Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.

Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.

Fastsatt av Finansdepartementet 10. desember 2003 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. §§ 5, 6, 8, 10, 15, 18 og 19, jf. kgl.res. 20. juni 2003 nr. 733. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX punkt 23 (europaparlamentets og rådets direktiv 2001/97/EF av 4. desember 2001 om endring av rådets direktiv 91/308/EØF av 10. juni 1991 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger). Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14 (direktiv 2000/12/EF).

I

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§1 Virkeområde
Forskriften gjelder for rapporteringspliktige som nevnt i lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) § 4.

Kapittel 2 Kundeforhold, krav til legitimasjonsdokumenter, identitetskontroll mv.

§ 2 Etablering av kundeforhold
”Kundeforhold” som nevnt i hvitvaskingsloven § 5 (identitetskontroll) anses etablert når kunden kan bruke den rapporterings­pliktiges tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort.

Statsautoriserte og registrerte revisorer anses for å ha etablert et kundeforhold når de påtatt seg et oppdrag, herunder rådgivning og andre tjenester, eller sendt revisorerklæring til Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 4-4

Autoriserte regnskapsførere anses for å ha etablert et kundeforhold når de har inngått skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiver eller oppdrag som forutsetter skriftlig avtale, jf. regnskapsførerloven § 3.

Eiendomsmeglere som driver med eiendomsmegling anses for å ha etablert et kundeforhold med oppdragsgiver når de har påtatt seg et salgs- eller kjøpsoppdrag. Ved salgsoppdrag skal eiendomsmegler i tillegg kreve at kjøper fremlegger gyldig legitimasjon forut for oppgjør. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for boligbyggelag og advokater som driver med eiendomsmegling, når oppdraget gjelder slik virksomhet.

Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand anses for å ha etablert et kundeforhold når de har påtatt seg et oppdrag som nevnt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd nr. 7.

§ 3 Særlig om forhandlere av verdifulle gjenstander
Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 4 annet ledd nr. 8, skal kreve legitimasjon etter hvitvaskingsloven § 5 og registrere opplysninger etter hvitvaskingsloven § 6

  1. ved transaksjoner i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta, dersom det er mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b, og
  2. ved enhver transaksjon i kontanter på 100 000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta.

Beløpsgrensen beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å ha sammenheng med hverandre.

§ 4 Krav til legitimasjonsdokumenter mv. (fysiske personer)
Skriftlig legitimasjon som nevnt i hvitvaskingsloven § 5 første ledd tredje punktum skal fremlegges i original eller bekreftet kopi. Legitimasjonsdokumenter skal for fysiske personer inneholde fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer (eventuelt D-nummer). Legitimasjons­dokumenter skal være utstedt av offentlig myndighet, eller av annet organ som har betryggende kontrollrutiner for dokumentutstedelse og det er allment akseptert at dokumentet for øvrig har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.

Dersom norsk fødselsnummer eller D-nummer ikke er tildelt, skal det fremlegges tilfredsstillende legitimasjon som inneholder kundens fulle navn, opplysninger om fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap. Dersom den rapporteringspliktige er kjent med at kunden har to statsborgerskap, skal dette registreres som en tilleggsopplysning.

Legitimasjon som nevnt i første ledd fremlegges av den eller de som er gitt disposisjonsrett over kontoen eller depotet, eller som er gitt rett til å gjennomføre transaksjonen.

§ 5 Tilfeller hvor kunden ikke kan fremlegge legitimasjonsdokument
Dersom kunden ikke kan fremlegge legitimasjonsdokument som nevnt i § 4, kan den rapporteringspliktige etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen, dersom den rapporteringspliktige er sikker på vedkommendes identitet, har grunn til å anta at kunden ikke har legitimasjon, og det på grunn av kundens alder eller helse er urimelig å kreve at vedkommende skaffer seg legitimasjon. Den rapporteringspliktige skal i slike tilfelle på annet vis innhente opplysninger og registrere opplysninger etter hvitvaskingsloven § 6. Denne bestemmelsen gjelder ikke i forhold til personer som foretar hyppige og store transaksjoner.

§ 6 Krav til legitimasjonsdokumenter mv. (juridiske personer)
For juridisk person som er registrert i Foretaksregisteret, skal det fremlegges firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder.

For juridisk person som er registrert i Enhetsregisteret, men ikke i Foretaksregisteret, skal det fremlegges utskrift fra Enhetsregisteret som inneholder alle registrerte opplysninger om enheten, jf. Enhetsregisterloven §§ 5 og 6 annet ledd, og som ikke er eldre enn 3 måneder.

Juridisk person som ikke er registrert i Enhetsregisteret, men som er registrert i annet offentlig register, skal dokumentere lignende, entydig identifiserende kjennetegn, opplysninger om navn (firma), adresse for forretningssted eller hovedkontor og eventuelt utenlandsk organisasjonsnummer, og opplyse om hvilket offentlig register, i eller utenfor riket, som kan verifisere opplysningene.

Dersom det er på det rene eller sannsynlig at den juridiske personen ikke er registrert i et offentlig register, skal det kreves legitimasjon etter hvitvaskingsloven § 5 og registreres opplysninger etter hvitvaskingsloven § 6, for en fysisk person på vegne av den juridiske personen.

§ 7 Unntak fra plikten til å kreve legitimasjon
Plikten til å kreve legitimasjon etter hvitvaskingsloven § 5 og plikten til å registrere opplysninger etter hvitvaskingsloven § 6 gjelder ikke:

  1. hvis kunden er finansinstitusjon, jf. finansieringsvirksomhetslovens § 1-4, verdipapirforetak, eller forvaltningsselskap for verdipapirfond eller slikt utenlandsk foretak underlagt tilsvarende regelverk som oppfyller de legitimasjonskrav som stilles i Rådsdirektiv av 4. desember 2001 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger (Rdir. 2001/97/EF), og i tillegg er underlagt tilsynsordning av EØS-standard.
  2. tegning av forsikringspolise dersom premieinnbetaling skjer ved debitering (belastning) av en konto opprettet i kundens navn i en kredittinstitusjon som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-5 nr. 3, såfremt kredittinstitusjonen:
    1. er underlagt denne forskriften eller tilsvarende lovregulering i samsvar med Rådsdirektiv av 4. desember 2001 om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger (Rdir. 2001/97/EF), eller
    2. på annet grunnlag har forvisset seg om, og registrert opplysningene om, kundens identitet.
  1. tegning av livsforsikringspolise i institusjon som har tillatelse til å overta livsforsikring, og andre forsikringsforetak i henhold til rådsdirektiv av 5. november 2002 vedrørende livsforsikringsvirksomhet (det konsoliderte livdirektiv) Rdir. 2002/83/EF, hvis den årlige premien ikke overstiger 8.000 kroner, eller hvis det skal belastes en engangspremie som ikke overstiger 20.000 kroner. Dersom premieinnbetaling for en løpende polise i et gitt år forhøyes slik at den overstiger grensen på 8.000 kroner, skal det likevel kreves legitimasjon som nevnt i § 2-1.
  2. tegning av pensjonsforsikringspolise i institusjon som har tillatelse til å overta livsforsikring, og andre forsikringsforetak i henhold til Rådsdirektiv av 5. november 2002 vedrørende livsforsikringsvirksomhet (det konsoliderte livdirektiv) Rdir. 2002/83/EF, dersom polisen blir tegnet i henhold til en arbeidsavtale eller forsikredes yrke og forutsatt at polisene ikke inneholder en gjenkjøpsklausul og ikke kan tjene som sikkerhet for lån.
  3. tegning av skadeforsikringspoliser, herunder reiseforsikringspoliser, samt kredittforsikringspoliser, i foretak som har tillatelse til å utøve slik forsikringsvirksomhet.

Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra hvitvaskingsloven § 5 for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 4 første ledd nr. 3 (e-pengeforetak).

§ 8 Kontroll av legitimasjonsdokumenter mv.
Rapporteringspliktige skal kontrollere kundens legitimasjonsdokumenter. Rapporteringspliktige skal forvisse seg om kundens identitet; herunder kontrollere på en betryggende måte at fotografi og navnetrekk som fremgår av legitimasjonsdokumentet stemmer overens med utseendet og navnetrekket til kunden eller vedkommende som på kundens vegne møter personlig hos den rapporteringspliktige.

Rapporteringspliktige kan inngå skriftlig avtale med annen rapporteringspliktig etter hvitvaskingsloven § 4 første og annet ledd om å utføre legitimasjonskontroll som nevnt i første ledd for den rapporterings­pliktige. Den primære rapporteringspliktige har i slike tilfeller ansvaret for at legitimasjons­kontrollen utøves på forsvarlig måte i samsvar med lov og forskrift og for at det etableres forsvarlige rutiner i samsvar med § 10 fjerde ledd og § 16.

Filial i Norge av utenlandsk institusjon som nevnt i hvitvaskingsloven § 4 kan, ved etablering av kundeforhold med kunder etter bestemmelsene i § 2, legge til grunn en bekreftelse fra institusjonens hovedkontor om at det er gjennomført identitetskontroll av kundens rette identitet.

Hvis rapporteringspliktige har grunn til å tro at opplysninger som fremkommer av legitimasjons­dokumentene ikke er korrekte, skal opplysningene søkes kontrollert. Informasjon om grunnlaget for kontrollen, og hvilken kontroll som er foretatt, skal oppbevares sammen med opplysningene som nevnt i hvitvaskingsloven §§ 5 og 6.

Rapporteringspliktige som etablerer kundeforholdet, eller gjennomfører transaksjonen, skal oppbevare opplysningene i legitimasjonsdokumentene samt opplysninger om hvilken institusjon som i det enkelte tilfelle har hatt ansvar for legitimasjonskontrollen i samsvar med bestemmelsene i § 15.

§ 9 Manglende eller mangelfull legitimasjon - avvisning av kunden
Hvis det ikke fremlegges legitimasjon med opplysninger som nevnt i § 4, eller det er grunn til å tro at legitimasjonsdokumentene ikke er korrekte og kontroll som nevnt i § 8 ikke avkrefter slik mistanke eller ikke kan gjennomføres, skal rapporteringspliktige nekte å etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen. Dersom det foreligger mistanke som nevnt i § 10 første ledd, får reglene i §§ 10 og 11 anvendelse. Det samme gjelder hvis det er tvil om kundens identitet.

Kapittel 3 Undersøkelse og rapportering av mistenkelige transaksjoner mv.

§ 10 Undersøkelse av mistenkelige transaksjoner
Forhold som kan utløse undersøkelsesplikt etter hvitvaskingsloven § 7 kan være at transaksjonen synes å mangle et legitimt formål, er usedvanlig stor eller kompleks, er uvanlig i forhold til kundens kjente forretningsmessige eller personlige transaksjoner, foretas til eller fra en kunde i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking eller terrorfinansiering, eller på annen måte har en uvanlig karakter.

Kunde eller tredjemann skal ikke gjøres kjent med at det foretas undersøkelser, som nevnt ovenfor.

Rapporteringspliktige skal skriftlig eller elektronisk registrere resultatene av undersøkelsene.

Rapporteringspliktige skal etablere forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av undersøkelsesplikten. Det skal utarbeides interne rapporteringssystemer der ansatte som får mistanke som nevnt i første ledd, pålegges å rapportere til sin foresatte og til en hos den rapporteringspliktige særlig oppnevnt person eller avdeling. Denne personen eller avdelingen skal være direkte underlagt en særskilt utpekt person på ledernivå, som skal påse at kontroll- og kommunikasjons­rutiner er etablert og at rutinene følges når det foreligger mistenkelige transaksjoner.

Rapportering internt i et foretak som ikke resulterer i rapportering til ØKOKRIM skal i dokuments form være tilgjengelig i foretaket i minst fem år etter at rapporten ble mottatt av hvitvaskings­ansvarlig.

§ 11 Oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM
Ansvarlig for oversendelse av opplysninger til ØKOKRIM som nevnt i hvitvaskingsloven § 7 annet ledd er den person i ledelsen som er utpekt som ansvarlig etter hvitvaskingsloven § 13 tredje punktum.

Opplysninger som oversendes etter hvitvaskingsloven § 7 annet ledd skal så vidt mulig inneholde beskrivelse av bakgrunnen for mistanken, herunder opplysninger om mistenkte, om eventuelle tredjemenn, eventuelle kontoopplysninger og opplysninger om bevegelser på konto, opplysninger om transaksjonens art og størrelse og hvorvidt transaksjonen er gjennomført samt til hvem midlene skal overføres og midlenes opprinnelse. Som supplement til opplysningene bør relevante dokumenter vedlegges eller ettersendes.

Oversendelse av opplysninger skal skje ved bruk av standardisert formular fastsatt eller godkjent av ØKOKRIM. Oversendelse kan skje med post, telefaks eller i maskinlesbar form (elektronisk medium). Opplysninger som overføres elektronisk ved hjelp av overføringsmedium utenfor den behandlingsansvarliges fysiske kontroll, skal krypteres eller sikres på annen måte når konfidensialitet er nødvendig.

§ 12 Elektroniske overvåkningssystemer
Finansinstitusjoner skal innen utløpet av 2004 etablere elektroniske overvåkningssystemer som skal ha til formål å identifisere mistanke om at transaksjoner kan ha tilknytning til utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a eller § 147 b.

Undersøkelsesplikten etter hvitvaskingsloven § 7 gjelder tilsvarende dersom det foreligger slik mistanke.

Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd.

§ 13 Særskilt rapportering av transaksjoner med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.
Finansdepartementet kan etter vedtak fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) fastsette en særskilt og systematisk rapporteringsplikt til ØKOKRIM for transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b.

§ 14 Forbud eller restriksjoner for rapporteringspliktiges adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner til eller fra land som ikke har gjennomført tilfredsstillende hvitvaskingstiltak mv.
Finansdepartementet kan etter vedtak fra Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) fastsette særskilte forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen for rapporterings­pliktige til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b.

Kapittel 4 Oppbevaring og sletting av opplysninger, opplæring mv.

§ 15 Krav til oppbevaring og sletting av opplysningermv.
Rapporteringspliktige skal oppbevare opplysninger som nevnt i §§ 4, 6 og 8 i fem år etter at et kundeforhold har opphørt eller en transaksjon er gjennomført.

Første ledd er ikke til hinder for at andre lov- eller forskriftsbestemmelser kan fastsette lengre frister for oppbevaring.

Dokumenter og opplysninger som rapporteringspliktige oppbevarer etter første ledd, skal slettes innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører.

Opplysningene som nevnt i §§ 4 og 6 skal oppbevares i form av kopi av fremlagte legitimasjonsdokumenter. Kopien skal påføres ”rett kopi bekreftes” med signaturen til den personen som har foretatt legitimasjonskontrollen.

Rapporteringspliktige skal oppbevare opplysningene på en slik måte at dokumentene ikke taper bevisverdi. Dersom oppbevaringen ikke er papirbasert, skal rapporteringspliktige påse at oppbevaringen skjer i samsvar med forskrift 16. desember 1992 nr. 1156 § 5-3 og § 5-4.

Rapporterings­pliktige skal sørge for at dokumentene sikres for å beskytte dem mot uautorisert tilgang fra uvedkommende. Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger med tilhørende forskrift gjelder for rapporteringspliktiges oppbevaring av personopplysninger.

§ 16 Opplæring av rapporteringspliktiges ansatte mv.
Pliktene etter hvitvaskingsloven § 13 omfatter også tiltak som trening, vedlikehold og oppgradering av kunnskaper, herunder deltakelse i særlige opplærings­programmer, hvor ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av forskriften kan lære å kjenne igjen transaksjoner som kan ha tilknytning til hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og forhold som rammes av straffeloven § 147 a og § 147 b, og instruksjon om saksbehandlingen i slike tilfeller.

Kapittel 5 Saksbehandlingen i ØKOKRIM

§ 17 Saksbehandlingen i ØKOKRIM
ØKOKRIM skal utarbeide retningslinjer for sin interne saksbehandling for å sikre betryggende systemer for mottak av opplysninger fra rapporteringspliktige nevnt i hvitvaskingsloven § 4, hindre uvedkommendes innsyn i slike opplysninger, samt holde rapporteringspliktige informert om status i etterforskningen av innrapporterte saker.

Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser

§ 18 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2004.

II

Lov 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. trer i kraft 1. januar 2004.

Loven § 4 første ledd nr. 9 gjelder kun Posten Norge og andre postoperatører ved utføring av legitimasjonskontroll på vegne av rapporteringspliktige.