Forskrift om endring av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter

Forskrift om endring av forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter

Fastsatt av Finansdepartementet den 19. desember 2002 i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 og Stortingets avgiftsvedtak.

I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endringer:

I

Nytt kapittel 3-18 skal lyde:

Avgift på hydrofluor­kar­bon (HFK) og perfluor­kar­bon (PFK)

Ny § 3-18-1 skal lyde:

Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter:

a) HFK-23, HFK-32, HFK-41, HFK-43-10mme, HFK-125, HFK-134, HFK-134a, HFK-143, HFK-143a, HFK-152a, HFK-227ea, HFK-236fa og HFK-245ca,

b) PFK (perfluormetan, perfluoretan, perfluor­pro­pan, perfluorbutan, perfluorpentan, per­fluor­hexan og perfluorcyklobutan).

(2) Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer.

(3) Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.

(4) Avgiftplikten omfatter også HFK og PFK som er gjenvunnet for videresalg.

(5) Avgiftsplikten omfatter ikke HFK og PFK som er gjenvunnet til eget bruk.

Ny § 3-18-2 skal lyde:

Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av varens netto­­­vekt. For blandinger beregnes avgiften av netto­vekten av de enkelte avgiftspliktige typene i blandingen.

(2) For HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, betales avgift av andelen HFK og PFK.

(3) Dersom type HFK eller PFK ikke kan doku­menteres, benyttes avgiftsvedtakets høyeste sats av de produkttyper HFK/PFK det ikke kan utelukkes å være.

(4) Dersom blandingsforholdet i en blanding hvor HFK og/eller PFK inngår ikke kan dokumenteres, benyttes satsen for produkttypen i blandingen med høyeste sats for hele blandingen. Det tas hensyn til dokumentasjon som eventuelt utelukker enkelte blandingsforhold.

(5) Dersom mengde HFK og PFK som bestanddel i andre varer ikke kan doku­men­teres, betales avgift etter følgende grunnlag for følgende varer:

a) husholdnings­kjøle­skap og – frysere: 250 gram pr. kjøleenhet.

b) kompakte væskekjølere (til luftkondi­sjo­nerings­anlegg til bygninger): 0,25 kg pr. kW kjøleytelse.

c) luftkjølere (til luft­kon­­di­sjonerings­anlegg til bygninger), varme­pumper og av­fuktere: 0,5 kg pr. kW kjøleytelse.

d) melkeanlegg, in­direkte: 1 kg pr. kW kjøle­ytelse.

e) melkeanlegg, direkte: 2 kg pr. kW kjøleytelse.

f) industrielle kjøle- og fryserom: 1,5 kg pr. kW kjøleytelse.

g) kommersielle kjøle- og fryse­anlegg, herunder kjøle­rom uten offentlig ad­­gang: 2,5 kg pr. kW kjøleytelse.

h) spraybokser: 0,5 kg pr. enhet, unntatt astma­spray­­bokser hvor det benyttes 10 gram pr. enhet.

i) klimaanlegg (airconditioner) til motor­­kjøre­tøyer som person-, vare-, kombinerte- og cam­ping­biler, traktorer, trucker: 1 kg pr. enhet.

j) klimaanlegg (airconditioner) til laste­biler, anleggsmaskiner, skurtreskere, spesial­biler: 2,5 kg pr. enhet.

k) klimaanlegg (airconditioner) i busser: 5 kg pr. enhet.

l) fugeskum: 0,5 kg pr. kg.

m) isolerte dører og porter: 0,25 kg pr. m 2>.

n) ekstrudert polystyren til isolering: 2,5 kg pr. m 3>.

o) paneler til kjøle- og fryserom: 6 kg pr. m 3>.

(6) Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan fastsettes etter første eller femte ledd, benyttes det grunnlaget som toll­distriktet finner mest sannsynlig.

§ 5-1 bokstav e skal lyde:

e) virksomheter som gjenvinner HFK og/eller PFK når gjenvinning skjer med sikte på videresalg

Gjeldende bokstav e blir bokstav f.

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2003