Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikringskonsern

Forskrift om minstekrav til kapitaldekning i forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikringskonsern

Fastsatt av Finansdepartementet 22. desember 2006 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 6-3 annet ledd, jf. kronprinsreg.res. 30. juni 2006 nr. 777, lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-9 a åttende ledd § 2-9 b femte ledd, lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 7-3 og lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynsloven) § 4, jf. § 1 annet ledd.

§ 1.Virkeområde

Denne forskrift gjelder for forsikringsselskaper, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingsselskap i forsikringskonsern.

§ 2. Formål

Forskriften fastsetter minstekrav til kapitaldekning for institusjoner som er nevnt i § 1, samt beregningsgrunnlag og beregningsmåte for dette.

§ 3.Kapitaldekningskrav

Institusjonene skal til enhver tid ha en kapitaldekning tilsvarende 8 pst. av beregningsgrunnlaget slik dette er fastsatt i § 4.

§ 4.Beregningsgrunnlag og beregningsmåte

Beregningsgrunnlaget for kapitaldekningskravet omfatter både eiendelsposter og poster utenom balansen. De ulike poster gis en risikovekt etter den antatte kredittrisiko de representerer. Balanseposter til bokført verdi og omregnet verdi av poster utenom balansen, jf. §§ 6 og 6 a, skal multipliseres med den tilhørende risikovekten og deretter summeres for å komme frem til beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget for derivater som er klassifisert som eiendeler, skal beregnes etter bestemmelsene som gjelder for poster utenom balansen.

Den ansvarlige kapital skal ha en sammensetning som fastsatt i forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner av 1. juni 1990 nr. 435.

§ 5.Risikovekter for eiendelspostene

De ulike eiendelspostene skal ha følgende risikovekter:

A. Eiendelsposter med risikovekt 0 pst.:

  • Kassebeholdning og tilsvarende eiendelsposter
  • Fordringer på og fordringer garantert av De europeiske fellesskap samt stater og sentralbanker innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år
  • Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt eller garantert av De europeiske fellesskap samt stater og sentralbanker innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år
  • Fordringer på stater og sentralbanker utenom EØS og OECD-området som lyder på debitors valuta og som er finansiert ved innlån i samme valuta
  • Fordringer garantert av stater og sentralbanker utenom EØS og OECD-området som lyder på og som er finansiert ved innlån i garantistens og debitors felles valuta
  • Fordringer med sikkerhet i finansinstitusjonens egne innlån.

B. Eiendelsposter med risikovekt 10 pst.:

  • Fordringer på og fordringer garantert av norsk statsforetak tatt opp før 1. januar 2003.

C. Eiendelsposter med risikovekting 20 pst.:

  • Fordringer på og fordringer garantert av de multilaterale utviklingsbankene
  • Fordringer sikret ved pant i verdipapirer utstedt eller garantert av de multilaterale utviklingsbankene
  • Fordringer på og fordringer garantert av innenlandske banker, finansieringsforetak og holdingsselskap i finanskonsern og utenlandske kredittinstitusjoner innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år, som ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital
  • Fordringer på og fordringer garantert av banker utenom EØS og OECD-området med avtalt løpetid på ett år eller mindre, som ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital
  • Fordringer på og fordringer garantert av norske kommuner
  • Fordringer på og fordringer garantert av utenlandsk offentlig sektor innen EØS eller OECD-området med unntak av stater som har reforhandlet sin utenlandske statsgjeld de siste 5 år utenom stater og sentralbanker
  • Fordringer på og fordringer garantert av verdipapirforetak innen EØS eller OECD-området, anerkjente verdipapirforetak fra tredjestater eller anerkjente oppgjørssentraler eller børser, og som ikke er en del av disse institusjonenes ansvarlige kapital.

D. Eiendelsposter med risikovekt 35 pst.:

  • Lån med pantesikkerhet i boligeiendom som er eller vil bli bebodd eller som er utleid av eier innenfor 80 pst. av forsvarlig verdigrunnlag.
  • Lån med pantesikkerhet i fritidseiendom eiet av lånetaker innenfor 60 pst. av forsvarlig verdigrunnlag.

E. Eiendelsposter med risikovekt 50 pst.:

  • Tidsavgrensede eiendelsposter (opptjente, ikke forfalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader). Poster som fordeles på debitorsektor gis risikovekt avhengig av den gruppe postens debitor går inn under.

F. Eiendelsposter med risikovekt 150 pst.:

  • Den usikrede delen av forfalte utlån, etter fradrag for nedskrivninger, hvis nedskrivningene utgjør mindre enn 20 pst. av den usikrede delen av utlånet før nedskrivning.
  • Investeringer i form av aksjer som er klassifisert som høy-risiko eller andre former for ansvarlig kapital som er klassifisert som høy-risiko. Følgende investeringer skal klassifiseres som høy-risiko:
    1. investeringer i såkornfond/såkornselskaper,
    2. investeringer i venturefond/ventureselskaper,
    3. direkte investeringer i den type selskaper som såkornfond/såkornselskaper og venturefond/ventureselskaper investerer i,
    4. investeringer i oppkjøpsfond/oppkjøpsselskaper (Private Equity fond/-selskaper) og
    5. investeringer i eiendomsutviklingsselskaper.

G. Eiendelsposter med risikovekt fastsatt ut i fra rating:

  • Fordringer på foretak som er ratet av ratingbyråer som er godkjent av Kredittilsynet for dette formål, skal ha følgende risikovekt:

Risikoklasse

1

2

3

4

5

6

Risikovekt

20 %

50 %

100 %

100 %

150 %

150 %

  • Fordringer på foretak hvor det foreligger en spesifikk kortsiktig rating fra ratingbyrå som er godkjent av Kredittilsynet for dette formål, skal ha følgende risikovekt:

Risikoklasse

1

2

3

4

5

6

Risikovekt

20 %

50 %

100 %

150 %

150 %

150 %

Kredittilsynet skal fastsette risikoklasser på bakgrunn av de kategorier ratingbyråene benytter.

H. Eiendelsposter med risikovekt 100 pst.:

  • Forfalte utlån med pantesikkerhet i bolig for den delen som kvalifiserer for 35 pst. risikovekt i henhold til bestemmelsene i § 5 bokstav D.
  • Øvrige eiendelsposter i balansen med unntak av eiendelsposter som er trukket fra ved beregningen av finansinstitusjonens ansvarlige kapital, jf. forskrift fastsatt 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner.

I. Andeler i verdipapirfond

  • Andeler i verdipapirfond som er ratet av godkjent ratingbyrå, skal ha følgende risikovekt:

Risikoklasse

1

2

3

4

5

6

Risikovekt

20 %

50 %

100 %

100 %

150 %

150 %

  • Andeler i ikke-ratede verdipapirfond skal ha risikovekt 100 pst..
  • Uten hinder av bestemmelsene i første og annet strekpunkt kan det for andeler i verdipapirfond som forvaltes av selskap under tilsyn i EØS-stater, beregnes en gjennomsnittlig risikovekt for fondets finansielle instrumenter dersom det fremgår av verdipapirfondets prospekt hvilke kategorier av aktiva verdipapirfondet har tillatelse til å investere i, og eventuelle investeringsgrenser, herunder hvordan disse er beregnet.
  • Kredittilsynet kan samtykke til en beregning etter bestemmelsene i tredje strekpunkt for verdipapirfond forvaltet av selskap utenfor EØS der:
    1. forvaltningsselskapet er omfattet av regulering og tilsyn som etter Kredittilsynets vurdering er på EØS-nivå og
    2. det er etablert et tilfredsstillende samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i forvaltningsselskapets hjemland og Kredittilsynet.
  • Kredittilsynet kan uavhengig av bestemmelsen i fjerde strekpunkt tillate risikovekt i henhold til bestemmelsen i tredje strekpunkt dersom tilsynsmyndigheten i en annen EØS-stat har godkjent slik risikovekting.
  • Dersom institusjonen ikke kjenner fondets investeringer til enhver tid, kan det ved beregning av gjennomsnittlig risikovekt legges til grunn at verdipapirfondet er fullinvestert i de eksponeringsklassene hvor kapitalkravet er høyest og dernest i fallende orden i etterfølgende eksponeringsklasser inntil de øvre investeringsgrensene er nådd.
  • Andeler i verdipapirfond skal i den utstrekning fondets midler er plassert i ansvarlig kapital i finansinstitusjoner eller verdipapirforetak, risikovektes etter bestemmelsene i kapitalkravsforskriften § 5-15 fjerde ledd ved at andelene i verdipapirfondet regnes som direkte eierandeler i de eiendelene som forvaltes av fondet.
  • Dersom et verdipapirfond anses særlig risikofylt, kan Kredittilsynet fastsette at andelene skal ha risikovekt 150 pst..

J. Obligasjoner med fortrinnsrett:

  • Risikovekten for obligasjoner som oppfyller nærmere krav i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 IV skal fastsettes på grunnlag av risikovekten for de usikrede engasjementene med best prioritet på kredittforetaket som har utstedt obligasjonene, på følgende måte:
    1. hvis de usikrede engasjementene har risikovekt 20 pst., skal obligasjonene med sikkerhet i utlånsportefølje ha risikovekt 10 pst.,
    2. hvis de usikrede engasjementene har risikovekt 50 pst., skal obligasjonene med sikkerhet i utlånsportefølje ha risikovekt 20 pst.,
    3. hvis de usikrede engasjementene har risikovekt 100 pst., skal obligasjonene med sikkerhet i utlånsportefølje ha risikovekt 50 pst. og
    4. hvis de usikrede engasjementene med best prioritet har risikovekt 150 pst., skal obligasjonene med sikkerhet i utlånsportefølje ha risikovekt 100 pst..
  • Bestemmelsen i første strekpunkt gjelder tilsvarende for obligasjoner som er utstedt av utenlandsk kredittinstitusjon og som oppfyller kravene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF anneks VI del 1 nr. 12 punkt 68 til 71, og kravene som er fastsatt av myndighetene i vedkommende stat.

Eiendeler som er tilknyttet avtale om livsforsikring med investeringsvalg eller avtale om innskuddspensjonsordning med investeringsvalg og hvor selskapet ikke har gitt noen avkastningsgaranti, skal ha en risikovekt på 20 pst. av risikovekten som fastsatt i første ledd.

§ 6.Poster utenom balansen og derivater som er klassifisert som eiendeler

Forpliktelser som ikke føres i balansen og derivater som er klassifisert som eiendeler i balansen skal omregnes til antatt kredittrisiko ved å multiplisere de nominelle beløp med en konverteringsfaktor. Resultatet - dvs. den antatte kredittrisiko som derved fremkommer - veies deretter direkte inn i beregningsgrunnlaget ved tilsvarende anvendelse av de risikovekter som er angitt i § 5.

Følgende konverteringsfaktor skal gjelde:

  1. Rene lånesubstitutter (f.eks. lånegarantier, solidaransvar for gjeld og aksepter og kredittderivater) skal ha konverteringsfaktor 100 pst. Lånegarantier og kausjoner som har karakter av å være lånesubstitutter kan risikovektes med 35 pst. når disse fullt ut er sikret med pant i fast eiendom som oppfyller vilkårene i § 5 første ledd bokstav D første strekpunkt, forutsatt at garantisten har et direkte krav til en slik sikkerhet.
  2. Overdragelser av eiendeler med gjenkjøpsavtale og transaksjoner med regress hvor finansinstitusjonen selv beholder kredittrisikoen, samt endosserte lånedokumenter (f.eks. rediskonterte veksler og avbetalingskontrakter) som ikke er forpliktende undertegnet av annen finansinstitusjon, skal ha konverteringsfaktor 100 pst. Den beregnede kredittrisikoen innveies etter de risikovekter som er angitt i § 5 avhengig av den gruppe debitor ifølge det underliggende låneinstrumentet/ eiendelen tilhører.
  3. Terminkjøp av eiendeler, avtaler om og fremtidig innskudd (forward deposits) og ikke betalt del av delvis betalte aksjer og verdipapirer skal ha konverteringsfaktor 100 pst. Den beregnede kredittrisikoen for terminkjøp av eiendeler innveies etter de risikovekter som er angitt i § 5 avhengig av den gruppe debitor ifølge det underliggende låneinstrumentet/ eiendelen tilhører.
  4. Forpliktelser som er knyttet til gjennomføringen av en annen transaksjon (f.eks. kontraktsgarantier, betalingsgarantier og garantier for skatter) skal ha konverteringsfaktor 50 pst.
  5. Sertifikatprogrammer o.l. med avtalt løpetid over ett år (NIFs og RUFs) skal ha konverteringsfaktor 50 pst.
  6. Remburser og andre forpliktelser knyttet til vareleveranser skal ha konverteringsfaktor 20 pst.
  7. Andre forpliktelser med avtalt løpetid over ett år (f.eks. bevilgede, men ikke benyttede rammelån og lånetilsagn med avtalt løpetid over ett år) skal ha konverteringsfaktor 50 pst. Ubenyttede kredittfasiliteter med en opprinnelig løpetid på ett år eller mindre som ikke uten betingelser kan sies opp på et hvilket som helst tidspunkt uten varsel eller som ikke omfattes av effektive bestemmelser om automatisk oppsigelse i tilfelle av en forringelse av låntakers kredittverdighet, skal ha risikovekt 20 pst. Forpliktelser som uten betingelser på et hvilket som helst tidspunkt kan sies opp uten varsel eller som omfattes av effektive bestemmelser om automatisk oppsigelse i tilfelle av en forringelse av låntakers kredittverdighet, skal ikke medregnes. Personkunders ubenyttede kredittfasiliteter kan regnes som forpliktelser som kan sies opp uten betingelser hvis avtalevilkårene gir institusjonen rett til å si opp avtalene i hele den utstrekning det er tillatt i henhold til forbrukerbeskyttelseslovgivning og annen tilknyttet lovgivning.
  8. Derivater skal konverteres til kredittrisiko ved å kalkulere reinvesteringskostnader i markedet og legge til potensiell fremtidig eksponering over gjenstående løpetid (markedsverdimetoden). Derivater som omsettes på anerkjente børser der de er underlagt daglige marginkrav og derivater som omsettes utenom anerkjent børs og som avregnes av oppgjørssentral godkjent av Kredittilsynet, er unntatt. Tillegget for potensiell fremtidig eksponering beregnes ved å multiplisere nominell utestående hovedstol i kontrakten med følgende faktorer:

Tabell 1

Kontraktstype

Gjenstående løpetid

Ett år eller mindre

Mer enn ett år og opp til fem år

Mer enn
fem år

Renterelaterte

0,00

0,005

0,015

Valuta- og gullrelaterte

0,01

0,05

0,075

Egenkapitalrelaterte

0,06

0,08

0,10

Edelmetallrelaterte

0,07

0,07

0,08

Andre varerelaterte

0,1

0,12

0,15

Institusjoner som handler i begrenset omfang med slike instrumenter, kan etter Kredittilsynets tillatelse foreta omregning til kredittrisiko ved å multiplisere de nominelle beløp med en konverteringsfaktor avhengig av avtalt løpetid (opprinnelig engasjement metoden). Følgende faktorer skal benyttes:

Tabell 2

Kontraktstype

Avtalt (opprinnelig) løpetid

Ett år eller mindre

Mer enn ett år og opp til to år

For hvert år i tillegg utover to år

Renterelaterte

0,005

0,01

0,01

Valuta- og gullrelaterte

0,02

0,05

0,03

Omregnet verdi skal vektes etter bestemmelsene i § 5.

§ 6 a.Motregning av derivater

Ved konvertering av derivater til kredittrisiko som nevnt i § 6 annet ledd nr. 8 (konvertering etter markedsverdimetoden), godkjennes bilaterale motregningsavtaler som nevnt i lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 10-1, samt motregningsavtaler som reguleres i en annen jurisdiksjon og som i denne jurisdiksjonen kan gjøres gjeldende i en konkurs, som risikoreduserende på følgende vilkår:

  1. Institusjonen må ha inngått en motregningsavtale med sin motpart som skaper én enkelt juridisk forpliktelse som omfatter samtlige transaksjoner i derivater, slik at institusjonen ved motpartens manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser, vil ha en fordring på eller forpliktelse til å betale nettosummen av transaksjonenes positive og negative markedsverdi.
  2. Institusjonen må ha meddelt Kredittilsynet at den besitter skriftlig og begrunnet juridisk uttalelse om at den aktuelle type motregningsavtale medfører at institusjonens fordringer og forpliktelser i slike tilfeller er begrenset til nettosummen, etter:
    1. gjeldende lovgivning i den stat motparten har sitt forretningskontor, og gjeldende lovgivning i den stat en filial har forretningskontor,
    2. lovgivningen som regulerer de aktuelle transaksjoner, og
    3. lovgivningen som regulerer enhver kontrakt eller avtale som er nødvendig for å gjennomføre motregningsavtalen.
  3. Institusjonen må ha fastsatt rutiner som sikrer at motregningsavtalens juridiske gyldighet vurderes løpende i lys av eventuelle endringer i aktuell lovgivning.

Fornyelsesavtaler (netting by novation) konverteres til kredittrisiko ved å benytte netto reinvesteringskostnad og netto nominell utestående hovedstol.

Andre motregningsavtaler enn fornyelsesavtaler konverteres til kredittrisiko ved å benytte hypotetisk netto reinvesteringskostnad som følger av avtalen. Potensiell fremtidig kreditteksponering for kontrakter som omfattes av motregningsavtalen kan beregnes etter følgende formel:

PFE = (0,4 x PFE bto ) + (0,6 x NBF x PFE bto )

hvor:

PFE = potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen,

PFE bto = summen av potensiell fremtidig kreditteksponering for alle kontrakter som omfattes av motregningsavtalen og som er beregnet etter tabell 1 i § 6 annet ledd nr. 8,

NBF = «netto-brutto-forholdet »: netto reinvesteringskostnad for kontraktene som omfattes av motregningsavtalen dividert med brutto reinvesteringskostnad for de samme kontraktene.

Ved beregning av potensiell fremtidig kreditteksponering for valutaterminavtaler og andre liknende avtaler hvor den nominelle hovedstolen forfaller som en kontantstrøm, er det bare nettobeløp for betalinger som forfaller på samme dag og i samme valuta som kan legges til grunn.

§ 6 b.Fradragsposter

  1. Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal en eventuell positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og investeringenes anskaffelseskost komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder ikke livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.
  2. Det skal gjøres fradrag for nedskrivninger på grupper av utlån (når utlånene er ført brutto i balansen) og for avsetninger på garantiforpliktelser.
  3. Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan gjøre fradrag i beregningsgrunnlaget for urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler. Fradraget beregnes som differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskostnad for hvert enkelt finansielt omløpsmiddel multiplisert med tilhørende risikovekt, jf. § 5. Ved bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet skal urealiserte gevinster på finansielle omløpsmidler i datterselskap og tilknyttet selskap i sin helhet komme til fradrag i beregningsgrunnlaget.
  4. Ved bruk av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) eller regnskapsstandarder tilpasset IFRS, skal urealiserte gevinster som ikke inngår i resultatet eller i beregningen av den ansvarlige kapitalen komme til fradrag i beregningsgrunnlaget. Urealisert tap som det ikke er gjort fradrag for i resultatet eller ved beregningen av den ansvarlige kapitalen, skal legges til beregningsgrunnlaget. Fradraget og tillegget i beregningsgrunnlaget beregnes som differansen mellom balanseført verdi og anskaffelseskostnad for hver enkelt eiendelspost multiplisert med tilhørende risikovekt under hensyn til andelen som ikke er innregnet, jf. forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. Bestemmelsen her gjelder ikke for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

§ 7.Konsolidering

Dersom en institusjon som er regulert av denne forskrift har eierandeler i andre finansinstitusjoner som representerer 20 pst. eller mer av aksjekapitalen eller stemmene, skal kapitaldekningsreglene etter denne forskrift også anvendes på konsolidert basis, jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-9 med tilhørende forskrift. Kredittilsynet kan gi pålegg om slik konsolidering også for eierandeler i selskaper som ikke er finansinstitusjoner og for eierandeler ned til 10 pst.

§ 8.Utfyllende regler

Kredittilsynet gir nærmere regler vedrørende gjennomføring og avgrensning av denne forskrift.

§ 9.Ikrafttredelseog overgangsbestemmelser

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

Frem til og med 31. desember 2007 kan institusjonene som nevnt i § 1 første ledd velge å beregne kapitalkravet etter forskrift av 22. oktober 1990 nr 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak i stedet for å beregne kapitalkravet etter forskriften her. Dette forutsetter at adgangen benyttes på samme måte innen hele konsernet.