Forskrift om egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper

Fastsatt av Finansdepartementet 29. juni 2009 med hjemmel i lov 24. mai 1961 nr. 1 §§ 2 og 8, jf. delegeringsvedtak 26. august 1988 nr. 706, lov 10. juni 1988 nr. 40 § 3-1, jf. delegeringsvedtak 10. juni 1988 nr. 457, § 2b-2, jf. delegeringsvedtak 19. juni 2009 nr. 678 og lov 10. juni 2005 nr. 44 § 4-2.

 

Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner


§ 1 Anvendelsesområde og definisjoner
Forskriften gjelder egenkapitalbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper når ikke annet følger av bestemmelsene i forskriften.

Med institusjon menes i denne forskrift sparebank, kredittforening og gjensidig forsikringsselskap.

Med øverste myndighet menes i denne forskrift:
for sparebanker: forstanderskapet
for kredittforeninger: representantskapet
for gjensidige forsikringsselskaper: generalforsamlingen.

Kredittilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere bestemmelser om fordelingen av egenkapitaleffekten i forbindelse med anvendelse av nye regnskapsregler, herunder regler om fordeling av det korrigerte årsoverskuddet i etterfølgende år i tilfeller hvor engangseffekten ikke fordeles i henhold til eierbrøken.

 

Kapittel 2. Utstedelse av egenkapitalbevis rettet mot Statens finansfond


§ 2 Utstedelse av egenkapitalbevis rettet mot Statens finansfond
Forstanderskapet i en sparebank kan med flertall som for vedtektsendring beslutte at sparebanken skal ha en egen klasse av eierandelskapital som omfatter egenkapitalbevis som utstedes som preferanseegenkapitalbevis rettet mot Statens finansfond. Har sparebanken eierandelskapital fra før, kreves det for gyldig vedtak at flertallet i forstanderskapet også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av medlemmer valgt av eierne av egenkapitalbevis utstedt av sparebanken.

Vedtak etter første ledd skal inneholde de vedtektsbestemmelser som angir hva som skiller denne klasse preferanseegenkapitalbevis fra egenkapitalbevis som utstedes i henhold til reglene om egenkapitalbevis i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 b. Det kan fastsettes bestemmelser som avviker fra reglene om egenkapitalbevis, herunder kan det for preferanseegenkapitalbevis fastsettes en fortrinnsrett til et ikke-kumulativt krav på årlig utbytte, jf. forskrift 8. mai 2009 nr. 495 om Statens finansfond § 12 tredje ledd.

Det kan i vedtektene også fastsettes regler om rett for sparebanken til å innløse statlig kapitalinnskudd som omfattes av første ledd, og om rett for Statens finansfond til å få preferanseegenkapitalbevisene konvertert til egenkapitalbevis utstedt i henhold til reglene om egenkapitalbevis i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 b.

 

Kapittel 3. Valg av representanter for eierne av egenkapitalbevis i sparebanker og kredittforeninger


§ 3 Valgmøte
Valgmøte skal holdes hvert år innen utgangen av april måned.

I sparebank velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer til forstanderskapet etter nærmere bestemmelser i vedtektene for fire år. I øvrige institusjoner velger valgmøtet en firedel av medlemmer og varamedlemmer til øverste myndighet i institusjonen for fire år. Av de medlemmer som er valgt ved første valg, går minst en firedel ut etter loddtrekning ved hvert av de tre neste valg og deretter hvert år de som har gjort tjeneste lengst.

Når særlige forhold tilsier det kan Kredittilsynet samtykke i at valgmøtet utsettes til et senere tidspunkt.

§ 4 Innkalling til valgmøte
Formannen i institusjonens øverste myndighet fastsetter tid og sted for valgmøte. Innkallingen skjer ved brev til alle eiere av registrerte egenkapitalbevis senest 14 dager før møtet og gjennom oppslag i institusjonens ekspedisjonslokaler og kunngjøring i to aviser som er angitt i vedtektene.

I innkallingen kan det kreves at de eiere som vil møte, må ha meldt dette til institusjonens hovedkontor innen en bestemt frist som ikke må løpe ut tidligere enn 3 dager før møtet.

Innkallingen skal inneholde opplysninger om:

  • bestemmelser om stemmerett
  • hvilke tidsrom valget gjelder for og hvem som er på valg
  • hvor valgkomiteens forslag er lagt frem til gjennomsyn.

§ 5 Møteledelse mv.
Den som åpner møtet skal før første avstemning opprette en fortegnelse over møtende eiere av egenkapitalbevis, og eventuelle fullmektiger for eierne med oppgave over hvor mange stemmer hver av dem representerer. Valgmøtet ledes av formannen i institusjonens øverste myndighet, eller nestformann hvis formannen ikke er tilstede, inntil valgmøtet har valgt møteleder.

§ 6 Valgkomiteens forslag mv.
Valgkomiteens formann eller annet medlem av komiteen skal redegjøre for dens innstilling. Alle stemmeberettigede har forslagsrett på valgmøtet. Det skal holdes særskilt valg på medlemmer og varamedlemmer. Rekkefølgen for varamedlemmers møteplikt fastsettes ved valget.
Valgmøtet avgjør tvist om stemmerett og valgbarhet. Eierne av egenkapitalbevis kan ikke delta i avstemming om egen stemmerett eller valgbarhet. I tilfelle av stemmelikhet gjelder det vedtak møteleder har stemt for.

§ 7 Avstemningsregler
Avstemmingen skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende samtykker i at avstemmingen skjer på en annen måte. Den eller de er valgt som har fått flest stemmer. I tilfelle av stemmelikhet foretas loddtrekning.

§ 8 Protokoll mv.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for valgmøtet. I protokollen skal tas inn de vedtak og valg som valgmøtet har fastsatt med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelsen over møtende eiere av egenkapitalbevis og eventuelle fullmektiger for eiere skal tas inn i eller vedlegges protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og minst en annen person som utpekes av valgmøtet blant de tilstedeværende. Protokollen skal være tilgjengelig for eiere av egenkapitalbevis som forlanger det og oppbevares på en betryggende måte.

§ 9 Feil ved valget
Kredittilsynet kan erklære et valg ugyldig og gi pålegg om nytt valg dersom feil ved valget kan ha hatt innflytelse på utfallet.
 

Kapittel 4. Særlige regler


§ 10 Innløsning ved fusjon
Hvis institusjonen har truffet vedtak om å fusjonere med en annen tilsvarende institusjon, kan egenkapitalbeviseiere som representerer minst 1/10 av eierandelskapitalen kreve at det innkalles til egenkapitalbeviseiermøte for å ta stilling til om eierandelskapitalen skal kreves innløst. Egenkapitalbeviseierne som representerer til sammen minst 2/3 av den samlede eierandelskapitalen, kan beslutte å kreve sine bevis innløst etter markedsverdi. Innløsningsverdien fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn. Utgiftene i den forbindelse belastes institusjonen. Eventuelt innløsningskrav bortfaller hvis fusjonen ikke gjennomføres. På egenkapitalbeviseiermøtet gjelder ellers prosedyrereglene i §§ 4, 5 og 6 annet ledd tilsvarende så langt de passer. Innkallingen må uttrykkelig angi hva saken gjelder.

Første ledd sjette og syvende punktum gjelder ikke for gjensidige forsikringsselskaper.
Innkalling til egenkapitalbeviseiermøte etter første ledd kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom egenkapitalbeviseieren uttrykkelig har godtatt dette.

Denne bestemmelsen gjelder bare for eierandelskapital som en finansinstitusjon har utstedt før 1. juli 2009, men omfatter ikke tilfelle hvor vedtak om fusjon er truffet av generalforsamlingen med et flertall som kreves ved vedtektsendring og som også omfatter minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller på vegne av, egenkapitalbeviseierne.

§ 11 Inndekning av underskudd i særlige tilfelle 
Hvis kjernekapitalen i institusjonen er mindre enn 5 prosent eller den ansvarlige kapitalen mindre enn 8 prosent, skal underskudd etter årsregnskapet som ikke kan dekkes etter finansieringsvirksomhetsloven § 2b-20 første ledd eller ved overføring fra overkursfondet og kompensasjonsfondet, dekkes ved forholdsmessig nedskriving av fondsobligasjonskapitalen og den vedtektsfestede eierandelskapitalen. Hvis hele eierandelskapitalen er tapt, skrives fondsobligasjonskapitalen ned med endelig virkning. For øvrig skal overskudd etter årsregnskapet benyttes til tilsvarende oppskriving av fondsobligasjonskapitalen før eierandelskapitalen eller grunnfondskapitalen tilordnes overskudd eller utbytte etter reglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2b-18.

Rentebergningsgrunnlaget justeres i samsvar med slik nedskriving og oppskriving av fondsobligasjonskapitalen.

Ved nedskriving av fondsobligasjonskapital, eierandelskapital og preferanseeierandelskapital fra Statens finansfond for å dekke institusjonens underskudd etter årsregnskap gjelder særlig regler i forskrift 8. mai 2009 nr 495 om Statens finansfond §§ 11 og 12.
 

Kapittel 5. Ikrafttredelse mv.


§ 12 Ikrafttredelse mv.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2009.
Samtidig som denne forskriften trer i kraft oppheves forskrift 7. februar 2001 nr. 108 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper.

 

Tilhørende lov