Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Fastsatt av Finansdepartementet 21. januar 2008 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 3-9 femte ledd, jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 4 (direktiv 78/660/EØF) med endringer, sist ved direktiv 2006/43/EØF).

 

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1. Regnskapspliktige som forskriften gjelder for

 

Forskriften gjelder regnskapspliktige jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd, med unntak av regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 5 og nr. 6.

 

For regnskapspliktige som i henhold til regnskapsloven § 3-9 første ledd plikter å utarbeide sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder, gjelder forskriften bare for selskapsregnskapet.

 

§ 1-2. Adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

 

Regnskapspliktige som nevnt i § 1-1 kan utarbeide selskapsregnskap og konsernregnskap i samsvar med forskrifter gitt i medhold av regnskapsloven § 3-9 annet ledd (internasjonale regnskapsstandarder), med de unntak og tillegg som følger av denne forskrift.

 

Regnskapsloven § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 6 og 7 likevel gjelder.

 

Adgangen til å fravike bestemmelser i internasjonale regnskapsstandarder som følger av forskriften § 3-2 nr. 3 til 9, jf. § 3-3, og § 4-2 annet ledd nr. 5 må anvendes under ett, og kan ikke anvendes enkeltvis.

 

Kapittel 2. Regler om regnskapets bestanddeler

§ 2-1. Egenkapitaloppstilling

 

Regnskap som utarbeides etter forskriftens § 1-2 kan, uten hensyn til bestemmelser gitt i forskrifter med hjemmel i regnskapsloven § 3-9 annet ledd, avvike fra bestemmelsene i IAS 1 nr. 8 bokst. c og nr. 96 – 101 om krav til egenkapitaloppstilling. I den grad det velges å gjøre avvik etter bestemmelsens foregående punktum gjelder regnskapsloven § 7-25.

 

Kapittel 3. Måle- og innregningsregler

§ 3-1. Adgangen til å fravike måle- og innregningsregler som gjelder alle regnskapspliktige under forskriften

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2 kan fravike følgende bestemmelser i internasjonale regnskapsstandarder slik det er angitt her:

 

1.       IFRS 1 nr. 17 kan fravikes slik at balanseført verdi etter tidligere oppskrivning under god regnskapsskikk kan videreføres ved overgangen uten hensyn til angitte kriterier i IFRS 1.

 

2.       IFRS 1 nr. 7 kan fravikes slik at balanseført verdi etter kostmetoden i samsvar med god regnskapsskikk kan videreføres som anskaffelseskost for eierandeler i datterselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet i selskapsregnskapet.

 

3.       IFRS 1 nr. 24 kan fravikes slik at regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter § 1-2 fritt kan velge mellom alternativene etter bokst. a og b.

 

4.       IFRS 5 kan fravikes i selskapsregnskapet.

 

5.       IAS 10 nr. 12 og 13 kan fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

 

6.       IAS 28 og IAS 31 kan fravikes slik at investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet kan regnskapsføres i samsvar med kostmetoden i selskapsregnskapet.

 

§ 3-2. Adgang til å fravike måle- og innregningsregler som gjelder for selskaper i konsern der konsernregnskapet er utarbeidet etter internasjonale regnskapsstandarder eller etter denne forskriften.

 

Regnskapspliktige som er morselskap eller datterselskap i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 første ledd eller i samsvar med denne forskrift, kan gjøre følgende fravik fra bestemmelser i internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet under hensyn til kravene i § 1-2 tredje ledd:

 

1.       IAS 16 nr. 43 kan fravikes slik at de samme vurderinger av avskrivningsenhet (dekomponering) legges til grunn i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet.

 

2.       IAS 32 nr. 28-32, nr. 38, AG 30-35 og AG 37 kan fravikes i de tilfeller der kun foretak innenfor samme konsern er motpart i kontrakten. Egenkapitalkomponenten i sammensatte finansielle instrumenter skal i slike tilfeller klassifiseres som finansiell forpliktelse.

 

3.       IAS 39 nr. 4 og nr. 11 til 13 kan fravikes for kontrakter inngått mellom foretak i samme konsern.

 

4.       IAS 39 nr. 5-7 kan fravikes slik at bestemmelsene erstattes med bestemmelsene i § 3-3

 

5.       Definisjonen av en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet i IAS 39 nr. 9 betingelsene i bokst. b utvides slik at den også omfatter en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse hvor romertall i eller ii er oppfylt i et overliggende konsernregnskap.

 

6.       Ved anvendelse av IAS 39 nr. 20 bokst. c romertall ii skal en finansiell eiendel innregnes selvom foretaket har beholdt kontroll over den finansielle eiendelen ved konsernintern kontrakt. Ved innregning etter denne bestemmelsen kan IAS 39 nr. 30-35 og IAS 39 AG48 for øvrig fravikes.

 

7.       I IAS 39 nr. 88 gjelder følgende tilføyelse som ny bokst. f etter siste punktum:

 

I de tilfeller hvor (a) til (e) ovenfor er dokumentert og oppfylt i et overliggende konsernregnskap og det foreligger en konsernintern kontrakt som fullt ut gjenspeiler sikringsobjektet eller sikringsinstrumentet i det overliggende konsernets sikringsdokumentasjon, kan kopi av denne dokumentasjonen, med påført identifikasjon av den relevante konserninterne kontrakten, oppfylle kravene i (a) til (e) ovenfor.

 

8.       I IAS 39 AG72 gjelder følgende tilføyelse som nytt tredje punktum:

 

Bruk av middelkurser er også tillatt når en utlignende risikoposisjon følger fra eiendeler eller forpliktelser som er balanseført i et konsernforetak, og middelkurser er benyttet for enhetens eiendel eller forpliktelse i et overliggende konsernregnskap.

 

9.       IAS 40 nr. 5 kan fravikes slik at samme klassifisering av eiendom (investeringseiendom eller eierbenyttet eiendom) legges til grunn i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet.

 

10.   IFRIC 4 kan fravikes for avtaler inngått med foretak innenfor samme konsern.

 

§ 3-3. Fravik fra IAS 39 nr. 5 til 7 - kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand

 

5.       Denne standard kommer til anvendelse på kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument eller ved bytte av finansielle instrumenter, som om kontraktene var finansielle instrumenter, unntatt kontrakter som er inngått og fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell gjenstand i samsvar med foretakets eller ett eller flere konsernforetaks forventede innkjøps-, salgs- eller brukskrav.

 

6.       Det er ulike måter en kontrakt om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand kan gjøres opp på: netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument eller ved bytte av finansielle instrumenter. Eksempler på dette er:

 

a)      når vilkårene i kontrakten tillater begge parter å gjøre opp kontrakten netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument, eller ved å bytte finansielle instrumenter,

 

b)      når adgangen til å gjøre opp netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument, eller ved å bytte finansielle instrumenter, ikke er eksplisitt i vilkårene i kontrakten, men foretaket har som praksis å gjøre opp tilsvarende kontrakter netto i kontanter eller i et annet finansielt instrument, eller ved å bytte finansielle instrumenter (enten med en motpart ved å inngå motregningskontrakter eller ved å selge kontrakten før den utøves eller forfaller),

 

c)       når foretaket for tilsvarende kontrakter har som praksis å motta det underliggende og selge dette innen en kort periode etter levering med det formål å generere et overskudd fra kortsiktige svingninger i pris eller salgsmarginer, og

 

d)      når den ikke-finansielle gjenstanden som kontrakten omfatter, lett kan omgjøres i kontanter.

 

En kontrakt der bokstav b eller c kommer til anvendelse, er ikke inngått med det formål å motta eller levere den ikke‑finansielle gjenstanden i samsvar med foretakets forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov, og faller dermed innenfor virkeområdet til denne standard. Dette gjelder allikevel ikke for konserninterne kontrakter.  Andre kontrakter der nr. 5 kommer til anvendelse, blir vurdert for å avgjøre om de ble inngått og fortsatt innehas med det formål å motta eller levere ikke-finansielle gjenstander i samsvar med foretakets eller ett eller flere konsernforetaks forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov, og om de derfor omfattes av denne standard.

 

7.       En utstedt opsjon om å kjøpe eller selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp i kontanter eller et annet finansielt instrument eller ved bytte av finansielle instrumenter, i samsvar med nr. 6 bokstav a eller d, faller inn under virkeområdet til denne standard. Dette gjelder allikevel ikke for konserninterne kontrakter. En slik kontrakt kan ikke inngås med det formål å motta eller levere ikke-finansielle gjenstander i samsvar med foretakets forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov.

 

Kapittel 4. Regler om noter til årsregnskapet

§ 4-1. Noteopplysninger etter regnskapsloven kapittel 7

 

Regnskap som utarbeides etter forskriftens § 1-2, skal inneholde noteopplysninger i samsvar med kravene etter regnskapsloven kapittel 7. I slike regnskap skal det dessuten opplyses om hvilke forenklinger etter denne forskrifts kapittel 3 som er benyttet.

 

§ 4-2. Noteopplysninger som følger av internasjonale regnskapsstandarder

 

Krav etter internasjonale regnskapsstandarder om opplysninger i noter til årsregnskapet kan fravikes for regnskap som utarbeides i henhold til denne forskrifts § 1-2.

 

Ved fravikelse etter bestemmelsens første ledd skal det likevel gis noteopplysninger i henhold til følgende opplysningskrav etter internasjonale regnskapsstandarder:

 

1.       IFRS 1, nr. 39 bokst. a,

 

2.       IFRS 2, med de tillegg og unntak som følger av Norsk RegnskapsStandard 15 A,

 

3.       IFRS 3, nr. 67 bokst. f til h,

 

4.       IFRS 6,

 

5.       IFRS 7, med unntak fra nr. 32, nr. 34-42 og B6-B28. IFRS 7 nr. 5 gjelder ikke for konserninterne kontrakter,

 

6.       IAS 1, nr. 113-115 og nr. 116-124. Regnskapspliktige morselskap eller datterselskap i konsern som utarbeider konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 kan fravike denne bestemmelsen i selskapsregnskapet,

 

7.       IAS 7,

 

8.       IAS 16, nr. 73 bokst. a, nr. 73 bokst. e romertall iv, og nr. 77 for regnskapspliktige som benytter verdireguleringsmodellen,

 

9.       IAS 19, nr. 120A bokst. h og nr. 120A bokst. i for regnskapspliktige som regnskapsfører estimatavvik direkte mot egenkapitalen,

 

10.   IAS 29,

 

11.   IAS 33,

 

12.   IAS 34,

 

13.   IAS 36, nr. 126 bokst. c og d for regnskapspliktige som benytter verdireguleringsmodellen,

 

14.   IAS 38, nr. 118 bokst. e romertall iii og nr. 124-125 for regnskapspliktige som benytter verdireguleringsmodellen,

 

15.   IAS 38, nr. 122 bokst. a for regnskapspliktige som har eiendeler definert som immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid i samsvar med IAS 38 nr. 88,

 

16.   IFRIC 2,

 

17.   IFRIC 5,

 

18.   SIC 27,

 

19.   SIC 29.

 

§ 4-3. Noteopplysninger om investeringseiendommer

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, og som vurderer investeringseiendommer til virkelig verdi i henhold til IAS 40, skal opplyse om hvilke verdsettingsmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det skal videre opplyses i hvilken grad verdsettingen bygger på ekstern takst. Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.

 

§ 4-4. Noteopplysninger om biologiske eiendeler

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, og som vurderer biologiske eiendeler og produkter produsert av slike til virkelig verdi i henhold til IAS 41, skal opplyse om hvilke verdsettingsmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningen bygger på. For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For landbruksprodukter skal det opplyses om periodens produksjonskvanta. Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.

 

§ 4-5. Noteopplysninger om beholdninger

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om varelager:

1.       prinsippene som er anvendt ved regnskapsføring av varelager, herunder metode for tilordning av anskaffelseskost,

2.       balanseført verdi av varelager fordelt på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer sammen med tilsvarende tall fra foregående år,

3.       balanseført verdi av samlet varelager fordelt på den delen som er vurdert til anskaffelseskost og den delen som er vurdert til virkelig verdi,

4.       periodens resultatførte reversering av tidligere perioders nedskrivning og begrunnelse for slik reversering,

5.       balanseført verdi av varelager som er stillet som sikkerhet for forpliktelser.

 

§ 4-6. Noteopplysninger om anleggskontrakter

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om anleggskontrakter:

1.       hovedprinsippene for beregning av fullføringsgraden,

2.       omfang av igangværende anleggskontrakter med angivelse av totalt utført produksjon, kontraktskostnader påløpt på balansedagen og estimert kontraktsfortjeneste på balansedagen,

3.       gjenværende produksjon på tapskontrakter.

 

Foretak som kun er involvert i et fåtall anleggskontrakter, kan unnlate å gi informasjon som nevnt i bestemmelsens første ledd nr. 2 og 3 dersom dette åpenbart er berettiget ut fra konkurransemessige hensyn.

 

Følgende opplysninger skal dessuten gis i noter i den grad de ikke er spesifisert i balansen:

4.       andel av utestående fordringer som skyldes at betalinger er holdt tilbake av kundene i henhold til betingelsene i kontrakten,

5.       opptjente, ikke fakturerte inntekter som er inkludert i kundefordringer,

6.       forskuddsfakturert produksjon.

 

§ 4-7 Noteopplysninger om hendelser etter balansedagen

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om hendelser etter balansedagen:

1.       Foretaket skal angi datoen for vedtak om fremleggelse av regnskapet og hvem som har fattet vedtaket. Det skal dessuten opplyses om foretakets eiere har myndighet til å endre regnskapet etter dette tidspunkt.

2.       Hvis foretaket får informasjon etter balansedagen om forhold som eksisterte på balansedagen, skal foretaket oppdatere tilleggsopplysningene som vedrører disse forhold i lys av den nye informasjonen.

3.       Når en hendelse etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens er av en slik betydning at manglende informasjon om disse vil påvirke regnskapsbrukernes evne til å foreta korrekte vurderinger og beslutninger, skal foretaket gi følgende opplysninger for hver vesentlig kategori av slike hendelser:

a.       trekk ved hendelsen,

b.       et estimat på finansielle følger av hendelsen, eller en uttalelse om at det ikke er mulig å foreta et slik estimat.

 

§ 4-8. Noteopplysninger om offentlige tilskudd

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om offentlige tilskudd:

1.       hvilke typer tilskudd foretaket har fått og varighet. Det skal dessuten gis informasjon om betingede forpliktelser tilknyttet tilskuddet, herunder tilbakebetalingsforpliktelser knyttet til tilskuddsbetingelser som ikke oppfylles,

2.       regnskapsmessig behandling av tilskudd, herunder brutto- eller nettoføring,

3.       tilskuddsbeløpets størrelse. Dersom størrelsen ikke kan estimeres fordi reell markedsverdi ikke foreligger, skal arten og omfanget omtales.

4.       opplysninger om tilskudd som ikke direkte fremgår av regnskapet.

 

§ 4-9. Noteopplysninger om pensjonskostnader

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om pensjonskostnader:

1.       foretakets pensjonsordninger inklusive opplysninger om betingelser og antallet personer forpliktelsen omfatter,

2.       regnskapsprinsipper inklusiv metoder for vurdering av pensjonsmidlene og aktuartekniske beregninger,

3.       viktige økonomiske og aktuarmessige forutsetninger,

4.       sammensetning av netto pensjonskostnad herunder eventuelle effekter av oppgjør eller avkorting av pensjonsplan,

5.       faktisk avkastning på og sammensetning av pensjonsmidler,

6.       avstemming mellom faktisk netto pensjonsforpliktelse og balanseført netto pensjonsforpliktelse som viser størrelsen av utsatt resultatføring av virkning av estimatendring og avvik mellom faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidler, samt virkning av endringer i pensjonsplaner og eventuelt tidligere overgangsbeløp som ennå ikke er resultatført.

 

For innskuddsplaner skal det gis opplysninger om årets beløp innregnet i resultatregnskapet.

 

For flerforetaksplan som er ytelsesplan, men som skal regnskapsføres som innskuddsbasert pensjonsplan, skal følgende opplysninger gis:

7.       det faktum at planen er en ytelsesbasert pensjonsplan; og

8.       grunnen til at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å gjøre foretaket i stand til å regnskapsføre planen som en ytelsesbasert pensjonsplan.

 

I den utstrekning et overskudd eller underskudd i flerforetaksplanen kan påvirke størrelsen på fremtidige innskudd, skal det i tillegg opplyse om:

9.       eventuell tilgjengelig informasjon om slikt overskudd eller underskudd,

10.   grunnlaget som er benyttet for å fastsette dette overskuddet eller underskuddet; og

11.   eventuelle konsekvenser av dette for foretaket.

 

§ 4-10. Noteopplysning om anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet:

1.       en beskrivelse av den virksomheten som avvikles eller avhendes,

2.       netto balanseført verdi av de eiendeler og forpliktelser som inngår i virksomheten som er under avvikling eller avhendelse,

3.       netto resultat, herunder eventuell gevinst og tap knyttet til avhendelse eller avviklingen.

 

§ 4-11. Noteopplysning om fusjon

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter forskriftens § 1-2, skal i den perioden fusjonen ble gjennomført gi følgende opplysninger om fusjon som er overtakelse:

1.       navnet på og beskrivelse av det eller de overdragende selskaper,

2.       avtaletidspunkt for fusjonen,

3.       opplysning om at fusjonen er regnskapsført som transaksjon,

4.       anskaffelseskost, beskrivelse av vederlaget og eventuelle forpliktelser knyttet til vederlaget. I note som spesifisere egenkapitalendringer skal vederlaget fremgå brutto.

 

I den regnskapsperioden fusjonen ble gjennomført skal det for fusjon regnskapsført som kontinuitet eller konsernkontinuitet dessuten gis følgende opplysninger:

5.       navnet på og beskrivelse av de foretak som er fusjonert,

6.       opplysning om og begrunnelse for regnskapsføring som kontinuitet, jf. regnskapsloven.

 

Store foretak, jf. regnskapsloven § 1-5, skal i tillegg gi opplysninger om følgende:

7.       eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av fusjonen,

8.       vurdering av utsatt skatt,

9.       beskrivelse av vederlaget, og opplysninger om hvor stor andel aksjevederlaget utgjør av stemmeberettiget kapital.

 

§ 4-12. Sammenligningstall ved fusjon

 

Ved enhver fusjon (opptaksfusjon eller fusjon ved nystiftelse) som er overtakelse eller omvendt overtakelse, skal det utarbeides sammenligningstall tilsvarende det som ville vært det overtakende selskaps regnskap for foregående år.

 

Ved enhver fusjon som er omorganisering med uendret eierskap skal det utarbeides sammenligningstall tilsvarende regnskapet for foregående år til det formelt sett overtakende selskap. Dersom det overtakende selskap tilpasser sine regnskapsprinsipper til overdragende selskaps regnskapsprinsipper skal det istedenfor utarbeides tilsvarende sammenligningstall for det overdragende selskap.

 

Ved fusjon mellom morselskap og datterselskap skal det utarbeides sammenligningstall for morselskapets regnskap for foregående år.

 

Ved fusjon skal det gis proformainformasjon i selskapsregnskapet. Reglene om proformainformasjon i konsernregnskapet i denne forskrifts § 4-19 gjelder tilsvarende så langt de passer.

 

§ 4-13. Noteopplysning om usikre forpliktelser og betingede eiendeler

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal for hver klasse av avsetninger gi følgende spesifikasjoner:

1.       inngående og utgående balanse,

2.       periodens tillegg i avsetning og ny avsetning,

3.       oppgjør som er motregnet mot avsetning i perioden,

4.       reversering i perioden unntatt motregning av oppgjør som avsetningen skal dekke,

5.       økning i avsetning i perioden som skyldes renteeffekten av neddiskontering.

 

For hver klasse av avsetninger skal det også gis følgende opplysninger:

6.       en kort beskrivelse av forpliktelsens art og antatt oppgjørstidspunkt,

7.       en karakteristikk av usikkerhet med hensyn til oppgjørstidspunkt og oppgjørsstørrelse. Når beregningene i vesentlig grad bygger på forutsetninger om fremtidige hendelser, skal forutsetningene fremgå. Dersom det er tatt hensyn til forventet gevinst på salg av eiendel ved beregning av oppgjørsverdi, skal dette særskilt opplyses.

8.       mulig regressrett, med særskilt angivelse av hvor stor andel av slik regressrett som er tatt hensyn til i regnskapsføringen.

 

Noteopplysning om usikre forpliktelser som ikke regnskapsføres etter bestemmelsens første og annet ledd, skal inneholde:

9.       en kort beskrivelse av hver klasse av usikre forpliktelser på balansedagen,

10.   et anslag på virkning i resultatregnskap og balanse av at forpliktelsen har blitt regnskapsført. Dersom det ikke anses praktisk å gi et slikt anslag, skal dette begrunnes.

11.   en indikasjon på usikkerheten for oppgjøret i tidspunkt og beløp,

12.   muligheten for regress.

 

Dersom foretaket forventer å motta et oppgjør knyttet til betingede eiendeler, skal det gis noteopplysninger om disse. Noteopplysningen skal inneholde en kort beskrivelse av betingede eiendeler på balansedagen. I den grad det er mulig skal det gis et anslag på virkning i resultatregnskap og balanse av at den betingede eiendelen har blitt regnskapsført. Dersom det ikke anses mulig å gi et slikt anslag skal dette begrunnes.

 

Dersom offentliggjøring av opplysninger om usikre forpliktelser eller betingede eiendeler etter bestemmelsens første til fjerde ledd kan forventes å skade foretakets stilling i en tvist, kan noteopplysning begrenses til en beskrivelse av tvisten og en begrunnelse for hvorfor noteopplysningen er blitt gjort begrenset.

 

§ 4-14. Noteopplysning om leieavtaler

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om leieavtaler:

1.       For hver post i balansen under varige driftsmidler skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. Slike opplysninger skal minst inneholde en angivelse av hvilken andel av den enkelte posts balanseførte verdi som er balanseførte leieavtaler. For vesentlige leieavtaler skal det dessuten opplyses om årets avskrivninger.

2.       Forpliktelser knyttet til leieavtaler skal det opplyses om i note. For balanseførte leieavtaler skal det dessuten opplyses om sum resterende estimerte leiebetalinger. Estimert leiebetaling som forfaller henholdsvis i løpet av ett år, to til fem år og mer enn fem år fram i tid skal spesifiseres både med nominelt beløp og nåverdi.

3.       For vesentlige leieavtaler skal det opplyses om hvordan eventuell variabel leie er fastsatt, variabel leie som er kostnadsført i perioden, hvorvidt det eksisterer rett til forlenget leie eller kjøp av eiendelen samt andre utvidelsesklausuler og betingelsene knyttet til slike avtaler. Det skal dessuten opplyses om vesentlige leieavtaler som medfører restriksjoner knyttet til utbytteutdeling, gjeldsopptak og ytterligere inngåelse av leieavtaler.

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2 skal gi følgende tilleggsopplysninger om leieavtaler som ikke balanseføres:

4.       Når leieavtaler ikke balanseføres skal det i note til regnskapet, med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen i balansen, opplyses om årlig leie samt leieavtalens varighet.

 

§ 4-15. Noteopplysning om inntektsskatt  

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger knyttet til balansen:

1.       skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte fordeler spesifisert på typer av midlertidige forskjeller,

2.       balanseført utsatt skattefordel som er sannsynliggjort gjennom fremtidig inntjening og utsatt skattefordel som ikke er balanseført,

3.       tidspunkt for utløp av fremføringsperioden for underskudd,

4.       aggregerte midlertidige forskjeller knyttet til investering i tilknyttet selskap og datterselskap og felles kontrollert virksomhet som det ikke er regnskapsført utsatt skatt på,

5.       størrelsen på betalbar og utsatt skatt knyttet til poster som er ført direkte mot egenkapitalen.

 

Det skal gis følgende opplysninger knyttet til resultatregnskapet:

6.       avstemming som viser sammenhengen mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt, hvor oppstillingen kan utarbeides med utgangspunkt i prosentsammenligning eller kronesammenligning,

7.       fordeling av skattekostnad på norsk og utenlandsk del,

8.       virkningen av endringer i skattereglene.

 

§ 4-16. Noteopplysning om skattemessige forhold for særskilte bransjer

 

1.       Regnskapspliktige som driver petroleumsvirksomhet skal opplyse særskilt om virkningen av friinntekten på særskatten for foretak som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven.

2.       Regnskapspliktige som driver kraftvirksomhet skal opplyse særskilt om virkningen av friinntekten på særskattesatsen for foretak som er skattepliktig etter reglene for kraftforetak.

3.       Regnskapspliktige som omfattes av skattereglene for rederiselskaper skal i selskapsregnskapet gi følgende opplysninger:

a.        redegjørelse for den praktiske tilnærmingsmetoden som er valgt for å ta hensyn til nåverdieffekten av utsatt beskatningstidspunkt,

b.        oversikt over utvikling i beskattet egenkapital,

c.        oversikt over utvikling i ubeskattet egenkapital,

d.        virkningen på skattekostnaden av inntreden i ordningen,

e.        virkningen på skattekostnad av uttreden av ordningen,

f.         beregningen av utsatt skatt.

 

 

§ 4-17. Opplysninger om nærstående parter

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2 skal gi opplysninger for regnskapsperioden og de perioder det gis sammenligningstall for om transaksjoner, vederlagsfrie overføringer og avtaler med nærstående parter når slike opplysninger kan være av betydning for regnskapsbrukernes vurdering av foretaket. Det skal herunder opplyses om avtaler som begrenser adgangen til å gjennomføre transaksjoner.

 

Det skal særskilt opplyses om navn på eiere som direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse, deltar i felleskontrollert virksomhet eller har betydelig innflytelse, samt om foretakets eierandeler i andre foretak hvor det har bestemmende innflytelse, deltar i felles kontrollert virksomhet eller har betydelig innflytelse. Det skal gis opplysninger om aksjonæravtaler så langt foretaket er kjent med disse.

 

Opplysninger om transaksjoner på vanlige vilkår med långivere, myndigheter, enkeltstående kunder eller leverandører kan unnlates, men opplysninger må likevel gis dersom noen av disse har betydelig eller bestemmende innflytelse gjennom eierskap, ved avtale om innflytelse, ved deltakelse i besluttende organer, eller som ledende ansatt i foretaket.

 

Opplysninger etter bestemmelsens første til tredje ledd skal omfatte:

1.       navn på nærstående part,

2.       forholdet mellom foretaket og nærstående parter,

3.       hva transaksjonen eller avtalen omfatter,

4.       størrelsen på transaksjonen eller avtalen,

5.       fordringer og gjeld på balansedagen.

 

For likeartede transaksjoner eller avtaler kan opplysningene likevel gis aggregert i den grad opplysninger om den enkelte transaksjon ikke er nødvendig for å forstå virkningen på regnskapet.

 

For datterselskaper og underkonsern hvor den regnskapspliktige bare har en minoritetsinteresse kan det unnlates å gi opplysninger om transaksjoner og avtaler mellom selskaper i samme konsern i konsernregnskapet. Opplysningene skal uansett gis i selskapsregnskapet, eventuelt underkonsernregnskapet

 

For transaksjoner og avtaler mellom felleskontrollert virksomhet og deltaker, og mellom tilknyttet selskap og investor, skal det bare gis opplysninger i selskapsregnskapet, og eventuelt konsernregnskapet, til henholdsvis felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap.

 

§ 4-18. Noteopplysning om konsernregnskap

 

Regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om dette konsernregnskapet:

1.       anvendte konsolideringsprisnipper ved utarbeidelse av konsernregnskapet, og herunder prinsipper for behandlingen av mer- og mindreverdier, goodwill, transaksjoner mellom konsernselskaper, minoritetsinteresser, utgang datterselskap og trinnvis kjøp,

2.       Dersom det er anvendt andre regnskapsprinsipper i morselskapets selskapsregnskap enn i konsernregnskapet, skal det opplyses om dette.

3.       foretaksnavn, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for selskaper som er konsolidert,

4.       for datterselskap som ikke konsolideres skal det gis en begrunnelse for utelatelsen, opplysninger om egenkapitalen og resultatet for siste regnskapsår. Disse kravene gjelder likevel ikke datterselskap som er utelatt fra konsolideringen på grunn av uvesentlig betydning for konsernregnskapet.

5.       Dersom datterselskap konsolideres på grunn av at det foreligger faktisk eller juridisk kontroll uten at det foreligger et stemmeflertall grunnet eierskap, skal dette forklares.

6.       navn på selskaper som ikke konsolideres, hvor morselskapet, ved direkte eller indirekte eie har flertall av stemmene, men likevel ikke bestemmende innflytelse. Det skal opplyses om de forhold som påviser at stemmeflertall likevel ikke gir bestemmende innflytelse.

7.       korrigering av tilordning av anskaffelseskost som følge av ny informasjon om verdier på tidspunktet for konserndannelsen skal opplyses og forklares i den regnskapsperiode korreksjonen gjøres.

8.       Dersom vederlaget, og dermed også anskaffelseskost, blir endret etter oppkjøpet, for eksempel som følge av et betinget vederlag, skal den endrede anskaffelseskost og tilordning opplyses og forklares i den regnskapsperiode endringen skjer.

9.       Dersom det er viktig for å bedømme konsernets stilling og resultat, skal det opplyses om konserndannelse som skjer etter balansedagen, men før offisielt regnskap godkjennes av styret.

 

For konserndannelse som er oppkjøp skal følgende opplysninger gis i den regnskapsperiode hvor oppkjøpet fant sted:

10.   navnet på og beskrivelse av det foretak som er oppkjøpt. Er dette et konsern skal det opplyses om morselskapets navn.

11.   tidspunktet for konserndannelsen,

12.   eventuelle deler av den sammenslåtte virksomhet som er besluttet solgt eller nedlagt som følge av oppkjøpet,

13.   opplysning om at det overtatte foretak er regnskapsført etter oppkjøpsmetoden,

14.   andelen av stemmeberettiget kapital som er kjøpt,

15.   anskaffelseskost, og beskrivelse av vederlaget, herunder eventuelt betinget vederlag.

16.   behandlingen av utsatt skatt.

17.   Dersom det er betydelig usikkerhet knyttet til tilordningen av anskaffelseskost, skal det opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, og hvilken effekt fremtidige endringer kan få på de presenterte regnskaper. Det skal opplyses om anskaffelseskost er reallokert i perioden.

 

Ved kontinuitet i regnskapsføringen av konserndannelse skal følgende opplysninger gis i den regnskapsperiode hvor konserndannelsen fant sted:

18.   navn på og beskrivelse av det overdratte foretak. Er dette et konsern skal det opplyses om morselskapets navn.

19.   tidspunkt for konserndannelsen,

20.   eventuelle deler av den overdratte virksomheten er besluttet solgt eller nedlagt som følge av sammenslåingen,

21.   opplysning om og begrunnelse for regnskapsføring som kontinuitet,

22.   utstedte eierandeler (aksjer, andeler o.l.) og annet vederlag ved konserndannelsen, aksjeklasse, antall utstedte aksjer eller andeler og den prosentvise andel av stemmeberettiget kapital.

 

Bestemmelsene i annet og tredje ledd samt første ledd nr. 6 og 7 får tilsvarende anvendelse ved virksomhetssammenslutning i form av innmatskjøp så langt de passer.

 

§ 4-19. Krav til proformainformasjon i konsernregnskapet

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal i notene gi proformainformasjon om virkningen av vesentlige oppkjøp. Et oppkjøp skal anses vesentlig når de samlede oppkjøp i regnskapsperioden medfører en vesentlig endring i ordinært resultat eller årsresultat for den del av regnskapsperioden hvor den oppkjøpte virksomheten inngår i konsernet. Et oppkjøp som medfører en økning av omsetning eller eiendeler med mer enn 30 prosent skal uansett anses for vesentlig i relasjon til bestemmelsens første punktum. Proformainformasjon skal minst omfatte:

1.       totale driftsinntekter

2.       driftsresultat

3.       ordinært resultat

4.       års-/delårsresultat

5.       resultat pr aksje

6.       beskrivelse av proformajusteringene, herunder forutsetninger og prinsipper

7.       andre opplysninger som er nødvendige for å vurdere proformatallene

8.       presisering av at det er høyere usikkerhet ved proformatall enn historiske regnskapstall

 

Proformainformasjonen skal gis for det samlede foretak, og skal omfatte både det kjøpende og det oppkjøpte foretak. Er det flere oppkjøp i regnskapsperioden skal opplysningene gis på aggregert nivå. Er virkningen av de samlede oppkjøp i regnskapsperioden ikke av vesentlig betydning, er det tilstrekkelig å opplyse om dette.

 

Proforma resultatregnskapstall, jf. bestemmelsens første ledd nr. 1 til 5, beregnes som om oppkjøpet hadde skjedd ved regnskapsårets begynnelse, dersom oppkjøpet ikke skjedde på dette tidspunktet eller kort tid etter. Tilsvarende skal det gis proforma resultatregnskapstall for foregående regnskapsår, beregnet som om oppkjøpet skjedde ved begynnelsen av denne perioden. Proformainformasjonen skal gis fra den delårsperioden oppkjøpet fant sted, og til og med første årsregnskap. Proformainformasjonen kreves likevel ikke fordelt på foretakets virksomhetsområder.

 

Sammenlagte historiske tall skal justeres for finansieringskostnader, utsatt skatt, avskrivninger på mer-/mindreverdier og goodwill ved oppkjøpet. Endring av regnskapsprinsipp i den oppkjøpte virksomhet skal gjennomføres i proformatallene. Ved lånefinansiering av oppkjøpet, skal renten på tidspunktet for utarbeidelse av proformatallene legges til grunn. Dersom foretaket skal benytte egne midler til oppkjøpet, skal eventuell faktisk avkastning på disse midlene frem til oppkjøpet elimineres i proformatallene. Det skal gis opplysninger om virkninger av utsatt skatt som følge av avskrivninger på mer- og mindreverdier ved oppkjøpet. Transaksjoner mellom partene forut for oppkjøpet skal elimineres. Eventuelle gevinster på transaksjoner mellom partene før konserndannelsen skal likevel ikke elimineres.

 

Ved utgang datterselskap skal ikke sammenligningstallene omarbeides. Proformainformasjon skal gis i notene etter samme prinsipper og med samme omfang som er krevet for oppkjøp ovenfor.  

 

§ 4-20. Noteopplysning om investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felleskontrollert virksomhet

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden:

a)      navn på virksomheten det er investert i, forretningskontor, eierandel og andel av stemmeberettiget kapital,

b)      for hver vesentlig investering og samlet:

Verdi i balansen ved periodens begynnelse

            +/-       Tilgang/avgang i perioden

            +/-       Internfortjenester

                        Utbytte

            +/-       Egenkapitaljustering ført direkte mot egenkapitalen

            +/-       Innbetalt/tilbakebetalt egenkapital i perioden

            =          Verdi i balansen ved periodens slutt

 

            Avskrevet på merverdi i perioden

            Merverdi ved periodens slutt

            Eventuelle avvikende regnskapsår og forskjellige regnskapsprinsipper

 

For andeler i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet som er kjøpt i regnskapsperioden, og som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal i tillegg følgende opplysninger gis:

1.       anskaffelseskost,

2.       balanseført egenkapital på kjøpstidspunktet.

 

Deltaker skal i tillegg gi følgende opplysninger om deltakelse i felleskontrollert virksomhet som er selskap når deltakelsen er vesentlig for deltaker:

3.       innbetalt kapital, skyldig innskudd, andel av resultat dersom resultatandelen avviker vesentlig fra eierandelen og spesifikasjonsmåte i deltakers regnskap,

4.       deltaker som innarbeider sin andel linje for linje skal spesifisere samlet andel i felleskontrollerte virksomheter for hver hovedgruppe i regnskapet.

 

For tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet som regnskapsføres etter kostmetoden skal det gis følgende tilleggsopplysninger:

5.       navn på virksomhet det er investert i, forretningskontor, eierandel og andel av stemmeberettiget kapital,

6.       tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,

7.       samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger,

8.       avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer i regnskapsåret.

 

§ 4-21. Noteopplysning om immaterielle eiendeler

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om immaterielle eiendeler, herunder om økonomisk levetid, valg av avskrivningsplan og eventuell endring i avskrivningsplan for hver av postene i balansen:

1.       forskning og utvikling,

2.       konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter.

 

For hver av postene skal det videre gis opplysning om:

3.       anskaffelseskost med spesifikasjon av eventuelt balanseførte låneutgifter knyttet til egenutviklede immaterielle eiendeler,

4.       tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,

5.       samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger,

6.       avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret.

 

For forskning og utvikling skal det særskilt opplyses om samlede utgifter medgått til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgått samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

 

Dersom det er vesentlig for forståelsen av regnskapet skal det dessuten opplyses om de regnskapsprinsipper som er anvendt for utgifter til egen forskning og utvikling. Det skal videre gis en beskrivelse av vesentlige pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter.

 

§ 4-22. Noteopplysning om fisjon

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2 skal gi følgende opplysninger om fisjon i den regnskapsperiode hvor fisjonen fant sted:

1.       navnet på alle fisjonerte selskaper,

2.       i overdragende selskap som videreføres skal det gis opplysning om eventuell kapitalnedsettelse og, i tilfelle skjevdeling, om eventuelle innløsningsaksjer,

3.       delingstidspunkt, eller eventuelt avtaletidspunkt og gjennomføringstidspunkt, som er lagt til grunn i regnskapet,

4.       fisjonens juridiske struktur,

5.       anvendelse av regnskapsprinsipp og begrunnelse for dette.

6.       en nærmere beskrivelse av overdragende selskap, samt overtakende selskap i en fisjonsfusjon,

7.       beskrivelse av alle vederlag,

8.       eventuelle vilkår om etterfølgende justering av delingen.

 

Det skal opplyses om eventuelt solidaransvar som nevnt i aksjeloven § 14-11.

 

Ved fisjon regnskapsført som transaksjon skal det dessuten gis følgende opplysninger:

9.       verdi av egenkapitaluttak og verdi og fordeling av egenkapitalinnskudd,

10.   vurdering av utsatt skatt.

11.   I overtakende selskap skal det gis opplysning om goodwill tilsvarende det som gjelder for fusjon, jf. forskriftens §§ 4-11 mv.

 

§ 4-23. Noteopplysning om nedskrivning av anleggsmidler

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om nedskrivning og reversering av anleggsmidler:

1.       størrelsen på nedskrivning i perioden fordelt på ulike klasser av anleggsmidler, dersom dette ikke fremgår av resultatregnskapet,

2.       forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning, herunder hvorledes vurderingsenhet og gjenvinnbart beløp er fastsatt,

3.       størrelsen på reversering i perioden fordelt på ulike klasser av anleggsmidler,

4.       forutsetninger som er lagt til grunn for reversering.

 

§ 4-24. Noteopplysning om transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

 

Regnskapspliktige som utarbeider selskaps- eller konsernregnskap etter § 1-2, skal gi følgende opplysninger om transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta:

1.       begrunnelse for valg av regnskapsvaluta hvis denne ikke er norske kroner, og begrunnelse for eventuell endring av regnskapsvaluta,

2.       begrunnelse for eventuell endring av klassifikasjon av utenlandske enheter, og virkningen av endringen,

3.       valg av metode for omregning av selvstendig utenlandske enheter, og virkningen av endringen,

4.       resultatførte valutagevinster og -tap,

5.       periodens og akkumulerte omregningsdifferanser ført mot egenkapitalen.

 

Kapittel 5. Ikrafttredelse og virkningstidspunkt

§ 5-1. Ikrafttredelse og virkningstidspunkt

 

Denne forskrift trer i kraft straks, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2007 eller senere.

 

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. desember 2006 nr. 1582 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, men slik at forskriften kan anvendes for regnskapsår avsluttett 31. desember 2007 eller tidligere.

 

 

 

 

Tilhørende lov