Forskrift om endring av forskrift om særavgifter

Forskrift om endring av forskrift om særavgifter

Fastsatt av Finansdepartementet 25. juni 2004 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk m.v., og Stortingets avgiftsvedtak.

I

§ 2-1 (4) skal lyde:

(4) For avgift på teknisk sprit, forbruksavgift på elektrisk kraft og avgift på sluttbehandling av avfall, oppstår avgiftsplikten etter bestemmelsene i henholdsvis §§ 3-3-2, 3-12-2, 3-13-2 og

3-13-6.

§ 3-5-3 første ledd skal lyde:

For inneremballasje som inngår i et retursystem reduseres miljøavgiften med den returandel som er fastsatt i medhold av forskrift 1. juni 2004 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

§ 3-8-1 første ledd bokstav b skal lyde:

hydrauliske oljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1999 og 38.19.000 .

§ 3-12-1 skal lyde:

Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også elektrisk kraft som leveres uten vederlag eller uttas til eget avgiftspliktig forbruk hos nettselskap, transportør eller produsent.

Forbruk som har direkte sammenheng med kraft­produksjon og fordeling omfattes ikke av av­gifts­plikten.

§ 3-12-2 skal lyde:

Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent.

§ 3-12-4 skal lyde:

Redusert sats for industri, bergverk, ar­beids­markeds­bedrifter som utøver industriproduksjon og fjernvarmeprodusenter utenfor tiltakssonen

Ved levering av elektrisk kraft til industri, berg­verk, ar­beidsmarkedsbedrifter som utøver indu­stri­pro­duk­sjon og fjernvarmeprodusenter skal det betales redusert sats.

Den reduserte satsen gjelder elektrisk kraft som benyttes av be­­driften selv, innenfor de deler av bedriften som er re­gi­strert under følgende næringshovedområder eller -grupper:

  1. foretak innenfor Statistisk sentralbyrås nærings­hoved­område C Bergverksdrift og utvinning,
  2. foretak innenfor Statistisk sentralbyrås nærings­hoved­område D Industri,
  3. arbeidsmarkedsbedrifter innenfor Statistisk sentral­byrås næringsgruppe 85.3 Sosial- og om­sorgs­tjenester, dersom utøvelsen av virk­som­heten etter sin art tilsvarer virksomhet som faller innen­for næringshovedområde C eller D,
  4. fjernvarmeprodusenter innenfor Statistisk sentralbyrås næringsgruppe 40.3.

§ 3-12-5 skal lyde:

Redusert sats for fjernvarmeprodusenter

Fjernvarmeprodusenter innenfor Statistisk sen­tral­­byrås næringsgruppe 40.3. skal betale redusert sats dersom be­driften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inn­til tre år, bruker minst 50 pst. avfall, bioenergi, spill­varme og/eller varmepumper som energikilde og be­driften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen nær­ings­virk­somhet.

§ 3-12-6 skal lyde:

Avgrensning mot administrasjonsbygg

Adgangen til å motta elektrisk kraft med redusert/fritak fra avgift omfatter ikke leveranser til admini­strasjonsbygg. Som administrasjonsbygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 pst. eller mer av byggets totale areal. Det skal betales full av­gift av all kraft levert til slike bygg.

For foretak som har montert egne målere for kraft levert til ad­mini­strasjonsbygg, skal fak­tisk forbruk legges til grunn ved fastsettelse av av­gifts­grunnlaget. Foretak uten slike målere skal opplyse nettselskapet om hvor stor andel av den leverte kraften som er av­gifts­pliktig.

§ 3-12-7 skal lyde:

Gjennomføring

Leveranser av kraft levert til foretak som nevnt i § 3-12-4 gjennomføres ved at nettselskapet leverer kraft med fakturering av redusert avgiftssats. For stats­kraft­kon­trakter hvor kraftprisen er avtalt inkludert avgift ("1976-kon­trakter" og "2 TWh-kontrakter") leveres kraft uten fak­turering av avgift. Prisen reduseres med det beløp som tilsvarer el-avgiftssatsen for 1992 (4,15 øre pr. kWh) prisjustert for senere år.

Dersom det for ett abonnement leveres kraft til for­mål som dels faller innenfor og dels utenfor avgiftssatsen, skal det foretas en fordeling av kraft­for­bruket.

§ 3-12-8 skal lyde:

Dokumentasjon

Foretak med rett til å få kraft levert med redusert avgiftssats må legge frem følgende doku­mentasjon for nettselskapet:

  1. bekreftelse på næringshovedområde fra Statistisk Sentral­byrå, med mindre direktoratet bestemmer noe annet.
  2. fjernvarmeprodusenter må også legge frem doku­men­ta­sjon på bruk av energikilde ved kopi av inn­vilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon. Fjern­varme­pro­du­senter under oppbygging må dokumentere dette ved for eksempel uttalelse fra Norges Vass­drags- og energi­direktorat eller Enova SF.
  3. for arbeidsmarkedsbedrifter kan direktoratet fast­­sette krav om fremleggelse av tilleggs­doku­menta­sjon for type produksjon.

§ 3-12-9 skal lyde:

Avgiftsfritak for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg, og mikrokraftverk

Elektrisk kraft som leveres direkte til sluttbruker og er produsert ved energigjenvinnings­anlegg eller er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA (mikrokraftverk) er fritatt for avgift.

§3-12-10 skal lyde:

Avgiftsfritak for kraft som leveres til bestemte formål

Elektrisk kraft som leveres til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift.

§ 3-12-11 skal lyde:

Avgiftsfritak for deltakere i godkjent energieffektiviseringsprogram

Elektrisk kraft som leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram er fritatt for avgift.

Adgangen til å motta elektrisk kraft uten avgift omfatter ikke leveranser til ad­ministra­sjons­bygg. § 3-12-6 gjelder tilsvarende.

§ 3-12-12 skal lyde:

Avgiftsfritak for kraft som brukes i veksthusnæringen

Elektrisk kraft som leveres til bruk i foretak som har veksthus med elektrisk varmeanlegg er fritatt for avgift.

§ 3-12-13 skal lyde:

Avgiftsfritak for leveringer av elektrisk kraft i tiltakssonen

Elektrisk kraft som leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord (tiltakssonen) er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som leveres foretak i tiltakssonen er fritatt for avgift, såfremt fritaket sammen med fritaket for arbeidsgiveravgift fastsatt i Stortingets vedtak om avgifter mv. til folketrygden ikke overstiger 270 000 kroner. For leveranser som ikke omfattes av fritaket skal det betales redusert sats.

§ 3-12-14 skal lyde:

Gjennomføring av fritaket

Fritaket for leveranser av kraft levert til foretak gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft uten fakturering av avgift

Dersom det for ett abonnement leveres kraft til for­mål som dels faller innenfor og dels utenfor av­gifts­fri­taket, skal det foretas en fordeling av kraft­for­bruket.

§ 3-12-15 skal lyde:

Dokumentasjon

Fritaksberettigede abonnenter må fremlegge følgende doku­mentasjon for nettselskapet:

  1. foretak som bruker elektrisk kraft til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser må legge frem egenerklæring knyttet til faktisk bruk,
  2. foretak som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram må fremlegge bekreftelse på deltakelse fra NVE,
  3. foretak i tiltakssonen skal fremlegge erklæring på fastsatt skjema, hvor det fremkommer at fritaket for arbeidsgiveravgift og fritaket fra avgift på elektrisk kraft samlet ikke overstiger 270 000 kroner.
  4. foretak i veksthusnæringen må legge frem bekreftelse fra fylkeslandbrukskontoret eller landbrukskontoret om at de har veksthus med elektrisk varmeanlegg.
Følgende settes inn etter overskriften ”Kap. 3-13 Avgift på sluttbehandling av avfall”:

Deponi

§ 3-13-1 skal lyde:

Saklig virkeområde

  1. Avgiftsplikten omfatter avfall innlevert til sluttbehandling ved deponi .
  2. Ikke-forurensede jordmasser mv. til endelig avslutning av deponi omfattes ikke av avgiftsplikten. Det samme gjelder ikke-forurensede masser som er nødvendig til jevnlig tildekking i tråd med retningslinjer gitt av forurensningsmyndighetene.
  3. Materiale som ikke inneholder organisk karbon (uorganisk materiale) og som legges på et sær­skilt avgrenset område, omfattes ikke av avgiftsplikten. Tollvesenet kan i konkrete enkelttilfeller og etter innhentet uttalelse fra forurensningsmyndigheten, samtykke i at det samme skal gjelde materiale som kun inneholder mindre mengder organisk karbon.
  4. Jord- og løsmasser som ble forurenset før 1. januar 1999 omfattes ikke av avgiftsplikten. For avfall fra nedlagt deponi er det et vilkår for fritak at deponiet ble avsluttet før 1. januar 1999.

§ 3-13-2 skal lyde:

Når avgiftsplikten oppstår

Avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved deponi .

§ 3-13-3 skal lyde:

Definisjoner

  1. Med avfall mens avfall etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall § 27.
  2. Med deponi menes et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken.
  3. Med ikke-forurensede masser menes masser som både bruks- og forurensningsmessig kan sammenlignes med naturlige (jomfruelige) jord- og løsmasser.

§ 3-13-4 skal lyde:

Avgiftsgrunnlag og - beregning

  1. Avgiften beregnes på grunnlag av mengde av­fall målt i tonn.
  2. Deponi som tilfredsstiller kravene til dobbelt bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall eller som etter en risikovurdering har fått lempet på disse kravene av forurensningsmyndigheten, kan benytte redusert avgiftssats.
  3. For deponi som ikke har in­stallert vekt, beregnes avgiften på grunnlag av et mak­si­mumsanslag for mottak av avfall pr. år. Mak­si­mums­an­slaget baseres på den mengden avfall de­poniet har til­latelse fra for­u­rens­nings­myn­dig­heten til å deponere. Mangler tillatelsen maksimumsanslag, fastsetter tollvesenet anslaget etter innhentet uttalelse fra forurensningsmyndigheten. Fastsatt maksimumsanslag skal baseres på en vurdering av årlige innleverte mengder avgiftspliktig avfall. Avgiftsgrunnlaget pr. måned ut­gjør 1>/ 12 av maksimumsanslaget. Dersom anslaget er oppgitt i volum (m 3>), regnes dette om til vekt (tonn) ved at volumet multipliseres med en faktor på 0,5.
  4. For avfall levert direkte på avfallsplassen av private husholdninger som har betalt en enhetspris ved leveringen, beregnes avgiften av den vekt enhetsprisen er basert på. Dersom deponiet ikke tar betalt for slike leveringer, fastsettes av­fallets vekt til 0,1 tonn pr. levering.
  5. Påløpt avgift på avfall som tas ut fra registrert virk­somhets deponi til om­bruk, gjen­vinning, sortering for gjenvinning eller overføres til annen registrert virksomhets deponi eller forbrenningsanlegg, føres til fradrag i virksomhetens av­gifts­opp­gave. Dersom mengde uttatt avfall overstiger mengden avgiftspliktig av­fall som er innlevert i samme periode, føres over­skytende til fradrag i av­gifts­oppgaven for neste periode.

Følgende inntas foran § 3-13-5:

II Forbrenningsanlegg

§ 3-13-5 skal lyde:

Saklig virkeområde

  1. Avgiftsplikten omfatter utslipp til luft av støv, gassene HF (hydrogenfluorid), HCl (hydrogen­klorid), NOx (nitrogenoksider) og SO2 (svoveldioksid), dioksiner, tungmetallene Hg (kvikksølv), Cd (kadmium), Pb (bly), Cr (krom), Cu (kobber), Mn (mangan), As (arsen), Ni (nikkel) samt CO2 (karbondioksid), ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrennings­anlegg.
  2. Energianlegg i industrien som kun benytter av­falls­baserte brensler i produksjonen, anses som gjen­vinnings­an­legg og omfattes ikke av avgiftsplikten.
  3. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2. Avfallsfraksjonene til forbrenning skal være positivt utsortert, og det må dokumenteres at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.

Ny § 3-13-6 skal lyde:

Når avgiftsplikten oppstår

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer fra forbrenning av avfall. For CO 2 oppstår avgiftsplikten ved innlevering av avfall til forbrenning.

Ny § 3-13-7 skal lyde:

Definisjoner

(1) Med avfall menes avfall etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall § 27.

(2) Med energianlegg i industrien menes energi­an­legg som enten er integrert i industrivirksomhet eller som leverer over 95 prosent av den produserte energi til in­du­stri­pro­duksjon. Med industri­produk­sjon menes ikke pro­duksjon av fjernvarme eller elektrisitet.

(3) Med avfallsbaserte brensler menes et lagringsstabilt brensel med en brennverdi på minst 15 MJ/kg som er produsert av avfall i henhold til særskilte spesifikasjoner, og som kan konkurrere med andre energibærere i et reelt marked.

(4) Med fossilt materiale menes ikke-fornybare organiske råstoffer.

(5) Med konsentrasjon menes her en bestemt vekt avgiftspliktig stoff per et bestemt volum røykgass.

(6) Med deteksjonsgrense menes påvisningsgrense, det vil si den laveste mengde eller verdi som den aktuelle måle- eller analysemetoden kan påvise.

(7) Med ordinær drift menes enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall.

Ny § 3-13-8 skal lyde:

Avgiftsgrunnlag og – beregning

(1) Grunnlaget for avgiften er faktisk utslipp til luft av de avgiftspliktige stoffene målt i gram mens anlegget er i ordinær drift. Utslipp av CO 2 fastsettes likevel på grunnlag av innlevert mengde avfall målt i tonn.

(2) Ved kontinuerlig måling av utslippet fastsettes konsentrasjonen av de avgiftspliktige stoffene med en døgnmiddelverdi for hvert av døgnene i avgiftsperioden. For å oppnå gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten ti­minutters­­middelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det konti­nuerlige måleutstyret. Kan det for ett eller flere døgn ikke fastsettes en gyldig døgnmiddelverdi erstattes hver av disse med gjennomsnittet av de gyldige døgnmiddelverdiene i perioden. Kan det ikke fastsettes gyldig døgnmiddelverdi for minst 14 døgn i avgiftsperioden benyttes gjennomsnittsverdien fra forrige avgiftsperiode.

(3) Fastsettes konsentrasjonen ved hjelp av manuelle målinger eller analyser foretas disse hver sjette måned av uavhengig tredje part. Den målte konsen­trasjonen benyttes ved beregning av avgift fra og med måneden etter at målingen eller analysen er foretatt. Dersom konsentrasjonen av andre avgiftspliktige stoffer enn dioksiner og tungmetallene Hg, Cd, Pb, Cr, Cu, Mn, As og Ni fastsettes ved hjelp av slike målinger eller analyser, skal den målte konsentrasjonen multipliseres med 1,10 ved beregning av avgift.

(4) Dersom konsentrasjonen av et avgiftspliktig stoff ikke kan fastsettes fordi den ligger under deteksjonsgrensen for den aktuelle måle- eller analysemetoden, settes konsentrasjonen lik denne deteksjonsgrensen. Tredje ledd siste punktum gjelder tilsvarende.

(5) Røykgassmengden som benyttes ved beregningen av faktisk utslipp av et avgiftspliktig stoff i avgiftsperioden kan fastsettes ved hjelp av kontinuerlig målinger. Anlegg som ikke foretar slike målinger skal benytte en røykgassmengde på 7,5 Nm 3> (tørr gass og 11 volumprosent O 2) per kg innlevert avfall i perioden. Anlegg som foretar kontinuerlig måling men som i perioden har hatt avbrudd i målingen av røykgassmengden, skal benytte den mengde som er høyest av målt mengde og mengde fastsatt etter andre punktum.

(6) Anleggene må kunne dokumentere at konsentrasjonen som er benyttet ved utslippsberegningen, bygger på samme volumstørrelse som røykgassmengden etter femte ledd.

(7) Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan anses for å være beregnet på representativ måte kan tollvesenet fravike beregningen. Tollvesenet fastsetter i disse tilfellene avgiftsgrunnlaget til det som anses som mest sannsynlig. Tredje ledd siste punktum gjelder tilsvarende.

Ny § 3-13-9 skal lyde:

Målekrav

(1) De manuell målingene skal foretas under ordinære og representative driftsforhold. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Det samme gjelder for kalibrering av måleutstyr. Dersom NS ikke finnes kan annen internasjonal standard benyttes.

(2) Den som foretar manuelle målinger og analyser skal om mulig være akkreditert. Tollvesenet skal varsles minst fem virkedager før gjennomføringen av målingene.

§ 3-18-1 fjerde ledd skal lyde:

Avgiftsplikten omfatter ikke gjenvinning av HFK og PFK.

§ 3-18-1 femte ledd oppheves.

§ 5-1 bokstav a skal lyde:

produsenter av avgiftspliktige varer, med unntak av mikrokraftverk og energigjenvinnings­anlegg som leverer elektrisk kraft direkte til sluttbruker.

§ 5-1 bokstav e oppheves.

§ 5-1 bokstav f blir ny bokstav e.

§ 5-10 skal lyde:

Avgift på sluttbehandling av avfall – kontroll

Tollvesenet kan foreta kontroll og undersøkelser av lokaler og regnskapsmateriale, herunder prøve- og analysemateriale, hos enhver som er tilknyttet innsamling, levering, oppbevaring, sortering og sluttbehandling av avfall, også avfall som ikke er avgiftspliktig.

§ 6-9 annet ledd skal lyde:

Ved levering av elektrisk kraft etter §§ 3-12-4, 3-12-9, 3-12-10, 3-12-11, 3-12-13 og mineralolje og smøre­olje etter §§ 4-4-1 til 4-4-3, er det mot­taker som er ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfritak. I den utstrek­ning leverandøren visste eller burde ha visst at kravene for fritak ikke var oppfylt, kan krav rettes mot denne.

II

Endringene trer i kraft fra 1. juli 2004.