Forskrift om betalingsforetak

Fastsatt av Finansdepartementet 1.7.2010 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 4b-1 og § 4b-2.

I

Kapittel 1 Innledende bestemmelser


§ 1 Virkeområde, definisjoner, nemndsbehandling mv
(1) Forskriften fastsetter krav til foretak som skal drive virksomhet som
     betalingsforetak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §§ 4b-1
     til 4b-3.
(2) Ingen kan ikke drive virksomhet som betalingsforetak i Norge uten
     tillatelse av Departementet med mindre annet følger av kapittel 10.
     Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i forskriften
     og gi juridiske og fysiske personer en begrenset rett til å yte
     betalingstjenester etter reglene i kapittel 8.
(3) Finanstilsynet fører tilsyn med betalingsforetak og andre ytere av
     betalingstjenester som er registrert etter § 7, jf. finanstilsynsloven.
(4) Med betalingstjenester menes de aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven
     § 11.
(5) Betalingsforetak og andre ytere av betalingstjenester skal være tilknyttet
     en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 for behandling av
     tvister om betalingstjenester.

Kapittel 2 Krav til virksomheten


§ 2 Virksomhetsområder
(1) Et betalingsforetak kan yte betalingstjenester etter vilkår fastsatt
     av Departementet.
(2) Betalingsforetak skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.
(3) Foruten rett til å yte betalingstjenester i henhold til fastsatt tillatelse,
     kan betalingsforetak drive følgende aktiviteter av forretningsmessig karakter:
          a) ytelse av driftsmessige og andre nært tilknyttede
              tilleggstjenester som sikring av at betalingstransaksjoner
              blir utført, valutavirksomhet etter reglene i
              finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4a,
              oppbevaringsvirksomheter samt elektronisk
              behandling og arkivering av betalingsinformasjon,
          b) drift av betalingssystemer uten at dette berører reglene i
              lov av 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv,
              kapittel 5, om tilgang til andre betalingssystemer, og
          c) andre forretningsaktiviteter i overensstemmelse med norsk
              lovgivning.

§ 3 Virksomhetsbegrensinger
(1) Et betalingsforetak skal ikke drive virksomhet som mottaker av 
     innskudd eller lignende tilbakebetalingspliktige midler i henhold
     til artikkel 5 i direktiv 2006/48/EF. Midler som betalingsforetak
     mottar fra brukere av betalingstjenester med sikte på å yte
     betalingstjenester, skal ikke anses som innskudd eller lignende
     tilbakebetalingspliktige midler i henhold til artikkel 5 i direktiv
     2006/48/EF, eller som elektroniske penger etter lov av
     13. desember 2002 nr. 74 om e-pengeforetak.
(2) Et betalingsforetak kan bare opprette kontoer til bruk for utføring
     av betalingstjenester.
(3) Betalingsforetak kan bare yte kreditt i tilknytning til betalingstjenester 
     som nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav b, c og e,
     så fremt følgende vilkår er oppfylt:
          a) kredittytelsen skal være en tilleggstjeneste og utelukkende
              gis i forbindelse med utførelsen av en betalingstransaksjon,
          b) kreditt skal kreves tilbakebetalt innen et tidsrom som ikke
              skal overstige tolv måneder,
          c) midler som mottas eller innehas for å utføre en betalingstransaksjon,
              skal ikke brukes til å finansiere kredittyting, og
          d) betalingsforetakets ansvarlige kapital skal til enhver tid være
              passende i forhold det samlede kredittbeløp, jf. § 9.

Kapittel 3 Tillatelse


§ 4 Søknad om tillatelse
(1) Søknad om tillatelse som betalingsforetak etter finansieringsvirksomhetsloven
     § 4b-2, skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å vurdere om
     tillatelse skal gis etter § 5, herunder
          a) foretakets navn, hovedkontoradresse og eventuelt
              organisasjonsnummer,
          b) foretakets organisasjonsform, stiftelsesavtale, stiftelsesprotokoll
              og vedtekter,
          c) en virksomhetsplan med oversikt over foretakets nåværende
              og planlagte aktiviteter, herunder en beskrivelse av planlagte
              betalingstjenester, kredittyting mv,
          d) en forretningsplan, herunder en budsjettprognose for de første
              tre regnskapsårene, som viser at foretaket er i stand til å benytte
              de systemer, ressurser og framgangsmåter som er hensiktsmessige
              og vel tilpasset en sunn og forsvarlig drift, samt eventuelt seneste
              reviderte årsregnskap,
          e) dokumentasjon på at foretaket har den startkapital som er fastsatt
              i § 8, og en begrunnet redegjørelse for ønsket metode for beregning
              av ansvarlig kapital etter § 9 første ledd bokstav b, jf. vedlegg 1,
          f) en beskrivelse av foretakets retningslinjer for foretaksstyring og
              internkontroll, herunder instrukser for administrasjon, risikohåndtering
              og regnskap, som viser at disse styrings  og kontrollordningene er
              forholdsmessige, hensiktsmessige, forsvarlige og dekkende, 
          g) en beskrivelse av de sikringstiltak som er planlagt, vedtatt og/eller
              gjennomført for å beskytte midlene til brukere av foretakets 
              betalingstjenester som nevnt i § 10,
          h) en beskrivelse av de tiltak som er planlagt, vedtatt og/eller 
              gjennomført for oppfyllelse av foretakets forpliktelser etter
              hvitvaskingsloven og forskrift av 13. mars 2009 om tiltak mot
              hvitvasking og terrorfinansiering, herunder forskriftens § 20 om
              gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF)
              nr. 1781/2006 av 15. november 2006 om identifikasjon av
              betaleren i en betalingstransaksjon,
           i) en beskrivelse av foretakets organisasjonsstruktur, eventuell
              bruk av agenter og filialer, samt en beskrivelse av ordninger for
              utkontraktering av driftsfunksjoner, jf. § 16, og av foretakets
              deltakelse i nasjonale og/eller internasjonale betalingssystemer,
              samt en beskrivelse av aktiviteter og planer for ytelse av
              grensekryssende betalingstjenester og etablering i et annet land
              i eller utenfor EØS,
           j) opplysninger om personer som direkte eller indirekte innehar
              kvalifiserte eierandeler i foretaket, jf. finansieringsvirksomhetsloven
              § 2-2 første ledd, størrelsen på deres respektive eierandeler og
              dokumentasjon på deres egnethet, idet det tas hensyn til behovet
              for å sikre sunn og forsvarlig ledelse av foretaket,
          k) opplysninger om personer i foretakets styre, daglig ledelse og
              personer med ansvar for ledelse av foretakets betalingstjenesteaktiviteter,
              samt dokumentasjon på at de har god vandel og egnede kunnskaper
              og erfaring til å drive betalingstjenestevirksomhet, og
           l) opplysninger om foretakets valgte revisorer og revisjonsselskaper,
              jf. § 12 og revisorloven.
(2) Opplysningene som skal gis etter første ledd bokstav f, g og i skal inneholde en
     beskrivelse av de organisatoriske og revisjonsmessige tiltak som foretaket har
     innført for å beskytte brukernes interesser og sikre kontinuitet og pålitelighet
     ved ytelse av betalingstjenester.
(3) Skjer det endringer i de opplysninger og den dokumentasjon som er gitt i samsvar 
     med første og annet ledd, før tillatelse er gitt, skal betalingsforetaket uten
     ugrunnet opphold underrette om dette. Tilsvarende underretningsplikt gjelder
     etter at eventuell tillatelse er tildelt betalingsforetaket etter reglene i § 5. På
     bakgrunn av opplysninger gitt etter annet punktum kan Finanstilsynet stille de 
     vilkår som anses påkrevd for å sikre at virksomheten blir drevet på en forsvarlig
     måte.
(4) Departementet kan kreve at søkeren gir utfyllende opplysninger.

§ 5 Tildeling av tillatelse, vilkår mv
(1) Avgjørelse av søknad om tillatelse skal meddeles søkeren innen tre måneder
     etter at søknaden er mottatt av Departementet. Avslås søknaden, skal dette
     begrunnes. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige
     for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt alle relevante
     og nødvendige opplysninger er mottatt.
(2) Det kan settes vilkår for tillatelsen, herunder at virksomheten drives på en
     bestemt måte eller innenfor visse rammer, eller andre vilkår i samsvar med de
     formål som lovgivningen om betalingsforetak skal ivareta. Tillatelsen kan videre
     begrenses til å gjelde én eller flere av de aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven
     § 11 første ledd bokstav a-e.
(3) Tillatelse skal nektes dersom
           a) foretaket ikke har forretningskontor og hovedkontor i Norge,
           b) dersom søknaden ikke tilfredsstiller kravene etter § 4,
           c) Departementet ikke er overbevist om at eiere av kvalifisert eierandel
              og erververe av slike eierandeler tilfredsstiller de kriterier for egnethet 
              som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-4,
           d) styremedlemmer, daglig leder eller andre personer som skal inngå i
               den faktiske ledelse av virksomheten eller deler av denne:
                  1. ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og
                      yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet,
                  2. er dømt for straffbart forhold, og det utviste forhold gir
                      grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta
                      stillingen eller vervet på forsvarlig måte, eller
                  3. i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik
                      adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil
                      kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte, eller
           e) det er grunn til å anta at foretaket ikke vil oppfylle de krav som
               stilles i lov eller i medhold av lov, eller at virksomheten vil være i
               strid med ærbarhet eller rettsordenen forøvrig.
(4) Ved vurdering av søknaden om tillatelse skal det legges vesentlig vekt på om
a) foretakets kapital- og soliditetsforhold er betryggende, herunder om startkapitalen
    står i rimelig forhold til den planlagte virksomhet,
b) organisasjons- og driftsplanen er betryggende i forhold til den virksomhet som
    skal drives,
c) foretaket har solide ordninger for styring av sin betalingstjenestevirksomhet,
    herunder en klar organisasjonsstruktur med veldefinerte, åpne og konsekvente
    ansvarslinjer,
d) foretaket har effektive framgangsmåter for å identifisere, håndtere, overvåke
    og rapportere risiko som betalingsforetaket er eller kan bli utsatt for, og
e) foretaket har betryggende ordninger for internkontroll, herunder betryggende
    administrasjons  og regnskapsprosedyrer i forhold til arten, størrelsen og
    kompleksiteten til de betalingstjenester som ytes av foretaket.
(5) Når et betalingsforetak foruten betalingstjenester yter andre forretningsaktiviteter
     som nevnt i § 2 tredje ledd bokstav a-c, kan Departementet som vilkår for
     tillatelsen kreve at det opprettes en separat enhet for betalingstjenestevirksomheten,
     så fremt betalingsforetakets øvrige forretningsvirksomhet kan bidra til å redusere
     enten betalingsforetakets økonomiske soliditet eller Finanstilsynets mulighet til
     å føre tilsyn med at foretaket driver i overensstemmelse med alle forpliktelsene
     fastsatt i lov, forskrift og tillatelse.
(6) Foretakets vedtekter og vedtektsendringer skal godkjennes av Finanstilsynet.
(7) Dersom det finnes en nær tilknytning mellom betalingsforetaket og andre
     fysiske eller juridiske personer, skal Departementet bare gi tillatelse dersom
     denne tilknytningen ikke hindrer et forsvarlig tilsyn av betalingsforetaket.
(8) Departementet skal bare gi tillatelse dersom en tredjestats lover og forskrifter
      som regulerer forhold vedrørende én eller flere fysiske eller juridiske personer
      som betalingsforetaket har nær tilknytning til, eller dersom vanskeligheter ved
      håndheving av nevnte lover og forskrifter, ikke hindrer en effektiv utøvelse av
      Finanstilsynets tilsynsfunksjoner.


§ 6 Tilbakekall av tillatelser
(1) Departementet kan helt eller delvis tilbakekalle en tillatelse dersom
     betalingsforetaket 
     a) ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder fra den dag tillatelsen ble
         gitt, gir uttrykkelig avkall på bruk av tillatelsen eller har opphørt å utøve
         sin virksomhet i mer enn seks måneder,
     b) har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige erklæringer eller andre
         uregelmessigheter,
     c) ikke lenger oppfyller vilkårene for å få tillatelse, eller
     d) utgjør en trussel mot stabiliteten i betalingssystemene ved å fortsette
         sin betalingstjenestevirksomhet.
(2) Enhver tilbakekalling av tillatelse skal begrunnes og meddeles de berørte parter.
(3) Tilbakekalling av en tillatelse skal offentliggjøres.

§ 7 Offentlig register over tillatte betalingsforetak mv
(1) Finanstilsynet skal føre et offentlig, internettbasert register over betalingsforetak
     med tillatelse til å yte betalingstjenester i Norge, deres agenter og filialer.
     Registeret skal også omfatte juridiske og fysiske personer, deres agenter og
     filialer, som har fått begrenset tillatelse i samsvar med reglene i kapittel 8.
(2) Registeret skal opplyse de betalingstjenester som betalingsforetaket har 
     tillatelse til å yte eller som den fysiske eller juridiske personen er registrert for.
     Betalingsforetak skal være oppført i registeret atskilt fra juridiske og fysiske
     personer med begrenset tillatelse i samsvar med reglene i kapittel 8.
(3) Betalingsforetak skal være registrert i Foretaksregisteret.

Kapittel 4 Krav til kapital


§ 8 Startkapital
(1) Et betalingsforetak skal på tidspunktet for tildeling av tillatelse etter § 5 og
     senere, minst ha en startkapital som utgjør et beløp i norske kroner som svarer til:
      a) 20 000 euro dersom betalingsforetaket bare yter den betalingstjeneste
          som er nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d,
      b) 50 000 euro når betalingsforetaket yter betalingstjenesten som er nevnt i
          finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav e, og
      c) 125 000 euro når betalingsforetaket yter en eller flere av betalingstjenestene
          som er nevnt i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav a-c.
(2)  Startkapitalen skal bestå av aksjekapital, grunnfond eller annen
      egenkapital som fastsatt i direktiv 2006/48/EF artikkel 57 bokstav a og 
      b, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for
      finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak.

§ 9 Ansvarlig kapital
(1) Et betalingsforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst
      utgjør det høyeste av følgende beløp:
       a) startkapitalen, jf. § 8, eller
       b) det beløp som fremkommer etter beregning i henhold til én av de tre
           metoder som fremgår av vedlegg 1 til forskriften her.
(2) Finanstilsynet fastsetter nærmere vilkår for anvendelsen av de
     beregningsmetoder som fremgår av vedlegg 1, bl.a. hvilke av disse
     beregningsmetoder som det enkelte betalingsforetak skal anvende ved
     oppfyllelsen av kapitalkravene. Finanstilsynet skal i denne forbindelse bl.a.
     ta hensyn til betalingsforetakets begrunnede ønske om hvilken
     beregningsmetode som skal anvendes (jf. § 4 første ledd bokstav e),
     hvilke betalingstjenester som betalingsforetaket tilbyr, samt omfanget av
     foretakets virksomhet. Finanstilsynet kan på grunnlag av en risikovurdering
     av det enkelte betalingsforetak beslutte at foretakets ansvarlige kapital skal
     være opp til 20 % høyere eller inntil 20 % lavere enn det beløp som fremkommer
     etter anvendelsen av den aktuelle beregningsmetode som nevnt i vedlegg 1.
(3) Finanstilsynet fastsetter vilkår for oppfyllelse av kapitalkravene når
     betalingsforetaket inngår i finanskonsern.

Kapittel 5 Sikring av kundemidler


§ 10 Krav til sikring av midler
(1) Betalingsforetak skal gjennomføre tiltak som beskrevet i annet eller tredje
     ledd for å sikre de midler som mottas fra brukere av betalingstjenester eller
     gjennom en annen yter av betalingstjenester for å utføre betalingstransaksjoner.
(2) Midler som nevnt i første ledd skal holdes adskilt fra foretakets egne midler,
     og midler som ellers inngår i foretakets løpende drift. Midler som ikke er overført
     til betalingsmottaker og som fortsatt innehas av betalingsforetaket ved slutten
     av virkedagen etter den dag midlene er mottatt, skal umiddelbart innsettes på
     klientkonto i bank eller investeres i sikre, likvide aktiva med lav risiko som angitt
     av Finanstilsynet. Midlene skal holdes atskilt og være identifisert på en slik måte
     at de ikke kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse for dekning av krav fra
     andre av betalingsforetakets fordringshavere, særlig i tilfelle av insolvens.
(3) Betalingsforetaket kan som alternativ til de sikringsmåtene som er angitt i
     annet ledd, tegne en forsikringspolise eller en annen sammenlignbar garanti
     fra et forsikringsforetak eller en bank, som ikke tilhører samme konsern som 
     betalingsforetaket selv. Forsikringspolisen eller garantien skal stilles til sikkerhet
     for de berettigede brukerne i henhold til de ennå ikke gjennomførte
     betalingstransaksjoner, og skal dekke ethvert beløp, som ellers skulle være
     deponert på særskilt konto eller investert i sikre likvide aktiver med lav risiko
     etter reglene i annet ledd.
(4) Kravene til sikring av midler etter første til tredje ledd gjelder også for
     betalingsforetak som ikke yter andre tjenester enn betalingstjenester.
(5) Departementet kan ved enkeltvedtak fastsette nærmere vilkår om sikring av
     midler etter reglene i første til tredje ledd, herunder bestemme at sikringstiltakene
     først behøver å iverksettes for midler tilhørende brukere av betalingstjenester
     som hver for seg overstiger et beløp i norske kroner som tilsvarer 600 euro
     eller en annen lavere beløpsgrense fastsatt av Departementet.
(6) Et betalingsforetak skal i henhold til bestemmelsene i finansavtaleloven § 15
     annet ledd bokstav h og § 23, opplyse brukere av betalingstjenester om hvilke
     sikringstiltak som betalingsforetaket har iverksatt for å beskytte midlene til
     brukere av foretakets betalingstjenester.

Kapittel 6 Regnskap og lovpålagt revisjon mv


§ 11 Regnskap
(1) Regnskapsloven gjelder for betalingsforetak, jf. lovens § 1-2 nr. 5, med mindre
     annet følger av forskrifter fastsatt i medhold av regnskapsloven § 10-1 og
     forskriften her.
(2) Betalingsforetaket skal ved utløpet av hvert halvår foreta regnskapsinnberetning
     til Finanstilsynet i overensstemmelse med skjemaer og tilhørende veiledninger
     utarbeidet av Finanstilsynet. Innberetningene skal sendes til Finanstilsynet
     i elektronisk form.
(3) Dersom betalingsforetaket også yter andre forretningsaktiviteter enn
     betalingstjenester som nevnt i § 2 tredje ledd, skal betalingsforetaks reviderte
     årsregnskap også omfatte en egen regnskapsoppstilling for slike andre
     forretningsaktiviteter. Finanstilsynet kan dispensere fra dette kravet for
     aktiviteter som nevnt i § 2 tredje ledd bokstav a.

§ 12 Revisjon
(1) Årsrapporten skal revideres av betalingsforetakets valgte revisor.
(2) Betalingsforetakets revisor skal også være revisor for betalingsforetakets
     datterselskap(er). Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for morselskap
     og datterselskap(er) som ikke er hjemmehørende i Norge.

§ 13 Oppbevaring av dokumentasjon
(1) Betalingsforetak skal i minst fem år oppbevare all dokumentasjon som kan 
     være relevant for Finanstilsynets tilsyn med foretaket og kontroll med foretakets
     etterlevelse av den fastsatte tillatelse etter §§ 4 til 6. Oppbevaringskravet
     berører ikke annen oppbevaringsplikt i lovgivningen for øvrig.

Kapittel 7 Bruk av agenter og andre oppdragstakere


§ 14 Generelt om bruk av oppdragstakere og salgskanaler
(1) Et betalingsforetak kan gi en annen juridisk person i oppdrag å forestå utførelsen
     av deler av virksomheten. Et betalingsforetak kan også gi annet betalingsforetak,
     agent eller leverandør av bestemte varer eller tjenester oppdrag om markedsføring
     og salg eller formidling av betalingsforetaks betalingstjenester. Avtale om oppdrag
     som nevnt skal meldes til Finanstilsynet.
(2) Bruk av filialer, agenter og oppdragstakere mv. er uten innvirkning på 
     betalingsforetakets plikter og ansvar overfor kunder eller offentlig myndighet. Krav
     fra kunde anses i forhold til betalingsforetaket som fremsatt den dag
     oppdragstakeren har mottatt melding om kravet.
(3) Betalingsforetaket må ikke bruke oppdragstakere i et omfang eller på en måte
     som ikke anses betryggende i forhold til de hensyn som reglene om betalingsforetak
     skal ivareta, eller som gjør at tilsynet med foretakets samlede virksomhet blir
     vanskeliggjort. Finanstilsynet kan fastsette særlige vilkår eller gi foretaket pålegg
     om å avslutte oppdrag som Finanstilsynet finner er i strid med dette.
(4) Betalingsforetaket skal påse at agenter, filialer og andre som handler på vegne av
     foretaket, informerer brukerne av betalingstjenestene at tilbyderen er agent, filial
     eller lignende for det norske betalingsforetaket.

§ 15 Bruk av agenter
(1) Dersom et betalingsforetak har til hensikt å yte betalingstjenester gjennom en
     agent, skal foretaket underrette Finanstilsynet om følgende:
        a) Agentens navn og adresse,
        b) en beskrivelse av internkontrollordningene som vil bli benyttet av
            agenter for å kunne opptre i overensstemmelse med pliktene etter
            hvitvaskingsloven, og
         c) opplysninger om personer i ledelsen og personer med ansvar for
            håndteringen av den agenten som skal benyttes til å yte betalingstjenester,
            samt dokumentasjon på at disse er egnede.
(2) Finanstilsynet skal påse at opplysninger som nevnt i første ledd føres inn i det
     offentlige registeret over betalingsforetak som beskrevet i § 7. Før agenten
     føres opp i registeret kan Finanstilsynet, dersom de anser at de mottatte
     opplysningene er utilstrekkelige eller ukorrekte, treffe ytterligere tiltak for å
     kontrollere opplysningene. Dersom Finanstilsynet etter å ha kontrollert
     opplysningene, ikke er overbevist om at de mottatte opplysningene er
     tilstrekkelige og korrekte, skal tilsynet nekte å føre agenten opp i registeret
     etter § 7.
(3) Dersom et betalingsforetak har til hensikt å yte betalingstjenester i en annen 
     EØS-stat gjennom en agent, skal foretaket på forhånd underrette Finanstilsynet
     om dette. Underretningen skal bl.a. opplyse om hvilken stat betalingstjenestene
     skal tilbys i, hvilke tjenester som skal tilbys gjennom agenten og opplysninger
     om de ansvarlige personer hos agenten.
(4) Finanstilsynet skal sørge for at underretningen og opplysningene som nevnt i 
     tredje ledd, oversendes tilsynsmyndigheten i vertsstaten senest én måned etter
     mottagelsen av underretningen. Sammen med underretningen skal Finanstilsynet
     oversende vertsstaten informasjon om betalingsforetaket, dets organisasjonsstruktur
     og tillatte aktiviteter, samt en eventuell erklæring om at de planlagte aktiviteter i
     vertsstaten omfattes av betalingsforetaket tillatelse.
(5) Før agenten kan registreres som nevnt i annet ledd, jf. § 7, skal Finanstilsynet 
     underrette vedkommende myndighet i vertsstaten med anmodning om uttalelse
     i saken før registrering. Dersom vertsstatens myndigheter har rimelig grunn til å
     mistenke at det i forbindelse med den kommende engasjeringen av agenten,
     har skjedd eller er blitt forsøkt hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme 
     i henhold til direktiv 2005/60/EF, eller at engasjeringen av en slik agent vil kunne
     øke risiko for hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, skal Finanstilsynet
     nekte å registrere agenten, eller annullere registreringen dersom denne allerede
     har skjedd.

§ 16 Utsetting av driftsfunksjoner (utkontraktering)
(1) Dersom et betalingsforetak har til hensikt å sette ut driftsfunksjoner for betalingstjenester 
     til en ekstern oppdragstaker, skal betalingsforetaket underrette Finanstilsynet om dette.
(2) Ved utsetting av driftsfunksjoner opprettholdes betalingsforetakets forpliktelser og
      ansvar overfor brukere av betalingstjenester. Betalingsforetaket er fortsatt fullt ut
      ansvarlig for alle handlinger og unnlatelser foretatt av foretakets ansatte og
      agenter eller andre oppdragstakere.
(3) Utsetting av viktige driftsfunksjoner skal ikke skje på en slik måte at det vesentlig 
     forringer betalingsforetakets internkontroll eller Finanstilsynets mulighet til å
     kontrollere at betalingsforetaket opptrer i overensstemmelse med foretakets
     forpliktelser etter lov, forskrifter og fastsatt tillatelse for virksomheten.
     Betalingsforetaket skal til enhver tid opptre på en slik måte at kravene for å
     få og forutsetningene for å opprettholde tillatelsen etter § 5, ikke endres.
(4) Dersom oppdragstakeren i en avtale om utsetting av driftsfunksjoner har
     hovedkontor i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet sørge for å underrette
     tilsynsmyndighetene i den aktuelle EØS-staten.

Kapittel 8. Begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester


§ 17 Begrenset tillatelse
Med unntak av §§ 1, 3, 6, 7, 10 til 13 og bestemmelsene i dette kapittel kommer bestemmelsene i denne forskrift ikke til anvendelse på foretak med begrenset tillatelse gitt i medhold av finansieringsvirksomhetsloven § 4b-3, med mindre annet følger av tillatelsen.

§ 18 Søknad om begrenset tillatelse
(1) En søknad om begrenset tillatelse til å drive betalingstjenestevirksomhet skal
      innholde nødvendige opplysninger for å kunne vurdere om vilkårene for
      tillatelse er oppfylt, herunder:
        a) opplysninger om personer med ansvar for ledelse og drift av
            virksomhetens betalingstjenesteaktiviteter, samt dokumentasjon
            på at de har god vandel og egnede kunnskaper og erfaring til å
            drive betalingstjenestevirksomhet,
        b) en oversikt over søkerens nåværende og planlagte aktiviteter, og
        c) en forretningsplan, herunder en budsjettprognose for de første tre
            regnskapsårene, samt eventuelt seneste reviderte årsregnskap.
(2) Bestemmelsene i § 5 gjelder tilsvarende for foretak med begrenset
     tillatelse så langt de passer.


§ 19 Opplysningsplikt
(1) En virksomhet med begrenset tillatelse skal
         a) underrette Finanstilsynet snarest mulig dersom det skjer endringer i
             de opplysninger som tidligere er mottatt fra virksomheten og som lå
             til grunn for vedtak om tillatelse,
         b) sende Finanstilsynet én gang i året en erklæring om at virksomheten
             oppfyller de vilkår som er fastsatt for tillatelsen, undertegnet av 
             virksomhetens ansvarlige leder,
          c) underrette Finanstilsynet når gjennomsnittet av de foregående 12
              måneders samlede beløp for betalingstransaksjoner utført av virksomheten,
              inkludert eventuell agent som handler på vegne av virksomheten,
              overstiger et beløp tilsvarende 5 mill. NOK per måned eller annet beløp
              fastsatt etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven § 4b-3.
(2) Finanstilsynet kan fastsette utfyllende regler og vilkår for opplysningsplikten
     etter denne paragraf.

Kapittel 9. Norske betalingsforetaks virksomhet i utlandet


§ 20 Endring av virksomheten i utlandet.
(1) Et norsk betalingsforetak skal gi melding til Finanstilsynet dersom foretaket helt eller delvis etablerer eller erverver et betalingsforetak eller et finansforetak som datterselskap i annen EØS-stat, og ved andre endringer i betalingsforetakets organisasjonsstruktur av betydningen for virksomheten i utlandet, jf. § 4 første ledd bokstav i.

§ 21 Etablering av filial i annen EØS-stat
(1) Betalingsforetak som vil etablere filial i annen stat i EØS, skal gi Finanstilsynet
     melding med opplysninger om:
         a) i hvilken stat filialen ønskes etablert, og filialens adresse,
         b) en virksomhetsplan med opplysninger om hvilke typer betalingstjenester
             virksomheten skal omfatte og om filialens organisatoriske oppbygning, og
         c) de personer som skal forestå ledelsen av filialen.
(2) Finanstilsynet skal senest innen én måned etter at opplysningene er mottatt,
     oversende opplysninger som nevnt i første ledd, til vertsstatens tilsynsmyndigheter.
     Finanstilsynet skal videre gi opplysninger om foretakets ansvarlige kapital og
     kapitaldekning samt bekrefte at den virksomhet filialen skal drive, er omfattet
     av foretakets tillatelse. Det skal også gis opplysninger om filialens ordning for
     sikring av kundemidler etter reglene i § 10. Foretaket skal samtidig underrettes
     om oversendelsen.
(3) Dersom Finanstilsynet har grunn til å anta at foretakets administrative struktur
     og finansielle situasjon ikke gir et forsvarlig grunnlag for etablering av filialen,
     eller at filialens ledelse ikke er egnet etter § 5 tredje ledd bokstav c, skal
     Finanstilsynet nekte betalingsforetaket å etablere filialen. Foretaket skal 
     underrettes uten ugrunnet opphold.
(4) Foretaket skal med minimum én måneds varsel gi melding til Finanstilsynet
     og vertsstatens tilsynsmyndigheter om enhver endring i forhold som omfattes
     av første ledd.

§ 22 Grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat
(1) Reglene i § 21 gjelder tilsvarende så langt de passer for norske betalingsforetak
     som vil tilby grensekryssende tjenester i annen stat i EØS.

§ 23 Etableringer utenfor EØS-området mv
(1) Et betalingsforetak kan ikke uten tillatelse gitt av Departementet etablere
     datterselskap eller filial i fremmed stat som ikke omfattes av EØS-avtalen.
     Det kan fastsettes vilkår for tillatelsen i samsvar med de hensyn som lovgivningen
     om betalingsforetak skal ivareta.
(2) Et betalingsforetak kan ikke uten tillatelse gitt av Departementet erverve en
     eierandel på 10 prosent eller mer i et betalingsforetak eller et finansforetak i
     stat som ikke omfattes av EØS-avtalen.

Kapittel 10. Utenlandske foretaks virksomhet i Norge


§ 24 Filial av betalingsforetak med hovedsete i annen EØS-stat
(1) Betalingsforetak med hovedsete i annen stat i EØS som oppfyller vilkårene
     i direktiv 2007/64/EF, kan drive virksomhet gjennom filial i Norge når Finanstilsynet
     har bekreftet å ha mottatt følgende opplysninger fra tilsynsmyndighetene i
     foretakets hjemstat:
         a) en virksomhetsplan som angir hvilke typer av betalingstjenester
             virksomheten skal omfatte,
         b) en erklæring om at planlagt virksomhet er omfattet av foretakets
             tillatelse i hjemstaten,
         c) filialens adresse og organisatoriske oppbygning, og
         d) de personer som skal forestå ledelsen av filialen.
(2) Dersom det foretas endringer i noen av de forhold som er opplyst etter
     første ledd, skal foretaket selv skriftlig melde fra til Finanstilsynet senest innen
     én måned før endringene trer i kraft.

§ 25 Grensekryssende virksomhet
(1) Betalingsforetak med hovedsete i annen stat i EØS som oppfyller vilkårene i
     direktiv 2007/64/EF, kan drive grensekryssende virksomhet her i riket når
     Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt opplysninger fra tilsynsmyndighetene
     i foretakets hjemstat om hvilke betalingstjenester foretaket vil tilby i Norge.

§ 26 Unntak for finansinstitusjoner med påbegynt virksomhet før 25. desember 2007
(1) Finansinstitusjoner som har påbegynt virksomhet som oppført i vedlegg I nr.
     4 til direktiv 2006/48/EF og som oppfyller vilkårene i artikkel 24 nr. 1 første
     ledd bokstav e i nevnte direktiv i samsvar med hjemstatens lovgivning før
     25. desember 2007, kan unntas fra kravet om tillatelse for å yte betalingstjenester
     etter § 5, jf. § 1 annet ledd, i forskriften her.
(2) Slike institusjoner skal ha varslet myndighetene i hjemstaten om slik virksomhet
     innen 25. desember 2007. Slikt varsel skal bl.a. omfatte opplysninger som 
     viser at de opptrer i overensstemmelse med direktiv 2007/64/EF artikkel
     5 bokstav a, d, g i, k og l.
(3) Når norske myndigheter er overbevist om at disse kravene er overholdt,
     skal de berørte finansinstitusjonene registreres i samsvar med § 7 i forskriften her.

§ 27 Utenlandske betalingsforetak fra land utenfor EØS
(1) Et betalingsforetak med hovedsete i stat utenfor EØS som ikke oppfyller
     vilkårene i finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1 annet ledd, kan etablere
     og drive virksomhet gjennom datterselskap eller filial her i riket etter særskilt
     tillatelse gitt av Departementet. Det kan stilles vilkår om at virksomheten drives
     i eget betalingsforetak registrert i Norge.


II

Forskriften trer i kraft straks.

 

Vedlegg 1 til Finansdepartementets forskrift 1.7.2010, jf. § 9 om beregning av ansvarlig kapital.


1. Betalingsforetak skal til enhver tid innehar en ansvarlig kapital beregnet i samsvar med en av følgende tre metoder:

Metode A
Betalingsforetakets ansvarlig kapital skal beløpe seg til minst 10 % av det foregående års faste kostnader. Vedkommende myndigheter kan tilpasse dette kravet ved vesentlige endringer i et betalingsforetaks virksomhet i forhold til foregående år. Når et betalingsforetak har utøvd sin virksomhet i mindre enn ett år på beregningstidspunktet, skal kravet være at betalingsforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst 10 % av de tilsvarende faste kostnadene som forespeilet i forretningsplanen, med mindre vedkommende myndigheter krever en justering av nevnte plan.

Metode B
Betalingsforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst summen av følgende poster multiplisert med faktoren k definert i nr. 2 nedenfor, der betalingsvolum (BV) representerer en tolvtedel av det samlede beløpet av betalingstransaksjoner utført av betalingsforetaket i foregående år:

        a. 4,0 % av den del av BV som ikke overstiger 5 millioner euro,
            og
        b. 2,5 % av den del av BV over 5 millioner euro som ikke overstiger
            10 millioner euro,
            og
        c. 1 % av den del av BV over 10 millioner euro som ikke overstiger
           100 millioner euro,
           og
       d. 0,5 % av den del av BV over 100 millioner euro som ikke overstiger
           250 millioner euro,
           og
       e. 0,25 % av den del av BV som overstiger 250 millioner euro.

Metode C
Betalingsforetakets ansvarlige kapital skal beløpe seg til minst relevant indikator som definert under bokstav a), multiplisert med den multipliseringsfaktoren som er definert under bokstav b) og med faktoren k definert i nr. 2 nedenfor.

       a. Relevant indikator er summen av følgende:
               • Renteinntekter,
               • rentekostnader,
               • mottatte provisjoner og honorarer, og
               • andre driftsinntekter.
Alle postene skal medregnes i summen, sammen med dens positive eller negative fortegn. Inntekter fra ekstraordinære eller irregulære poster kan ikke benyttes til beregning av relevant indikator. Utgifter ved drifts¬utsetting av tjenester som utføres av tredjemenn, kan redusere relevant indika¬tor dersom utgiftene er pådratt fra et foretak som er underlagt tilsyn i henhold til dette direktiv. Relevant indikator blir beregnet på grunnlag av observasjon over tolv måneder ved avslutningen av forrige regnskapsår. Relevant indikator skal beregnes over forrige regnskapsår. Ansvarlig kapital som er beregnet i overensstemmelse med metode C, skal likevel ikke være mindre enn 80 % av gjennomsnittet av de tre forrige regnskaps¬årene for relevant indikator. Når reviderte tall ikke er tilgjengelig, kan virksomhetsestimater benyttes.

b. Multipliseringsfaktoren skal være
        i. 10 % av den del av relevant indikator som ikke overstiger
           2,5 millioner euro,
       ii. 8 % av den del av relevant indikator som er over 2,5 millioner
           euro og ikke overstiger 5 millioner euro,
      iii.  6 % av den del av relevant indikator som er over 5 millioner
           euro og ikke overstiger 25 millioner euro,
       iv. 3 % av den del av relevant indikator som er over 25 millioner
           euro og ikke overstiger 50 millioner euro,
        v. 1,5 % over 50 millioner euro.

2. Faktoren k som skal benyttes i metode B og C skal være
        a) 0,5  i de tilfeller der betalingsforetaket bare yter de betalingstjenestene
            som er oppført i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav d),
        b) 0,8  i de tilfeller der betalingsinstitusjonen yter de betalingstjenestene
            som er oppført i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav e),
        c) 1,0  i de tilfeller der betalingsinstitusjonen yter de betalingstjenestene
            som er oppført i finansavtaleloven § 11 første ledd bokstav a-c).