Forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning

Fastsatt av Finansdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikrings­selskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) § 6-1 tredje ledd, § 6-6 annet ledd, jf. § 7-10 fjerde ledd. Jf. EØS-avtalens vedlegg IX nr. 11 (direktiv 2002/83/EØF), lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 7-4.

Kapittel 1 Virkeområde mv.

§ 1-1   Virkeområde

Forskriften gjelder for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak med tillatelse til å drive virksomhet i Norge.

Kapittel 2 gjelder for selskapets samlede kapitalforvaltning.

Kapittel 3 gjelder for selskapets forvaltning av midler i kollektivporteføljen.

Kapittel 4 gjelder for selskapets forvaltning av midler i investeringsvalgporteføljen.

For livsforsikringsselskaper med hovedsete i Norge som bare tegner gjenforsikring gjelder forskriftens kapittel 2, § 3-2 tredje, fjerde og femte ledd og § 3-3 første, annet, tredje, fjerde nr. 1 og nr. 2 og femte ledd.

 

§ 1-2   Definisjoner

I denne forskrift betyr:

Selskap: Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak.

Pensjonsforetak: Pensjonskasse og innskuddspensjonsforetak.

Forsikringsmessige avsetninger: Forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktfastsatte forpliktelser i samsvar med bestemmelsene i forsikringsloven § 9-15 første ledd bokstav a, c og d.

Bufferkapital: Kapital som formelt og reelt kan brukes til å dekke de tap som kan oppstå ved kapitalforvaltningen.

Regulert marked: Marked som definert i direktiv 2004/39/EF artikkel 1 nr. 14 (MiFID) og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 3 første ledd, samt børs i øvrige stater i sone A. 

Stat i sone A: Stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld.

Derivat: Finansielt instrument som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.

Verdipapirfond: Fond forvaltet av forvaltningsselskap i samsvar med lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, samt tilsvarende fond eller foretak for kollektiv investering i finansielle instrumenter hvor eier av andelene ikke hefter for mer enn investert beløp.

Netto finansielle tilgodehavende i en valuta: Summen av eiendeler i samme valuta, med fradrag for kortsiktig og langsiktig gjeld samt ansvarlige lån i samme valuta, og korrigert for posisjoner i valutaderivater. 

 

Kapittel 2 Alminnelige krav til selskapets kapitalforvaltning

§ 2-1   Kapitalforvaltningsstrategi

Selskapet skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning.

Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi. Strategien skal være vedtatt av styret, og styret skal minst en gang i året foreta en vurdering av strategien. Styrets vurdering skal være skriftlig og nedfelt i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

Kapitalforvaltningsstrategien skal på en klar og tydelig måte sikre at kapitalforvaltningen utøves slik at:

1.       selskapsporteføljen forvaltes forsvarlig,

2.       de risikoer selskapet er eksponert for gjennom forvaltning av kapital i kollektiv- og i investeringsvalgporteføljen er forsvarlige i forhold til selskapets bufferkapital, og at

3.       kundenes interesser blir ivaretatt på en betryggende måte, jf. forsikringsloven § 9-7 syvende og åttende ledd.

Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte selskapets overordnede retningslinjer for forvaltningen av midler i selskapsporteføljen, kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen, herunder overordnede forhold knyttet til organisering og ansvarsforhold, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll. Det kan fastsettes ulike retningslinjer for forvaltning av ulike porteføljer og underporteføljer, jf. forsikringsloven § 9-7 første ledd.

Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter og personell med utøvende funksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning.

 

§ 2-2   Nærmere om overvåkning av kapitalforvaltningen

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen, skal løpende vurdere om, og påse at, kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen.

Den skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og selskapets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende i forhold til kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. I enkelte tilfeller vil særlig aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen kreves. Dette gjelder blant annet i forhold til:

1.       eiendeler som alene, eller når de vurderes i sammenheng, kan utgjøre en betydelig konsentrasjon av risiko,

2.       derivater og andre eiendeler som må antas å kunne være særskilt utsatt for vesentlige og brå verdiendringer,

3.       eiendeler som består av andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler hvor det kan forekomme opplåning, eller hvor det kan antas å være særskilt krevende å få en betryggende oversikt over de underliggende eiendeler og risikoen ved disse,

4.       eiendeler som verdsettes med utgangspunkt i skjønnsutøvelse, og hvor skjønnsutøvelsen må antas å ha ikke uvesentlig betydning for forsikringskunders tilgodehavende eller selskapets resultater,

5.       eiendeler som overføres mellom selskapets ulike porteføljer,

6.       kjøp fra, salg til eller erverv av eiendel utstedt av selskap i konsernet, samt

7.       kjøp fra, salg til, eller erverv av eiendel utstedt av juridisk person som direkte eller indirekte eier mer enn 10 prosent av selskapet.

Dersom overvåkningsenheten avdekker brudd på kapitalforvaltningsstrategien eller øvrige etablerte retningslinjer, skal enheten uten unødig opphold rapportere dette til den instans som har vedtatt retningslinjene. Alvorlige brudd skal rapporteres umiddelbart.

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen skal, jevnlig rapportere til styret og ledelsen i selskapet om risiko, resultater og etterlevelse. Rapportene skal være skriftlige. Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten.

Institusjonens system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen skal jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll.

 

§ 2-3   Nærmere om risikoanalyser

Selskapet skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings– og kredittrisiko, vil påvirke selskapets bufferkapital. Analysene skal gjennomføres på selskapsnivå og for relevante porteføljer og underporteføljer. Analysene skal utføres med utgangspunkt i selskapets balanse på vurderingstidspunktet, og under den forutsetning at selskapets forvaltningskapital, herunder eventuelle derivater, og forpliktelser, måles til bokført verdi.

Viser analysene i første ledd at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal selskapet vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen.

Selskapet skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket selskapets bufferkapital under den forutsetning at selskapets eiendeler, herunder eventuelle derivater, og selskapets forpliktelser, måles til virkelig verdi.

Omfanget og frekvensen av analysene som nevnt i første og tredje ledd skal tilpasses kompleksiteten og risikoen i selskapets kapitalforvaltning.

En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analysene. Resultatene av analysene skal jevnlig rapporteres til styret. Styret skal nedfelle sin vurdering i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

Kredittilsynet kan gi regler om innrapportering fra selskapet. 

 

§ 2-4   Anvendelse av derivater

Derivater kan bare anvendes i den utstrekning de bidrar til å effektivisere kapitalforvaltningen. Derivater som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 18 kan bare anvendes når derivatets underliggende er notert på regulert marked, eller når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatet.

Det skal angis i kapitalforvaltningsstrategien om derivater kan anvendes eller ikke. Kan derivater anvendes, skal kapitalforvaltningsstrategien konkret angi hvilke derivater som kan anvendes. Det skal videre klart fremgå hva formålet med derivatbruken er, herunder om derivatet skal anvendes for å redusere risikoen på andre eiendeler, og i tilfelle hvilke eiendeler dette er, eller om derivatene på annen måte brukes for å effektivisere kapitalforvaltningen.

Kapitalforvaltningsstrategien skal klart anvise hvilke metoder som skal benyttes for å anslå risikoen ved bruk av derivatene, og hvilken risiko som aksepteres. De metoder som benyttes for å anslå risikoen ved derivatene, skal være objektive og kontrollerbare.

Den enhet som utøver kapitalforvaltningen, og den enhet som overvåker utøvelsen, skal til enhver tid ha god kunnskap om de derivater som benyttes og de metoder som anvendes for å vurdere risikoen ved derivatene.

 

Kapittel 3 Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av kollektivporteføljen § 3-1

  Eiendeler som kan dekke forsikringsmessige avsetninger

Følgende eiendeler kan dekke forsikringsmessige avsetninger:

1.       fordring i form av lån til eller garantert av stat i sone A eller sentralbank, fylkeskommune, kommune eller tilsvarende offentlig organ i stat i sone A,

2.       fordring i form av lån til eller garantert av en internasjonal organisasjon der minst én av statene innenfor EØS-området er medlem,

3.       fordring i form av innskudd i og lån til, eller lån garantert av, finansinstitusjon eller kredittinstitusjon under offentlig tilsyn i stat i sone A,

4.       fordring i form av lån garantert av forsikringsselskap under offentlig tilsyn i stat i sone A.

5.       fordringer (tilgodehavende) på gjenforsikrer og fordringer på andre forsikringsselskaper når fordringen er oppstått som ledd i koassuranse,

6.       fordringer med sikkerhet i livsforsikringsavtaler innenfor avtalens gjenkjøpsverdi,

7.       fordringer med tinglyst pantesikkerhet i fast eiendom som nevnt i nr. 9 og nr. 10,

8.       rentebærende fordringer notert på regulert marked i stat i sone A,

9.       fast eiendom i form av omsettelig bolig- og forretningseiendom,

10.   fast eiendom som ikke omfattes av nr. 9,

11.   aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 9,

12.   andeler i foretak uten gjeld utover normal driftskreditt, som etter vedtektene utelukkende kan plassere sine midler i aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap som nevnt i nr. 11,

13.   andeler i verdipapirfond som omfattes av 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),

14.   andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond §§ 6-12 og 6-13, unntatt verdipapirfond omfattet av nr. 13,

15.   aksjer og andre eierandeler i aksjeselskap med begrenset ansvar notert på regulert marked i stat i sone A,

16.   fordringer som er en del av den ansvarlige kapital til aksjeselskap som nevnt i nr. 15, og fordringer med konverteringsplikt eller konverteringsrett når fordringene er notert på regulert market i stat i sone A,

17.   derivater som benyttes til å redusere risikoen på eiendeler som nevnt i dette ledd,

18.   derivater som ikke omfattes av nr. 17, og

19.   aksjer, eierandeler, fordringer, andeler i verdipapirfond og lignende eiendeler, som ikke omfattes av nr. 1 til og med nr. 18. Det er et vilkår at eiendeler som nevnt i første punktum kan realiseres på kort sikt. Dette vilkåret gjelder likevel ikke andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler, eller omsettelige verdipapirer utstedt av finansinstitusjon etablert i Norge, kredittinstitusjon etablert i stat innenfor EØS-området eller forsikringsselskap etablert i stat innenfor EØS-området.

Selskapet skal ikke direkte medregne aksjer eller annen eierandel i datterselskap til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen. Eiendeler eiet av datterselskap kan inngå til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, dvs. konsolideres inn i selskapets oversikt over de ulike eiendeler etter første ledd. Dersom datterselskapet ikke er heleiet, dersom bare deler av datterselskapets eiendeler inngår til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, eller dersom datterselskapet har gjeld til andre enn selskapet, skal selskapet i tilfelle medregne en forholdsmessig andel av datterselskapets eiendeler. Andelen skal reflektere at deler av datterselskapets eiendeler må anses å tilhøre andre eiere og/eller kreditorer.

Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger.

 

§ 3-2   Generelle plasseringsbegrensninger

Eiendeler som omfattes av § 3-1 nr. 19 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 7 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Ved beregningen etter første punktum kan selskapet se bort fra aksjer i finansinstitusjon, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhetsloven) § 1-3, i samme konsern som selskapet. Som finansinstitusjon regnes her også verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond og eiendomsmeglingsforetak etablert i Norge. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av eiendeler som omfattes av § 3-1 nr. 19, herunder begrense andelen som kan investeres i verdipapirfond og lignende eiendeler.

Ikke-standardiserte usikrede lån som omfattes av § 3-1 nr. 19 kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger.

Selskapets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 80 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til forsikringskrav i samme valuta. For pensjonsforetak og gjenforsikringsselskap er grensen etter første punktum 70 prosent.

Tredje ledd gjelder ikke dersom de netto finansielle tilgodehavende i valutaen, ved full dekning av de forsikringsmessige avsetningene i samme valuta, utgjør 7 prosent eller mindre av de samlede aktiva i andre valutaer.

Ved beregning av netto tilgodehavende i en valuta etter tredje ledd, kan selskapet velge å anse finansielt tilgodehavende i euro og norske kroner som valutaekvivalente. Dette gjelder bare eiendeler som angitt i § 3-1 nr. 11 til og med nr. 15, nr. 17, nr. 18 og ikke rentebærende eiendeler som nevnt i nr. 16 og nr. 19. Dersom andeler i verdipapirfond eller lignende finansielle instrumenter skal anses som valutaekvivalente, skal selskapet kunne dokumentere at disse utelukkende består av eiendeler som angitt i dette ledd, og at fondet ikke har tatt opp lån.

 

§ 3-3   Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer

Eiendeler som dekker forsikringsmessige avsetninger, skal være satt sammen slik at det er god variasjon og spredning av eiendelene. Selskapet kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha fordringer på én enkelt debitor som utsetter selskapet for en betydelig risikokonsentrasjon.

Et selskap kan ikke ha eiendeler utstedt av én utsteder eller ha fordringer på én debitor som til sammen utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

Følgende eiendeler kan holdes utenfor beregningen i annet ledd:

1.       engasjementer som ved valutatransaksjoner er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på 48 timer etter betaling, og engasjementer som ved transaksjoner knyttet til kjøp og salg av verdipapirer er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på fem virkedager etter betalingsdato, eller etter dato for utlevering av verdipapirene dersom utleveringen finner sted først,

2.       fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 1, nr. 3 og nr. 6 med unntak for lån til eller lån garantert av kommuner,

3.       aksjer og andre plasseringer i datterselskap som omfattes av § 3-1 annet ledd,

4.       aksjer i selskap som nevnt i § 3-2 første ledd annet punktum,

5.       eierandeler i selskap hvis virksomhet etter vedtektene er begrenset til å foreta plasseringer som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 1,

6.       innskudd i bank når innskuddet er ledd i betalingsformidling mv. knyttet til selskapets virksomhet,

7.       krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med flytting av forsikringskontrakt eller pensjonsordning,

8.       krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med utbetaling av pensjon til kunder,  

9.       derivater som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 17 og nr. 18 dersom anerkjent oppgjørssentral med daglige marginkrav er uavhengig part ved oppgjør av kontrakten, og

10.    eiendeler hvis verdi er sikret av derivater som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 17. 

Fra begrensningen i første ledd gjelder følgende unntak:

1.       Lån til eller lån garantert av en kommune kan ikke utgjøre mer enn 15 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

2.       Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 IV utstedt av en enkelt utsteder, kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

3.       Andeler i ett enkelt verdipapirfond eller lignende eiendeler omfattet av § 3-1 første ledd nr. 19, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

4.       Usikret lån til en enkelt låntaker, omfattet av § 3-1 første ledd nr. 19, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.

5.   Andeler i ett enkelt verdipapirfond som omfattes av § 3-1 nr. 13, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger. Dette gjelder likevel ikke dersom verdipapirfondet etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av § 3-1 nr. 1 og 2.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved risikovurderingen. 

Et gjenforsikringsselskap kan ikke plassere mer enn 10 prosent av eiendelene i engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere som har bestemmende innflytelse over hverandre eller økonomiske forbindelser mellom hverandre dersom dette kan ha vesentlig betydning for risikovurderingen.

 

§ 3-4    Plasseringsbegrensninger for fast eiendom

Et selskap kan ikke ha mer enn 7 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger i eiendeler som omfattes av § 3-1 nr. 7 samt nr. 9-12, som innebærer en risiko knyttet til én enkelt eiendom eller flere eiendommer som ligger tilstrekkelig tett sammen til å anses som en enkelt plassering. 

 

§ 3-5   Regler om lokalisering

Eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser som består i EØS-området skal være til stede i stat innenfor EØS-området.

Ved avgjørelse av hvor forsikringsforpliktelsene i livsforsikring består, gjelder reglene i lov 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring.

 

§ 3-6 Dispensasjon

Kredittilsynet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode gi dispensasjon fra bestemmelsene i §§ 3-1 til 3-4.

 

Kapittel 4 Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av investeringsvalgporteføljen mv.

§ 4-1   Informasjonsplikt for livsforsikring med investeringsvalg

Ved tegning av livsforsikring med investeringsvalg skal selskapet på en tydelig måte gi informasjon om at forsikringens ytelser avhenger av verdi og avkastning på de tilordnede eiendelene. Avtalen skal gi opplysninger om risikoen i de valgte investeringene, samt om provisjoner og andre kostnader som påløper ved etablering, forvaltning, flytting og gjenkjøp.

Forsikringstakerne skal opplyses om at de på forespørsel har rett til å motta opplysninger etter forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond § 3 nr. 2 for fond som inngår i porteføljen. Opplysningene om prospekt må gis på norsk, eller om forsikringstakeren uttrykkelig samtykker, på engelsk. Forskriften gjelder så langt den passer for særskilte investeringsvalgporteføljer.

Selskapet skal minst halvårlig gi forsikringstakerne opplysninger om forsikringskontraktens verdiutvikling.

 

§ 4-2   Plassering av midler i livsforsikring med investeringsvalg hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen

En investeringsvalgportefølje som er tilordnet en kontrakt med investeringsvalg hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, kan bare bestå av:

1.       andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond §§ 6-11 til 6-14,

2.       andeler i verdipapirfond som tillates markedsført i stat innenfor EØS-området i henhold til kravene i 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet), men som ikke har oppfylt betingelsene for markedsføring i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond § 6-14,

3.       andeler i en særskilt investeringsvalgportefølje, og

4.       kontanter og tilsvarende likvider.

Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i § 3-1 første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger.

En særskilt investeringsvalgportefølje, jf. første ledd punkt 2, skal settes sammen enten i henhold til verdipapirfondloven §§ 4-6 til 4-9 så langt de passer, eller i henhold til kravene i forskriften kapittel 3.

Reglene i kapittel 3 gjelder for forvaltning av eiendeler som skal inngå i kollektivporteføljen i henhold til forsikringsloven § 9-7 tredje og fjerde ledd.

             

Kapittel 5 Tilleggsregler for pensjonsforetak

§ 5-1 Investeringer i foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket

Et pensjonsforetak kan ikke stille garanti for lån til tredjemann. Pensjonsforetak kan heller ikke oppta lån, med mindre lånet skal dekke kortsiktige likviditetsbehov, eller gjelder opptak av ansvarlig lånekapital etter samtykke av Kredittilsynet.

Et pensjonsforetak kan ikke ha investeringer på mer enn 4 prosent av forvaltningskapitalen i et foretak som har pensjonsordning i pensjonsforetaket, herunder finansielle instrumenter utstedt av foretaket. Inngår foretak med pensjonsordning i pensjonsforetaket i et konsern eller annen tilsvarende gruppe, skal de samlede investeringene i foretak i gruppen, ikke overstige 8 prosent av forvaltningskapitalen i pensjonsforetaket.

Dersom flere foretak har pensjonsordning i samme pensjonsforetak skal disse foretakene anses som en gruppe, jf. annet ledd.

Reglene i kapittel 2, 3 og 4 gjelder også for pensjonsforetak.

 

Kapittel 6 Ikrafttreden og overgangsregler mv.

§ 6-1   Overgangsregel

Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi i tråd med de krav som stilles i forskriften innen 1. mars 2008. Inntil selskapet har innrettet seg etter forskriftens krav til kapitalforvaltningsstrategi, skal selskapet innrette seg etter de krav som gjaldt i forskrift 23. april 1997 nr. 377 § 4.

Eiendeler ved denne forskrifts fastsettelse utover grensen fastsatt i § 3-3 fjerde ledd punkt 3, skal realiseres straks selskapet har adgang til realisering (salg).

Kredittilsynet kan gi nærmere overgangsregler for plasseringsbegrensinger for investeringsvalgportefølje hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, jf. § 4-1 første ledd nr. 1.

 

§ 6-2   Overgangsregel for pensjonsforetak

Pensjonsforetaket skal senest 1. januar 2010 ha oppfylt de krav til investeringer i foretak eller annen arbeidsgiver som har pensjonsordning i pensjonsforetaket som følger av forsikringsloven § 7-10 og § 4-1 i forskriften her.

 

§ 6-3   Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. april 1997 nr. 377 om forsikringsselskapers kapitalforvaltning, og forskrift 3. juni 2002 nr. 515 om bruk av derivater i forsikring.

 

§ 6-4    Endring i andre forskrifter

I forskrift til forsikringsloven (livsforsikring mv.) 30. juni 2006 nr. 869 gjøres følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde

            "§ 3-1 Forskrift om kapitalforvaltning

            Regler for livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning er gitt i forskrift 17. desember 2007 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning."

 

§ 3-2 oppheves.

 

§§ 3-3 og 3-4 blir nye §§ 3-2 og 3-3.

 

Tilhørende lov