivå

  • Tilskuddsordninger for rekruttering til og stabilisering av allmennlegetjenesten (stimuleringstiltak) er blitt videreført med ca. 20 mill. kroner per år. HD har tatt initiativ til å få utarbeidet en tiltakspakke for rekruttering/stabilisering i Sogn og Fjordane. Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) er i tillegg bedt om å vurdere tilsvarende kartleggings- og utredningsarbeid blant annet i Nordland og Finnmark.
  • HD har i 2002 og i 2003 utredet muligheten for alternative måter å redusere fastlegers lister på, men har ikke kommet fram til noen bedre metode uten at denne samtidig har store administrative omkostninger. Departementet har bedt KS og Legeforeningen bidra til at det legges til rette for gode løsninger lokalt i forkant av listereduksjon.
  • Det ble høsten 2003 opprettet et elektronisk system for utvidet tilgang til fastlegeregisteret for personell ved AMK-sentraler, sykehus og legevakter.
  • HD ba Forskningsrådet i 2003 om at nye evalueringsprosjekter fokuserer på:
    • Årsaker til legemangel og konsekvenser av ulik legedekning
    • Fastlegens samarbeid med andre aktører – innad i kommunene (helse- og sosialtjenesten) og i spesialisthelsetjenesten.
    • Hvordan kommunene bruker de individuelle fastlegeavtalene og de lokale samarbeidsutvalg (LSU) som styringsredskap for å løse sine oppgaver.
    • Allmennlegetjenester til spesielle grupper og/eller brukere med store og sammensatte behov (for eksempel asylsøkere og flyktninger, mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere).
    • I tillegg ble det oppfordret til å trekke inn kjønns- og brukerperspektivet der det foreligger relevante data.
  • I samarbeid med Sosialdepartementet har HD og SOS bedt Shdir om en kartlegging av legetjenesten for brukere av pleie- og omsorgstjenester, både i og utenfor institusjon.
  • Klargjøring av bestemmelser i fastlegeforskriften, blant annet vedrørende fastlege for beboere i sykehjem (bl.a. tatt opp av John I. Alvheim i Stortinget).
  • Utredning/klargjøring av regelverket for grupper som ikke omfattes av fastlegeforskriften (NATO-ansatte stasjonert i Norge, forskjellige grupper av EØS-borgere).
  • Klargjøring og senere endring av henvisningsordningen (det ble foretatt en innstramning i regelverket parallelt med innføringen av fastlegeordningen).
  • I samarbeid med RTV er det foretatt en justering i trygderegelverket slik at både fastlege og en eventuell vikar for turnuslege kan utløse refusjon fra samme liste.
  • Rundskriv til kommuner og asylmottak med presisering av prosedyrer for registrering av asylsøkere i fastlegeordningen og av at disse brukerne skal avkreves vanlig egenandel (ikke som innbyggere utenfor ordningen) inntil registreringen er i orden.

3b Partene gjennom sentralt avtaleverk

(Gjelder Legeforeningen og KS; Oslo kommune inngår egne avtaler med Legeforeningen)

Våren 2002:

  • Endring i bestemmelsene om øyeblikkelig hjelp på dagtid og legevakt: Tydeliggjøring av kommunens og fastlegenes ansvar.
  • Endring i mekanismer for åpning av lukkede lister
  • Endring i tilgangen til lukkede lister
  • Endring i bestemmelsen om listereduksjon for å få bedre samsvar med forskriften
  • Mulighet for deleliste for leger over 60 år
  • Mulighet for alternativ godtgjøring av allmennmedisinsk offentlig legearbeid
  • LSU (det lokale samarbeidsorgan) skal ha en rolle i samordningen av legenes feriefravær
  • I Normaltariffen for leger ble det gjort en presisering av at fastlegen kan kreve takst 2hd fra trygden for asylsøkere i ventetiden før asylsøkeren får tildelt fastlege (tillegg for pasient som er tilmeldt annen fastlege). Asylsøkeren skal betale vanlig egenandel i perioden.

Våren 2003 ble blant annet følgende endret:

  • Endring i løpetid for avtale mellom lege og kommune om turnuslege ved fornyelse av avtalen (redusert fra tre til to år)
  • Mulighet for frivillig inngåelse av avtale om samfunnsmedisinsk offentlig legearbeid. Gir rett til reduksjon av plikten til allmennmedisinsk offentlig legearbeid og til reduksjon av listetak
  • Mulighet for alternativ godtgjøring av samfunnsmedisinsk offentlig legearbeid

4 Utfordringer framover – ansvarlige aktører

En velfungerende fastlegeordning er i første rekke avhengig av et lokalt samarbeid mellom kommunen og legene, og av at kommunene bruker fastlegekontraktsystemet aktivt. Helsemyndighetene sentralt skal tilrettelegge for rammebetingelsene. KS, Oslo kommune og Legeforeningen forhandler avtaleverket sentralt.

Fastlegeordningen er en systemreform, og formålet er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten. Systemreformen er en viktig forutsetning for en allmennlegetjeneste av høy kvalitet. Slik HD og de regionale helseforetakene nå tar tak i faglig kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten, er tiden kommet for å gjøre det samme i allmennlegetjenesten. I tillegg er tiden inne for å rette innsatsen mot samhandlingen mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten.

4a Partene lokalt (kommunen og fastlegene)

Fastlegeordningen vil måtte gå seg til/utvikles gjennom kontinuerlig samhandling lokalt. Med utgangspunkt i samarbeid skal kommunen ivareta følgende:

  • Sørge for listeplass til alle innbyggere som ønsker det.
  • Sikre tilstrekkelig kapasitet til å kunne tilby innbyggerne reell valgmulighet ved ønske om bytte av fastlege (dvs. minimum to ledige lister å bytte til) og mulighet for ny vurdering hos annen fastlege.
  • Sikre kapasitet hos fastlegene samlet sett slik at tilreisende og andre som midlertidig oppholder seg i kommunen kan få tilgang til legehjelp ved behov, og kapasitet til å ta imot utenlandske turister og andre som ikke er tilknyttet fastlegeordningen.
  • Bruke den individuelle fastlegeavtalen til å sikre allmennmedisinske offentlige legeressurser i helsestasjon, skole, sykehjem med mer.
  • I samarbeid med legene sikre at det er tilgjengelighet til øyeblikkelig hjelp fram til det tidspunktet legevaktordninger overtar.
  • Som kontraktspart følge opp at fastlegen overholder sine forpliktelser blant annet med hensyn til tilgjengelighet. Ventetid på time og telefontilgjengelighet er tilgjengelighetsaspekter som bør følges opp.
  • Den enkelte fastlege har plikter som fremgår av fastlegeforskriften, rammeavtalen og helsepersonelloven – og som kontraktspart med kommunen i den individuelle fastlegekontrakten. Den enkelte fastlege har et ansvar/bør tenke igjennom organiseringen av praksis i forhold til service overfor brukerne.

4b Andre aktører

  • Fylkesmannen v/Helsetilsynet i fylkene er en sentral aktør når det gjelder å følge opp at kommunene bruker tilgjengelige verktøy for å ivareta lovpålagte oppgaver.
  • KS er en sentral aktør når det gjelder råd og veiledning til kommunene med sikte på å styrke kommunenes videreutvikling av allmennlegetjenesten.
  • Det er ønskelig at KS og Legeforeningen sentralt sammen og hver for seg fortsetter arbeidet med å bidra til løsninger lokalt, blant annet gjennom tolkning av sentralt avtaleverk. Partene bør også være pådrivere for å få til gode løsninger i kommunene, for eksempel når det gjelder forberedelse og iverksetting av listereduksjon for å unngå uheldige utfall for brukerne.
  • Sosial- og helsedirektoratet har en viktig rolle når det gjelder utredning og implementering av tiltak og forvaltning av midler, p.t. stimuleringstiltak, overvåking av legetjenesten på landsbasis og spesielt i Sogn og Fjordane og i andre områder med mye vikarer, samt kartlegging av legetjenesten til brukere av pleie- og omsorgstjenester.
  • Rikstrygdeverket har en sentral rolle i drift og videreutvikling av listesystemet. RTV har også ansvar for informasjon til publikum knyttet til endringer i listene, for eksempel i forbindelse med innbyggerens eller legens flytting.

4c Helsedepartementet

  • Helsedepartementet følger utviklingen i legemarkedet gjennom registerdata som månedlig rapporteres fra Rikstrygdeverket.
  • HD har bedt Forskningsrådet om utvidelse av et prosjekt som undersøker årsaker til og konsekvenser av lav legedekning i Finnmark og Nord-Trøndelag (+ 0,5 mill kr i 2004).
  • HD har gitt Shdir i oppdrag å utarbeide en tiltakspakke for rekruttering og stabilitet i Sogn og Fjordane. Tre innsatsområder er spesielt viktige:
    • Faglige stimuleringstiltak der veilederprogram for nytilsatte i forhold til spesialistutdanning i allmenn- og samfunnsmedisin og utvikling av program for forskning og faglig utvikling i samarbeid med Universitetet i Bergen er diskutert.
    • Eventuell etablering av interkommunalt legevaktsamarbeid.
    • Kommunenes egen tiltakspakke for rekruttering av leger.
  • Når det gjelder allmennmedisinsk offentlig legearbeid forventes resultater fra flere prosjekter/utredninger i løpet av 2004/2005. HD vil eventuelt på et senere tidspunkt ta initiativ til en samlet gjennomgang av hvordan ulike typer allmennmedisinske offentlige legeoppgaver blir ivaretatt. Det vil i første omgang være kommunenes ansvar å sikre tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet, jf. foran.
  • HD vil gjennom tilsynsmyndigheten følge utviklingen på de forskjellige områder for tilgjengelighet nøye, blant annet telefontilgjengelighet. De ulike aspektene ved tilgjengelighet er i forskjellig grad regulert. Fastlegeforskriften legger for eksempel føringer for at time skal gis ”innen rimelig tid”. Øyeblikkelig hjelp er spesifikt regulert både i lov, forskrifts- og avtaleverk. Innenfor denne rammen er det lagt opp til at systemet skal være selvregulerende. Dersom dette viser seg ikke å skje, vil HD i samarbeid med aktuelle parter måtte vurdere en strengere regulering.
  • Den forskningsbaserte evalueringen forventes innen avtalt tidsramme (ut 2005) i begrenset grad å gi systematisert kunnskap om hvordan fastlegeordningen fungerer for såkalt ”utsatte grupper”, eksempelvis kronisk syke, rusmisbrukere, eldre med demens og asylsøkere. Slik evaluering vil bli igangsatt.
  • Forskning og fagutvikling
  • De offentlige ressurser som finansierer allmennlegetjenesten, legemidler forskrevet av fastleger og røntgen og laboratorieprøver rekvirert av fastleger utgjør til sammen 10 – 15 milliarder kroner per år.
  • I tillegg kommer de ressursmessige konsekvenser for sykehusene og legespesialister som følge av fastlegenes henvisningspraksis overfor spesialisthelsetjenesten.
  • Allmennlegetjenesten i Norge har et høyt faglig nivå i internasjonalt perspektiv, men store deler av den faglige virksomheten er i stor grad erfaringsbasert og i for liten grad basert på forskningsbasert kunnskap.
  • Allmennmedisinen har behov for å bli styrket når det gjelder forskning og fagutvikling – på egne premisser.
  • Én utfordring er svakheter ved strukturelle og organisatoriske forhold, spesielt sammenlignet med forskning og fagutvikling i spesialisthelsetjenesten.
  • HD vil innlede et samarbeid med aktuelle miljøer og virksomheter, for å drøfte hvordan et slikt utviklingsarbeid kan organiseres og finansieres.
  • Konkret på legemiddelfeltet vil utdanning, forskning og fagutvikling bli et tema når det gjelder allmennlegenes legemiddelforskrivning i den kommende stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken.
  • HD arbeider også med en egen forskningsstrategi for HDs politikkområder som vil bli ferdig til høsten. Her vil vi også ta stilling til forskningsvirksomheten innen allmennmedisin.
  • Det kan bli aktuelt for HD å satse på en ytterligere utvidelse av SEDA-prosjektet (Sentrale data fra allmennlegetjenesten) fra 2006. Prosjektet bygger på data hentet ut fra elektronisk pasientjournal, og vil gjennom etablering av løpende statistikk kunne bidra til kvalitetsutvikling i allmennlegetjenesten blant annet gjennom tilbakemeldinger til legene om aktivitet i egen praksis. På lengre sikt vil prosjektet kunne bidra til økt standardisering av informasjonen i elektronisk pasientjournal og til etablering av et landsdekkende system for innhenting av aktivitetsdata.
  1. Samhandling med spesialisthelsetjenesten
    • I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene har disse fått i oppdrag å videreutvikle samhandlingen mellom foretakene og fastlegene.
    • HD vil følge opp Wisløff-utvalgets innstilling om samhandling mellom 1.- og 2.-linjetjenesten. Denne forventes ferdig i løpet av høsten 2004.

Referanser til statusrapport om fastlegeordningen 1.6.2001 – 31.12.2003

ASA 4301 eller ”Statsavtalen”: Avtale mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og NAVU/de regionale helseforetakene på den ene siden og Den norske lægeforening på den andre, om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og spesialister med fylkeskommunal avtalepraksis

ASA 4310 eller ”Rammeavtalen” eller ”Kommuneavtalen”: Rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene.

Brekke, Mette, Hilde Beate Gudim, Trond Egil Hansen, Ole Rikard Haavet, John Leer, Pernille Nylehn og Svein Steinert (2001): ”Populasjonsansvaret i fastlegeordningen – blir vi annerledes leger etter 1.6.?” I Tidsskr Nor Lægeforen 14/2001;121:1725-7.

Brügger, Eli Anne Uthaug og Ola Jøsendal (2001): ”Registrering av aktivitet under legevakt”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004;121:2730-1.

Carlsen, Benedicte (2002): ”Fastlegeordningen gir mer makt til pasientene”. I UiB-magasinet 6/2002, Universitetet i Bergen.

Carlsen, Benedicte (2003): ”Fastlegenes erfaringer med fastlegeordningen”. I Tidsskr Nor Lægeforen 10/2003;123:1322-4.

Dahle, Rannveig og May-Len Skilbrei (2003): Fastlegeordningen og pasienter med store legebehov. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA-rapport 3/03.

Den norske lægeforening (2001): ”Ubesatte legestillinger i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten per 31.12. 1998”. Legestatistikk 30.04.01, hentet fra nettet 13.02.04 (jf. bla. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, tabell 6: ”Ubesatte legeårsverk – uansett årsak (assistent- og overleger inklusive spesialister med driftsavtale med fylkeskommunen) i perioden 1990 – 2001, fordelt på fylke, 20.04.02).

Finnvold, Jon Erik og Bård Paulsen (2002): Før innføring av fastlegeordning – Brukervurderinger av allmennlegetjenesten i et veiskille. Evaluering av fastlegeordning: Pasienterfaringer belyst ved pasientpanel. Delrapport 1: Legetjenesten før fastlegeordning. Sintef Unimed Helsetjenesteforskning/SSB, mai 2002.

Finnvold, Jon Erik, Hilde Lurås og Bård Paulsen (2003): ”Fastlegeordningen: De fleste fikk den de ville ha”. Samfunnsspeilet 2/2003, Statistisk sentralbyrå.

Finnvold, Jon Erik og Jørgen Svalund (2004): ”Kontinuitet mellom lege og pasient: Blanda resultat av fastlegereforma”. Samfunnsspeilet 2/2004, Statistisk sentralbyrå.

Forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene, Sosial- og helsedepartementet.

Godager, Geir (2003): Fastlegeordningen og det kommunale legearbeidet. Er det tilfeldig hvilke leger som påtar seg kommunalt legearbeid? HERO-rapport 2003:15, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.

Grytten, Jostein, Irene Skau, Rune J. Sørensen og Olaf G. Aasland (2003): Fastlegereformen – En analyse av fastlegenes arbeidsbelastning og tjenestetilbud. Forskningsrapport nr. 11/2003, Handelshøyskolen BI, Institutt for offentlige styringsformer.

Grytten, Jostein, Irene Skau, Rune J. Sørensen og Olaf G. Aasland (2004,1): ”Legenes arbeidssituasjon etter ett år med fastlegeordning”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124:358-361.

Grytten, Jostein, Irene Skau, Rune J. Sørensen og Olaf G. Aasland (2004,2): ”Endringer i tjenesteproduksjon og tilgjengelighet under fastlegeordningen”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:362-364.

Grytten, Jostein, Irene Skau og Fredrik Carlsen (2004): ”Brukertilfredshet i allmennlegetjenesten før og etter fastlegereformen”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:652-654.

Heen, Hanne, Elin Johnsen og Tone Opdahl Mo, med bidrag av Hilde Lurås (1996): Forsøk med fastlegeordning. Evaluering av et forsøk i fire kommuner. Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo; AFIs rapportserie nr. 2/96.

Heen, Hanne (2004): Tilgjengelighet og ventetid. Organisering av legekontor i fastlegeordningen. Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo; AFIs notatserie nr. 1/04.

Helsetilsynet i Hordaland (2003): Rapport frå kartlegging av tilgjenge til fastlegar 28. og 29. januar 2003, 27.02.03.

Iveland, Erling og Jørund Straand (2004): ”337 sykebesøk på dagtid fra Oslo Legevakt”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:354-7.

Iversen, Tor (2003): The Effect of Patient Shortage on General Practitioners’ future Income and List of Patients. Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo, Working Paper 1/03.

Kjelvik, Julie (2004): Del I: Kommunenes utgifter til primærlegetjenesten 2002. Del II: Organisering av legevakttjenesten. Statistisk sentralbyrå, Seksjon for helsestatistikk (emnegruppe 03.02); rapport nr. 2004/6.

Lian, Olaug S. (2003): Pasienterfaringer i primærlegetjenesten før og etter fastlegereformen. ISM skriftserie nr. 70/2003, Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling/Sosial- og helsedirektoratet (2003): ”Innvilgede fastlegeårsverk i perioden 1999 tom. September 2003”, i bidrag til Helsedepartementets statusrapport om fastlegeordningen.

Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling/Sosial- og helsedirektoratet (2004): ”Nye fastlegestillinger i 2003”. Mottatt 05.02.04.

Norheim, Ole Frithjof og Benedicte Carlsen (2003): Legens doble rolle som advokat og portvakt i Fastlegeordningen. Rokkansenteret, Program for helseøkonomi i Bergen (HEB). Notat 19/2003.

Nyen, Bjørnar og Morten Lindbæk (2004): ”Legevaktsøkning og fastlegeordning”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:508-9.

Olsen, Gunhild Ring (2004): ”Disse legene har landets lengste pasientlister”. Aftenposten 04.02. 2004.

Ot.prp. nr. 99 (1998-99) om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen)

Rikstrygdeverket: Styringsdata for fastlegeordningen. Månedsvis rapportering og kvartalsvis rapportering: www.trygdeetaten.no(Helse/sykdom , Fastlegeordningen)

Sandvik, Hogne (2003): ”Fastlegeordningen – forventninger og erfaringer”. I Tidsskr Nor Lægeforen 10/2003;123:1319-21.

SFS 2305 eller ”Særavtalen” eller ”Kommunelegeavtalen”: Sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen

Statens helsetilsyn (1999): Legetjenester i sykehjem. En nasjonal kartlegging 1999. Statens helsetilsyns utredningsserie, 8-99, IK-2698.

Statistisk sentralbyrå (2002): Kommunehelsetenesta 1990-2000. Førebyggjande tenester, lege- og fysioterapitenester. Norges offisielle statistikk, februar 2002, ISBN 82-537-5025-0, ISSN 0809-5345.

Statistisk sentralbyrå (2003, 1): Tabell 12 Årsverk av legar med ulike avtaleformer i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Sentralitet. 1994-2000.

Statistisk sentralbyrå (2003, 2): Tabell 15 Legeårsverk etter virkeområde. 1994-2000.

Statistisk sentralbyrå (2004): Beregnet folkemengde 1. januar 2004 og beregnet folketilvekst i 2003. Fylke og kommune.

Steen, Knut og Steinar Hunskår (g2004): ”Fastlegeordningen og legevakt i Bergen”. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:365-6.

Ugland, Ole Fr. og Sanjeev Castellan (2003): ” Kartlegging av tilgjengeligheten til lege ”når hjelpen kan vente litt””. Norsk Gallup. Rapport avgitt til Statens helsetilsyn 17.02.03.

Bidrag til Helsedepartementets statusrapport

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport”

Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM): ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport”

Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo: ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport fra Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo”

Den norske lægeforening: ”Fastlegeordningen etter 2 år – bidrag til statusrapport”

Kommunenes Sentralforbund: ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport”

Oslo kommune: ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport”

Rikstrygdeverket: ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport”

Sosial- og helsedirektoratet: ”Sosial- og helsedirektoratets bidrag til Helsedepartementets statusrapport om fastlegeordningen etter to år 1.6.2001 – 30.6.2003”

Statens helsetilsyn: ”Helsetilsynets bidrag til statusrapport om fastlegeordningen”

Lillehammer kommune: ”Fastlegeordningen etter to år – bidrag til statusrapport”

Tromsø kommune:

”10 år med fastlegen” (Nordlys 26. mai 2003), ”Når ingen vil ha deg ”(Nordlys 13. juni 2003), ”Fire menn og en kvinne ”(Nordlys 27. juni 2003 under tittelen ”Fritt valg av lege - en parodi?”) (av Ann Helen Hansen i forbindelse med 10 års-jubileet for fastlegeordningen i Tromsø).

Prosjekter i fastlegeevalueringen/under Norges forskningsråd

(Rapporter som er avlevert og benyttet til nå framgår også av øvrig referanseliste).

Tone Opdahl Mo, Sintef Teknologiledelse, IFIM og Hanne Heen, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)

Legers arbeidsvilkår under fastlegereformen

Pågår. Delrapport levert/publisert. Sluttrapport forventes 31.12.2004

Ole Frithjof Norheim, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB og Benedicte Carlsen, Rokkansenteret/Institutt for økonomi (Program for helseøkonomi i Bergen), UiB

Legens doble rolle som advokat og portvakt i fastlegeordningen

Sluttrapport levert.

Rune Sørensen og Jostein Grytten, Handelshøyskolen BI

Evaluering av fastlegereformen – legenes tjenesteproduksjon

Sluttrapport levert.

Tor Iversen og Hilde Lurås, Senter for helseadministrasjon, UiO

Evaluering av fastlegereformen (Pasienters valg av lege – og legers ”valg” av pasienter ogVirkninger av fastlegereformen på omfang og sammensetning av allmennlegenes tjenester)

Pågår. Delrapporter levert/publisert. Forventes ferdig 01.01.2005

Roar Johnsen og Betty Pettersen, Institutt for samfunnsmedisin NTNU og UiTØ

Søkelys på samfunnsmedisinen. Samfunnsmedisinsk hverdag

Foreløpig sluttrapport levert, men foreløpig ikke publisert.

Bård Paulsen, SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning og Jon Erik Finnvold, SSB

Sett fra et brukersynspunkt

Evaluering av fastlegeordningen: Pasienterfaringer – belyst ved et pasientpanel

Pågår. Delrapport levert/publisert. Sluttrapport forventes 01.01.2005.

Olaug Synnøve Lian, Institutt for samfunnsmedisin, UiTØ

Sett fra et brukersynspunkt

Pasienterfaringer i allmennlegetjenesten før og etter fastlegeordningen

Sluttrapport levert.

Ola Jøsendal, Radøy kommune, Nordhordland legevakt (NLV), veileder Eivind Meland, UiB

Evaluering av interkommunal legevakt før og etter innføring av FLO

Pågår. To artikler er publisert TDNL (én i samarbeid med Eli Anne Uthaug Brügger og én i samarbeid med Solfrid Aase). Forventes ferdig 31.08. 2004

Mariann Ådnanes, Sintef Unimed Helsetjenesteforskning

Fastlegenes tilbud og samarbeid med andre tjenester når det gjelder pasienter med alvorlig psykisk lidelse

Prosjektstart 01.10.03 Forventes ferdig 01.07.05

Helle Wessel Andersson, Sintef Unimed Helsetjenesteforskning

Hvordan fungerer allmennlegetjenesten for barn og unge med psykiske problemer?

Prosjektstart oktober 2003. Forventes ferdig juli 2005.

Kari J. Kværner, IASAM, Senter for helseadministrasjon, UiO

Pasienter med oppfølgingsbehov. Samhandling og ressursutnyttelse i fastlegeordningen

Prosjektstart 01.09.03 Forventes ferdig 01.07.05

Hanne Heen, Arbeidsforskningsinstituttet

Styring og samarbeid i fastlegeordningen

Starter 01.01.04 Forventes ferdig 30.06.05

Rune Sørensen og Jostein Grytten, Handelshøyskolen, BI

Fastlegeordningen og svake pasientgrupper

Starter 01.01.04 Forventes ferdig 01.07.05

Unn-Doris Bæck, NORUT Samfunnsforskning AS

Lav stillingsstabilitet som utfordring for fastlegeordningen i Finnmark og Nord-Trøndelag

Starter 01.12.03 Forventes ferdig 01.07.05

Steinar Hunskår, Universitetet i Bergen, Seksjon for allmennmedisin

Telefontilgjengelighet hos fastlegen

Pågår. Forventes ferdig 30.09.2004

Småskalaprosjekter

Eivind Meland, Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB

Småskalaforskning om fastlegeordningen (paraplyprosjekt, omfatter mange mindre prosjekter) - innstilles av AFU (Allmennmedisinsk forskningsutvalg), finansieres via NFR/fastlegeevalueringen)

Det siste forventes ferdig 30.06.2004

Bjørn Gjelsvik, Tanum legekontor, UiO

Fastlegeordningen, publikumsforventninger og praksisprofiler i by-landperspektiv (litteraturstudier, fastlegeforsøket)

Tori Guldahl Seierstad, veileder ved ISM, UiO

Fastlegen som helsestasjonslege – planlegge evaluering av prøveordning

Hans-Johan Breidablik, veileder Eivind Meland, UiB

Brukerundersøkelse ved legekontor før og etter fastlegereformen

Ivar Halvorsen, veileder ved Seksjon for allmennmedisin, UiB

Variasjoner i legevaktsøkningen i Stavanger før og etter fastlegeordningen

Bjørnar Nyen, veileder ved IASAM, UiO

Legevaktssøkning i fastlegeordningen (Skien og Siljan legevaktsentral). Artikkel publisert i TDNL

Hogne Sandvik, UiB

Erfaringer med fastlegeordningen – en korhortundersøkelse blant norske fastleger (kartlegging av allmennlegers holdninger til fastlegeordningen før og etter innføringen)

Artikkel publisert i TDNL

Gunvor Eikeland, veileder ved NTNU

Hensiktsmessigheten av øyeblikkelig hjelpinnleggelser ved St Olavs hospital

Yngve Rønsen, veileder ved UiO

Hvordan legens kjønn influerer på listesammensetningen

(blant annet hvordan familier er representert på listene)

Tore W Steen, veileder ved UiO

Kan fastlegeordningen brukes til smitteoppsporing og screeningundersøkelser (case: forekomst av chlamydia blant 18-24 åringer i en gruppepraksis i Oslo)

Erling Iveland, veileder ved UiO

Sykebesøk på dagtid i Oslo. Artikkel publisert i TDNL.

Anne Helen Hansen, veileder ved UiTØ

Tilgjengelighet ved fastlegekontorene i Troms

Innstilte stipend våren 2004:

Dagfinn Haarr, veileder ved UiB

Fastlegen og den narkomane pasient (marginaliserte grupper, LAR)

Ivar Skeie, veileder ved UiO

Stoffmisbrukere og fastlegeordningen (marginaliserte grupper, LAR)

Øystein Hetlevik, veileder ved UiB

Fastlegens listelengde relatert til arbeidsmengde og ulike sider ved praksisdrift

(blant annet fokus på kjønnsforskjeller). Artikkel publisert i TDNL