Forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning

Fastsatt av Finansdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) § 6-1 tredje ledd, § 6-6 annet ledd.

Fastsatt av Finansdepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven) § 6-1 tredje ledd, § 6-6 annet ledd.

Kapittel 1 Virkeområde mv.

§ 1-1 Virkeområde
Forskriften gjelder for skadeforsikringsselskap med tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge.

Kapittel 2 gjelder for selskapets samlede kapitalforvaltning.

Kapittel 3 gjelder for selskapets forvaltning av eiendeler som dekker et beløp tilsvarende de forsikringsmessige avsetninger.

For skadeforsikringsselskaper med hovedsete i Norge som bare tegner gjenforsikring gjelder forskriftens kapittel 2, § 3-2 tredje, fjerde og femte ledd og § 3-3 første, annet, tredje, fjerde nr. 1 og nr. 2 og femte ledd.

§ 1-2 Definisjoner
I denne forskrift betyr:
 Forsikringsmessige avsetninger: Brutto premieavsetning, brutto erstatningsavsetning samt avsetninger som tilsvarer minstekravene til sikkerhetsavsetning og administrasjonsavsetninger som følger av bestemmelsene i forsikringsloven § 12-2 med tilhørende forskrift.
 
Bufferkapital: Kapital som formelt og reelt kan brukes til å dekke de tap som kan oppstå ved kapitalforvaltningen.

Regulert marked: Marked som definert i direktiv 2004/39/EF artikkel 1 nr. 14 (MiFID) og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 3 første ledd, samt børs i øvrige stater i sone A.
 
Stat i sone A: Stater innen OECD-området og Det europeisk økonomiske fellesskap, unntatt stater som i løpet av de siste fem årene har avsluttet reforhandling av sin statlige utenlandsgjeld .
 
Derivat: Finansielt instrument som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-2.

Verdipapirfond: Fond forvaltet av forvaltningsselskap i samsvar med lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond, samt tilsvarende fond eller foretak for kollektiv investering i finansielle instrumenter hvor eier av andelene ikke hefter for mer enn investert beløp.
 
Netto finansielle tilgodehavende i en valuta: Summen av eiendeler i samme valuta, med fradrag for kortsiktig og langsiktig gjeld samt ansvarlige lån i samme valuta, og korrigert for posisjoner i valutaderivater. 

Kapittel 2  Alminnelige krav til selskapets kapitalforvaltning

§ 2-1 Kapitalforvaltningsstrategi
Selskapet skal ha oversikt over, helhetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som oppstår ved selskapets kapitalforvaltning.

Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi. Strategien skal være vedtatt av styret, og styret skal minst en gang i året foreta en vurdering av strategien. Styrets vurdering skal være skriftlig og nedfelt i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.

Kapitalforvaltningsstrategien skal på en klar og tydelig måte sikre at kapitalforvaltningen utøves slik at kapitalen forvaltes forsvarlig i forhold til de risikoer selskapet er eksponert for.

Kapitalforvaltningsstrategien skal omfatte selskapets overordnede retningslinjer for forvaltningen av selskapets midler, herunder overordnede forhold knyttet til organisering og ansvarsforhold, styre- og ledelsesrapportering, samt uavhengig kontroll.

Kapitalforvaltningsstrategien skal sikre at det er klar uavhengighet og arbeidsdeling mellom enheter og personell med utøvende funksjoner, og enheter og personell med ansvar for overvåkning.
 
§ 2-2 Nærmere om utøvelse og overvåkning av kapitalforvaltningen
Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen, skal løpende vurdere om, og påse at, kapitalforvaltningen utøves i tråd med kapitalforvaltningsstrategien og øvrige retningslinjer for forvaltningen.

Den skal være etablert rutiner for å overvåke at kapitalforvaltningen utøves i henhold til myndighetsfastsatte krav og selskapets kapitalforvaltningsstrategi. Overvåkningen skal være betryggende i forhold til kapitalforvaltningens omfang, kompleksitet og risiko. I enkelte tilfeller vil særlig aktsom overvåkning av kapitalforvaltningen kreves. Dette gjelder blant annet i forhold til:

  1. eiendeler som alene, eller når de vurderes i sammenheng, kan utgjøre en betydelig konsentrasjon av risiko,
  2. derivater og andre eiendeler som må antas å kunne være særskilt utsatt for vesentlige og brå verdiendringer,
  3. eiendeler som består av andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler hvor det kan forekomme opplåning, eller hvor det kan antas å være særskilt krevende å få en betryggende oversikt over de underliggende eiendeler og risikoen ved disse,
  4. eiendeler som verdsettes med utgangspunkt i skjønnsutøvelse, og hvor skjønnsutøvelsen må antas å ha ikke uvesentlig betydning for forsikringskunders tilgodehavende eller selskapets resultater,
  5. kjøp fra, salg til eller erverv av eiendel utstedt av selskap i konsernet, samt
  6. kjøp fra, salg til, eller erverv av eiendel utstedt av juridisk person som direkte eller indirekte eier mer enn 10 prosent av selskapet.

Dersom overvåkningsenheten avdekker brudd på kapitalforvaltningsstrategien eller øvrige etablerte retningslinjer, skal enheten uten unødig opphold rapportere dette til den instans som har vedtatt retningslinjene. Alvorlige brudd skal rapporteres umiddelbart.

Den enhet som overvåker kapitalforvaltningen skal, jevnlig rapportere til styret og ledelsen i selskapet om risiko, resultater og etterlevelse. Rapportene skal være skriftlige. Frekvensen og innholdet i rapportene skal tilpasses kompleksiteten og omfanget av virksomheten.

Institusjonens system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen skal jevnlig evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, jf. forskrift 20. juni 1997 nr. 1057 om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll.

§ 2-3 Nærmere om risikoanalyser
Selskapet skal jevnlig, og minst ved utgangen av hvert kvartal, analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings– og kredittrisiko, vil påvirke selskapets bufferkapital. Analysene skal utføres med utgangspunkt i selskapets balanse på vurderingstidspunktet.

Viser analysene i første ledd at selskapet kan bli påført tap som innebærer at selskapet ikke lenger vil oppfylle soliditets- og sikkerhetskrav fastsatt i lov eller forskrift, skal selskapet vurdere å iverksette tiltak som reduserer risikoen eller som øker bufferkapitalen.

Selskapet skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket selskapets bufferkapital under den forutsetning at selskapets eiendeler, herunder eventuelle derivater, og selskapets forpliktelser, måles til virkelig verdi.

Omfanget og frekvensen av analysene som nevnt i første og tredje ledd skal tilpasses kompleksiteten og risikoen i selskapets kapitalforvaltning.

En enhet som er uavhengig av utøvende enhet skal ha ansvaret for analysene. Resultatene av analysene skal jevnlig rapporteres til styret. Styret skal nedfelle sin vurdering i styrereferatet. Dissens i styret skal referatføres.
 
Kredittilsynet kan gi regler om innrapportering fra selskapet. 

§ 2-4 Anvendelse av derivater
Derivater kan bare anvendes i den utstrekning de bidrar til å effektivisere kapitalforvaltningen. Derivater som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 19 kan anvendes når derivatets underliggende er notert på regulert marked, eller når det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse på derivatet.

Det skal angis i kapitalforvaltningsstrategien om derivater kan anvendes eller ikke. Kan derivater anvendes, skal kapitalforvaltningsstrategien konkret angi hvilke derivater som kan anvendes. Det skal videre klart fremgå hva formålet med derivatbruken er, herunder om derivatet skal anvendes for å redusere risikoen på andre eiendeler, og i tilfelle hvilke eiendeler dette er, eller om derivatene på annen måte brukes for å effektivisere kapitalforvaltningen.

Kapitalforvaltningsstrategien skal klart anvise hvilke metoder som skal benyttes for å anslå risikoen ved bruk av derivatene, og hvilken risiko som aksepteres. De metoder som benyttes for å anslå risikoen ved derivatene, skal være objektive og kontrollerbare.

Den enhet som utøver kapitalforvaltningen, og den enhet som overvåker utøvelsen, skal til enhver tid ha god kunnskap om de derivater som benyttes og de metoder som anvendes for å vurdere risikoen ved derivatene.

Kapittel 3 Plasseringsbegrensninger ved forvaltning av porteføljen tilsvarende de forsikringsmessige avsetninger 

§ 3-1 Eiendeler som kan dekke forsikringsmessige avsetninger
Følgende eiendeler kan dekke forsikringsmessige avsetninger:

  1. fordringer i form av lån til eller garantert av stat i sone A eller sentralbank, fylkeskommune, kommune eller tilsvarende offentlig organ i stat i sone A,
  2. fordringer i form av lån til eller garantert av en internasjonal organisasjon der minst én av statene innenfor EØS-området er medlem,
  3. fordringer i form av innskudd i og lån til, eller lån som er garantert av finansinstitusjon eller kredittinstitusjon under offentlig tilsyn i stat i sone A,
  4. fordringer i form av lån garantert av forsikringsselskap under offentlig tilsyn i stat i sone A,
  5. fordringer (tilgodehavende) på gjenforsikrer og fordringer på andre forsikringsselskaper når fordringen er oppstått som ledd i koassuranse,
  6. ikke forfalte premiekrav på forsikringstaker,
  7. fordringer med tinglyst pantesikkerhet i fast eiendom som nevnt i nr. 10 og nr. 11,
  8. rentebærende fordringer notert på regulert marked i stat i sone A,
  9. gjenforsikringsandel av forsikringstekniske bruttoavsetninger i skadeforsikring, herunder gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie, gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning, gjenforsikringsandel av bruttoavsetning til premierabatter og andre gevinstavtaler og gjenforsikringsandel av andre tekniske bruttoavsetninger,
  10. fast eiendom i form av omsettelig bolig- og forretningseiendom,
  11. fast eiendom som ikke omfattes av nr. 10,
  12. aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10,
  13. andeler i foretak uten gjeld utover normal driftskreditt, som etter vedtektene utelukkende kan plassere sine midler i aksjer og annen ansvarlig kapital i eiendomsselskap som nevnt i nr. 12,
  14. andeler i verdipapirfond som omfattes av 85/611/EØF med senere endringer (UCITS-direktivet),
  15. andeler i verdipapirfond tillatt markedsført i Norge, jf. lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond §§ 6-12 og 6-13, unntatt verdipapirfond omfattet av nr. 14,
  16. aksjer og andre eierandeler i selskap med begrenset ansvar notert på regulert marked i stat i sone A,
  17. fordringer som er en del av den ansvarlige kapital til selskap som nevnt i nr. 16, og fordringer med konverteringsplikt eller konverteringsrett når fordringene er notert på regulert market i stat i sone A,
  18. derivater som benyttes til å redusere risikoen på eiendeler som nevnt i dette ledd,
  19. derivater som ikke omfattes av nr. 18, og
  20. aksjer, eierandeler, fordringer, andeler i verdipapirfond og lignende eiendeler, som ikke omfattes av nr. 1 til og med nr. 18. Det er et vilkår at eiendeler som nevnt i første punktum kan realiseres på kort sikt. Dette vilkåret gjelder likevel ikke andeler i verdipapirfond eller lignende eiendeler, eller omsettelige verdipapirer utstedt av finansinstitusjon etablert i Norge, kredittinstitusjon etablert i stat innenfor EØS-området eller forsikringsselskap etablert i stat innenfor EØS-området.

Selskapet skal ikke direkte medregne aksjer eller annen eierandel i datterselskap til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen. Eiendeler eiet av datterselskap kan inngå til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, dvs. konsolideres inn i selskapets oversikt over de ulike eiendeler etter første ledd. Dersom datterselskapet ikke er heleiet, dersom bare deler av datterselskapets eiendeler inngår til dekning av forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen, eller dersom datterselskapet har gjeld til andre enn selskapet, skal selskapet i tilfelle medregne en forholdsmessig andel av datterselskapets eiendeler. Andelen skal reflektere at deler av datterselskapets eiendeler må anses å tilhøre andre eiere og/eller kreditorer.
 
Fordringer på selskapet sikret ved pant eller andre rettigheter i selskapets eiendeler skal dekkes av eiendeler som nevnt i første ledd. Eiendeler som det er gitt pant eller andre rettigheter i for å gi sikkerhet for fordringer på selskapet, kan ikke brukes til å dekke forsikringsmessige avsetninger.
 
§ 3-2 Generelle plasseringsbegrensninger
Eiendeler som omfattes av § 3-1 nr. 20 skal til sammen ikke utgjøre mer enn 7 prosent av forsikringsmessige avsetninger til dekning av forpliktelser i kollektivporteføljen. Ved beregningen etter første punktum kan selskapet se bort fra aksjer i finansinstitusjon jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 (finansieringsvirksomhetsloven) § 1-3, i samme konsern som selskapet. Som finansinstitusjon regnes her også verdipapirforetak, forvaltningsforetak for verdipapirfond og eiendomsmeglingsforetak etablert i Norge. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av eiendeler som omfattes av § 3-1 nr. 19, herunder begrense andelen som kan investeres i spesialfond eller lignende eiendeler.

Ikke-standardiserte usikrede lån som omfattes av § 3-1 nr. 20 kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av forsikringsmessige avsetninger.

Selskapets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 80 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til forsikringskrav i samme valuta.

Tredje ledd gjelder ikke dersom de netto finansielle tilgodehavende i valutaen, ved full dekning av de forsikringsmessige avsetningene i samme valuta, utgjør 7 prosent eller mindre av de samlede aktiva i andre valutaer.

Ved beregning av netto tilgodehavende i en valuta etter første ledd, kan selskapet velge å anse finansielt tilgodehavende i euro og norske kroner som valutaekvivalente. Dette gjelder bare eiendeler som angitt i § 3-1 nr. 12 til og med nr. 16, nr. 18, nr. 19 og ikke rentebærende eiendeler som nevnt i nr. 17 og nr. 20. Dersom andeler i verdipapirfond eller lignende finansielle instrumenter skal anses som valutaekvivalente, skal selskapet kunne dokumentere at disse utelukkende består av eiendeler som angitt i dette ledd, og at de ikke har tatt opp lån.
 
§ 3-3 Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer - utsteder/låntaker
Selskapet skal sørge for tilstrekkelig variasjon og spredning i plasseringer av eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger. Selskapet kan ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha fordringer på én enkelt debitor som utsetter selskapet for en betydelig risikokonsentrasjon.

Et selskap kan ikke ha eiendeler utstedt av én utsteder eller ha fordringer på én debitor som til sammen utgjør mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
 
Følgende eiendeler kan holdes utenfor beregningen i annet ledd:

  1. engasjementer som ved valutatransaksjoner er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på 48 timer etter betaling, og engasjementer som ved transaksjoner knyttet til kjøp og salg av verdipapirer er en del av det regelmessige oppgjøret innenfor fristen på fem virkedager etter betalingsdato, eller etter dato for utlevering av verdipapirene dersom utleveringen finner sted først,
  2. fordringer som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 1, nr. 2 og nr. 6 med unntak for lån til eller lån garantert av kommuner,
  3. aksjer og andre plasseringer i datterselskap som omfattes av § 3-1 annet ledd,
  4. aksjer i selskap som nevnt i § 3-2 første ledd annet punktum,
  5. eierandeler i selskap hvis virksomhet etter vedtektene er begrenset til å foreta plasseringer som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 1,
  6. innskudd i bank når innskuddet er ledd i betalingsformidling mv. knyttet til selskapets virksomhet,
  7. krav på et annet forsikringsselskap i forbindelse med flytting av forsikringskontrakt.
  8. derivater som omfattes av § 3-1 første ledd nr. 18 og nr. 19 dersom anerkjent oppgjørssentral med daglige marginkrav er uavhengig part ved oppgjør av kontrakten, og
  9. eiendeler hvis verdi er sikret av derivater som nevnt i § 3-1 første ledd nr. 18. 

Fra begrensningen i første ledd gjelder følgende unntak:

  1. Lån til eller lån garantert av en kommune kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
  2. Obligasjoner med fortrinnsrett etter bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 IV utstedt av en enkelt utsteder, kan ikke utgjøre mer enn 20 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
  3. Andeler i ett enkelt spesialfond eller lignende eiendeler omfattet av § 3-1 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
  4. Usikret lån til en enkelt låntaker omfattet av § 3-1 første ledd nr. 20, kan ikke utgjøre mer enn 1 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
  5. Andeler i ett enkelt verdipapirfond som omfattes av § 3-1 nr. 14, kan til sammen ikke utgjøre mer enn 10 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger. Dette gjelder likevel ikke dersom verdipapirfondet etter vedtektene utelukkende skal plassere i fordringer som omfattes av § 3-1 nr. 1 og 2.

Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder også engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere når bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved risikovurderingen.

Et gjenforsikringsselskap kan ikke plassere mer enn 10 prosent av eiendelene i engasjementer med to eller flere utstedere eller låntakere som har bestemmende innflytelse over hverandre eller økonomiske forbindelser mellom hverandre dersom dette kan ha vesentlig betydning for risikovurderingen.
 
§ 3-4 Plasseringsbegrensninger på enkeltrisikoer – fast eiendom
Et selskap kan ikke ha mer enn 9 prosent av selskapets forsikringsmessige avsetninger i eiendeler som omfattes av § 3-1 nr. 7 samt nr. 10-13, som innebærer en risiko knyttet til én enkelt eiendom eller flere eiendommer som ligger tilstrekkelig tett sammen til å anses som en enkelt plassering.

§ 3-5 Regler om lokalisering
Eiendeler som skal dekke forsikringsmessige avsetninger for forpliktelser som består i EØS-området skal være til stede i stat innenfor EØS-området.
 
Ved avgjørelse av hvor forsikringsrisikoen i skadeforsikring består, gjelder reglene i lov 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring.

§ 3-6 Dispensasjon
Kredittilsynet kan i særlige tilfelle og for en tidsbegrenset periode gi dispensasjon fra bestemmelsene i §§ 3-1 til 3-4.

Kapittel 4  Overgangsregler mv.

§ 4-1 Overgangsregel
 Selskapet skal ha en dokumentert kapitalforvaltningsstrategi i tråd med de krav som stilles i forskriften innen 1. mars 2008. Inntil selskapet har innrettet seg etter forskriftens krav til kapitalforvaltningsstrategi, skal selskapet innrette seg etter de krav som gjaldt i forskrift 23. april 1997 nr. 377 § 4.

Eiendeler ved denne forskrifts fastsettelse utover grensen fastsatt i § 3-3 fjerde ledd punkt 3, skal realiseres straks selskapet har adgang til realisering (salg).

Kredittilsynet kan gi nærmere overgangsregler for plasseringsbegrensinger for investeringsvalgportefølje hvor selskapet bærer hele eller deler av avkastningsrisikoen, jf. § 4-1 første ledd nr. 1.

§ 4-2 Ikrafttreden
Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Tilhørende lov