Forskrift om endring av forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling

Fastsatt av Finansdepartementet 30.09.2010 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling §§ 2-1 fjerde ledd 4-2 fjerde ledd samt EØS avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr. 279/2009)

I

Forskriften § 4-5 skal lyde:

§ 4-5. Vilkår for utstedelse av eiendomsmeglerbrev til søkere med yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat

(1) Eiendomsmeglerbrev utstedes til personer fra andre EØS-stater dersom vedkommende:

a) oppfyller vilkårene i eiendomsmeglingsloven § 4-2 første ledd nr. 1, 4 og 5, og

b) har kvalifikasjonsbevis som eiendomsmegler fra en annen EØS-stat som nevnt i EØS-regler som svarer til direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 13 nr. 1 eller

c) har virket som eiendomsmegler på heltid i minst to år i løpet av de siste ti årene i en EØS-stat hvor yrket ikke er lovregulert, og oppfyller kravet til dokumentasjon av yrkeskvalifikasjoner i yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 13 nr. 2.

(2) Dersom søkerens utdannelse er mer enn ett år kortere enn det som kreves i og i medhold av eiendomsmeglingsloven § 4-2 første ledd nr. 2, kan Finanstilsynet kreve at søkeren dokumenterer yrkeserfaring i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 14.

(3) Finanstilsynet skal kreve at søkeren avlegger en egnethetstest i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 14 dersom:

a) søkerens utdannelse avviker vesentlig fra kravene for å få eiendomsmeglerbrev fastsatt i og i medhold av eiendomsmeglingsloven § 4-2 første ledd nr. 2 eller

b) eiendomsmegling i Norge omfatter virksomhet som ikke omfattes av eiendomsmegling i den andre EØS-staten, og ulikheten gjelder forhold som omfattes av eiendomsmeglerutdanningen i Norge, og er vesentlig forskjellig fra det som omfattes av søkerens kvalifikasjonsbevis.

(4) Før Finanstilsynet kan kreve egnethetstest som nevnt i tredje ledd, skal Finanstilsynet undersøke om søkerens yrkeserfaring helt eller delvis dekker den vesentlige forskjellen i utdanning.

(5) Finanstilsynet kan kreve at søkeren dokumenterer at vedkommende har nødvendige språkkunnskaper for å utøve eiendomsmeglingsyrket i Norge.

Ny § 2-11 skal lyde slik:

§ 2-11 Utøvelse av eiendomsmeglingsvirksomhet på midlertidig grunnlag

(1) Eiendomsmegling mot godtgjørelse kan drives midlertidig i Norge av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat med sikte på å drive slik virksomhet der, dersom vedkommende

a) flytter til Norge for å utøve eiendomsmeglingsvirksomhet, jf. EØS- regler som svarer til direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) artikkel 5,

b) stiller sikkerhet som nevnt i eiendomsmeglingsloven § 2-7, og

c) gir melding og dokumentasjon som angitt i EØS-regler som svarer til yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 7 nr 1 og nr.2 bokstav a til d til Finanstilsynet. Meldingen skal fornyes årlig om yrkesutøveren planlegger å utøve virksomhet også det kommende året.

(2) Der yrket eller utdanningen og opplæringen som fører frem til yrket, ikke har vært lovregulert, må personen ha utøvd yrket i minst to år i løpet av de siste ti årene i etableringsstaten.

(3) Første ledd bokstav b) gjelder bare dersom personen påtar seg oppdrag som nevnt i eiendomsmeglingsloven kapittel 6 på selvstendig grunnlag uten å være ansatt eller tilsvarende tilknyttet foretak med tillatelse, jf. eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 1 eller advokat, jf eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd nr. 2.

(4) Finanstilsynet kan kreve at utøveren dokumenterer å ha nødvendige språkkunnskaper for å utøve eiendomsmeglingsyrket i Norge.

(5) Bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven kapittel 3 og kapittel 5 til 8, med unntak av § 6-2 første ledd annet punktum, gjelder tilsvarende for virksomhet etter denne bestemmelsen.

(6) En yrkesutøver som midlertidig utøver virksomhet i Norge i medhold av denne bestemmelsen, skal benytte yrkestittelen i den EØS-staten hvor vedkommende er etablert. Denne tittelen skal angis på etableringsstatens offisielle språk på en slik måte at det unngås forveksling med yrkestittelen i Norge. Hvis det ikke finnes noen yrkestittel i etableringsstaten, skal utøveren angi sine formelle kvalifikasjoner på etableringsstatens offisielle språk.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.