Forskrift om endring av forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper

Forskrift om endring av forskrift av 16. desember 1998 nr. 1241 om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper

Fastsatt av Finansdepartementet 20. desember 2005 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 10-1 tredje ledd.

I

I forskrift 16. desember 1998 nr. 1241 gjøres følgende endringer:

Ny § 1-2 skal lyde:

§ 1-2 IFRS i selskapsregnskapet

Regnskapsloven § 3-9 tredje ledd og fjerde ledd annet punktum (anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet) gjelder ikke for forsikringsselskaper. Det samme gjelder lov 10.juni 2005 nr. 46 om endring av regnskapsloven del VI nr 2 første ledd.

Ny § 2-1 a skal lyde:

§ 2-1 a.Rettvisende bilde

Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 3 til 6 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten til å gi et rettvisende bilde av årsregnskapet, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i regnskapsloven § 3-2 a første ledd.

Ny § 2-7 skal lyde:

§ 2-7Regnskap utarbeidet etter regnskapsloven § 3-9

For konsernregnskap utarbeidet i samsvar med regnskapslovens § 3-9, gjelder kun bestemmelsene i denne forskrift; § 1-1, § 2-1, § 2-2, § 2-4, § 5-10 første og annet ledd, § 5-12 første og annet ledd, § 5-20, § 5-25, § 5-26, § 5-31 niende og tiende ledd, § 5-36, § 6-5 syvende ledd, § 7-1 og § 7-4.

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6Investeringer som holdes til forfall – klassifisering

(1)

Med investeringer som holdes til forfall menes finansielle eiendeler, annet enn derivater og utlån, med faste eller bestembare innbetalinger og avtalt forfallsdato, som et foretak har intensjon om og evne til å holde til forfall.

(2)

Hvis selskapet har solgt eller reklassifisert mer enn et uvesentlig beløp av investeringer som holdes til forfall før forfalltidspunktet, kan ikke selskapet klassifisere nye investeringer som investeringer som holdes til forfall i regnskapsåret eller de to påfølgende regnskapsår. Denne begrensningen gjelder ikke for situasjoner hvor salg eller reklassifisering:

(i)

Skjer så tett opptil forfallstidspunktet eller avtalt gjenkjøpstidspunkt (for eksempel mindre enn tre måneder før forfall) at endringer i markedsrenten ikke vil ha vesentlig betydning for eiendelens virkelige verdi

(ii)

Skjer etter at foretaket har innkrevd det alt vesentlige av hovedstolen; eller

(iii)

Er foranlediget av en isolert hendelse utenfor selskapets kontroll som ikke er tilbakevendende og som selskapet med rimelighet ikke kunne ha forutsett. Slike situasjoner vil kunne være:

(a)

Vesentlig endring i obligasjonsutsteders kredittverdighet.

(b)

En større foretaksintegrasjon eller en større avhendelse av del av virksomheten (f.eks. salg av et virksomhetsområde) som nødvendiggjør salg eller reklassifisering av slike eiendeler for å opprettholde virksomhetens eksisterende renteeksponering eller ønsket nivå på eksponering mot kredittrisiko.

(c)

Endring i lover og regler som betydelig endrer hva som godtas som investering eller maksimalt nivå på investeringen i visse eiendeler.

(d)

En betydelig endring i lovbestemte kapitalkrav, eller regelverk om tildeling av overskudd eller flytting i livsforsikring, som medfører at selskapet må bygge seg ned ved å selge slike eiendeler.

(e)

En betydelig økning i risikovektingen til en eiendel som anvendes til å regulere den generelle risikoen.

Nåværende § 3-6 oppheves.

§ 3-6aInvesteringer som holdes til forfall - reklassifisering

  1. Dersom en endring i selskapets intensjon eller evne tilsier at eiendelene ikke lenger kan klassifiseres som investeringer som holdes til forfall, skal eiendelene reklassifiseres.
  2. Om selskapet ønsker å selge eller reklassifisere mer enn en uvesentlig del investeringer som holdes til forfall, må hele gruppen av eiendeler reklassifiseres med mindre minst èn av situasjonene beskrevet i § 3-6 annet ledd foreligger.

§ 3-6bInvesteringer som holdes til forfall - verdsettelse

  1. Investeringer som holdes til forfall skal vurderes til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden.

§ 3-14 første til femte ledd skal lyde:

  1. Bygninger og andre faste eiendommer skal vurderes til virkelig verdi.
  2. Med virkelig verdi menes det beløp bygninger og andre faste eiendommer kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter.
  3. Virkelig verdi fastsettes minst årlig for den enkelte bygning og faste eiendom.
  1. Virkelig verdi skal fastsettes uten fradrag for transaksjonsutgifter som foretaket måtte pådra seg ved salg eller annen avhending.
  2. Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler.

§ 3-14 sjette til tiende ledd oppheves.

Ny § 5-2 a skal lyde:

§ 5-2 a.Rettvisende bilde

Hvis anvendelsen av bestemmelsene i regnskapsloven og denne forskrift ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i regnskapsloven § 3-2 a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger.

Ethvert fravik som nevnt i § 2-1 a og regnskapsloven § 3-2 a annet ledd skal angis. Regnskapsloven § 7-1 femte ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

§ 5-9 annet ledd skal lyde:

  1. For livsforsikring skal det opplyses om hvordan virkelig verdi er fremkommet. Dersom det er benyttet verdsettingsmodeller, skal det angis hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, samt hvordan disse er fremkommet.

Ny § 5-35 a skal lyde:

§ 5-35 a.Aksjebasert betaling

Regnskapsloven § 7-11 a gjelder.

II

Forskrift 23.02.2000 nr 198 om beregning av virkelig verdi for bygninger og andre faste eiendommer for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser oppheves.

III

Forskriften trer i kraft 1. januar 2006 med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere.