Forskrift om særavgifter

Forskrift om særavgifter

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 Virkeområde

§ 1-2 Definisjoner

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om avgiftsplikt

§ 2-1 Når avgiftsplikten oppstår

§ 2-2 Avgiftsfri overføring

§ 2-3 Varer til avgiftsfri bruk (råvarer mv.)

§ 2-4 Returvarer

§ 2-5 Tilintetgjøring av varer

§ 2-6 Innførsel

§ 2-7 Utførsel m.m.

§ 2-8 Dokumentasjon for avgiftsfritak

Kapittel 3. Særskilte bestemmelser om de enkelte avgiftene

Kap. 3-1 Avgift på tobakkvarer

§ 3-1-1 Saklig virkeområde

§ 3-1-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Kap. 3-2 Avgift på alkoholholdige drikkevarer

§ 3-2-1 Saklig virkeområde

§ 3-2-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-2-3 Innførsel

§ 3-2-4 Merking og måling

Kap. 3-3 Avgift på teknisk sprit

§ 3-3-1 Saklig virkeområde

§ 3-3-2 Når avgiftsplikten oppstår

§ 3-3-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og –sats

Kap. 3-4 Avgift på alkoholfrie drikkevarer

§ 3-4-1 Saklig virkeområde

§ 3-4-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Kap. 3-5 Avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift)

§ 3-5-1 Saklig virkeområde

§ 3-5-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-5-3 Avgiftsreduksjon etter returandel

Kap. 3-6 CO2-avgift på mineralske produkter

§ 3-6-1 Saklig virkeområde

§ 3-6-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-6-3 Avgiftsfritak for industriell virksomhet

§ 3-6-4 Avgiftsfritak for råvarer mv.

§ 3-6-5 Avgiftsfritak ved utførsel

Kap. 3-7 Svovelavgift på mineralske produkter mv.

§ 3-7-1 Saklig virkeområde

§ 3-7-2 Når avgiftsplikten oppstår

§ 3-7-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og -sats

§ 3-7-4 Avgiftsfritak ved utførsel

§ 3-7-5 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp

§ 3-7-6 Vilkår for avgiftsreduksjon

§ 3-7-7 Gjennomføring av avgiftsreduksjonen

Kap. 3-8 Avgift på smøreolje mv.

§ 3-8-1 Saklig virkeområde

§ 3-8-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Kap. 3-9 Avgift på bensin

§ 3-9-1 Saklig virkeområde

§ 3-9-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-9-3 Avgiftsfritak ved utførsel

§ 3-9-4 Tilskudd til båt eller snøscooter i veiløse strøk

Kap. 3-10 Grunnavgift på fyringsolje mv.

§ 3-10-1 Saklig virkeområde

§ 3-10-2 Unntak fra avgiftsplikten

§ 3-10-3 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-10-4 Avgiftsfritak ved utførsel

Kap. 3-11 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

§ 3-11-1 Saklig virkeområde

§ 3-11-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-11-3 Tillatelse til merking

§ 3-11-4 Tidspunkt for merking av mineralolje - hovedregel

§ 3-11-5 Tidspunkt for merking av mineralolje - unntak

§ 3-11-6 Merkestoffer

§ 3-11-7 Særskilt avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje

Kap. 3-12 Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 3-12-1 Saklig virkeområde

§ 3-12-2 Når avgiftsplikten oppstår

§ 3-12-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og -sats

§ 3-12-4 Avgiftsfritak for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter, veksthusnæringen og fjernvarmeprodusenter

§ 3-12-5 Avgrensing av fritaket

§ 3-12-6 Vilkår for fritak for fjernvarmeprodusenter

§ 3-12-7 Gjennomføring av fritaket

§ 3-12-8 Dokumentasjon

Kap. 3-13 Avgift på sluttbehandling av avfall

§ 3-13-1 Saklig virkeområde

§ 3-13-2 Når avgiftsplikten oppstår

§ 3-13-3 Definisjoner

§ 3-13-4 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-13-5 Avgiftsreduksjon for forbrenningsanlegg med energiutnyttelse

Kap. 3-14 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 3-14-1 Saklig virkeområde

§ 3-14-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Kap. 3-15 Avgift på båtmotorer

§ 3-15-1 Saklig virkeområde

§ 3-15-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-15-3 Avgiftsfritak for båtmotorer til skip og fiskefartøy

§ 3-15-4 Uregistrert importørs adgang til avgiftsfri innførsel

Kap. 3-16 Avgift på sukker m.m.

§ 3-16-1 Saklig virkeområde

§ 3-16-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-16-3 Avgiftsfritak for varer til ervervsmessig bruk

§ 3-16-4 Tilskudd til biavl

Kap. 3-17 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

§ 3-17-1 Saklig virkeområde

§ 3-17-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

§ 3-17-3 Avgiftsfritak for råstoff mv.

Kapittel 4. Avgiftsfritak og reduserte satser for enkelte bruksområder

Kap. 4-1 Verneverdige fartøy, museumsjernbaner, tekniske og industrielle kulturminner og tekniske anlegg på museumssektoren

§ 4-1-1 Saklig virkeområde

§ 4-1-2 Fremgangsmåten for refusjon

Kap. 4-2 Fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann

§ 4-2-1 Saklig virkeområde

§ 4-2-2 Vilkår

§ 4-2-3 Fremgangsmåten for refusjon

Kap. 4-3 Fartøy som driver gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

§ 4-3-1 Godstransport i innenriks sjøfart – saklig virkeområde

§ 4-3-2 Passasjertransport i innenriks sjøfart – saklig virkeområde

§ 4-3-3 Vilkår

§ 4-3-4 Fremgangsmåten for refusjon

Kap. 4-4 Skip i utenriks fart, fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann og innretninger på kontinentalsokkelen mv.

§ 4-4-1 Skip i utenriks fart – saklig virkeområde

§ 4-4-2 Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann – saklig virkeområde

§ 4-4-3 Innretninger på kontinentalsokkelen mv.– saklig virkeområde

§ 4-4-4 Vilkår for fritak og redusert sats

§ 4-4-5 Fremgangsmåten for refusjon

Kap. 4-5 Treforedlingsindustrien og sildemel- og fiskemelindustrien

§ 4-5-1 Saklig virkeområde

§ 4-5-2 Vilkår

§ 4-5-3 Fremgangsmåten for refusjon

Kap. 4-6 Luftfartøy

§ 4-6-1 Saklig virkeområde

§ 4-6-2 Fremgangsmåten for refusjon

§ 4-6-3 Liste over vareleveranser

Kap. 4-7 Motorsager og andre arbeidsredskaper

§ 4-7-1 Saklig virkeområde

§ 4-7-2 Vilkår

Kapittel 5. Avgiftsforvaltning mv

I. Registrering

§ 5-1 Registreringsplikt

§ 5-2 Registreringsadgang

§ 5-3 Bevilling som vilkår for registrering

§ 5-4 Registreringssted

§ 5-5 Registreringsmelding mv.

§ 5-6 Nektelse eller tilbakekallelse av registrering

II. Godkjenning av lokaler

§ 5-7 Godkjenning av lokaler

III. Regnskap

§ 5-8 Regnskap

IV. Kontrollbestemmelser mv.

§ 5-9 Alminnelige regler om kontroll

§ 5-10 Avgift på sluttbehandling av avfall - kontroll

§ 5-11 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp - kontrollmålinger mv.

§ 5-12 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp – akkreditering

§ 5-13 Urettmessig bruk av merket mineralolje - kontroll

Kapittel 6. Avgiftsoppgave og -betaling mv

§ 6-1 Avgiftsoppgave

§ 6-2 Betalingssted og betalingsmiddel

§ 6-3 Forfall og rettidig betaling

§ 6-4 Forsinkelsesrenter

§ 6-5 Renter ved refusjon av avgift

§ 6-6 Etterberegning av avgift mv.

§ 6-7 Sikkerhetsstillelse

§ 6-8 Særskilt avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje - avskilting

§ 6-9 Særlige regler om ansvar for avgiften

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 7-1 Utfyllende forskrifter mv.

§ 7-2 Elektronisk datautveksling

§ 7-3 Overgangsregler

§ 7-4 Ikrafttredelse m.m.

Forskrift om særavgifter

Fastsatt av Finansdepartementet 11. desember 2001 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk mv., lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol og Stortingets avgiftsvedtak

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 Virkeområde

Denne forskrift får anvendelse for

a)avgifter som oppkreves etter lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter,

  1. avgifter som oppkreves etter lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol,
  2. avgifter på brennevin og vin m.m. til teknisk, vitenskapelig og medisinsk bruk mv. (teknisk sprit) som oppkreves etter lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, brennevin, vin og isopropanol til teknisk og vitenskapelig bruk mv.

§ 1-2 Definisjoner

(1) Med avgiftspliktig vare menes en vare som er innført til eller produsert her i landet og som omfattes av Stortingets avgiftsvedtak.

(2) Med produksjon menes enhver behandling, herunder pakking, ompakking eller montering, som medfører at varen blir avgiftspliktig eller endrer avgiftsmessig status.

(3) Med registrert virksomhet menes virksomhet som er registrert etter bestemmelsene i §§ 5-1 til 5-6.

(4) Med godkjent lokale menes lager, produksjonslokale e.l. som er godkjent av tolldistriktet etter bestemmelsene i § 5-7.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om avgiftsplikt

§ 2-1 Når avgiftsplikten oppstår

(1) For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten ved

a)uttak fra virksomhetens godkjente lokaler, herunder tyveri og manko. Driftsmessig svinn anses ikke som uttak,

  1. innførsel, når varene ikke legges inn på godkjent lokale,
  2. ved opphør av registrering.

(2) For uregistrerte importører oppstår avgiftsplikten ved innførselen.

(3) For konkursbo eller panthaver oppstår avgiftsplikten ved uttak av avgiftspliktige varer dersom det ikke tidligere er beregnet avgift for disse.

(4) For avgift på teknisk sprit, forbruksavgift på elektrisk kraft og avgift på sluttbehandling av avfall oppstår avgiftsplikten etter bestemmelsene i henholdsvis §§ 3-3-2, 3-12-2 og 3-13-2.

(5) For bruker som er berettiget til helt eller delvis avgiftsfri bruk av ellers avgiftspliktige varer, oppstår avgiftsplikten også dersom varen brukes i strid med vilkårene for helt eller delvis fritak.

§ 2-2 Avgiftsfri overføring

Registrerte virksomheter kan overføre avgiftspliktige varer uten at avgiftsplikten oppstår til egne godkjente lokaler og til andre virksomheters godkjente lokaler dersom disse virksomhetene er registrert for samme vareomfang.

§ 2-3 Varer til avgiftsfri bruk (råvarer mv.)

(1) Varer som etter Stortingets vedtak er fritatt for avgift som råstoff mv., kan kjøpes avgiftsfritt hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene er til slik bruk. Den registrerte virksomheten kan føre slike varer uten avgift i avgiftsoppgaven.

(2) Den som importerer varer som brukes som råstoff mv. i egen virksomhet, kan registreres som bruker og dermed innføre varer uten at avgiftsplikt oppstår.

(3) Ikke registrert bruker kan søke om refusjon av innbetalt avgift. Søker må framlegge dokumentasjon som viser at avgift er betalt, samt erklæring om at varene er til avgiftsfri bruk.

§ 2-4 Returvarer

(1) Registrerte virksomheter kan føre tidligere beregnet avgift på returvarer til fradrag i avgiftsoppgaven på følgende vilkår:

  1. varene er tilbakeført til den registrerte virksomhetens godkjente lokale,
  2. varene er tilgangsført lagerbeholdningen,
  3. det er utstedt kreditnota for vare- og avgiftsbeløp og
  4. varene er returnert innen to år regnet fra faktureringsdato.

(2) Dersom tilbakeføring til den registrerte virksomhetens godkjente lokale er upraktisk, kan tolldistriktet samtykke i at varene tilintetgjøres etter § 2-5 istedenfor å tilbakeføres. Vilkårene i første ledd bokstav b-d gjelder tilsvarende.

§ 2-5 Tilintetgjøring av varer

(1) Ved tilintetgjøring av varer i den registrerte virksomhetens godkjente lokale gis fritak for avgift på følgende vilkår:

  1. tilintetgjøringen skjer i nærvær av tollvesenet om ikke tolldistriktet har gitt samtykke til annet, og
  2. tilintetgjorte varer føres som uttak uten avgift i avgiftsoppgaven for samme avgiftstermin som tilintetgjøringen finner sted.

(2) Tolldistriktet kan samtykke i at tilintetgjøringen skjer på annet sted når dette er mest praktisk.

(3) For tollvesenets bistand ved tilintetgjøring av alkoholholdige drikkevarer oppkreves et gebyr på kr 500,-.

§ 2-6 Innførsel

Bestemmelser om innførsel av varer gitt i eller i medhold av lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll og Stortingets vedtak om tolltariffens innledende bestemmelser, gjelder så langt de passer og ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne forskrift.

§ 2-7 Utførsel m.m.

(1) Registrerte virksomheter kan føre varer som utføres uten avgift i avgiftsoppgaven. Tilsvarende gjelder avgift på varer som legges inn på tollager i samsvar med bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak.

(2) Ikke registrerte importører kan søke tolldistriktet om refusjon.

§ 2-8 Dokumentasjon for avgiftsfritak

Krav om avgiftsfritak skal kunne dokumenteres. Med mindre annet er bestemt i denne forskriften, skal kravets omfang og vilkårene for at fritak er oppfylt, fremgå av dokumentasjonen.

Kapittel 3. Særskilte bestemmelser om de enkelte avgiftene

Kap. 3-1 Avgift på tobakkvarer

§ 3-1-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter varer som nevnt i denne bestemmelsen.

(2) Som sigarer regnes følgende varer bestemt for røyking:

a) sammenrullet tobakk uten omslag,

b) tobakk med ytre omslag (dekkblad) av naturtobakk,

c) tobakk med ytre omslag (dekkblad) av homogenisert tobakk når:

  1. varens største omkrets overstiger 40 mm,
    1. varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av naturtobakk, eller
    2. varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av homogenisert tobakk og minst ett av omslagene (dekk- eller omblad) er spiralformet med en stigningsvinkel på høyst 60 grader.
  1. Som sigaretter regnes følgende varer bestemt for røyking:
  1. tobakk med ytre omslag av papir eller annet materiale som ikke er tobakk eller homogenisert tobakk,
  2. tobakk med ytre omslag av homogenisert tobakk, når varen ikke er å anse som sigar etter annet ledd bokstav c.

(4) Som røyketobakk regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for røyking, når varene ikke er å anse som sigarer eller sigaretter etter annet eller tredje ledd.

(5) Som skråtobakk regnes sauset tobakk som foreligger spunnet eller sammenpresset i plater, biter eller lignende og som er bestemt for nytelse uten røyking.

(6) Som snus regnes finmalt tobakk og all annen bearbeidet tobakk, med eller uten tilsetninger, som er bestemt for nytelse uten røyking, når varen ikke er å anse som skråtobakk etter femte ledd.

(7) Som sigarettpapir og sigaretthylser regnes varer av enhver art som er bestemt til bruk som omslag eller hylser for sigaretter som lages (rulles) til eget bruk.

(8) Som omslag av homogenisert tobakk regnes omslag som på tørrstoffbasis inneholder minst 75 vektprosent naturtobakk.

(9) Varer som ut fra reklame, etiketter o.l. er ment eller som tolldistriktet finner er tjenlig som erstatning for avgiftspliktige tobakkvarer, kan avgiftsbelegges som tobakkvarer.

§ 3-1-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Ved beregning av avgift på sigarer, røyketobakk, skråtobakk og snus legges varens nettovekt til grunn. Ved beregning av avgift på sigaretter, sigarettpapir og sigaretthylser legges antall stykk av innholdet i forbrukerpakningen til grunn.

Kap. 3-2 Avgift på alkoholholdige drikkevarer

§ 3-2-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol. Produksjon av øl og vin i produsentens hjem til eget bruk omfattes ikke av avgiftsplikten.

(2) Avgiftsplikten omfatter ikke alkohol som omfattes av forskriften kap. 3-3.

(3) Ved avgrensning av begrepene alkoholholdig drikk, øl, brennevin og vin, legges definisjonene i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. til grunn så langt disse passer og ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne forskrift.

§ 3-2-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) For drikk med alkoholstyrke til og med 4,75 volumprosent beregnes avgiften pr. liter etter avgiftsgruppe. For drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent beregnes avgiften pr. liter og volumprosent alkohol.

(2) Avgiftsgrunnlaget er det alkoholinnhold som fremgår av emballasjen. Emballasjen skal være merket i samsvar med forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler § 23.

(3) For feilmerkede varepartier som har høyere alkoholinnhold enn oppgitt, beregnes avgiften for hele partiet etter det høyeste alkoholinnholdet.

§ 3-2-3 Innførsel

Ved innførsel av avgiftspliktige varer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, må virksomheter som ikke er registrert forevise

  1. bevilling eller tillatelse fra Rusmiddeldirektoratet,
  2. tillatelse fra Utenriksdepartementet for så vidt gjelder fremmede makters representasjon eller
  3. tillatelse fra Forsvarsdepartementet for så vidt gjelder NATO-personell.

§ 3-2-4 Merking og måling

(1) Alle beholdere, gjærkar og lagerfat som brukes i produksjons- eller lagerlokale, ved transport eller ved innførsel og utførsel, skal ha nummer, produktangivelse og angivelse av rominnhold i liter. Gjærkarene skal ha innretning eller angivelse som enkelt gir anledning til å bestemme mengden i hvert enkelt gjærkar.

(2) Alle forbrukerpakninger som inneholder avgiftspliktige varer, skal være klart merket med rominnhold, produktets alkoholinnhold og produsentens navn og hjemsted. Forbrukerpakninger som inneholder øl til og med 4,75 volumprosent alkohol, skal merkes med avgiftsklasse. Det samme gjelder alle transportfat som inneholder øl.

(3) Tolldistriktet kan når som helst foreta ettermålinger av slike beholdere som er nevnt i denne bestemmelsen.

(4) Tolldistriktet kan i særskilte enkeltstående tilfeller gi tillatelse til annen merking.

Kap. 3-3 Avgift på teknisk sprit

§ 3-3-1 Saklig virkeområde

Avgiftsplikten omfatter alkohol med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol som leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk (teknisk sprit).

§ 3-3-2 Når avgiftsplikten oppstår

Avgiftsplikten oppstår ved salg fra Arcus Produkter AS eller fra andre som har fått tillatelse til salg etter Finansdepartementets forskrift 25. februar 1955 nr. 1 om omsetning og denaturering av sprit til teknisk, vitenskapelig og medisinsk bruk m.v.

§ 3-3-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og –sats

(1) Avgiften beregnes etter følgende grupper og satser:

  1. Avgiftsgruppe 1:
    Leger, tannleger, veterinærer, kommune/fylke, undervisning i ungdomsskole og videregående skole, næringsmiddelproduksjon og brennevin til industri, kr 466,00 pr. liter av 100 volumprosent alkohol.
  2. Avgiftsgruppe 2:
    Vitenskapelige og statlige høyskoler etter lov 12. mai 1995 nr. 22, laboratorier, sykehus, blodbanker og statlige laboratorier,

kr 177,00 pr. liter av 100 volumprosent alkohol.

  1. Avgiftsgruppe 3:
    Aroma- og essensproduksjon, tinkturproduksjon, farmasøytisk produksjon, sjokolade- og dropsindustri,

kr 58,00 pr. liter av 100 volumprosent alkohol.

  1. Avgiftsgruppe 4:
    Isopropanol, denaturert sprit, ren sprit underlagt spritkontroll, universitetene etter lov 12. mai 1995 nr. 22 og Norges landbrukshøyskole,

kr 0,00 pr. liter av 100 volumprosent alkohol.

(2) Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter første ledd bokstav c.

(3) Spørsmål om plassering i avgiftsgruppe, fastsettelse av kvote og vilkår for kjøp avgjøres av Nemnda for teknisk sprit.

Kap. 3-4 Avgift på alkoholfrie drikkevarer

§ 3-4-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter kullsyrefrie og kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer.

(2) Blandinger av avgiftspliktige og avgiftsfrie varer er avgiftspliktige.

(3) Fritak for avgift etter Stortingets vedtak om avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer § 2 bokstav a avgrenses etter Landbruksdepartementets forskrift 10. desember 1971 nr. 1 for vegetabilske konserver.

(4) Kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer som tilfredsstiller vilkårene i Landbruksdepartementets forskrifter for produksjon, merking og omsetning av spiseis fastsatt ved kgl.res. 15. april 1977, er ikke avgiftspliktige.

§ 3-4-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Avgiften beregnes pr. liter.

Kap. 3-5 Avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift)

§ 3-5-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter inneremballasje til drikkevarer. Som inneremballasje anses den emballasjeenhet som drikkevaren er tappet på. På slik emballasje skal det beregnes følgende avgifter:

  1. Miljøavgift.
  2. Grunnavgift. Avgiftsplikten omfatter kun engangsemballasje. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
  1. Avgiftsplikten omfatter ikke emballasje med rominnhold på minst fire liter.
  2. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3-4-1 tilsvarende.

§ 3-5-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Avgiften beregnes pr. emballasjeenhet.

§ 3-5-3 Avgiftsreduksjon etter returandel

(1) For inneremballasje som inngår i et retursystem reduseres miljøavgiften med den returandel som er fastsatt i medhold av Miljøverndepartementets forskrift 10. desember 1993 nr. 1182 om retursystemer for emballasje til drikkevarer.

(2) De enkelte returselskap skal gi Toll- og avgiftsdirektoratet (senere kalt direktoratet) melding om nye medlemmer innen den 15. i hver måned. Den enkelte medlemsbedrift kan betale redusert sats fra den 1. i måneden etter at direktoratet fikk slik melding.

Kap. 3-6 CO 2-avgift på mineralske produkter

§ 3-6-1 Saklig virkeområde

Avgiftsplikten omfatter:

  1. Mineralolje. Som mineralolje anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Etter direktoratets nærmere bestemmelser omfattes også annen mineralolje som kan benyttes til avgiftspliktig formål.
  2. Kull og koks. Som kull og koks anses varer som ved innførselen eller omsetningen hører under tolltariffens posisjon eller varenummer:
  1. 27.01: Steinkull; briketter og liknende fast brensel fremstilt av steinkull.
  2. 27.02: Brunkull, også agglomerert, unntatt gagat (jett).
  3. 27.04: Koks og halvkoks av steinkull eller brunkull, også agglomerert; retortkull.
  4. 27.08.2000: Bekkoks fremstilt av steinkulltjære eller annen mineralsk tjære.
  5. 27.13.1100: Petrolkoks, ubrent.
  6. 27.13.1200: Petrolkoks, brent.
  1. Bensin. Som bensin anses også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.

§ 3-6-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgift på mineralolje beregnes pr. volumliter. Andel innblandet biodiesel i mineraloljen inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av biodiesel i mineraloljen.

(2) Avgift på kull og koks beregnes på grunnlag av varens vekt i kilo.

(3) Avgift på bensin beregnes pr. volumliter. Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i avgiftsoppgaven dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit) i Norge.

§ 3-6-3 Avgiftsfritak for industriell virksomhet

(1) For varer som brukes som råstoff i industriell virksomhet, gis det refusjon av avgift i den utstrekning utslipp av karbon til luft er lavere enn karboninnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  1. Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

§ 3-6-4 Avgiftsfritak for råvarer mv.

(1) Kull og koks til bruk som reduksjonsmiddel er fritatt for avgift. Fritaket omfatter bare den mengde kull eller koks som er nødvendig for å gjennomføre reduksjonsprosessen.

(2) Kull og koks til framstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (lecaklinker) er fritatt for avgift.

(3) Fritakene gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

§ 3-6-5 Avgiftsfritak ved utførsel

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje dersom det utføres over 4000 liter. For bensin er grensen 400 liter.

Kap. 3-7 Svovelavgift på mineralske produkter mv.

§ 3-7-1 Saklig virkeområde

Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Etter direktoratets nærmere bestemmelser omfattes også annen mineralolje som kan benyttes til avgiftspliktig formål.

§ 3-7-2 Når avgiftsplikten oppstår

For utslipp fra virksomheter som måler utslipp, oppstår avgiftsplikten når utslippet finner sted.

§ 3-7-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og -sats

Avgiften beregnes pr. volumliter.

§ 3-7-4 Avgiftsfritak ved utførsel

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje dersom det utføres over 4000 liter. For bensin er grensen 400 liter.

§ 3-7-5 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp

(1) Svovelavgiften reduseres dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet i de benyttede avgiftsbelagte produkter skulle tilsi, jf. Stortingets vedtak om svovelavgift § 3 nr. 1 bokstav d.

(2) For mineralolje gis det avgiftsreduksjon etter følgende tabeller:

Tabell a

Der det er betalt avgift etter Stortingets vedtak om svovelavgift § 1 nr. 1 (generell sats), gis refusjon etter følgende tabell:

Refusjon (øre/l) ved forskjellige rensegrader (%)

Pst. svovel i oljen

10-24

25-34

35-44

45-54

55-64

65-74

75-84

85-94

95-100

T.o.m. 0,05

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Over 0,05 t.o.m. 0,25

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

7,0

7,0

7,0

0,25 t.o.m. 0,50

0,0

0,0

0,0

7,0

7,0

7,0

7,0

14,0

14,0

0,50 t.o.m. 0,75

0,0

0,0

7,0

7,0

7,0

14,0

14,0

14,0

21,0

0,75 t.o.m. 1,00

0,0

7,0

7,0

14,0

14,0

14,0

21,0

21,0

28,0

1,00 t.o.m. 1,25

7,0

7,0

14,0

14,0

21,0

21,0

28,0

28,0

35,0

1,25 t.o.m. 1,50

7,0

7,0

14,0

21,0

21,0

28,0

28,0

35,0

42,0

1,50 t.o.m. 1,75

7,0

14,0

14,0

21,0

28,0

28,0

35,0

42,0

49,0

1,75 t.o.m. 2,00

7,0

14,0

21,0

28,0

28,0

35,0

42,0

49,0

56,0

2,00 t.o.m. 2,25

7,0

14,0

21,0

28,0

35,0

42,0

49,0

56,0

63,0

2,25 t.o.m. 2,50

14,0

21,0

28,0

35,0

42,0

49,0

56,0

63,0

70,0

2,50 t.o.m. 2,75

14,0

21,0

28,0

35,0

42,0

49,0

56,0

70,0

77,0

2,75 t.o.m. 3,00

14,0

21,0

28,0

42,0

49,0

56,0

63,0

77,0

84,0

3,00 t.o.m. 3,25

14,0

28,0

35,0

42,0

49,0

63,0

70,0

84,0

91,0

3,25 t.o.m. 3,50

14,0

28,0

35,0

49,0

56,0

63,0

77,0

91,0

98,0

3,50 t.o.m. 3,75

21,0

28,0

42,0

49,0

63,0

70,0

84,0

98,0

105,0

3,75 t.o.m. 4,00

21,0

28,0

42,0

56,0

63,0

77,0

84,0

105,0

112,0

Tabell b

Der det er betalt avgift etter Stortingets vedtak om svovelavgift § 1 nr. 2 (redusert sats) gis refusjon etter følgende tabell:

Refusjon (øre/l) ved forskjellige rensegrader (%)

Pst. svovel i

10-24

25-34

35-44

45-54

55-64

65-74

75-84

85-94

95-100

oljen

                 

T.o.m. 0,05

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

over 0,05 t.o.m. 0,25

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

2,7

2,7

2,7

over 0,25 t.o.m. 0,50

0,0

0,0

0,0

2,7

2,7

2,7

2,7

5,4

5,4

over 0,50 t.o.m. 0,75

0,0

0,0

2,7

2,7

2,7

5,4

5,4

5,4

8,1

over 0,75 t.o.m. 1,00

0,0

2,7

2,7

5,4

5,4

5,4

8,1

8,1

10,8

over 1,00 t.o.m. 1,25

2,7

2,7

5,4

5,4

8,1

8,1

10,8

10,8

13,5

over 1,25 t.o.m. 1,50

2,7

2,7

5,4

8,1

8,1

10,8

10,8

13,5

16,2

over 1,50 t.o.m. 1,75

2,7

5,4

5,4

8,1

10,8

10,8

13,5

16,2

18,9

over 1,75 t.o.m. 2,00

2,7

5,4

8,1

10,8

10,8

13,5

16,2

18,9

21,6

over 2,00 t.o.m. 2,25

2,7

5,4

8,1

10,8

13,5

16,2

18,9

21,6

24,3

over 2,25 t.o.m. 2,50

5,4

8,1

10,8

13,5

16,2

18,9

21,6

24,3

27,0

over 2,50 t.o.m. 2,75

5,4

8,1

10,8

13,5

16,2

18,9

21,6

27,0

29,7

over 2,75 t.o.m. 3,00

5,4

8,1

10,8

16,2

18,9

21,6

27,0

29,7

32,4

over 3,00 t.o.m. 3,25

5,4

10,8

13,5

16,2

18,9

24,3

27,0

32,4

35,1

over 3,25 t.o.m. 3,50

5,4

10,8

13,5

18,9

21,6

24,3

29,7

35,1

37,8

§ 3-7-6 Vilkår for avgiftsreduksjon

(1) Det er et vilkår for avgiftsreduksjonen at Statens forurensingstilsyn eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5-12, har gitt uttalelse om den produksjonsmåte eller rensemetode som reduserer SO 2-utslippet. Av uttalelsen skal det framgå hvilken grad av redusert SO 2-utslipp som forventes oppnådd ved produksjons- eller rensemetoden.

(2) Ved endring av produksjonsmåte eller rensemetode skal virksomheten straks gi melding om dette til tolldistriktet. Uttalelse fra Statens forurensingstilsyn eller akkreditert laboratorium må da innhentes på nytt etter reglene i første ledd.

(3) Ved bruk av mineralolje skal virksomheten minst en gang i kvartalet foreta måling av det reduserte svovelutslippet. Unntak fra kravet om kvartalsvise målinger kan gjøres i tilfelle der det dokumenteres at en fast andel av de benyttede, avgiftsbelagte produkters svovelinnhold bindes i produksjonsprosessen.

§ 3-7-7 Gjennomføring av avgiftsreduksjonen

(1) Registrerte virksomheter kan i avgiftsoppgaven deklarere differansen mellom full avgiftssats og det refusjonsbeløp som refererer seg til redusert utslipp. Første gang avgiftsreduksjonen deklareres, skal uttalelse fra Statens forurensingstilsyn eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5-12, vedlegges avgiftsoppgaven. Registrerte virksomheter kan, ved endret produksjonsmåte eller rensemetode, jf. § 3-7-6 annet ledd, deklarere ny binde- og/eller rensegrad, før uttalelse fra Statens forurensingstilsyn eller akkreditert laboratorium foreligger. Dersom det fram til ny uttalelse foreligger, er stipulert for høyt eller lavt utslipp, skal dette avregnes på neste periodes avgiftsoppgave.

(2) Ikke registrerte virksomheter kan søke om refusjon kvartalsvis. Søknad om refusjon sendes tolldistriktet. Søknaden skal vedlegges prøvningsrapport fra akkreditert laboratorium, jf. § 5-12.

Kap. 3-8 Avgift på smøreolje mv.

§ 3-8-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter:

  1. motor- og girsmøreolje (auto, marine og fly) og industrielle smøreoljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1981, 27.10.1983, 27.10.1985, 27.10.1987, 27.10.1991, 27.10.1993, 27.10.1994, 27.10.1999, 27.10.9100, 27.10.9900, 34.03.1900 og 34.03.9900,
  2. hydrauliske oljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.0099 og 38.19.0000.

(2) Avgiftsplikten gjelder mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende produkter av annen opprinnelse.

(3) Avgiftsplikten omfatter ikke prosess-, transformator- og bryteroljer. Disse oljene er avgiftsfrie selv om de hører under varenummer som er nevnt i første ledd.

(1) Avgiften beregnes pr. volumliter.

(2) Dersom varen omsettes i detaljpakninger, skal det gis opplysning om vareenhetens størrelse. Vare som er angitt i vekt, avgiftsbelegges pr. liter omregnet etter spesifikk vekt.

Kap. 3-9 Avgift på bensin

§ 3-9-1 Saklig virkeområde

  1. Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.
  2. Avgiften beregnes i tillegg til CO 2- og svovelavgift.

§ 3-9-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes pr. volumliter.

(2) Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i avgiftsoppgaven dersom bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit) i Norge.

§ 3-9-3 Avgiftsfritak ved utførsel

Det gis fritak for avgift ved utførsel av bensin dersom det utføres over 400 liter.

§ 3-9-4 Tilskudd til båt eller snøscooter i veiløse strøk

(1) Det gis tilskudd som kompensasjon for avgift på bensin til båt eller snøscooter i veiløse strøk. Tilskudd gis til

  1. fastboende som er uten helårs veiforbindelse og som er avhengige av å bruke mer enn 100 liter bensin pr. år til egen motorbåt eller snøscooter for å komme frem til bilvei eller kai som har regulært daglig ruteanløp,
  2. eier av båt i Finnmark når båten hovedsakelig (minst 80 pst.) nyttes i næring på elver eller vassdrag i Finnmark. Det gis ikke tilskudd for fritidsbruk.

(2) Det gis bare tilskudd for motorbåt eller snøscooter som er registrert.

(3) Det gis ikke tilskudd til personer som får tilskudd gjennom tilskuddsordningen for fyrtjenestemenn eller reindriftsavtalen til drift av snøscootere i reindriften. Det gis heller ikke tilskudd til bruk av båt som er registrert i merkeregisteret for fiskefartøyer når eieren er yrkesaktiv fisker eller fangstmann.

(4) Ordningen gjennomføres ved at søknad om tilskudd sendes gjennom lensmann eller politi på bostedet til tolldistriktet. Søknad framsettes en gang i året og skal sendes lensmann eller politi innen utgangen av januar det etterfølgende året.

(5) Søknaden skal inneholde opplysninger om

  1. søkerens navn og postadresse,
  2. registreringskjennetegnet for motorbåten eller snøscooteren,
  3. søkerens bosted og den korteste avstanden fra bosted til bilvei eller til kai som angitt i første ledd,
  4. hva slags bruk av egen motorbåt eller snøscooter søknaden gjelder,
  5. forbruk av bensin i søknadsåret for å komme fram til vei eller kai,
  6. søkeren får tilskudd gjennom ordninger nevnt i tredje ledd.

(6) Distriktstollstedet utbetaler tilskudd etter følgende satser:

Bensinforbruk:

Tilskudd kr:

Under 100 liter

kr 0

100 - 299 liter

kr 955

300 - 599 liter

kr 1814

600 - 899 liter

kr 2802

900 - 1199 liter

kr 3704

1200 - 1499 liter

kr 4596

1500 liter og over

kr 5487

Tilskudd gis årlig. Utbetalingen skjer etterskuddsvis.

Kap. 3-10 Grunnavgift på fyringsolje mv.

§ 3-10-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Etter Toll- og avgiftsdirektoratets nærmere bestemmelser omfattes også annen mineralolje som kan benyttes til avgiftspliktig formål.

  1. Avgiften beregnes i tillegg til CO 2- og svovelavgift.

§ 3-10-2 Unntak fra avgiftsplikten

Unntatt fra avgiftsplikten er olje som pålegges avgift etter forskriften kap. 3-11.

§ 3-10-3 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes pr. volumliter.

(2) Andel innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av biodiesel i mineraloljen.

§ 3-10-4 Avgiftsfritak ved utførsel

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje dersom det utføres over 4000 liter.

Kap. 3-11 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel)

§ 3-11-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje anses parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje. Etter direktoratets nærmere bestemmelser omfattes også annen mineralolje som kan benyttes til framdrift av motorvogn.

(2) Som mineralolje til framdrift av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. Avgift beregnes når den avgiftspliktige ikke på betryggende måte kan dokumentere at mineraloljen er merket etter reglene i

§§ 3-11-3 til 3-11-6.

(3) På vilkår fastsatt av direktoratet omfattes følgende produkter og anvendelsesområder ikke av merkebestemmelsene:

  1. tung fyringsolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest),
  2. tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over fem grader C),
  3. flyparafin levert til bruk for luftfartøy,
  4. mineralolje som nyttes som råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes,
  5. mineralolje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter, i den utstrekning det fremgår av pakningen at varen er til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

(4) Avgiften beregnes i tillegg til CO 2- og svovelavgift.

§ 3-11-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes pr. volumliter.

(2) Andel innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke i avgiftsgrunnlaget. Importører skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av biodiesel i mineraloljen.

§ 3-11-3 Tillatelse til merking

(1) Merking av mineralolje må bare foretas ved anlegg som har tillatelse av tolldistriktet. Tillatelse gis kun for anlegg hvor en registrert avgiftspliktig selv står for driften. Tolldistriktet kan av hensyn til en betryggende kontroll sette vilkår for tillatelsen.

(2) Tillatelsen kan trekkes tilbake med en måneds varsel dersom forholdene ikke er betryggende. Dersom det avdekkes overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 19. mai 1933 om særavgifter, kan tillatelsen trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning.

§ 3-11-4 Tidspunkt for merking av mineralolje - hovedregel

(1) Merking skal senest skje på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. Mineraloljen skal være merket før den lastes om bord i transportmiddel.

(2) Dersom merking skjer ved tilsetting på selve lagertanken, har tolldistriktet til enhver tid rett til å kreve opplysninger om hvilke lagertanker som inneholder merkede produkter og hvilke som inneholder umerkede.

(3) Dersom merking skjer etter at oljen har forlatt lagertanken, skal det for hver leveranse registreres og dokumenteres mengde mineralolje og mengde tilsatt merkestoff. Tanker, fyllingsanlegg, styringsenheter mv. skal være betryggende sikret mot manipulering og mot at uvedkommende kan skaffe seg adgang til slike steder.

§ 3-11-5 Tidspunkt for merking av mineralolje - unntak

Tolldistriktet kan gi tillatelse til at merking skjer på et senere tidspunkt enn angitt i § 3-11-4 første ledd dersom

  1. det foreligger spesielle forhold (force majeure mv.). Det er et vilkår at merking kan skje på betryggende måte. Tolldistriktet kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at merking skal skje under tollvesenets kontroll. Kostnadene kan kreves dekket av rekvirenten,
  2. en registrert virksomhet leverer mineralolje fra tankbåt, eller
  3. særlige hensyn gjør det hensiktsmessig å foreta merking av mineralolje ved anlegg som drives av frittstående virksomheter. Anlegget må være underlagt en registrert virksomhets kontrollverk. Den registrerte virksomheten må ha full adgang til å kontrollere driften, og må ha instruksjonsmyndighet med hensyn til anleggets drift.

§ 3-11-6 Merkestoffer

Merking av mineralolje skal skje med følgende stoffer og i følgende mengde pr. liter levert olje:

  1. 0,005 gram 4-,N-etyl,N- [ 2- [ 1-(2-metylpropoxy)etoxyl ] etyl ] aminoazobenzen (Solvent Yellow 124), og
  2. 0,005 gram av følgende derivater av 1,4-diaminoantrakinon, enkeltvis eller i blanding:

1.

1,4-bis-N-

-2-etylhexyl- og/eller
-3-(2-etylhexyloxi)propyl- og/eller
-3-metoxypropyl-

Aminoantrakinon

(Solvent Blue 79)

eller

2.

1,4-bis-N-

-etyl- og/eller
-amyl-
og/eller
-2-etylhexyl-

Aminoantrakinon

(Solvent Blue 98)

eller

3.andre tilsvarende antrakinonderivater i en slik mengde at de enkeltvis eller i blanding vil gi like sterk blå farge ved en spektrofotometrisk bestemmelse.

§ 3-11-7 Særskilt avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje

(1) Merket mineralolje kan benyttes til de anvendelsesområder som er angitt i Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 3. Annen bruk av merket mineralolje anses som urettmessig.

(2) Mineralolje anses som merket når den er merket etter reglene i §§ 3-11-3 til

3-11-6 og andelen merket olje overstiger 3 pst. Mineralolje anses også som merket når den inneholder andre lands merkestoffer, med mindre oljen er merket som høyavgiftsbelagt.

(3) Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje, skal det beregnes avgift etter følgende tabell:

Motorvognens tillatte

Totalvekt i kg

Avgift kr

0 – 3499

20 000,-

3500 - 7499

40 000,-

7500 - 14999

60 000,-

15000 - 19999

80 000,-

20000 og over

100 000,-

(4) Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøretøyet ikke kan ha vært benyttet merket mineralolje urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet. Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, likevel for minst to måneder. Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele 100 kroner.

(5) Ved gjentakelse kan det ilegges dobbel avgift.

(6) Direktoratet kan i enkeltstående tilfeller frafalle eller sette ned avgiften for urettmessig bruk dersom det foreligger særlige omstendigheter.

Kap. 3-12 Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 3-12-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft, herunder kraft som leveres uten vederlag og uttak til eget bruk.

(2) Forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling, omfattes ikke av avgiftsplikten.

§ 3-12-2 Når avgiftsplikten oppstår

Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos produsenten.

§ 3-12-3 Avgiftsgrunnlag, -beregning og -sats

(1) Avgiften beregnes pr. kWh.

(2) Avgiften beregnes for hvert kvartal. Ved utskriving av forskuddsfaktura for del av avlesningsperiode (a konto utskrivninger), skal det foretas skjønnsmessig avgiftsberegninger.

(3) Dersom avgiftssatsen endres i en avlesningsperiode, beregnes avgiften for perioden ut fra en forholdsmessig fordeling av det avgiftspliktige kvantum etter tidligere og ny sats.

§ 3-12-4 Avgiftsfritak for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter, veksthusnæringen og fjernvarmeprodusenter

(1) Elektrisk kraft som leveres til industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon, veksthusnæringen og fjernvarmeprodusenter er fritatt for avgift.

(2) Fritaket gjelder elektrisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de deler av bedriften som er registrert under følgende næringshovedområder eller -grupper:

  1. bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringshovedområde C Bergverksdrift og utvinning,
  2. bedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringshovedområde D Industri,
  3. arbeidsmarkedsbedrifter innenfor Statistisk sentralbyrås næringshovedgruppe 85.3 Sosial- og omsorgstjenester, dersom utøvelsen av virksomheten etter sin art tilsvarer virksomhet som faller innenfor næringshovedområde C eller D,
  4. bedrifter som har veksthus med elektrisk varmeanlegg,
  5. fjernvarmeprodusenter innenfor Statistisk sentralbyrås næringshovedgruppe 40.3.

§ 3-12-5 Avgrensing av fritaket

Fritaket i § 3-12-4 omfatter ikke elektrisk kraft til administrasjonsbygg. Som administrasjonsbygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 pst. eller mer av byggets totale areal. Det skal betales avgift av all kraft levert til slike bygg. For bedrifter som har montert egne målere for kraft levert til administrasjonsbygg, skal faktisk forbruk legges til grunn ved fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Bedrifter uten slike målere skal opplyse kraftleverandøren om hvor stor andel av den leverte kraften som er avgiftspliktig.

§ 3-12-6 Vilkår for fritak for fjernvarmeprodusenter

Fjernvarmeprodusenter får bare fritak dersom bedriften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inntil tre år, bruker minst 50 pst. avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde og bedriften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet.

§ 3-12-7 Gjennomføring av fritaket

(1) Fritaket gjennomføres ved at kraftleverandøren leverer kraft uten fakturering av avgift. For statskraftkontrakter hvor kraftprisen er avtalt inkludert avgift ("1976-kontrakter" og "2 TWh-kontrakter") leveres kraft uten fakturering av avgift. Prisen reduseres med det beløp som tilsvarer el-avgiftssatsen for 1992 (4,15 øre pr. kWh) prisjustert for senere år.

(2) Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innunder og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.

§ 3-12-8 Dokumentasjon

Fritaksberettigede bedrifter må legge frem følgende dokumentasjon for kraftleverandøren:

  1. Bekreftelse på næringshovedområde fra Statistisk Sentralbyrå, med mindre direktoratet bestemmer noe annet.
  2. Bedrifter i veksthusnæringen må også legge frem bekreftelse fra fylkeslandbrukskontoret eller landbrukskontoret om at de har veksthus med elektrisk varmeanlegg.
  3. Fjernvarmeprodusenter må også legge frem dokumentasjon på bruk av energikilde ved kopi av innvilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon. Fjernvarmeprodusenter under oppbygging må dokumentere dette ved for eksempel uttalelse fra Norges Vassdrags- og energidirektorat eller Enova SF.
  4. For arbeidsmarkedsbedrifter kan direktoratet fastsette krav om fremleggelse av tilleggsdokumentasjon for type produksjon.

Kap. 3-13 Avgift på sluttbehandling av avfall

§ 3-13-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter avfall innlevert til sluttbehandling.

(2) Jordmasser mv. til endelig avslutning av deponi omfattes ikke av avgiftsplikten. Det samme gjelder masser til pålagt, jevnlig tildekking i tråd med retningslinjer gitt av forurensningsmyndighetene.

(3) Forurensede jord- og løsmasser omfattes ikke av avgiftsplikten. Det er et vilkår for fritak at massene ble forurenset før 1. januar 1999. For avfall fra avfallsdeponi er det et vilkår for fritak at deponiet ble avsluttet før 1. januar 1999.

(4) Energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og omfattes ikke av avgiftsplikten.

(5) Ensartet uorganisk materiale som legges inn på særskilt opplagsplass, omfattes ikke av avgiftsplikten, jf. Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall § 2 bokstav c. Med særskilt opplagsplass menes område avsatt for kun en avfallstype eller -blanding. Som ensartet uorganisk materiale anses materiale som ikke inneholder organisk karbon. Etter innhentet uttalelse fra forurensningsmyndighetene kan også materiale med mindre mengder organisk karbon anses som slikt materiale.

§ 3-13-2 Når avgiftsplikten oppstår

Avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til sluttbehandling.

§ 3-13-3 Definisjoner

(1) Med sluttbehandling menes deponering og forbrenning av avfall.

(2) Med avfall menes avfall etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall § 27.

(3) Med deponi menes endelig anbringelsesplass for avfall.

§ 3-13-4 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av mengde avfall levert til sluttbehandling målt i tonn.

(2) For deponi eller forbrenningsanlegg som ikke har installert vekt, beregnes avgiften på grunnlag av et maksimumsanslag for mottak av avfall pr. år. Maksimumsanslaget kan baseres på den mengden avfall deponiet eller anlegget har tillatelse fra forurensningsmyndighetene til å sluttbehandle. Avgiftsgrunnlaget pr. måned utgjør 1>/ 12 av maksimumsanslaget.

(3) For deponi eller forbrenningsanlegg uten vekt regnes avfallets volum (m 3>) om til vekt (tonn) ved at volumet multipliseres med en faktor på 0,5.

(4) For avfall levert direkte på avfallsplassen av private husholdninger som har betalt en enhetspris ved leveringen, beregnes avgiften av den vekt enhetsprisen er basert på. Dersom deponiet eller forbrenningsanlegget ikke tar betalt for slike leveringer, fastsettes avfallets vekt til 0,1 tonn pr. levering.

(5) Påløpt avgift på avfall som tas ut fra registrert virksomhets deponi eller forbrenningsanlegg til ombruk, gjenvinning og sortering for gjenvinning eller til annen registrert virksomhets deponi eller forbrenningsanlegg, føres til fradrag i virksomhetens avgiftsoppgave. Dersom mengde uttatt avfall overstiger mengden avgiftspliktig avfall som er innlevert i samme periode, føres overskytende til fradrag i avgiftsoppgaven for neste periode.

§ 3-13-5 Avgiftsreduksjon for forbrenningsanlegg med energiutnyttelse

(1) For forbrenningsanlegg med energiutnyttelse gjøres fradrag i tilleggsavgiften i avgiftsoppgaven i forhold til anleggets energiutnyttelsesgrad. Med energiutnyttelsesgrad menes forholdet mellom eksternt og internt utnyttet energimengde og produsert energimengde ut av kjelsystem tilgjengelig for energiutnyttelse regnet i prosent.

(2) Energiutnyttelsesgraden beregnes som et gjennomsnitt for hver måned, avrundet til nærmeste hele prosent.

Kap. 3-14 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 3-14-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, dersom mengden TRI og PER overstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt.

(2) Avgiftsplikten omfatter ikke TRI og PER som er gjenvunnet til eget bruk.

§ 3-14-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av varens nettovekt.

(2) For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter betales avgift av andelen TRI og PER.

Kap. 3-15 Avgift på båtmotorer

§ 3-15-1 Saklig virkeområde

(1) Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (fremdriftsmotorer) med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i båt. Videre omfattes industrimotorer eller andre motorer som markedsføres som egnet til marinisering, herunder løse motorblokker til slike motorer.

(2) Avgiftsplikten omfatter også motorer med utstyr for marinisering som tilbys for salg eller montering. Dette gjelder selv om tilbudet framsettes av forskjellige leverandører og faktureres hver for seg, når motor og mariniseringsutstyr tilbys samlet for salg, f.eks. gjennom felles annonsering, markedsføring mv. Tilsvarende gjelder ved innførsel, selv om innførselen fordeles på flere sendinger og skjer fra forskjellige leverandører og til forskjellige mottakere.

§ 3-15-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiftsgrunnlaget er båtmotorens effekt målt i hestekrefter, jf. ICOMIA STANDARD nr. 28. Komplette hekkaggregater, utenbordsmotorer og andre båtmotorer med fremdriftsenhet, måles på propellaksel. Båtmotorer uten fremdriftsenhet måles på veivaksel. For løs motorblokk beregnes avgiften på veivaksel etter effekten på den båtmotor den er produsert for.

(2) Ved avgiftsberegningen skal effekten ikke settes lavere enn den høyeste motorstyrke som oppgis ved salg eller reklame her i landet.

§ 3-15-3 Avgiftsfritak for båtmotorer til skip og fiskefartøy

(1) Båtmotorer som leveres til bruk i fartøyer som er registrert i merkeregisteret for fiskefartøy, skipsregisteret (NOR) eller Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), er fritatt for avgift. Fritaket omfatter ikke fritidsbåter.

(2) Fritaket omfatter også rednings- og hjelpebåter tilhørende fartøyer som nevnt i første ledd.

(3) Fritaket gjennomføres ved at båtmotorer leveres uten avgift mot erklæring om at båtmotoren er til bruk i fartøy som er eller vil bli registrert i skips- eller fiskebåtregisteret. Virksomhet som har beregnet avgift ved innførselen, kan søke tolldistriktet om refusjon av innbetalt avgift. Søker må da framlegge erklæring som nevnt i første punktum.

(4) Båteier skal melde fra til tolldistriktet dersom fartøyets registrering innen tre år fra registreringstidspunktet endres slik at vilkårene for avgiftsfritak ikke lenger er til stede. I slike tilfeller skal avgift innbetales. Avgiften beregnes forholdsmessig pr. måned.

§ 3-15-4 Uregistrert importørs adgang til avgiftsfri innførsel

For anvendelser som er fritatt for avgift etter Stortingets avgiftsvedtak, kan tolldistriktet etter søknad gi ikke registrerte importører tillatelse til avgiftsfri innførsel av båtmotorer.

Kap. 3-16 Avgift på sukker m.m.

§ 3-16-1 Saklig virkeområde

Avgiftsplikten omfatter:

  1. sukker (roe- og rørsukker),
  2. sirup og sukkeroppløsning av varer som nevnt i bokstav a. Dette gjelder likevel ikke melkesukker, kunsthonning, karamell, sukkerkulør og honning,
  3. andre varer som tolldistriktet finner er tjenlige som erstatning for avgiftspliktige varer.

§ 3-16-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

Avgiften beregnes av varens nettovekt. For den enkelte forbruksenhet og faktureringsenhet brukes tre desimaler.

§ 3-16-3 Avgiftsfritak for varer til ervervsmessig bruk

(1) Varer som omfattes av § 3-16-1 som benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer, er fritatt for avgift når:

  1. varer i flytende form leveres i enheter på minst 12,5 kg og andre varer leveres i inneremballasje på minst 25 kg, og
  2. varene innføres eller kjøpes hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene skal benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer.

(2) Fritaket omfatter ikke varer til følgende virksomheter:

  1. anstalthusholdninger av alle slag o.l.,
  2. hoteller, restauranter, kaféer, kantiner, serverings- og cateringvirksomheter o.l.,
  3. kjøtt-, fiske-, delikatesseforretninger o.l.

(3) Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

§ 3-16-4 Tilskudd til biavl

(1) Det gis tilskudd som kompensasjon for avgift på sukker som brukes til biavl, jf. Stortingets vedtak om avgift på sukker § 4 bokstav f. Tilskudd gis til birøktere med mer enn fem innvintrede bifolk. Tilskudd gis bare for de kvanta sukker som faktisk er brukt. For bikuber som finnes i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark gis det ikke tilskudd for mer enn 25 kg pr. kube pr. år. For bikuber i landets øvrige fylker gis det ikke tilskudd for mer enn 20 kg pr. kube pr. år.

(2) Birøkteren skal sende søknad om tilskudd i to eksemplarer til det lokale birøkterlag innen 15. oktober. Det lokale birøkterlag sender søknadene videre til Norges Birøkterlag AS innen 5. november, som samlet sender søknadene videre til direktoratet innen 15. desember.

(3) Tilskudd gis på grunnlag av avgiftssatsen pr. 1. september.

Kap. 3-17 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

§ 3-17-1 Saklig virkeområde

Avgiftsplikten omfatter varer som hører under følgende varenummer i tolltariffen:

  1. Sukkervarer (herunder hvit sjokolade):
  1. 17.04.1000 - tyggegummi, også overtrukket med sukker,

andre:

  1. 17.04.9091 - karameller
      1. 17.04.9092 - pastiller, sukkertøy og drops
    1. ex 17.04.9099 - ellers, formet som (eller i form av), plater, stenger, figurer, kuler o.l.
  1. Sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao:
  1. ex 18.06.2090 - i blokker, plater eller stenger
  2. 18.06.3100 - med fyll
  3. 18.06.3200 - uten fyll
    1. ex 18.06.9010 - annen sjokolade, herunder sukkervarer med innhold av kakao, støpt eller formet som figurer, kuler o.l.

c) Kjeks:

  1. ex 19.05.3100 - søte kjeks og småkaker
  2. ex 19.05.3200 - vafler og vaffelkjeks.

Varene er avgiftspliktige når de er:

  1. helt overtrukket (eventuelt unntatt bunnen) med sjokolade-(kakao-) og/eller sukkerholdig masse
  2. delvis overtrukket og/eller har mellomlag av slik masse som nevnt under 1, og hvor vekten av massen utgjør mer enn 50 prosent av kjeksens samlede vekt.

d) Drops, tyggegummi og andre godterier, herunder pastiller mv., uten innhold av sukker:

1. 21.06.9041 - drops

2. 21.06.9044 - tyggegummi, unntatt nikotintyggegummi

3. ex 21.06.9090 - andre godterier (tilsvarende varer som er avgiftspliktig etter bokstav a eller b).

e) Varer som hører under andre varenumre i tolltariffen fordi de er satt sammen eller pakket sammen med varer som ikke er nevnt i bokstav a-d. Avgiftsplikten omfatter ikke varer som er på eller i kaker under tolltariffens varenummer 19.05.9031.

§ 3-17-2 Avgiftsgrunnlag og -beregning

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av varens nettovekt. For den enkelte forbruksenhet og faktureringsenhet brukes tre desimaler.

(2) Ikke spiselige bestanddeler av en vare regnes ikke med i nettovekten.

(3) For varer der det beregnes avgift etter § 3-17-1 bokstav e, skal det bare beregnes avgift av den avgiftspliktige delen.

§ 3-17-3 Avgiftsfritak for råstoff mv.

(1) Varer som brukes som råstoff mv. i egen bedrift til produksjon av avgiftsfrie varer er fritatt for avgift, jf. Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. § 2 bokstav d. Fritaket gjelder varer under tolltariffens posisjoner 17.04 og 18.06 i form av blokker, plater, stenger eller kuler mv.

(2) Varene er fritatt for avgift når

  1. varene foreligger i enheter med nettovekt over to kg og
  2. det dokumenteres gjennom produksjonskalkyler e.l. at varene er benyttet i produksjonen.

(3) Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2-3.

Kapittel 4. Avgiftsfritak og reduserte satser for enkelte bruksområder

Kap. 4-1 Verneverdige fartøy, museumsjernbaner, tekniske og industrielle kulturminner og tekniske anlegg på museumssektoren

§ 4-1-1 Saklig virkeområde

(1) Det gis refusjon for innbetalt forbruksavgift på elektrisk kraft, CO 2-avgift på mineralolje og kull og koks, grunnavgift på fyringsolje mv., svovelavgift og avgift på smøreolje mv. på avgiftsbelagte produkter som leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner, teknisk og industrielle kulturminner og tekniske anlegg på museumssektoren i formidlingsøyemed.

(2) Som verneverdige fartøy anses:

  1. fartøy hvor det er inngått bevarings- og vedlikeholdsavtale mellom Riksantikvaren og eier om gitt tilsagn om tilskudd på 50 000 kroner eller mer. Avtalen skal være tinglyst i Skipsregisteret som en heftelse på fartøyet,
  2. fartøy definert som verneverdig etter Sjøfartsdirektoratets forskrift 15. september 1992 nr. 695 § 2 nr. 3,
  3. fiskefartøy hvor det er inngått verneavtale mellom Riksantikvaren og eier om bevaring av eldre, bevaringsverdige fiskefartøy. Verneavtalen skal være tinglyst i Fiskebåtregisteret.

(3) Som museumsjernbane anses jernbane og jernbanemateriell som kulturminnemyndighetene anser verneverdig etter antikvariske prinsipper.

(4) Som tekniske og industrielt kulturminne og teknisk anlegg på museumssektoren anses teknisk innretning, bygning og anlegg på museumssektoren som kulturminnemyndighetene anser verneverdig etter antikvariske prinsipper (teknisk kulturminne).

§ 4-1-2 Fremgangsmåten for refusjon

Søknad om refusjon sendes kvartalsvis til tolldistriktet.

Kap. 4-2 Fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann

§ 4-2-1 Saklig virkeområde

Det gis refusjon for innbetalt CO 2-avgift på mineralolje og grunnavgift på fyringsolje mv. for avgiftsbelagte produkter levert til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy som er innført i merkeregisteret for fiskefartøy.

§ 4-2-2 Vilkår

Det er et vilkår for refusjon at båteier eller høvedsmann er oppført i fiskermanntallets blad A eller B, eller fyller betingelsene for opptak. For utenlandske fiske- og fangstfartøy gis refusjon for avgift dersom fartøyet driver fiske og fangst i næringsøyemed.

§ 4-2-3 Fremgangsmåten for refusjon

(1) Søknad om refusjon sendes månedlig på fastsatt skjema til Garantikassen for fiskere.

(2) Søknad skal sendes innen utløpet av februar året etter bunkringsåret. Garantikassen for fiskere kan gi utsettelse dersom Garantikassen varsles før fristens utløp, og fristen av praktiske grunner ikke kan overholdes.

(3) Vedtak truffet av Garantikassen for fiskere kan påklages til Toll- og avgiftsdirektoratet.

Kap. 4-3 Fartøy som driver gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

§ 4-3-1 Godstransport i innenriks sjøfart – saklig virkeområde

(1) Det gis refusjon for innbetalt CO 2- avgift på mineralolje og grunnavgift på fyringsolje mv. på avgiftsbelagte produkter levert til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver godstransport i innenriks sjøfart. For CO 2-avgift på mineralolje gis refusjon for differansen mellom full avgift og den reduserte sats som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak.

(2) Refusjonsordningen omfatter følgende fartøy:

  1. fartøy som er registrert i Norsk Skipsregister (NOR) etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 11 under type 0-4 eller som slepebåt under type 7A.
  2. fartøy som er registrert i NOR-registeret under type 5F eller 5I.5.

§ 4-3-2 Passasjertransport i innenriks sjøfart – saklig virkeområde

(1) Det gis refusjon for innbetalt grunnavgift på fyringsolje mv. på avgiftsbelagte produkter levert til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver passasjertransport.

(2) Refusjonsordningen gjelder fartøy som nevnt i § 4-3-1 annet ledd.

§ 4-3-3 Vilkår

(1) Fartøyets eier skal være registrert i foretaksregisteret etter lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak §§ 2-1 eller 2-2.

(2) Fartøyet må utelukkende brukes til gods- eller passasjertransport i eierens næringsvirksomhet.

(3) Fordelingen mellom gods- og passasjertransport skjer etter samme forholdstall som den næringsdrivende kan benytte ved fradragsføringen av inngående merverdiavgift.

§ 4-3-4 Fremgangsmåten for refusjon

Søknad om refusjon sendes kvartalsvis til Trøndelag og Møre tolldistrikt (Trondheim distriktstollsted). Søknad sendes på fastsatt skjema innen to måneder etter utgangen av hvert kvartal.

Kap. 4-4 Skip i utenriks fart, fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann og innretninger på kontinentalsokkelen mv.

§ 4-4-1 Skip i utenriks fart – saklig virkeområde

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter uten CO 2-avgift og svovelavgift på mineralolje, grunnavgift på fyringsolje mv. og avgift på smøreolje mv. til skip i utenriks fart.

(2) For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.

(3) Med skip i utenriks fart menes:

  1. skip som skal direkte til utenlandsk havn, Svalbard, Jan Mayen eller andre faste anlegg til havs utenfor Norges økonomiske sone, og hvor det er gitt melding om dette til tollvesenet,
  1. skip som skal til utenlandsk havn, Svalbard, Jan Mayen eller andre faste anlegg til havs utenfor Norges økonomiske sone via annen norsk havn, og hvor det er gitt melding om dette til tollvesenet. Det er et vilkår for fritak at fartøyet bare medbringer last eller passasjerer som kommer fra eller er bestemt til utenlandsk havn,
  2. værskip som skal ligge stasjonært i havområdene utenfor Norge.

§ 4-4-2 Fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann – saklig virkeområde

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter uten CO 2-avgift og svovelavgift på mineralolje, grunnavgift på fyringsolje mv. og avgift på smøreolje mv. til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann.

(2) For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.

(3) Med fjerne farvann menes havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer.

§ 4-4-3 Innretninger på kontinentalsokkelen mv.– saklig virkeområde

(1) Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter til innretninger på kontinentalsokkelen og spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen med redusert CO 2-avgift på mineralolje og bensin, redusert svovelavgift og uten grunnavgift på fyringsolje mv. og avgift på smøreolje mv.

(2) For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter. For CO 2-avgift og svovelavgift gis refusjon for differansen mellom full avgift og den reduserte sats som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak.

(3) Med innretning på kontinentalsokkelen menes anlegg eller innretninger, herunder flytende, som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.

(4) Med spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen menes skip som utfører spesielle tjenester i forhold til innretninger på kontinentalsokkelen, herunder forsyningsskip, standbyfartøyer, dykkerfartøyer, brønnstimuleringsfartøyer og borefartøyer. Som oppdrag anses også transport mellom norsk fastland og innretninger som nevnt i annet ledd.

§ 4-4-4 Vilkår for fritak og redusert sats

(1) Ved bunkringen skal det avgis erklæring til den registrerte virksomheten om at oljen er til bruk som nevnt i §§ 4-4-1, 4-4-2 og 4-4-3. Slik erklæring skal avgis av den om bord som er ansvarlig for bunkringen eller av rederiet.

(2) Erklæringen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, bestemmelsessted, antall liter og bunkringsdato. For skip som nevnt i § 4-4-1 annet ledd bokstav a og b skal første utenlandske havn angis. For fartøyer som friver fiske og fangst må det, dersom bestemmelsesstedet ligger dels innenfor og dels utenfor 250 mils grensen, presiseres at bestemmelsesstedet ligger utenfor grensen.

(3) Generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann eller innretning på kontinentalsokkelen mv. kan gis av rederiet. Erklæringen er gyldig for inntil ett år.

(4) Den som avgir erklæring etter denne bestemmelse, er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.

(5) Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år.

(6) Avgift skal innbetales til tollvesenet dersom det etter at erklæringen er avgitt, viser seg at vilkårene for fritak eller redusert sats ikke er oppfylt.

(7) Tollvesenet kan kreve fremleggelse av kopi av dekksdagbok mv. som dokumentasjon for at vilkårene for fritak eller redusert sats er oppfylt.

§ 4-4-5 Fremgangsmåten for refusjon

Søknad om refusjon sendes til tolldistriktet.

Kap. 4-5 Treforedlingsindustrien og sildemel- og fiskemelindustrien

§ 4-5-1 Saklig virkeområde

(1) Det gis refusjon for innbetalt CO 2-avgift på mineralolje og grunnavgift på fyringsolje mv. på avgiftsbelagte produkter levert til treforedlingsindustrien og sildemel- og fiskemelindustrien. For CO 2-avgiften gis refusjon for differansen mellom full avgift og den reduserte sats som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak.

(2) Som treforedlingsindustri anses bedrifter innenfor Statistisk Sentralbyrås næringshovedgruppe 21.1 (produksjon av papirmasse, papir og papp).

(3) Som sildemelindustri anses bedrifter som produserer sildemel eller sildeolje.

(4) Som fiskemelindustri anses bedrifter som produserer fiskemel eller fiskeolje.

§ 4-5-2 Vilkår

Det er et vilkår for refusjon for sildemel- og fiskemelindustrien at mineraloljen brukes i forbindelse med produksjon av sildemel/sildeolje eller fiskemel/fiskeolje.

§ 4-5-3 Fremgangsmåten for refusjon

Søknad om refusjon sendes tolldistriktet.

Kap. 4-6 Luftfartøy

§ 4-6-1 Saklig virkeområde

(1) Luftfartøy som har utenlandsk lufthavn, Svalbard eller Jan Mayen som første destinasjon er fritatt fra CO 2-avgift på mineralolje og bensin, svovelavgift, grunnavgift på fyringsolje mv., avgift på bensin og avgift på smøreolje mv., dersom levering av avgiftsbelagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank.

(2) Luftfartøy som har innenlands lufthavn som første destinasjon

  1. skal betale redusert CO 2-avgift på mineralolje og bensin og svovelavgift, dersom levering av avgiftsbelagt produkter skjer direkte på luftfartøyets tank.
  2. er fritatt for grunnavgift på fyringsolje mv., avgift på bensin og avgift på smøreolje mv. dersom levering av avgiftsbelagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank.

(3) Forsvarets luftfartøy

  1. som har utenlandsk lufthavn som første destinasjon er fritatt fra grunnavgift på fyringsolje mv. på flyparafin (jetparafin) dersom levering av flyparafinen skjer direkte på luftfartøyets tank.
  2. som har innenlands lufthavn som første destinasjon er fritatt for grunnavgift på fyringsolje mv. på flyparafin og skal betale redusert CO 2- og svovelavgift på mineralolje dersom levering av avgiftsbelagt produkter skjer direkte på luftfartøyets tank. Drivstoff av typen F-34 og F-44 kan leveres med redusert sats selv om leveringen ikke skjer direkte til luftfartøyets tank.

(4) Produkter som ikke kan leveres direkte fra oljeselskapet til luftfartøyet kan kjøpes avgiftsfritt eller med redusert sats direkte fra avgiftspliktig oljeselskap dersom kjøper er registrert for dette i tolldistriktet.

(5) Det gis refusjon for innbetalt avgift som er beregnet ved innførselen. For CO 2- og svovelavgift etter nr. 2 og 3 gis det refusjon for differansen mellom full avgift og den reduserte sats som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak.

§ 4-6-2 Fremgangsmåten for refusjon

Søknad om refusjon sendes tolldistriktet.

§ 4-6-3 Liste over vareleveranser

Enhver som leverer bensin eller mineralolje med redusert avgiftssats eller uten avgift, må føre liste over mottakerens navn, kvantum, tidspunktene, leveransene og luftfartøyenes kjennetegn, registreringsnummer og flightnummer. Ved leveranse uten CO 2- og svovelavgift skal også luftfartøyets første destinasjon oppgis.

Kap. 4-7 Motorsager og andre arbeidsredskaper

§ 4-7-1 Saklig virkeområde

Bensin med særlig helse- og miljømessige egenskaper til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor er fritatt for avgift på bensin og CO 2-avgift ved salg i merkede forbrukerpakninger. Det skal fremgå av merkingen at bensinen er ment for slik bruk.

§ 4-7-2 Vilkår

Bensinen må oppfylle følgende vilkår for å anses for å ha særlige helse- og miljømessige egenskaper:

  1. det kvantum av bensinen som destillerer over til og med 70 0 >C skal være høyst 20 pst. (metode ASTM D 86),
  2. benzeninnholdet må være under 0,1 pst. og
  3. svovelinnholdet må være under 10 ppm.

Kapittel 5. Avgiftsforvaltning mv.

I. Registrering

§ 5-1 Registreringsplikt

Følgende virksomheter skal registreres for den enkelte avgift:

  1. produsenter av avgiftspliktige varer,
  2. virksomheter som selger teknisk sprit,
  3. virksomhet som driver deponi eller forbrenningsanlegg for sluttbehandling av avfall,
  4. virksomheter som gjenvinner TRI og PER når gjenvinning skjer med sikte på videresalg,
  5. leverandører av elektrisk kraft til forbruker, samt produsenter og transportører.

§ 5-2 Registreringsadgang

Følgende virksomheter kan etter søknad til tolldistriktet registreres:

  1. importører av avgiftspliktige varer som er merverdiavgiftspliktige etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 28,
  2. importører av avgiftspliktige varer når varene skal brukes som råvarer eller de er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak,
  3. importører av båtmotorer og virksomheter som driver ervervsmessig produksjon av fartøyer for salg.

§ 5-3 Bevilling som vilkår for registrering

(1) Virksomheter som produserer eller innfører avgiftspliktige drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, må forevise bevilling gitt av Rusmiddeldirektoratet før virksomheten kan registreres.

(2) Tolldistriktet kan gi tillatelse til registrering dersom søknad om bevilling er til behandling i Rusmiddeldirektoratet. Registreringen gjelder fra det tidspunkt bevilling gis.

§ 5-4 Registreringssted

Registrering skal skje i det tolldistrikt virksomheten har sitt forretningssted. Virksomheter som har forretningssted i flere tolldistrikter, skal registrere virksomheten i det tolldistrikt hvor de har sitt hovedkontor.

§ 5-5 Registreringsmelding mv.

(1) Melding eller søknad om registrering skal sendes senest en måned før produksjonen eller innførselen starter.

(2) Meldingen eller søknaden skal inneholde opplysninger om

  1. produksjons- og lagerlokalene (tegninger), herunder lokalenes beliggenhet,
  2. hva slags varer som skal produseres eller lagres,
  3. når produksjon eller lagring skal begynne,
  4. varebeholdning,
  5. budsjettert og nåværende omsetning,
  6. størrelse på import og mottak av avgiftspliktige varer,
  7. regnskapsrutiner og lagerhold,
  8. hvem som skal foreta den løpende innbetaling av avgiften,
  9. eventuelt tollkredittnummer,
  10. organisasjonsnummer,
  11. gate- og postadresse,
  12. eventuell bevilling eller konsesjon.

(3) Endringer om forhold som nevnt i annet ledd skal straks meldes til tolldistriktet. Videre skal det gis melding når virksomheten opphører eller stanser i over tre måneder, samt ved en eventuell gjenopptakelse av virksomheten.

(4) For avgift på sluttbehandling av avfall og utslipp av svovel gjelder bestemmelsene i annet ledd tilsvarende med de tilpasninger som er nødvendige av hensyn til avgiftens karakter.

§ 5-6 Nektelse eller tilbakekallelse av registrering

(1) Tolldistriktet kan nekte eller tilbakekalle registreringen dersom

  1. virksomheten, styret eller ledelsen ikke anses kredittverdig,
  2. virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter, avgifter eller toll eller har overtrådt regelverket om særavgifter, toll eller merverdiavgift eller
  3. virksomhetens karakter endres.

(2) Tolldistriktet skal tilbakekalle registreringen dersom bevilling gitt av Rusmiddeldirektoratet inndras eller opphører på annen måte.

II. Godkjenning av lokaler

§ 5-7 Godkjenning av lokaler

(1) Når avgiftsplikten ikke har oppstått, skal produksjon og lagring av avgiftspliktige varer bare foregå i lokaler som er godkjent av tolldistriktet. Lokalene skal være forsvarlig låst og sikret, og innrettet slik at de sikrer en forsvarlig kontroll av avgiftsberegning og -betaling mv.

(2) Tolldistriktet kan godkjenne flere lokaler for den enkelte virksomhet. Forandringer av et godkjent lokale skal meldes til tolldistriktet uten ugrunnet opphold.

(3) Tolldistriktet kan fastsette nærmere vilkår for godkjenning av lokalet, herunder ved forandringer av lokalet.

(4) Et lokale kan nektes godkjent dersom kontrollmessige hensyn tilsier det.

III. Regnskap

§ 5-8 Regnskap

(1) For registrerte virksomheter som etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) skal føre regnskap, skal regnskapet vise bruk av råstoff og produksjonens omfang. Regnskapet skal videre innrettes slik at omfanget av de avgiftspliktige varene lett kan kontrolleres og påvises. For registrerte virksomheter som deklarerer terminvise særavgifter, skal det føres lagerregnskap over særavgiftspliktige varer som lagres. Lagerregnskapet skal inneholde beholdning, tilgang og levering av særavgiftsbelagte varer, herunder eventuelle avgiftsfrie overføringer til andre registrerte virksomheter eller til eget depot, samt uttak til eget utsalg eller eget bruk. Regnskapet skal vise eventuell differanse mellom oppmålt eller opptalt beholdning og beholdning i følge lagerregnskapet.

(2) Før utløpet av oppgavefristen for vedkommende avgiftstermin skal registrerte virksomheter som skal føre lagerregnskap etter første ledd avstemme de tall som framgår av avgiftsoppgaven mot lagerregnskapet. Denne avstemmingen inngår sammen med lagerregnskapet som en del av det oppbevaringspliktige regnskapsmaterialet.

(3) Registrerte virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, kan av tolldistriktet pålegges å oppbevare dokumenter av betydning for avgiftspliktens omfang, for eksempel innkjøps- og salgsfakturaer, kontrakter og betalingsbilag. Virksomheten kan videre pålegges å føre lagerregnskap og å foreta avstemminger som nevnt over. Oppbevaringsplikten for dokumenter, eventuelt lagerregnskap og avstemminger gjelder i ti år.

IV. Kontrollbestemmelser mv.

§ 5-9 Alminnelige regler om kontroll

(1) Tollvesenet kan når som helst kontrollere om korrekt avgift er beregnet og betalt. I denne forbindelse kan tollvesenet kontrollere lokaler hvor avgiftspliktige varer produseres eller lagres, tilstøtende rom og transportmidler som frakter avgiftspliktige varer. Videre kan tollvesenet kontrollere hele regnskapet med tilhørende dokumentasjon, herunder elektroniske dokumenter og programvare.

(2) Tollvesenet kan foreta undersøkelser av avgiftspliktige varer. Vareprøver kan kreves avgitt uten vederlag.

(3) Undersøkelsene som nevnt over kan foretas hos produsent, importør, eksportør, forhandler, formidler, lagerholder og transportør av avgiftspliktige varer, samt bruker som påberoper seg avgiftslettelse eller -fritak. Undersøkelsen kan videre foretas hos produsent og forhandler av varer som kan brukes i eller til produksjon av en avgiftspliktig vare.

(4) Virksomhetens eier, styre, daglige leder, samt øvrige ansatte plikter å yte nødvendig bistand og veiledning i forbindelse med undersøkelsen. Regnskapsmateriell og andre dokumenter som skal kontrolleres, skal uten opphold framlegges, utleveres eller sendes tollvesenet.

§ 5-10 Avgift på sluttbehandling av avfall - kontroll

Tollvesenet kan foreta undersøkelser av lokaler og regnskapsmateriale hos enhver som er tilknyttet innsamling, levering, oppbevaring, sortering og sluttbehandling av avfall, også avfall som ikke er avgiftspliktig.

§ 5-11 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp - kontrollmålinger mv.

Virksomhet som krever redusert avgift etter §§ 3-7-5 til 3-7-7 kan av tolldistriktet pålegges å la Statens forurensingstilsyn eller akkreditert institusjon foreta kontrollmålinger. Kostnadene ved slike målinger skal dekkes av søkeren.

§ 5-12 Avgiftsreduksjon ved redusert svovelutslipp – akkreditering

(1) Utstedelse av sertifikat for svovelinnhold i mineralske produkter, samt kontrollmålinger av massebalanser m.m. skal utføres av organisasjon som er akkreditert etter EN 5001 eller ISO/IEC Guide 25 av Justervesenet ved avdeling Norsk akkreditering eller en utenlandsk akkrediteringsorganisasjon som gir akkreditering etter disse standardene og som selv tilfredsstiller EN 45003 eller ISO/IEC Guide 58.

(2) Direktoratet kan bestemme at tidligere autoriserte institusjoner kan utføre oppgaver som nevnt i første ledd, samt attestere søknader om godkjenning, til tross for at kravene i første ledd ikke er oppfylt.

§ 5-13 Urettmessig bruk av merket mineralolje - kontroll

(1) Tollvesenet, Vegvesenets trafikkstasjon og politiet kan når som helst uten varsel kontrollere motorvogner, herunder drivstofftanken eller deler av motoren, for å påse at bestemmelsene om bruk av merket mineralolje blir overholdt.

(2) Ved kontroll plikter føreren å:

  1. stanse straks, eventuelt forholde seg som det blir anvist ved tegn eller skilt.
  2. oppholde seg ved motorvognen til kontrollen er avsluttet eller til det er gitt tillatelse til å forlate stedet.
  3. vise frem offentlige dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen og gi opplysninger som kontrollmyndigheten mener har betydning for avgiftskontrollen.
  4. kjøre til anvist veie- eller kontrollplass.

(3) Dersom det er mistanke om at merket mineralolje er benyttet urettmessig, skal en prøve av drivstoffet sendes Tollaboratoriet via tolldistriktet. Tollaboratoriet gir en skriftlig uttalelse om prøven. Uttalelsen skal legges til grunn ved en eventuell beregning av avgift etter § 3-11-7. Prøven anses å inneholde merket mineralolje når andelen av merket mineralolje overstiger tre prosent.

(4) Forhandlere av merket mineralolje skal på forespørsel gi tollvesenet opplysninger om kunder og kundeforhold.

Kapittel 6. Avgiftsoppgave og -betaling mv.

§ 6-1 Avgiftsoppgave

(1) Registrerte virksomheter skal for hver måned sende avgiftsoppgave til tolldistriktet innen den 18. i påfølgende måned (oppgavefristen). Det skal sendes oppgave selv om det ikke skal oppkreves avgift for perioden (0-oppgave).

(2) Registrerte virksomheter som skal beregne avgift på elektrisk kraft skal sende oppgave til tolldistriktet innen 1 måned og 20 dager etter utløpet av det kvartal regning eller faktura er sendt.

(3) Tolldistriktet kan fastsette en kortere oppgavefrist dersom det foreligger opplysninger om virksomhetens forhold som gjør det sannsynlig at avgiftsbetalingen ikke vil skje rettidig.

(4) Importører som er registrert etter § 5-2 bokstav b er ikke oppgavepliktige.

(5) Avgiftsoppgaven gis på skjema fastsatt av direktoratet og skal være undertegnet av den avgiftspliktige eller en som kan forplikte vedkommende.

§ 6-2 Betalingssted og betalingsmiddel

(1) Avgiften betales til vedkommende tolldistrikt eller ved overføring til den bankkonto tolldistriktet bestemmer.

(2) Ved elektronisk betaling til tolldistriktets konto skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank når tollvesenet har truffet bestemmelse om dette. I slike tilfeller skal betalingsformidler avvise elektroniske betalingsoppdrag dersom det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID).

§ 6-3 Forfall og rettidig betaling

(1) Avgiften for registrerte virksomheter forfaller til betaling samtidig med oppgavefristen.

(2) Foretas betalingen ved overføring til tolldistriktets konto anses betaling for å ha skjedd når avgiften er godskrevet vedkommende tolldistrikts bank. Skjer betalingen ved overføring fra konto i samme bank anses betaling for å ha skjedd når beløpet er godskrevet tolldistriktets konto. Ved betaling med sjekk anses betalingsfristen for å være avbrutt når mottakeren mottar og aksepterer sjekken.

(3) Dersom en frist utløper på lørdag, søndag eller hellig-/høytidsdag, utskytes fristen til nærmeste virkedag som ikke er lørdag.

(4) For andre enn registrerte virksomheter skal avgiften betales etter de samme regler som gjelder for toll.

§ 6-4 Forsinkelsesrenter

(1) For avgift som ikke er betalt i rett tid skal det betales renter. Rentesatsen skal være tre prosentenheter over den til enhver tid gjeldende rentesats som er fastsatt i forskrift med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd første punktum. Renter beregnes fra forfallsdag og inntil betaling skjer.

(2) Rentebeløp under kr 50 oppkreves ikke.

§ 6-5 Renter ved refusjon av avgift

Ved refusjon av avgift etter §§ 4-1-1 og 4-2-1 og 4-3-1 ytes rentegodtgjørelse. Direktoratet fastsetter den til enhver tid gjeldende rentesats.

§ 6-6 Etterberegning av avgift mv.

(1) Tolldistriktet kan foreta etterberegning ved manglende eller mangelfull beregning av avgift.

(2) Tolldistriktet kan videre foreta etterberegning dersom avgift og renter er refundert på grunnlag av uriktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder når varer som er levert uten avgift eller med redusert sats er blitt benyttet til avgiftspliktige formål.

(3) For tilfeller som nevnt i annet ledd kan tolldistriktet bestemme at fritaket for framtiden skal gjennomføres på annen måte enn fastsatt i denne forskriften.

§ 6-7 Sikkerhetsstillelse

(1) Tolldistriktet kan kreve at produsenter og importører av avgiftspliktige varer stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere.

(2) Ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves, skal det blant annet tas hensyn til

  1. om virksomheten gjentatte ganger har betalt avgiften for sent eller for øvrig har overtrådt avgiftsbestemmelsene,
  2. om virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter, avgifter og toll og
  3. om virksomheten, styret eller ledelsen kan anses kredittverdig.

(3) Sikkerheten skal stilles i form av selvskyldnerkausjon fra bank, forsikringsselskap eller annet finansforetak som er gitt tillatelse til å drive virksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i Norge eller en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

(4) De nærmere krav til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av tolldistriktet. Som hovedregel skal sikkerheten til enhver tid dekke avgiftskravet for to måneder. Dersom nye omstendigheter eller opplysninger tilsier det, kan tolldistriktet stille ytterligere krav til sikkerheten.

§ 6-8 Særskilt avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje - avskilting

Dersom særskilt avgift ved urettmessig bruk av merket mineralolje ikke er betalt ved forfall, kan tolldistriktet kreve motorvognen avskiltet etter reglene i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 5 og forskrift 15. desember 1989 nr. 1247 om tollvesenets avskilting mv.

§ 6-9 Særlige regler om ansvar for avgiften

(1) Det er registrert eier av motorvognen på tidspunktet for oppdagelsen av urettmessig bruk av merket mineralolje som er ansvarlig for innbetaling av avgiften, jf. § 3-17-7. Dersom en annen enn den registrerte eier på dette tidspunktet hadde disposisjonsrett til motorvognen og ville tjene på urettmessig bruk av merket mineralolje, er vedkommende solidarisk ansvarlig for avgiften.

(2) Ved avgiftsfri levering av mineralolje og smøreolje etter §§ 4-4-1, 4-4-2 og 4-4-3, er det mottaker som er ansvarlig for innbetaling av avgiften. I den utstrekning leverandøren visste eller burde ha visst at kravene for fritak ikke var oppfylt, kan krav rettes mot denne.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 7-1 Utfyllende forskrifter mv.

(1) Spørsmål om avgiftspliktens omfang forelegges tolldistriktet.

(2) Tolldistriktet kan påby montering av måleutstyr o.l. av hensyn til avgiftsberegning og kontroll. Direktoratet kan fastsette forskrifter om krav til måleutstyr og målemetoder.

(3) Direktoratet kan fastsette forskrifter om å benytte faste omregningsfaktorer når salg av avgiftspliktige varer skjer etter hulmål i stedet for etter vekt.

(4) Direktoratet kan fastsette forskrifter om at Norges Birøkterlag AS kan beholde en fastsatt sum til administrasjonskostnader pr. innvilget søknad om tilskudd til biavl, jf. § 3-16-4.

(5) Direktoratet kan fastsette forskrifter til presisering, utfylling og gjennomføring av denne forskriften, herunder beregning, tilbakebetaling, innkreving og kontroll mv. Direktoratet kan videre fastsette forskrifter om vilkår for avgiftsfritak, herunder krav til dokumentasjon og minstegrenser for fritak.

§ 7-2 Elektronisk datautveksling

Tolldistriktet kan gi tillatelse til at meldinger kan gis ved hjelp av elektronisk datautveksling. Bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll §§ 40 til 44 gjelder så langt de passer og ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne forskrift.

§ 7-3 Overgangsregler

Virksomheter med godkjente lokaler må innen to år fra denne forskriftens ikrafttredelse fornye sin godkjenning av disse i samsvar med § 5-7.

§ 7-4 Ikrafttredelse m.m.

(1) Forskriften gjelder fra 1.januar 2002.

(2) Fra samme tid oppheves følgende forskrifter:

  • forskrift 29. september 1976 nr. 9950 om avgift på tobakkvarer,
  • forskrift 17. desember 1999 nr. 1306 om avgift på alkohol,
  • forskrift 15. januar 1996 nr. 21 om avgift på brennevin og vin m.m. til teknisk, vitenskapelig og medisinsk bruk mv. (teknisk sprit),
  • forskrift 18. desember 2000 nr. 1305 om avgift på alkoholfrie drikkevarer,
  • forskrift 20. desember 1999 nr. 1370 om avgifter på drikkevareemballasje,
  • forskrift 16. juli 1990 nr. 611 om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.,
  • forskrift 25. november 1981 nr. 9930 om avgift på sukker mv.,
  • forskrift 18. desember 1998 nr. 1249 om CO 2-avgift på mineralske produkter,
  • forskrift 18. desember 1998 nr. 1250 om svovelavgift på mineralske produkter,
  • forskrift 29. januar 1990 nr. 75 om beregning, oppkreving og kontroll av avgift på bensin,
  • forskrift 29. januar 1990 nr. 77 om avgift på smøreolje mv.,
  • forskrift 8. juni 1993 nr. 436 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og om merking av mineralolje,
  • forskrift 14. desember 1999 nr. 1298 om grunnavgift på fyringsolje mv.,
  • forskrift 27. januar 1978 nr. 8 om avgift på båtmotorer,
  • forskrift 26. november 1979 nr. 3 om avgift på elektrisk kraft,
  • forskrift 6. desember 1999 nr. 1257 om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER),
  • forskrift 2. desember 1998 nr. 1106 om avgift på sluttbehandling av avfall,
  • forskrift 29. mars 1996 nr. 312 om refusjon av avgift på mineralske produkter og elektrisk kraft som leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner, tekniske og industrielle kulturminner og tekniske anlegg på museumssektoren,
  • forskrift 10. november 1988 nr. 898 om refusjon av avgift på mineralolje til bruk i fartøy som driver fiske og fangst i nære farvann,
  • forskrift 10. juni 1991 nr. 369 om refusjon av avgift på mineralolje levert til bruk om bord i fartøy som i næringsøyemed driver gods- og/eller passasjertransport i innenriks sjøfart,
  • forskrift 30. desember 1992 nr. 1227 om nedsatt avgift på mineralolje for treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien,
  • forskrift 18. desember 1998 nr. 1251 om bensin og mineralolje til bruk i fly,
  • forskrift 20. desember 2000 nr. 1427 om redusert svovelavgift ved rensing mv.,
  • forskrift 13. juni 1975 nr. 6 om tilskudd som kompensasjon for bensinavgift,
  • forskrift 27. januar 1978 nr. 9 om fritak og refusjon av avgift på båtmotorer,
  • forskrift 23. desember 1992 nr. 1203 om avgiftsmessig avgrensning og praktisering av fritak for avgift på elektrisk kraft for industrien mv.,
  • forskrift 19. august 1993 nr. 809 om kontroll og avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket mineralolje,
  • forskrift 20. august 1993 nr. 821 om lageravgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og
  • forskrift 28. mai 1999 nr. 656 om refusjon av innbetalt CO 2- og svovelavgift på flydrivstoff levert til bruk i internasjonal flytrafikk.